Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
logo UNN

Arbeids- og miljømedisinsk seksjon

Vår kompetanse dekker miljøfaktorer av kjemisk, biologisk, fysisk og psykososial art og deres sammenheng med helse.  Virksomheten inkluderer et fokus på den nordlige dimensjon. Poliklinikk.

Vår kompetanse dekker miljøfaktorer av kjemisk, biologisk, fysisk og psykososial art og deres sammenheng med helse.  Virksomheten inkluderer et fokus på den nordlige dimensjon. Poliklinikk.

Pasienter kan henvises til utredning ved poliklinikken dersom det er mistanke om arbeids- eller miljørelatert sykdom. I konsultasjonen får pasienten råd og veiledning med tanke på å forebygge eller forhindre forverring av sykdommen. Vi kommer også med forslag til tilrettelegging på arbeidsplassen, og rådgir med tanke på eventuell søknad om godkjenning av tilstanden som yrkessykdom.

Oppmøtested for pasienter er D1.1.

En undersøkelse med intervju som skal avdekke eventuell sammenheng
mellom påvirkninger i arbeidsmiljø eller øvrig miljø og sykdom. Vi bistår din
fastlege, bedriftslege, annen lege eller NAV i utredning og vurdering av sykdom
og helseplager som følge av påvirkninger i arbeid og miljø.

En lege vil intervjue deg om arbeidet ditt og påvirkninger i arbeid gjennom din
yrkeskarriere og eventuelle påvirkninger fra miljøet. I tillegg vil du bli spurt om
sykehistorien og annen relevant informasjon. Det kan også være aktuelt med
en enkel legeundersøkelse, eventuelt også henvisning til videre undersøkelser.
Din time hos oss er poliklinisk. Det betyr at du reiser hjem igjen samme dag
som du har vært til undersøkelse og samtale. Konsultasjonen kan ta fra en til
tre timer.

Det er fint om du i skjemaet ”Yrkes- og arbeidsplassoversikt” som er lagt ved
innkallingsbrevet fra oss, beskriver din yrkeskarriere og dine arbeidsmiljøpåvirkninger.
Dette inkluderer blant annet ulike typer støv, vibrasjon, støy,
kjemikalier - alt ut i fra hva du har arbeidet med. Dersom du har benyttet
verneutstyr eller andre vernetiltak, vil vi gjerne vite hvilke. Ferdig utfylt skjema
leveres til den legen som du har time hos.

Dersom en sykdom er arbeidsrelatert, kan det være viktig å unngå videre
skadelig påvirking, slik at man kan bli bra av sykdommen eller at den ikke blir
ytterligere forverret. Andre ganger er det viktig å avkrefte at sykdommen er
arbeidsrelatert slik at man kan fortsette i arbeid uten å foreta endringer. Noen
yrkessykdommer kan gi rett til ytelser fra NAV. For de som vil kunne ha rett på
slike ytelser, vil vi gi veiledning.

Arbeidsmedisinsk utredning, Tromsø

 

Eksempler på problemstillinger som du som arbeidstakers kan oppleve i jobb er listet opp på denne siden.

 


Vi informerer, veileder, samarbeider og underviser ved spørsmål om sammenhenger mellom arbeid, miljø og helse. Vi arrangerer årlige kursdager der førstelinjetjenesten inviteres til å delta, spesifikke kurs (bl.a etter forespørsel), nettverksaktiviteter og bidrar i formaliserte utdanninger. Ta kontakt for nærmere informasjon.

