Vår kompetanse dekker miljøfaktorer av kjemisk, biologisk, fysisk og psykososial art og deres sammenheng med helse.  Virksomheten inkluderer et fokus på den nordlige dimensjon. Poliklinikk.

Poliklinikk

Hva er en arbeidsmedisinsk utredning?

En undersøkelse med intervju som skal avdekke eventuell sammenheng

mellom påvirkninger i arbeidsmiljø eller øvrig miljø og sykdom. Vi bistår din

fastlege, bedriftslege, annen lege eller NAV i utredning og vurdering av sykdom

og helseplager som følge av påvirkninger i arbeid og miljø.

Hvordan foregår en arbeidsmedisinsk utredning?

En lege vil intervjue deg om arbeidet ditt og påvirkninger i arbeid gjennom din

yrkeskarriere og eventuelle påvirkninger fra miljøet. I tillegg vil du bli spurt om

sykehistorien og annen relevant informasjon. Det kan også være aktuelt med

en enkel legeundersøkelse, eventuelt også henvisning til videre undersøkelser.

Din time hos oss er poliklinisk. Det betyr at du reiser hjem igjen samme dag

som du har vært til undersøkelse og samtale. Konsultasjonen kan ta fra en til

tre timer.

Hva bør jeg ha med til den arbeidsmedisinske utredning?

Det er fint om du i skjemaet ”Yrkes- og arbeidsplassoversikt” som er lagt ved

innkallingsbrevet fra oss, beskriver din yrkeskarriere og dine arbeidsmiljøpåvirkninger.

Dette inkluderer blant annet ulike typer støv, vibrasjon, støy,

kjemikalier - alt ut i fra hva du har arbeidet med. Dersom du har benyttet

verneutstyr eller andre vernetiltak, vil vi gjerne vite hvilke. Ferdig utfylt skjema

leveres til den legen som du har time hos.

Hvorfor er det viktig å finne ut om en sykdom er arbeidsrelatert?

Dersom en sykdom er arbeidsrelatert, kan det være viktig å unngå videre

skadelig påvirking, slik at man kan bli bra av sykdommen eller at den ikke blir

ytterligere forverret. Andre ganger er det viktig å avkrefte at sykdommen er

arbeidsrelatert slik at man kan fortsette i arbeid uten å foreta endringer. Noen

yrkessykdommer kan gi rett til ytelser fra NAV. For de som vil kunne ha rett på

slike ytelser, vil vi gi veiledning.

Behandling

Arbeidsmedisinsk utredning, Tromsø

Eksempler på problemstillinger

Eksempler på problemstillinger som du som arbeidstakers kan oppleve i jobb er listet opp på denne siden.

Kunnskapsformidling (kurs og undervisning)

Kompetansegivende kurs

• Kursdager ved Arbeids- og miljømedisinsk avdeling, årlig
  Målgruppen består blant annet av leger, psykologer, yrkeshygienikere, sykepleiere, fysioterapeuter og andre ved bedriftshelsetjenester, arbeidslivssentra og arbeidstilsynet. Våre kursdager er også beregnet og åpne for de som jobber med eller har interesse for arbeidsmiljø fra arbeidsgiver-, arbeidstaker eller verneombudssiden.
• Kurs i tetthetstesting av åndedrettsvern
• Målinger av helseskadelige stoffer i arbeidsatmosfære inkludert risikovurdering - W501
• Miljømedisinkurs Tromsø (september i oddetallsår)
  Kurset er aktuelt for alle leger som har interesse for miljømedisin, men særlig for spesialiteten arbeidsmedisin (obligatorisk) og samfunnsmedisin (tellende) og arrangeres i Tromsø annethvert år. For samfunnsmedisinere er det ingen andre legekurs som går så mye i dybden når det gjelder fysiske, kjemiske og biologiske eksponeringer, samt håndtering av slike i forhold til miljøretta helsevern. Kurset er også godkjent for noen andre spesialiteter, bla. allmennmedisin. Kurset er åpent for andre med utdannelse tilsvarende en universitetsgrad og som har interesse for eller arbeider med helse og miljø.

