Gratulerer med svangerskapet!
Vi på fødeavdelingen ønsker vi å gi dere en god fødselsopplevelse. Vi har ansvar for å ivareta barnets og mors helse i svangerskapet og i fødsel. Vårt ønske er å gi dere trygghet i fødesituasjonen og vi oppfordrer fødekvinnen og partner til å være tydelig og åpen hva dere ønsker og har behov for.
Last ned innkomstjournal her
Fødeavdelingen har igjennomsnitt omtrent 1400 fødsler i året. Vi gir fødselshjelp til normale fødsler og fødsler som krever ekstra overvåkning, oppfølging og behandling. Avdelingen har også regionalt ansvar for fødsler som er premature, flerlingefødsler og vaginale setefødsler. I tillegg utfører vi planlagte og akutte keisersnitt.
Vi har fire flotte store fødestuer, hvorav 3 har badekar. Alle fødestuene har egen dusj og toalett. I tillegg har vi vanlige rom for gravide som ligger inne til observasjon. Når du kommer til føden har vi et mottaksrom hvor vi kan snakke med deg og gjøre undersøkelser.
Fire uker før termin skrives du inn på fødeavdelingen. Dette gjøres via et skjema som du selv fyller ut. Jordmoren du går til i svangerskapet vil kunne hjelpe deg med dette. Du kan også fylle dette ut selv og sende det inn til fødeavdelingen cirka 4 uker før terminen din. Skjemaet finner du nedenfor.
Denne fødselvidoen er laget på Aarhus Universitetssykehus. Den handler om når Casper og Sofie blir foreldre, og er en fin film å se når man skal føde.
Se fødselsvideoen her
Vi ønsker deg og din partner hjertelig velkommen!
Tegn på at fødselen er i gang
Fødselsrier
Sterke sammentrekninger i livmoren kalles rier eller veer. Riene jobber for å modne og åpne livmorhalsen og hjelper barnet nedover i fødselskanalen. Kroppen din skiller ut et hormon som stimulerer livmoren til sammentrekninger og rier. I begynnelsen kjennes dette ofte som sterke menstruasjonssmerter, dette kalles modningsfasen. Magen din blir hard for hver rie.
I starten varer vanligvis smerten i 15-20 sekunder og kan være uregelmessig og varierende i styrke. Riene blir så stadig lengre og det går kortere tid mellom dem, og de blir mer regelmessig. Du kan skrive ned tiden mellom sammentrekningene og hvor lenge de varer. Når de varer i 40 sekunder eller mer, og begynner å bli regelmessig og gjøre vondt, kan fødselen være i gang. Når man skal ta kontakt med sykehuset må du selv vurdere, det er alltid bra å ringe for veiledning.
Vannavgang
Barnet ligger i en fostersekk omgitt av fostervann. Det er vanlig at det går hull på fostersekken i løpet av fødselen. Fostervannet kan også gå før fødselen og kan være det første tegnet på fødselsstart, noen ganger går vannet før det kommer rier. I sjeldne tilfeller kan fostervannet gå lenge før terminen. Om hullet i fosterhinnen er stort vil det komme rikelig med væske i fra skjeden. Er hullet lite vil bare en liten mengde fostervann komme, og mange opplever bare at man blir fuktig i trusa.
Fostervannet er som regel uten farge eller svakt rosa. Enkelte ganger kan fargen være grønn/brunaktig hvis barnets avføring har blandet seg i fostervannet. Om du ringer for å si at vannet er gått er dette noe vi vil spørre om. Før du kommer til fødeavdelingen er det lurt å ta på et bind. Mot slutten av svangerskapet øker mengden utflod, og noen lekker litt urin fordi livmoren er stor og presser på blæren. Dette kan lett forveksles med fostervann. Er du usikker på om du lekker fostervann skal du alltid ta kontakt med sykehuset.
Blødning
Blodtilblandet utflod kan være et normalt tegn på at fødselen er i gang. Noen ganger kommer det vi kaller slimproppen, ofte som blodtilblandet slim. Dette er normalt og betyr nødvendigvis ikke at du skal føde med det første. Etter hvert som livmorhalsen åpner seg kan det komme spor av blod eller sparsom blødning. Blør du som en rikelig menstruasjon skal du alltid ta kontakt med fødeavdelingen.
Magesmerter
Får du akutte magesmerter som vedvarer bør du ta kontakt med fødeavdelingen. Dette gjelder også om du mistenker at fødselen starter for tidlig.