  • Kursdager ved Arbeids- og miljømedisinsk avdeling, årlig
    Målgruppen består blant annet av leger, psykologer, yrkeshygienikere, sykepleiere, fysioterapeuter og andre ved bedriftshelsetjenester, arbeidslivssentra og Arbeidstilsynet. Våre kursdager er også beregnet og åpne for de som jobber med eller har interesse for arbeidsmiljø fra arbeidsgiver-, arbeidstaker eller verneombudssiden.
  • Kurs i tetthetstesting av åndedrettsvern
  • Målinger av helseskadelige stoffer i arbeidsatmosfære inkludert risikovurdering - W501
  • Miljømedisinkurs Tromsø (september i oddetallsår)
    Kurset er aktuelt for alle leger som har interesse for miljømedisin, men særlig for spesialiteten arbeidsmedisin (obligatorisk) og samfunnsmedisin (tellende) og arrangeres i Tromsø annethvert år. For samfunnsmedisinere er det ingen andre legekurs som går så mye i dybden når det gjelder fysiske, kjemiske og biologiske eksponeringer, samt håndtering av slike i forhold til miljøretta helsevern. Kurset er også godkjent for noen andre spesialiteter, bla. allmennmedisin. Kurset er åpent for andre med utdannelse tilsvarende en universitetsgrad og som har interesse for eller arbeider med helse og miljø.
  • Ledelse og organisasjonsutvikling for arbeidsmedisinere (juni i partallsår)
    Kurset er obligatorisk del av spesialistutdanningen for LIS i arbeidsmedisin.

  • Ca. 40 timer undervisning i ulike deler av studiet fra 2. til 6. stuideår.

Undervisningen skjer i regi av Forskningsgruppe for Molekylær farmakologi og toksikologi, Universitetet i Tromsø.

  • Toxicology, MBI-3003
  • Farmakologi og Toksikologi for tannlegestudenter
  • Farmakologi for sykepleierstudenter

Vi holder foredrag etter henvendelse. I tillegg har vi opplæring og hospitering innenfor teori, helseeffekter, kartlegging, målinger og tiltak innenfor følgende felt;

  • Kjemiske og biologiske faktorer i arbeidsmiljø
  • Narkosegassmålinger
  • Spirometri
  • Støvmålinger
  • Støy og lydmålinger
  • Vibrasjonsmålinger
  • Inneklima
  • Kartleggingsstrategier
  • Måleteknikk
  • Risikovurdering
  • Rapportering

For å bli spesialist i arbeidsmedisin, må deler av tjenesten/læringsmålene tas ved godkjent utdanningsinstitusjon i arbeidsmedisin. 

AMA, UNN HF, tilbyr tjeneste til bedriftsleger som mangler de delene som må tas på slik institusjon. Dette skjer i form av "gjennomstrømningsstilling" med varighet på 1-1,5 år. Fra tid til annen lyser vi ut slike stillinger. Parallelt med dette oppfordrer vi de som har behov for slik tjeneste, om å kontakte oss direkte, også dersom behovet ligger framover i tid. På denne måten kan vi holde oversikt over interessenter og planlegge utlysninger, vikariater mv. slik at vi kan tilby flest mulig tjeneste og på tidspunkter som passer for de involverte. 

Ta kontakt med avdelingsleder Jan Haanes per e-post: jvh@unn.no.

AMA kan bistå bedriftshelsetjenester og miljørettet helsevern i forhold til problemstillinger innen vurdering og tiltak innen arbeid, miljø og helse. Hensiktene med slik veiledning og samarbeid er både å bidra til løsning i den konkrete problemstilling og kompetanseoverføring. 

 

I noen tilfeller kan det også være aktuelt å utføre betalte konsultenttjenester, blant annet der det er sterke faglige grunner for at vi bør yte tjenester og der slike tjenester bidrar til å bygge opp og opprettholde kompetanse i bedriftshelsetjenestene/miljørettet helsevern, eventuelt på vår avdeling. Et annet poeng er at innspill fra og samarbeid med bedriftshelsetjeneste/miljørettet helsevern er helt nødvendige for at vi skal kunne utføre vår jobb og for vår egen fagutvikling.

 

Vi kan bistå på følgende områder ved behov for veiledning eller opplæring; arbeidsmedisin, yrkeshygiene, miljømedisin, toksikologi, inneklima, målinger i arbeid og miljø, psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø. Avdelingen kan i en del tilfeller leie ut måleinstrumenter for kartlegging.

 

Mer om tilbud og tjenester til bedriftshelsetjenester og miljøretta helsevern (pdf)

Prisliste ved leie av måleinstrumenter fra AMA (pdf) 

 

Avdelingen produserer ny kunnskap om sammenhenger mellom arbeid, miljø og helse. Det pågår forskningsprosjekter blant annet i bransjer som fiskeindustri, smelteverk, og psykososialt arbeidsmiljø.

