Under Finlandskrigen ble det i 1939 opprettet Mikrobiologisk beredskapstjeneste i Finnmark. Da krigen brøt ut i Norge i 1940, ble beredskapen flyttet nær frontlinjen, og det ble opprettet laboratorium i Målselv.  Senere ble virksomheten flyttet til Tromsø, hvor Statens Bakteriologiske Laboratorium (SBL) kom i drift fra 1941. 

Da Universitetet i Tromsø var et faktum, ble SBL i 1973 overført fra Staten til fylkeskommunen, og laboratoriet ble Mikrobiologisk avdeling ved Regionsykehuset i Tromsø. Fra 2002 til 2006 var laboratoriet Mikrobiologisk avdeling ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN). I 2006 endret avdelingen navn til Avdeling for mikrobiologi og smittevern (AMS).

Diagnostikk av levertrematoder
Avdelingen deltar i internasjonale prosjekter for utvikling av diagnostiske verktøy for påvisning av parasittinfeksjoner og evaluering av kontrollprogrammer. Fra sommeren 2010 har avdelingen gått inn i et firkantsamarbeid om forskning på levertrematoder med National Institute of Malariology, Parasitology and Entomology, Ministry of Health, Hanoi, Vietnam, Research Institute for Aquaculture No1, Bac Ninh, Vietnam, Research Institute for Aquaculture No3, Nha Trang, Vietnam og Faculty of Life Sciences, University of Copenhagen. Prosjektet handler i hovedsak om evaluering av det WHO-støttede kontrollprogrammet for levertrematoder i Nam Dinh-provinsen i Vietnam. En artikkel er publisert, og det arbeides med å etablere en PCR for diagnostikk i avføringsprøver.

Molekylær luftveisdiagnostikk
Avdelingen samarbeider med Senter for internasjonal helse (SiH) ved Universitetet i Bergen om enepidemiologisk studie av luftveisvirus hos små barn med lungebetennelse. Virusstudien ble etablert itilslutning til intervensjonsstudier hvor man ga sink terapeutisk i tillegg til antibiotika ved lungebetennelse med tanke på å redusere sykdomsvarighet og andel med terapisvikt. En hypotese er at etiologi ved lungebetennelse kan ha betydning for effekten av sink. Terapeutisk effekt av sink er vist ved akutt diare hos barn. Personell fra AMS har instruert laboratoriepersonell i Nepal, og noe av arbeidet har vært utført ved UNN. En overlege ved avdelingen fikk i 2010 sin PhD med bakgrunn i prosjektet. De kliniske studiene er avsluttet, men mye materiale er fortsatt under publikasjon. 

To PhDkandidater ved Universitetet i Bergen bruker materiale fra studiene i sitt doktorgradsarbeid og har veiledning fra overlege ved AMS. Den ene kandidaten disputerer for PhD-graden i april 2016. I 2014 ble >600 nasopharynxaspirat fra en av studiene i Nepal reanalysert ved AMS ved hjelp av avdelingens PCR-luftveispanel med 15 agens. Resultatene presenteres med en e-poster pa 34th Annual Meeting of the European Society for Paediatric Infectious Diseases (ESPID 2016) i Brighton. Samarbeidet mellom UNN og SiH er i år utvidet til å inkludere mikrobiologiske avdelinger ved St. Olavs Hospital, Trondheim, og Innlandet sykehus, Lillehammer. Det er blant annet planlagt å utføre ytterligere analyser på tidligere innsamlet materiale fra nepalske barn med lungebetennelse.

Maria Mathisen

Hepatitt C virus  (HCV) infeksjoner i Nord-Norge, diagnostikk og behandling
HCV resistens og utfall av behandlingsrespons, en multisenterstudie i Midt-Sverige og Nord-Norge. Siden 2014 har UNN «baseline» resistenstestet pasienter som skal starte antiviral behandling. Sammen med Uppsala er vi de som har størst erfaring med en slik tilnærming i Norden. Dette blir nå sett på i en felles studie. HCV sykdomsutvikling i Nord-Norge frem mot 2050 er en prediksjon av leversykdom og assosierte sykdomstilstander basert på egne data i Nord-Norge og fra litteraturen. Dette er viktig for å gi en oversikt over utfordringer som landsdelen har, samtidig påpeke muligheter for intervensjon. 

GLOBVAC Breathe – HIV hos barn i Afrika
HIV hos barn i Afrika fører til alvorlige kompikasjoner på tross av behandling av viruset («Chronic Lung Disease in HIV-infected Children in Africa, a combined pediatric and microbiology project in Malawi, Zimbabwe, UK, SA, and Norway”). Norsk Forskningsråd sammen med UiT og UNN har et «40 million» prosjekt i Harare og Blantyre som ledes fra UiT og UNN i Tromsø. Prosjektet startet med sitt feltarbeid i 2016. 

Prosjektet ser på HIV infiserte barn mellom 6 og 16 år som bor i Harare og Blantyre. Disse barna får anti-retroviral behandling, men noen av dem utvikler nedsatt lungeinfeksjon. En intervensjonsstudie for å se på om en kan påvirke denne uheldige utviklingen er målet. UNN sin rolle er å bidra med laboratorie- og pediatrikompetanse. Tore Jarl Gutteberg

Human papilloma virus (HPV) 
Human papilloma virus (HPV) kan føre til livmorhalskreft. Kan bruken av HPV mRNA gjøre denne diagnosen bedre? HPV og livmorhalskreft har vært et over 20 år interessefelt for Avd. for mikrobiologi og smittevern. I et samarbeid med Klinisk patologi har vi vært med på å fokusere på bruken av mRNA i diagnostikken av kreftutvikling. Til nå har prosjektet ført til 10 publikasjoner fra 2011 til 2016. Tore Jarl Gutteberg

Helse Nord TB initiative
Avd. for mikrobiologi og smittevern, UNN og UiT deltar spesielt i veilederfunksjonen av PhD studenter og master studenter. Spesielt fokus på HIV-delen i dette initiativet har vært AMS sin oppgave. En av PhD-studentene har vært meget aktiv innen kvalitativ forskning på «Community-based HIV self-testing in couples living in densely populated Blantyre».

Polyomavirus og antivirale midler
Så langt kjenner vi til 13 ulike humane polyomavirus (HPyV). Etter primærinfeksjon, som gir få eller ingen symptomer, etablerer disse virusene en livslang infeksjon blant annet i nyrer og urinveier. Infeksjon med HPyV er svært vanlig og hver person er smittet av gjennomsnittlig 7 ulike HPyV. Hos personer som har et nedsatt immunforsvar, kan noen av disse virusene gi alvorlig sykdom. Vår forskning fokuserer på to av disse virusene BK Polyomavirus (BKPyV) og JC Polyomavirus (JCPyV). 

Befolkningsundersøkelser

Flått i nord