Medisinstudiet, Universitetet i Tromsø

• Ca. 40 timer undervisning i ulike deler av studiet fra 2. til 6. stuideår.
  

Farmakologi og Toksikologi, Universitetet i Tromsø

Undervisningen skjer i regi av Forskningsgruppe for Molekylær farmakologi og toksikologi, Universitetet i Tromsø.

• Toxicology, MBI-3003
• Farmakologi og Toksikologi for tannlegestudenter
• Farmakologi for sykepleierstudenter

Andre faste kurs på universitetsnivå

• Arbeids- og organisasjonspsykologi, PSY-2010, UiT Norges arktiske universitet, emneansvarlig/fagansvarlig
• Undervisning i arbeidsmedisin, Helse, miljø og sikkerhet, deltidsstudium, Nord Universitet, enkeltdeler av studiet
• Arbeidsmiljø og helse, kjemisk/fysisk/biologisk arbeidsmiljø, Helse, miljø og sikkerhet SIK-1003, Universitetet i Tromsø, enkeltdeler av kurset
• Master i skoleledelse, Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet. "Kommunikasjon og konflikthandtering"
  

Opplæring og hospitering etter henvendelse

Vi holder foredrag etter henvendelse. Sjekk gjerne vedlagt pdf-fil for foredrag vi har holdt.
I tillegg har vi opplæring og hospitering innenfor teori, helseeffekter, kartlegging, målinger og tiltak innenfor følgende felt;

• Kjemiske og biologiske faktorer i arbeidsmiljø
  
• Narkosegassmålinger
• Spirometri
• Støvmålinger
• Støy og lydmålinger
• Vibrasjonsmålinger
• Inneklima
• Kartleggingsstrategier
• Måleteknikk
• Risikovurdering
• Rapportering
  

Institusjonstjeneste for bedriftsleger

For å bli spesialist i arbeidsmedisin, må deler av tjenesten/læringsmålene tas ved godkjent utdanningsinstitusjon i arbeidsmedisin. 

AMA, UNN HF, tilbyr tjeneste til bedriftsleger som mangler de delene som må tas på slik institusjon. Dette skjer i form av "gjennomstrømningsstilling" med varighet på 1-1,5 år. Fra tid til annen lyser vi ut slike stillinger. Parallelt med dette oppfordrer vi de som har behov for slik tjeneste, om å kontakte oss direkte, også dersom behovet ligger framover i tid. På denne måten kan vi holde oversikt over interessenter og planlegge utlysninger, vikariater mv. slik at vi kan tilby flest mulig tjeneste og på tidspunkter som passer for de involverte. 

Ta kontakt med avdelingsleder Jan Haanes per e-post: jvh@unn.no.

Veiledning og bistand ved problemstillinger

Forskningsprosjekter

Effekter av intervensjoner rettet mot å forebygge arbeidsrelatert astma, allergi og annen overfølsomhet hos ansatte i norsk lakseindustri (SHInE-prosjektet”)*

Målet med dette prosjektet er å finne effektive tiltak som skal forbedre lufta i arbeidslokalene i lakseindustrien. Tiltakene er rettet mot å redusere luftas innhold av dråper og partikler som inneholder biologisk materiale. Tidligere forskning i blant annet fiskeindustri, skalldyrindustri og Iandbruk har vist at arbeidstakere kan få plager fra hud og lufteveier på grunn av partikler med biologisk opprinnelse. I prosjektet vil vi også undersøke hvilke faktorer i arbeidsmiljøet I lakseindustrien som bidrar til, eller fremmer, god helse.

Ni laksebedrifter i Norge deltar i forskningsprosjektet. Bedriftene som deltar er lokalisert både i Nord-Norge, Midt-Norge og Vest-Norge og forskere fra sykehus og universiteter i alle disse landsdelene deltar. Prosjektet er tverrfaglig og integrerer fag som medisin, yrkeshygiene, naturvitenskap, psykologi og samfunnsvitenskap. Det legges stor vekt på en tett dialog mellom forskere og industrien i alle faser av prosjektet. 