 
Følgende prosjekter pågår ved avdelinga:

Målet med dette prosjektet er å finne effektive tiltak som skal forbedre lufta i arbeidslokalene i lakseindustrien. Tiltakene er rettet mot å redusere luftas innhold av dråper og partikler som inneholder biologisk materiale. Tidligere forskning i blant annet fiskeindustri, skalldyrindustri og Iandbruk har vist at arbeidstakere kan få plager fra hud og lufteveier på grunn av partikler med biologisk opprinnelse. I prosjektet vil vi også undersøke hvilke faktorer i arbeidsmiljøet I lakseindustrien som bidrar til, eller fremmer, god helse.

Ni laksebedrifter i Norge deltar i forskningsprosjektet. Bedriftene som deltar er lokalisert både i Nord-Norge, Midt-Norge og Vest-Norge og forskere fra sykehus og universiteter i alle disse landsdelene deltar. Prosjektet er tverrfaglig og integrerer fag som medisin, yrkeshygiene, naturvitenskap, psykologi og samfunnsvitenskap. Det legges stor vekt på en tett dialog mellom forskere og industrien i alle faser av prosjektet. 

Bedriftene som deltar i prosjektet vil få besøk av forskerne to ganger i løpet av ett år, før og etter innføring av tiltak som skal redusere eksponeringen. Noen bedrifter skal være i en kontrolgruppe og vil ikke få noen nye tiltak i prosjektperioden.  I både tiltaksbedriftene og kontrollbedriftene skal luftprøver fra arbeidslokaler samles inn og analyseres. De ansatte skal svare på spørreskjema om arbeid og helse og gjennomgå begrensede helseundersøkelser.

Etter besøkene vil resultatene benyttes for å finne ut om tiltakene har gitt de ønskede forbedringene. Vi skal også finne ut mer om ulike eksponeringer som kan ha betydning for utvikling av helseplager og hvilke fysiologiske mekanismer som er involvert. I tillegg vil vi kartlegge helsefremmende faktorer. 
 
Prosjektet er godkjent av Regional Etisk komite (REK nord, REK nr 175081). 
 
Prosjektet er finansiert av Norges Forskningsråd gjennom programmet VAM (Velferd, arbeidsliv og Migrasjon) i perioden 2020-2025.  

Du kan lese mer om prosjektet i denne artikkelen i Pingvinavisa.

* Effects of interventions to prevent work-related asthma, allergy and other hypersensitivity reactions in Norwegian salmon industry workers (SHInE)

 
Målet med prosjektet er å legge til rette for å gjennomføre effektive risikovurderinger, samt risikohåndtering av hudeksponering for ultrafine partikler (UFP) i industrier der diffuse utslipp av ultrafine partikler er en kjent risiko.
 
SCINDEEP-prosjektet er en videreføring av enkelte temaer fra DeMaskUs-prosjektet. I DeMaskUs ble eksponering for ultrafine partikler (UFP) via luftveiene studert. Flere arbeidere i smelteverksindustrien tok også opp spørsmål angående ultrafine partikler og hudeksponering. Enhver som noen gang har sett en brannmann, en gruvearbeider eller en smelteverksarbeider etter endt skift, vet at hudeksponering ofte er omfattende i disse yrkene. Likevel har hudeksponering fått liten oppmerksomhet. Derfor ble prosjektet SCINDEEP igangsatt for å finne svar på disse spørsmålene.
 
SCINDEEP‐prosjektet legger hovedvekt på hudeksponering for nanopartikler fra støv og røyk i arbeidsatmosfæren i norsk metall‐ og gruveindustri og i brannvesenet. Dette er yrker utenfor nanoteknologibransjen der folk jobber under forhold hvor det er risiko for å bli utsatt for nanopartikler, i denne sammenhengen ofte kalt ultrafine partikler (UFP).
 