Fødselen
Fødeavdelingen har et differensiert fødetilbud hvor vi skiller mellom normalfødsler og risikofødsler. Det betyr at du som fødende får oppfølging som er tilpasset din situasjon og behov. Når du kommer til fødeavdelingen vil vi vurdere hvilket gruppe som blir riktig for deg.
Fødselens faser
Fødselens start, forløp og hvordan kvinner opplever fødselen sin er veldig individuelt. For kvinner som har født barn før, kan fødselen blir annerledes enn de foregående. Når fødselen er i gang gjør fødselsriene mormunnen moden, slik at den kan trekke seg til side, og gi plass for at barnet kan passere i fødselskanalen. Bekkenet er formet som en trakt, og utformingen i de ulike nivåene i bekkenet gjør at barnet gjør forskjellige dreininger og rotasjoner underveis til det blir født.
Modningsfasen defineres som fra den tiden du begynner å kjenne at fødselen er igang, til riene kommer regelmessig, blir lengre og oppleves mer kraftig. Hvor lang tid modningsfasen kan vare tar varierer fra kvinne til kvinne. I denne perioden er det beste du kan gjøre er å slappe av, sove og spise godt. Noen ganger kan modningsfasen vare noen timer og andre ganger noen døgn. Er du usikker på noe så tar du kontakt med oss på fødeavdelingen.
Når riene varer opp mot ett minutt, kommer med 4-5 minutters mellomrom og er smertefulle tar de fleste kontakt med føden og kommer inn for en sjekk. Dersom fødselen er ordentlig i gang vil vi legge deg inn på en fødestue. Etterhvert som fødselen går fremover vil riene gjøre at livmorhalsen åpner seg og barnet kommer lengere ned i bekkenet.
Når livmorhalsen har åpnet seg helt og barnet har kommet helt ned i bekkenet til det vi kaller bekkenbunnen, vil barnets hode trykke bak mot rompa. Dette kan kjennes som en uimotståelig trykketrang og man kjenner behov for presse. Når pressriene har startet begynner barnets ferd mot å blir født. Hodet til barnet vil etterhvert bli synlig og tilslutt fødes hele barnet.
Om fødestillinger
Her kan du se en video laget av våre kolleger i Bergen.
Smertelindring
Det å forberede seg til en fødsel med tanke på smerter og varighet kan være vanskelig. Å være forberedt, ha med seg en trygg ledsager og stille seg åpen til å ta ting underveis er bra. Avspenning og dype rolige åndedrag fremmer fødselsprosessen og lindrer fødselssmerter. For å kunne slappe av er det viktig å føle seg trygg og det er viktig at du sier ifra hvordan vi kan hjelpe deg best mulig.
Avspenning og lindring kan fremmes ved massasje, berøring, gode hvilestillinger og varme. Bevegelse og stillingsendring kan gi god smertelindring. Vi har varmepakninger, dusj og bad, og kan tilby akupunktur og steriltvannspapler.
Om du trenger eller ønsker medikamentell smertelindring vil dette være i en dialog mellom deg og jordmor om hva som kan være anbefalt i de ulike fasene av fødselen. Det kan være lysgass, epiduralbedøvelse og andre medisinske tiltak for smertelindring.
Lystgass
"Lystgass" eller "lattergass" er en beroligende gass man kan puste inn via maske. Den gir en nedsatt følsomhet for smerte, eufori og til dels svimmelhet. Virkningen av gassen forsvinner i løpet av noen minutter når man slutter å puste i masken. Gassen kan også gi latteranfall, derav navnet lystgass.
Varmt vann
Vi har dusj på alle fødestuene og badekar på tre av fødestuene. Varmt vann kan være smertelindrene og avslappende. Vi har også jordmødre på avdelingen som kan ha vannfødsel.
Steriltvannspapler
Steriltvannpapler kan brukes som smertestillende. Jordmor setter da inn med en sprøyte litt steriltvann rett under huden i noen punkter. Dette kan virke smertestillende, spesielt for ryggsmerter.
Akupunktur
Vi har jordmødre på avdelingen med spesialutdanning innen akupunktur. Akupunktur ved fødselen gis med engangsnåler som sitter i ca 15-20 minutter og kan gi smertelindring og avspenning.