Bedriftene som deltar i prosjektet vil få besøk av forskerne to ganger i løpet av ett år, før og etter innføring av tiltak som skal redusere eksponeringen. Noen bedrifter skal være i en kontrolgruppe og vil ikke få noen nye tiltak i prosjektperioden.  I både tiltaksbedriftene og kontrollbedriftene skal luftprøver fra arbeidslokaler samles inn og analyseres. De ansatte skal svare på spørreskjema om arbeid og helse og gjennomgå begrensede helseundersøkelser.

Etter besøkene vil resultatene benyttes for å finne ut om tiltakene har gitt de ønskede forbedringene. Vi skal også finne ut mer om ulike eksponeringer som kan ha betydning for utvikling av helseplager og hvilke fysiologiske mekanismer som er involvert. I tillegg vil vi kartlegge helsefremmende faktorer. 

 

Prosjektet er godkjent av Regional Etisk komite (REK nord, REK nr 175081). 

 

Prosjektet er finansiert av Norges Forskningsråd gjennom programmet VAM (Velferd, arbeidsliv og Migrasjon) i perioden 2020-2025.  

Du kan lese mer om prosjektet i denne artikkelen i Pingvinavisa.

* Effects of interventions to prevent work-related asthma, allergy and other hypersensitivity reactions in Norwegian salmon industry workers (SHInE)

SCINDEEP - Safety Challenges for INdustries: DErmal Exposure to nanosized Particles

Målet med prosjektet er å legge til rette for å gjennomføre effektive risikovurderinger, samt risikohåndtering av hudeksponering for ultrafine partikler (UFP) i industrier der diffuse utslipp av ultrafine partikler er en kjent risiko.

SCINDEEP-prosjektet er en videreføring av enkelte temaer fra DeMaskUs-prosjektet. I DeMaskUs ble eksponering for ultrafine partikler (UFP) via luftveiene studert. Flere arbeidere i smelteverksindustrien tok også opp spørsmål angående ultrafine partikler og hudeksponering. Enhver som noen gang har sett en brannmann, en gruvearbeider eller en smelteverksarbeider etter endt skift, vet at hudeksponering ofte er omfattende i disse yrkene. Likevel har hudeksponering fått liten oppmerksomhet. Derfor ble prosjektet SCINDEEP igangsatt for å finne svar på disse spørsmålene.

 

SCINDEEP‐prosjektet legger hovedvekt på hudeksponering for nanopartikler fra støv og røyk i arbeidsatmosfæren i norsk metall‐ og gruveindustri og i brannvesenet. Dette er yrker utenfor nanoteknologibransjen der folk jobber under forhold hvor det er risiko for å bli utsatt for nanopartikler, i denne sammenhengen ofte kalt ultrafine partikler (UFP).

 

SCINDEEP‐prosjektet skal sikre effektiv beskyttelse mot skadelige helseeffekter av hudeksponering for UFP i de utsatte yrkene. Dette vil bli gjort ved å ta opp viktige aspekter ved risikovurdering og risikohåndtering. For det første er det viktig å kvantifisere og karakterisere luftbårne UFP, samt å karakterisere partiklene som fester seg på arbeidernes hud. For det andre vil prosjektet undersøke om UFP som fester seg til huden krysser hudbarrieren, om andre kjemiske forbindelser som sitter på partiklene kommer inn i kroppen, samt å undersøke om eksponeringen av huden forårsaker helsepåvirkninger hos de utsatte arbeidstakere. Sist vil prosjektgruppa studere og sammenligne hvordan risikokommunikasjon om UFP‐eksponering påvirker sikkerhet og atferd i de tre bransjene. Prosjektgruppen vil studere disse problemene gjennom eksisterende standardiserte metoder kombinert med utvikling av nye metoder.

 

Prosjektet er delt i 3 arbeidspakker og prosjektmålet skal oppnås ved at:  

• Arbeidspakke 1: Skal utrede hudeksponering for ultrafine partikler innen Norsk brann- og redningsvesen, metallproduksjon og gruveindustri
• Arbeidspakke 2: Skal studere biologiske markører og helseeffekter relevante for hudeksponering av UFP i disse tre arbeidsgruppene
• Arbeidspakke 3: Skal utvikle en risiko- og sikkerhetskommunikasjonsstrategi for arbeidstakere som utsettes for UFP

Arbeidspakke 1 ledes av SINTEF Industri og innebærer at de ultrafine partiklene skal måles og karakteriseres. Dette arbeidet vil være viktig for å utvikle gode metoder for å studere dette. Arbeidet involverer målinger i felt og en del laboratorieanalyser.