SCINDEEP‐prosjektet skal sikre effektiv beskyttelse mot skadelige helseeffekter av hudeksponering for UFP i de utsatte yrkene. Dette vil bli gjort ved å ta opp viktige aspekter ved risikovurdering og risikohåndtering. For det første er det viktig å kvantifisere og karakterisere luftbårne UFP, samt å karakterisere partiklene som fester seg på arbeidernes hud. For det andre vil prosjektet undersøke om UFP som fester seg til huden krysser hudbarrieren, om andre kjemiske forbindelser som sitter på partiklene kommer inn i kroppen, samt å undersøke om eksponeringen av huden forårsaker helsepåvirkninger hos de utsatte arbeidstakere. Sist vil prosjektgruppa studere og sammenligne hvordan risikokommunikasjon om UFP‐eksponering påvirker sikkerhet og atferd i de tre bransjene. Prosjektgruppen vil studere disse problemene gjennom eksisterende standardiserte metoder kombinert med utvikling av nye metoder.
 
Prosjektet er delt i 3 arbeidspakker og prosjektmålet skal oppnås ved at:  
 
  • Arbeidspakke 1: Skal utrede hudeksponering for ultrafine partikler innen Norsk brann- og redningsvesen, metallproduksjon og gruveindustri
  • Arbeidspakke 2: Skal studere biologiske markører og helseeffekter relevante for hudeksponering av UFP i disse tre arbeidsgruppene
  • Arbeidspakke 3: Skal utvikle en risiko- og sikkerhetskommunikasjonsstrategi for arbeidstakere som utsettes for UFP
 
Arbeidspakke 1 ledes av SINTEF Industri og innebærer at de ultrafine partiklene skal måles og karakteriseres. Dette arbeidet vil være viktig for å utvikle gode metoder for å studere dette. Arbeidet involverer målinger i felt og en del laboratorieanalyser.
 
Arbeidspakke 2 og 3 ledes av Arbeids- og miljømedisinsk avdeling (AMA) der man skal undersøke om de ultrafine partiklene forblir på eller i huden samt om denne eksponeringen kan ha sammenheng med eventuelle helseutfall. Arbeidet involverer at deltakerne skal svare på et spørreskjema samt at det blir tatt prøver fra blod, urin og hud. Første prøvetakning utføres etter en friperiode og andre prøvetakning etter ca. 1 ukes arbeid. Viktige samarbeidspartnere vil være miljøgiftslaben og patologisk avdeling på UNN. Blod- og urinprøver vil analyseres av miljøgiftslaben og hudprøvene vil analyseres av patologisk avdeling på UNN ved bruk av elektronmikroskop. I denne arbeidspakken har AMA en lege ansatt som stipendiat og som skal ta doktorgrad på dette arbeidet. 
 
Prosjektgruppen i SCINDEEP er tverrfaglig med kompetanse fra industriell prosessteknologi, yrkeshygiene, arbeidsmedisin, dermatologi, patologi, kjemi og psykologi. Resultatene vil være til nytte for ikke bare de inkluderte næringene, men alle virksomheter der arbeidstakere utsettes for ultrafint støv/partikler.

Prosjektleder Marit Nøst Hegseth

Ph.D.student Krister A. Teigen
 
Samarbeidspartnere er UNN (prosjekteder), SINTEF, NTNU, Finnfjord Smelteverk, Tromsø Brann- og Redning og Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS.
 
SCINDEEP er et forskerprosjekt som er finansiert av Norges Forskningsråd via programmet Nano2021.

 
Med begrepet "symptomer assosiert med miljøfaktorer" menes tilstander der ett eller flere symptomer oppfattes å være følge av faktorer i miljøet, uten at det er vitenskapelig grunnlag for "direkte årsakssammenheng" mellom eksponering og symptomer. Begrepet "direkte årsakssammenheng" sikter her til at eksponeringen ad. kjemisk, fysisk eller biologisk vei gir symptomer via toksiske, allergiske/beslektede immunbetingede eller tilsvarende mekanismer (jfr. biomedisinsk modell). Det er altså ikke tilfellet her. De aktuelle eksponeringene tolereres av folk flest. For at begrepet skal brukes er det rimelig at symptomene har omfang og varighet som gjør at personen selv opplever det som problematisk. Symptomspekteret er bredt. Tilstanden kan opptre sammen med andre tilstander/sykdommer. I begrepet symptomer assosiert med miljøfaktorer inngår tilstander som opp til nå bl.a. omtales som:  "MCS" (multippel kjemisk overfølsomhet), "luktintoleranse", "amalgam-overfølsomhet", "el-overfølsomhet", "lydoverfølsomhet" og samlebegrepet "idiopathic Environmental Intolerance" (WHO, 1996).
 