Epiduralbedøvelse
Dette er en smertelindring hvor bedøvelse settes inn via sprøyte inn i ryggraden. Det legges samtidig ett plaskateter i epiduralrommet i ryggraden hvor det blir gitt kontinuerlig smertestillende. Dette gjøres av en anestesilege.
Etter fødselen
Morkaken
Etter at barnet er født, skal også morkaka fødes. Vanligvis skjer dette kort tid etter at barnet er kommet eller innen ca. en time. Når morkaka har løsnet fra livmorveggen kan du kjenne det som en liten rie, jordmor vil hjelpe deg slik at du trykker den ut. Dette kan være litt ubehagelig, men er ikke smertefullt.
Den gyldne timen
Når barnet er født får du det opp til deg. Vi etterstreber at barnet får ligge hud mot hud på brystet. Dette er med å gi en god start for mor-barn tilknytningen og amming. Det er viktig at mor, partner og barnet får uforstyrret tid sammen og mest mulig ro inne på fødestuen.
Rifter
Jordmødre og fødselsleger har fokus på forebygging av store fødselsrifter. Ved å støtte og varsomt forløse hodet kan vi være med på å forebygge store rifter. Etter fødselen vil jordmor og/eller lege undersøke deg. Om du har en rift som må syes vil du få bedøvelse først. Tråden vi syr med trenger ikke bli fjernet, den løser seg opp av seg selv.
Keisersnitt
Dersom du skal til et planlagt keisersnitt vil du får tilsendt vår informasjonsbrosjyre. Denne kommer sammen med innkallingen til keisersnittet. Du kan også lese brosjyren her:
Skulle det oppstå en akutt situasjon hvor barnet blir forløst med keisersnitt, vil forberedelsene være annerledes enn beskrevet i brosjyren. Tiden etterpå vil være nesten den samme.
Barselavdelingen
Å få barn er en stor opplevelse: Et nytt menneske og en ny familie er født. Mor har gjennomgått store fysiske forandringer, hormonene er i endring og et nytt menneske skal tas vare på.
Barnet som nettopp er kommet til verden, er unikt og helt seg selv fra første stund. Det har store ferdigheter og evner på enkelte felt, men er svært sårbart på andre.
Barnet har stort behov for nærhet og varme, men liten mulighet for å meddele sine ønsker. Derfor er foreldrenes kjennskap og nærhet til barnet sitt spesielt viktig.
Vi anbefaler å bruke barseltiden til å bli kjent med barnet og få mest mulig ro og hvile. Vi ønsker at dere skal trives hos oss, og gjør vårt beste for å legge forholdene til rette. Personalet er her for å tilby hjelp i form av støtte, veiledning, og undervisning.
Vi ønsker å legge til rette for at familien kan være sammen for å bli kjent og trygg med den nyfødte. Det er familierom ved barselhotellet, og så fremst romkapasitet tilbys partnerovernatting i barselavdelingen. Partner betaler for opphold/døgn. Det blir faglig vurdert etter fødselen hvor det blir best for dere å være.
Amming
På barselavdelingen vil vi hjelpe deg med å tilrettelegge slik at du og ditt barn får en god ammestart. Jordmor eller barnepleier vil hjelpe deg i ammesituasjonen og før du drar hjem ønsker vi å vise deg ulike ammestillinger og teknikker.
Dersom du ikke ønsker eller kan amme så snakk med jordmor om dette, slik at vi kan tilpasse barseloppholdet etter ditt behov.
Barnets spisemønster
De første dagene, og kanskje opptil 1-2 uker etter fødselen, kan antall måltider bli svært mange. Det er et vanlig spisemønster at babyen ammer hyppig med mange mindre måltider, for så å ha en lengre soveøkt. Når barnet får regulere spisemønsteret selv er det med å sikre en god melkeproduksjon. Etter hvert som produksjonen stabiliserer seg vil antallet måltider som oftest gå ned.
Det viktigste er at man følger barnets behov og lar det få mat så ofte det måtte ønske. Vær oppmerksom på at barnet gir flere signaler på sult før det begynner å gråte. Det kan være små klynkelyder, beveger tungen inn og ut av munnen, slikke seg rundt munnen, vri hodet mot siden og putte hendene i munnen. Ikke vent til barnet gråter med å amme, det gjør barnet fortvilet og sint og det kan være vanskelig å legge det til brystet.
Etter fødselen vil du også motta en ammebrosjyre ved barselavdelingen.