Arbeidspakke 2 og 3 ledes av Arbeids- og miljømedisinsk avdeling (AMA) der man skal undersøke om de ultrafine partiklene forblir på eller i huden samt om denne eksponeringen kan ha sammenheng med eventuelle helseutfall. Arbeidet involverer at deltakerne skal svare på et spørreskjema samt at det blir tatt prøver fra blod, urin og hud. Første prøvetakning utføres etter en friperiode og andre prøvetakning etter ca. 1 ukes arbeid. Viktige samarbeidspartnere vil være miljøgiftslaben og patologisk avdeling på UNN. Blod- og urinprøver vil analyseres av miljøgiftslaben og hudprøvene vil analyseres av patologisk avdeling på UNN ved bruk av elektronmikroskop. I denne arbeidspakken har AMA en lege ansatt som stipendiat og som skal ta doktorgrad på dette arbeidet. 

Prosjektgruppen i SCINDEEP er tverrfaglig med kompetanse fra industriell prosessteknologi, yrkeshygiene, arbeidsmedisin, dermatologi, patologi, kjemi og psykologi. Resultatene vil være til nytte for ikke bare de inkluderte næringene, men alle virksomheter der arbeidstakere utsettes for ultrafint støv/partikler.

Prosjektleder Marit Nøst Hegseth

Ph.D.student Krister A. Teigen

Samarbeidspartnere er UNN (prosjekteder), SINTEF, NTNU, Finnfjord Smelteverk, Tromsø Brann- og Redning og Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS.

SCINDEEP er et forskerprosjekt som er finansiert av Norges Forskningsråd via programmet Nano2021.

Symptomer assosiert med miljøfaktorer

Med begrepet "symptomer assosiert med miljøfaktorer" menes tilstander der ett eller flere symptomer oppfattes å være følge av faktorer i miljøet, uten at det er vitenskapelig grunnlag for "direkte årsakssammenheng" mellom eksponering og symptomer. Begrepet "direkte årsakssammenheng" sikter her til at eksponeringen ad. kjemisk, fysisk eller biologisk vei gir symptomer via toksiske, allergiske/beslektede immunbetingede eller tilsvarende mekanismer (jfr. biomedisinsk modell). Det er altså ikke tilfellet her. De aktuelle eksponeringene tolereres av folk flest. For at begrepet skal brukes er det rimelig at symptomene har omfang og varighet som gjør at personen selv opplever det som problematisk. Symptomspekteret er bredt. Tilstanden kan opptre sammen med andre tilstander/sykdommer. I begrepet symptomer assosiert med miljøfaktorer inngår tilstander som opp til nå bl.a. omtales som:  "MCS" (multippel kjemisk overfølsomhet), "luktintoleranse", "amalgam-overfølsomhet", "el-overfølsomhet", "lydoverfølsomhet" og samlebegrepet "idiopathic Environmental Intolerance" (WHO, 1996).

Jan Haanes går gjennom litteraturen på området og arbeider med ny kunnskap om hva som kan forklare at personer har symptomer assosiert med miljøfaktorer. I prosjektet har han særlig fokus på begrepsbruken og hva den innebærer for de som har symptomer, helsepersonell og samfunnet øvrig. Hovedmålsettingen er at begrepsbruk og kompetanse innen feltet skal bygge på beste tilgjengelige kunnskap og legge til rette for at de som har symptomer tas på alvor, får gode helsetjenester og møtes på en god måte i helsevesenet og samfunnet for øvrig. Han underviser leger og andre om tematikken.

Kontaktperson Jan Haanes

Relevante organisasjoner og fagmiljøer

Arbeids- og miljømedisinske miljø i Norge

Oppslagsverk arbeidsmedisin

Foreninger

Regelverk

Universitetsavdelinger Norge

Arbeids- og miljømedisinske miljøer i Norden

Regelverk Skandinavia

Sykefravær

Annet

Ansatte