Jan Haanes går gjennom litteraturen på området og arbeider med ny kunnskap om hva som kan forklare at personer har symptomer assosiert med miljøfaktorer. I prosjektet har han særlig fokus på begrepsbruken og hva den innebærer for de som har symptomer, helsepersonell og samfunnet øvrig. Hovedmålsettingen er at begrepsbruk og kompetanse innen feltet skal bygge på beste tilgjengelige kunnskap og legge til rette for at de som har symptomer tas på alvor, får gode helsetjenester og møtes på en god måte i helsevesenet og samfunnet for øvrig. Han underviser leger og andre om tematikken.

Kontaktperson Jan Haanes




Arbeids- og miljømedisinske miljø i Norge

 

Oppslagsverk arbeidsmedisin

 

Foreninger

 

Regelverk

 

Universitetsavdelinger Norge

 

Arbeids- og miljømedisinske miljøer i Norden

 

Regelverk Skandinavia

 

Sykefravær

 

Annet

g_1ba24013_f704_464e_ba1a_2d4dd9762211

     

    Følg oss på Facebook

     

    Kontakt

    Telefon

    • Mandag 08:00 - 15:30
    • Tirsdag 08:00 - 15:30
    • Onsdag 08:00 - 15:30
    • Torsdag 08:00 - 15:30
    • Fredag 08:00 - 15:30
    • Lørdag STENGT
    • Søndag STENGT

    Postadresse

    Universitetssykehuset Nord-Norge HF
    Arbeids- og miljømedisinsk avdeling
    Postboks 16
    9038 Tromsø

    E-post

    ama@unn.no

    Slik finner du fram

    Oppmøtested

    Seksjonen har kontorer i fløy E1, plan 4.

    Pasienter møter i fløy D1, plan 1.

    Vi har flere gjesteparkeringer. Det er en ved PET-senteret, en overfor PET-senteret, og en rett nedenfor legevakta. Gjesteparkeringene er markert med grønt. ​​​

    Parkeringa ved legevakta er for legevaktspasienter, fødende, og de som skal til mammografi.

    På grunn av miljøhensyn, stor trafikkmengde og begrenset med parkeringsplasser anbefaler vi kollektivtrafikk der du har mulighet til å bruke dette. ​

    Parkeringsavgift: 
    Kl. 07-21: kr 30.- pr time 
    Kl. 21-07: kr 6 pr time
     
    Langtidsparkering gjesteparkering:
    For å oppnå denne prisen må det betales/ reserveres beløp for perioden parkering planlegges på parkeringsautomat. 

    Maks døgnpris kr 237,-
    Pris fra og med det 4. døgnet maks kr 154,-
    Pris fra og med det 8. døgnet maks kr 107,-
     
    Parkering for bevegelseshemmede er gratis både på reserverte HC-plasser og på vanlige parkeringsplasser for gjester. 

     

    App: Apcoa Flow er appen som bør brukes.Finnes i app-store og google store (google play). Easy park app kan brukes, men da får du 15 % påslag i avgiften.

    Motorsykler:
    UNN har ikke per i dag egen tilrettelagt parkering for motorsykler for besøkende eller gjester.

    Sykkelparkering:
    Besøkende kan bruke all sykkelparkering rundt sykehuset.
    Om du vil ha parkering nær hovedinngangen er det mest praktisk å bruke:
    Plassene på sykkelstativ mellom PET-senteret og universitetet
    Sykkelkontainer rett nord for PET-senteret

    ​
    Diagram


    UNN Tromsø

    Hansine Hansens veg 67

    Finn frem