Mikrobiologisk laboratorium
Avdeling for mikrobiologi og smittevern har sine hovedfunksjoner innen forebygging og diagnostikk av infeksjonssykdommer i Nord-Norge. De konkrete arbeidsoppgavene omfatter:
- Mikrobiologisk og infeksjonsbiologisk rutinediagnostikk
- Smittevern på lokalt og regionalt nivå
- Sykehus/universitetsfunksjoner som undervisning og forskning
Avdelingens faglige virksomhet er organisert i 11 faggrupper:
Allmenn bakteriologi
Utfører miljøundersøkelser og generelle bakteriologiske undersøkelser fra sår, puss, vevsprøver, spinalvæske, blodkultur og urin.
Spesiell bakteriologi
Utfører undersøkelser på tuberkulose, sopp, parasitter samt fæcesdyrkning og undersøkelser på veneriske prøver.
Medieproduksjon
Produksjon av medier til diagnostikk. Alle medier som benyttes i mikrobiologisk diagnostikk i avdelingen kvalitetskontrolleres før de klareres for bruk.
Pre-analytisk arbeid
Preanalytisk mottak av biologiske prøver.
Infeksjonsserologi
Utfører serologiske undersøkelser.
Molekylærbiologi
Utfører viruspåvisning og molekulærbiologiske analyser.
Forskning og utvikling (FoU)
Metodeutvikling og forskning innen bakteriologi, virologi og molekylærbiologi. 4 forskere og 4 spesialbioingeniører.
Smittevernsenteret
Bemannes av smittevernoverlege, 5 smittevernsykepleiere og 1,5 tuberkulosekooridinator, Har ansvar for hygienespørsmål på UNN Tromsø, Harstad og Narvik, og i kommunehelsetjenesten.
Norsk overvåkningssystem for antibiotikaresistens hos mikrober (NORM)
Nasjonalt helseregister for overvåkning av antibiotikaresistens hos mikrober.
Nasjonalt kompetansesenter for påvisning av antibiotikaresistens (K-Res)
Er et nasjonalt senter for kompetanseoppbygging, kurs- og formidlingsvirksomhet innenfor antibiotikaresistens.
Nasjonal referansefunksjon for serologisk parasittdiagnostikk
Nasjonalt referanselaboratorium for påvisning av parasittinfeksjoner ved hjelp av serologiske metoder.
Historie
Under Finlandskrigen ble det i 1939 opprettet Mikrobiologisk beredskapstjeneste i Finnmark. Da krigen brøt ut i Norge i 1940, ble beredskapen flyttet nær frontlinjen, og det ble opprettet laboratorium i Målselv. Senere ble virksomheten flyttet til Tromsø, hvor Statens Bakteriologiske Laboratorium (SBL) kom i drift fra 1941.
Da Universitetet i Tromsø var et faktum, ble SBL i 1973 overført fra Staten til fylkeskommunen, og laboratoriet ble Mikrobiologisk avdeling ved Regionsykehuset i Tromsø. Fra 2002 til 2006 var laboratoriet Mikrobiologisk avdeling ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN). I 2006 endret avdelingen navn til Avdeling for mikrobiologi og smittevern (AMS).
Vårt analysetilbud
Avdelingen jobber kontinuerlig for å ha et oppdatert analysetilbud som er i tråd med faglige anbefalinger og behov fra brukerne av laboratorietjenestene våre. Du som bruker av laboratorietjenestene har mulighet til å bidra til kontinuerlig forbedring av analysetilbudet ved å sende inn forbedringsforslag til avdelingens epost
analysetilbud.ams@unn.no. Innkomne forbedringsforslag blir jevnlig behandlet, og du vil få tilbakemelding på hvordan ditt forbedringsforslag har blitt vurdert.
Forskning
Antibiotika og antibiotikaresistens
Avdelingens strategiske satsing på antibiotikaresistens tar utgangspunkt i Norsk overvåkingssystem for antibiotikaresistens hos mikrober (NORM) og Nasjonal kompetansetjeneste for påvisning av antibiotikaresistens (K-res). Forskningen utføres i nært samarbeid med Centre for New Antibacterial Strategies og spesifikke forskningsgrupper som Forskningsgruppe for vert-mikrobe interaksjoner og Forskningsgruppe for mikrobiell farmakologi og populasjonsbiologi ved UiT, samt andre nasjonale og internasjonale samarbeidspartnere. Forskningen består av følgende hovedkomponenter:
- Resistensmekanismer hos patogene bakterier: molekylær epidemiologi, metoder for påvisning og klinisk betydning
- Faktorer som påvirker spredning og evolusjon av antibiotikaresistens
- Virulensfaktorer hos Gram-positive bakterier
- Nye strategier for å bekjempe antibiotikaresistens
I perioden 2013-2020 har fagmiljøet ved AMS vært engasjert i et NORAD-finansiert prosjekt innenfor forskning og høyere utdannelse i Malawi og Mozambique sammen med partnere fra University of KwaZulu-Natal i Durban, Sør-Afrika. Innenfor rammen av finansieringsprogrammet NORHED (The Norwegian Programme for Capacity Development in Higher Education and Research for Development) skal prosjektet "Antibiotic Stewardship in Sub-Saharan Africa" bidra til etablering av referanselaboratorier og utdannelsesprogrammer på master- og PhD-nivå i Maputo (Mozambique) og Blantyre (Malawi). AMS bidrar med faglig kompetanse og veiledning. Den norske deltagelsen i prosjektet administreres ved UiT.