Barnet
I barseltiden gjøres det ulike undersøkelser av barnet. Vi tilbyr nyfødtscreening, hørselsscreening, undersøkelse hos barnelege og måling av surstoffmetning.
Vi råder deg til å nytte de fleste anledninger til å stelle barnet ditt på egen hånd eller under veiledning fra oss. Det er viktig at også partner får delta i barnestell under oppholdet. Ikke vær redd for at dere ikke gjør det ”riktig”. Det finnes ingen oppskrift, men øvelse gjør mester! Gjør stellet til en kosestund og bruk den tiden dere trenger.
Surstoffmetning
Måling av surstoffmetning er en enkel, utvendig undersøkelse som måler oksygennivået i blodet til barnet. En sensor festes med plaster til barnets fot, og etter kort tid kan surstoffmetningen avleses på et apparat. Undersøkelsen utføres ca 4 timer etter fødsel. Den er enkel, tar kort tid og medfører ingen smerte for barnet. Hensikten er å diagnostisere noen sjeldne typer hjertefeil hos barn som ellers virker friske når de kommer til barselavdelingen.
Barnelegeundersøkelse
Barnet vil bli rutinemessig undersøkt av barnelege som regel 36-48 timer etter fødselen. Foreldrene er selvsagt velkommen til å være med. Legen lytter på hjertet og lungene og gjør en grundig undersøkelse av hele barnet. Noen barn gråter, men undersøkelsen skal ikke være ubehagelig. Snakk med barnelegen dersom du har spørsmål eller er bekymret for noe.
Nyfødtscreening
Alle nyfødte får i dag tilbud om å bli undersøkt for 21 sjeldne, medfødte, arvelige sykdommer som det er viktig å starte behandling av så raskt som mulig. Blodprøves tas fra barnets hæl og kan først tas etter at barnet er 48 timer gammelt (før kalt Føllings prøve).
Foreldre som ikke ønsker at deres barn skal undersøkes, melder fra til personalet om dette. Når resultatet er normalt gis det ikke tilbakemelding til foreldrene. Ved mistanke om sykdom, kontaktes foreldrene umiddelbart slik at barnet kan bli undersøkt av lege.
Hørselsundersøkelse
Målet med undersøkelsen er å oppdage medfødt hørselstap hos barn så tidlig som mulig, for raskt å kunne sette i gang hjelpetiltak. Helsemyndighetene har derfor innført at alle barn skal få testet hørselen når de er nyfødte. Målingen er lettest å utføre mens barnet sover og er rolig. Målingen er rask og smertefri. Blir det ikke godkjent respons på begge ører, vil barnet bli fulgt opp med videre testing på høresentralen.
Gulsott hos nyfødte
Gulsott er et normalt overgangsfenomen hos nyfødte og skyldes blant annet at leveren hos barnet kan være umodent. Gulsott hos nyfødte blir først synlig som gulfarge i huden, som regel i løpet av de 2-3 første døgnene. Dette er noe vi hjelper dere med å observerer hos barnet. Skulle barnet trenge behandling gjøres dette ved barselavdelingen.
Mors helse
Blødning og renselse
Etter fødselen blør du fra livmoren der hvor morkaken satt. Det første døgnet etter fødselen er blødningen frisk og som en kraftig menstruasjon. Etter noen dager blir den brunaktig og sparsom. Den 10-12 dagen kan det komme en frisk blødning. Det har sammenheng med at ”skorpen” som har dannet seg der morkaka satt, har løsnet. Etter hvert blir renselsen mer lik utflod som kan vare opptil 6-8 uker etter fødselen. Dersom du får feber eller renselsen lukter vondt, ta kontakt med din fastlege.
Etterrier
Etter fødselen trekker livmoren seg gradvis sammen. Noen opplever dette som smertefulle etterrier, disse vil gradvis gi seg etter to til tre dager. Når du ammer kan etterriene blir sterkere. Mageleie et par ganger om dagen og fysisk aktivitet kan i tillegg til amming hjelpe livmoren med å trekker seg sammen. Du kan ta Paracet og Ibux mot etterrier, spør jordmor på barselavdelingen dersom du trenger det.
Vannlating og avføring
Gjennom svangerskapet samler kroppen din opp mye væske. Dette skal utskilles i tiden etter fødselen. Får du ikke tømt deg skikkelig eller har smerter og svie ved vannlating, må du gi beskjed til personalet.