Polyomavirus, HEV, HCV, HIV, HPV og SARS-CoV-2
Forskningen har i 2019-2020 i hovedsak omhandlet BK polyomavirus (BKPyV) og hepatitt E-virus (HEV), to svært alminnelige virus som kan gi alvorlig sykdom. BKPyV i cellekultur fra blod og urin hos nyretransplanterte pasienter ble undersøkt samt antistoffrespons mot BKPyV hos disse pasientene. I tillegg ble forekomst av HEV-infeksjon i en normalbefolkning i Nord-Norge undersøkt ved å analysere serum fra deltagere i befolkningsstudiet Tromsø 7.
I mars 2020 startet avdelingen som det første laboratoriet i Norge dyrking av SARS-CoV-2 fra en klinisk prøve. Etter å ha etablert metoder for SARS-CoV-2 antistoffdeteksjon og måling av nøytralisasjonstiter, ble antistoffrespons i en familie der flere familiemedlemmer var smittet av SARS-CoV-2 undersøkt.
Øvrige virologiske forskningsprosjekter omfatter:
- Deltagelse i prosjektet "Hepatitt C virus infeksjoner i Nord-Norge - Diagnostikk og behandling''. Dette er et regionalt prosjekt i Nord-Norge som har vært aktivt siden 1991 og arbeidet med Markow studie 2050 over hepatittutvikling, HCV prevalens i Tromsø 7 multisenter studie på HCV resistens
- Deltagelse i prosjektet "GLOBVAC Breathe Malawi & Zimbabwe". Barn under behandling av HIV- infeksjon utvikler nye sykdommer og komplikasjoner som tidligere ikke var kjent. HIV resistensbestemmelse er etablert i samarbeid med Karolinska Institutet
- Deltagelse i prosjektet "Human Papiloma Virus and Cervical Cancer. The usefulness of mRNA diagnostic in Cancer Development". Samarbeid mellom Klinisk patologi og Avdeling for mikrobiologi og smittevern
-
Deltakelse i Helse Nords tuberkuloseprosjekt i Malawi med spesielt fokus på tuberkulose-pasienter med HIV
Parasittologisk forskning
Nasjonal referansefunksjon for serologisk parasittdiagnostikk åpnet i august 2020. Et av referansefunksjonens formål er å drive parasittologisk forskning.
Referansefunksjonen ser for seg forskning spesielt innen tre områder:
- Sammenligning av parasittdiagnostiske metoder og diagnostiske strategier. Dette vil oftest være i samarbeide med andre parasittologiske laboratorier i Europa. Et eksempel er et nylig oppstartet prosjekt med Folkhälsomyndigheten om sammenligning av metoder til bruk som screeningmetode for schistosomiasis
- Bidra med analyser og kompetanse i prosjekter som involverer diagnostikk av pasienter, ofte nasjonale multisenterstudier. Et eksempel er en multisenterstudie om diagnostikk og behandling av leishmaniasis i Norge. Et annet eksempel er en multisenterstudie om forekomst av schistosomiasis hos norske studenter som har vært på utveksling til Sub-Sahara Afrika. Et tredje eksempel er et planlagt prosjekt i samarbeid med OUS om testing av reumatologiske pasienter som skal ha biologisk behandling, med tanke på kroniske og latente parasittinfeksjoner, særlig Strongyloides
- Epidemiologisk rettede studier, som forekomst av og nytte av screening for schisosomiasis og strongyloidiasis hos migranter til Norge eller Chagas sykdom hos gravide fra Sør-Amerika. Det er foreløpig ikke igangsatt prosjekter i denne kategorien.
Befolkningsundersøkelser
Avdelingens satsning innen befolkningsbaserte studier består av flere forskningsprosjekter hvor det arbeides med å forstå hvilke faktorer hos vert og mikrobe som fremmer eller hemmer bakteriell kolonisering, infeksjon og sykdom. Overordnet mål med forskningen er å bidra til nye forebyggende tiltak og behandling som reduserer sykelighet og død av infeksjoner, og begrenser utvikling av antibiotikaresistens og forstyrrelser av normalfloraen.
Forskningen er basert på data og materiale fra deltakere i Tromsøundersøkelsen og Fit futures og foregår i samarbeid med infeksjonsmedisin, pediatri og hud ved UNN, UiT (Centre for New Antibacterial Strategies CANS, med flere), NTNU, OUS/UiO og Karolinska institutet.
Hovedtema for forskningsprosjekter i periode
n 2019-2020:
- øyk
- Mikrobe-determinanter for kolonisering i hals versus nese bestemt ved helgenomsekvensering av gule stafylokokker
- Sosialt nettverk og spredning av gule stafylokokker hos ungdom
- Vitamin D-tilskudd og mikrobiom i nese og hals
- Genetiske risikofaktorer for blodbaneinfeksjon
- Kartlegging av tarmmikrobiomet hos kvinner og menn i ulike aldersgrupper
Virksomhetsbeskrivelser
AMS Virksomhetsbeskrivelse 2021
(PDF, 1,16 MB)ÅpneAMS Virksomhetsbeskrivelse 2019-2020
(PDF, 1,35 MB)Åpne AMS Virksomhetsbeskrivelse 2018
(PDF, 1,98 MB)Åpne AMS Virksomhetsbeskrivelse 2017
(PDF, 1,54 MB)Åpne AMS Virksomhetsbeskrivelse 2016
(PDF, 1,45 MB)Åpne AMS Virksomhetsbeskrivelse 2015
(PDF, 1,32 MB)Åpne
Smittevernsenteret
K-res (Nasjonalt kompetansesenter for påvisning av antibiotikaresistens)
NORM (Norsk overvåkingssystem for antibiotikaresistens hos mikrober)
Nasjonal referansefunksjon for serologisk parasittdiagnostikk
Kompetansesenter i smittevern Helse Nord (KORSN)
Laboratorietjenester ved UNN