Etter fødselen kan det ta noen dager før du har trang til å ha avføring. Det er viktig at du drikker rikelig (helst vann), spiser grønnsaker, frukt, fiberrikt brød og drikker sure melkeprodukter (yoghurt, kulturmelk o.l) for å regulere magen. Si ifra til jordmor dersom du trenger hjelp til å tømme magen.
Rifter
Er du sydd nedentil kan du ha smerter, hevelse og stramme sting de første dagene. Såret gror i løpet av to til tre uker og stingene forsvinner av seg selv. Et tørt og rent sår gror raskest. Det er viktig med god hygiene inntil såret er grodd. Vi anbefaler at du dusjer deg nedentil morgen og kveld de første par dagene. Ikke bruk såpe og la rent vann renne over underlivet. Klapp tørt med håndkle eller lufttørk. Skift bind hver gang du er på toalettet, og skyll gjerne underlivet i forbindelse med toalettbesøk.
Bekkenbunnstrening
Bekkenbunnstrening kan forebygge og behandle urinlekkasje i løpet av svangerskapet samt etter fødsel. Bekkenbunnstrening ser også ut til å ha effekt ved symptomer på ufrivillig lekkasje av luft eller avføring. Bekkenbunnsmusklene er viljestyrt og kan trenes på lik linje med andre muskler. Denne treningen kan du med fordel starte opp med rett etter fødselen. På barselavdelingen har vi tilbud om undervisning av fysioterapeut. Her kan du lese mer om bekkenbunnstrening:
Barseltårer
Etter en fødsel er det normalt med barseltårer hos mange nybakte mødre. Årsaken kan være både hormoner i endring og de forandringene en nybakt mamma opplever. Du kan ha lett for å ta til tårer samtidig med at du opplever en lykkefølelse. Barseltårer er helt normalt og går over av seg selv. Du kan også oppleve irritabilitet, angst, hodepine, forvirring og glemsomhet. Ekstra omsorg og forståelse gjøre det lettere å komme igjennom disse dagene. Dyp og langvarig tristhetsfølelse, depresjon eller angst skal du snakke med lege, jordmor eller helsesøster om.
Etterkontroll hos jordmor eller fastlege
Det er anbefalt at du selv bestiller time til kontroll hos din fastlege cirka seks til åtte uker etter fødselen. Etterkontrollen er gratis og ansees som en del av svangerskapsomsorgen.
Prevensjon
Kondom anbefales i barselperioden (inntil 6 uker etter fødselen) så lenge du blør. Hvilken prevensjonsmetode dere ønsker å bruke vil være avhengig av hvilken livssituasjon dere er i, hvilke tidligere erfaringer dere har og hva du/dere selv føler for. Ved etterkontroll kan du diskutere hvilken prevensjon som passer best.
Barselhotellet
Det blir faglig vurdert etter fødselen hvor det blir best for dere å være, barselhotellet eller ved barselavdelingen.
Dersom det har vært komplikasjoner i svangerskapet/fødselen, eller det er nødvendig med ekstra observasjoner av den nyfødte, tilbringes barseltiden på barselavdelingen. Det er likevel mulighet for overflytting til barselhotellet etter 1 - 2 døgn når alt har normalisert seg. Partner er velkommen til å bo på hotellet sammen med dere, og så fremst romkapasitet tilbys også partnerovernatting i barselavdelingen. Partner betaler for opphold/døgn. Informasjon gis ved oppholdet.
Barselhotellet er en egen enhet på pasienthotellet. Barselhotellet har enerom med hotellstandard. Hvert rom har fjernsyn og eget bad med stelleplass. På hotellet brukes egen mobiltelefon for kontakt med jordmor/barnepleier.
Vi legger vekt på veiledning som skal gi dere trygghet til å mestre amming og barnestell. Det foregår generell informasjon til faste tider, dere finner oppslag om dette ved barselhotellet.
Dersom det oppstår spesielle behov hos mor eller barnet, vil dere bli flyttet til barselavdelingen. Dere kan reise hjem når dere vil. Om dere velger å reise hjem før 48 timer, avtales det poliklinisk besøk i barselavdelingen for kontroll. Informasjon om den første tiden hjemme gis før utreise.
Kontaktinformasjon for Barselhotellet
Pingvinhotellet, 7. etasje, 77 65 42 46
Resepsjonen: 77 75 51 00
Besøkstid: Etter avtale med mor
Enhetsleder fødebarselavdelingen: 77 62 81 51