Regionalt senter for spiseforstyrrelser, Tromsø (RSS)

Alle familier er forskjellige, så det er ikke sikkert det vi skriver om her gjelder for deg eller dere.

Spiseforstyrrelser blir ofte beskrevet som en ubuden gjest. Det kan være vanskelig å oppdage at en selv eller noen i familien har fått en spiseforstyrrelse, sykdommen kommer ofte gradvis og snikende. Det er ingens skyld at noen får en spiseforstyrrelse, det er en sykdom. Det som startet som et forsøk på å ta litt mer kontroll over mat eller trening, kan for noen ende opp med å komme helt ut av kontroll. For familier der et barn eller en ungdom har fått spiseforstyrrelse vil dette ofte prege hele familien, både i og utenfor måltidsituasjonen.

Det er ikke uvanlig at den som lider av spiseforstyrrelse virker annerledes enn tidligere, og at dette også påvirker de som er sammen med og glad i ungdommen som er syk.

Det er ikke uvanlig at den som lider av spiseforstyrrelse oppleves som mer sint, irritabel, trist og/eller tilbaketrukket sammenlignet med tidligere. Dette kan for søsken eller foreldre virke fremmed og for noen skremmende, og kan medføre at de rundt også endrer seg. Det kan være nyttig å skille mellom sykdommen og ungdommen i disse situasjonene, for å ikke legge skyld og ansvar på den som er syk.

For de rundt kan det å streve med mat og kropp være vanskelig å forstå, og medføre konflikt eller krangling i hjemmet. Det er ikke uvanlig at det oppstår usikkerhet rundt hva som er greit å si eller gjøre når noen har en spiseforstyrrelse. Dette påvirker ofte både søsken og foreldre, for eksempel ved å bli mer stille, redd, sint og/eller fortvilet.

Det er ikke uvanlig at søsken også kan bli irritert, frustrert eller sint på den som er syk. Ofte er dette knyttet til at den syke kan være en av kildene til at ting er vanskelig i familien for tiden, og man har kanskje ikke like mye tid til andre søsken som man hadde før. Dette er ofte sårt både for foreldre, søsken og den som er syk.

Sykdommen fører til at foreldrene eller andre pårørende kanskje ikke kan gjøre de tingene som de er vant til, som å gå på jobb, drive med egne interesser eller møte venner, noe som kan være en ekstra byrde.

Selv om mye kan være annerledes i familien, er det viktig at de som kan forsøker å gjøre ting som fyller på med energi og glede når det er mulig.

Til søsken

Det er ikke så rart om du blir bekymret for ditt søsken, og om du tenker på hvordan det blir å gå med han eller henne. Snakk med foreldrene dine, og spør om det er noe du lurer på. Hvis foreldrene dine ikke vet helt hvordan de skal svare på spørsmålene dine, så kan de snakke med noen av oss som jobber med dette. Det kan noen ganger være lettere å forstå hvis man får en forklaring på hvorfor ting er som de er. På RSS ønsker vi gjerne at søsken kommer på besøk til den som er innlagt. Dette gir oss mulighet om å snakke sammen og forsøke å forstå. Vi vet også at det kan være fint som søsken å se hvor den som er syk og foreldrene er, når man er innlagt på RSS.

Om søsken - til de voksne

Behandlingen av spiseforstyrrelser krever mye av dere som foreldre, men på tross av dette er det viktig å holde på daglige rutiner for søsken. Dette trenger de for å føle seg inkludert i behandlingen, og for å slippe å føle seg oversett.

Gode råd:

• Barn og ungdom trenger å forstå hva som skjer med den som er syk
• Barn og ungdom trenger å forstå hva som kan skje med seg selv og familien.
• De trenger ikke å vite alt, men det de får vite må være sant. Tilpass informasjonen etter alder, personlighet og modenhet. La barna ta del i det som skjer og la de delta på sine premisser.

Yngre søsken er sårbare når de opplever at søsken reagerer med utagering og fortvilelse, og de fleste søsken i alle aldre bekymrer seg mye for den som er syk. En atferd har alltid en forklaring, og vår jobb er å finne ut hva det er barnet egentlig uttrykker. Mye endres i familien, i alle fall for en periode. Det er ekstra viktig at vi holder så mye som mulig av det normale rundt barnet stabilt.

• Rådfør dere gjerne også med oss. Sammen kan vi finne ut hvilke ord som er lurt å bruke, hva som er lurt å informere om og på hvilken måte vi kan møte barnets følelser og behov.
• Be om hjelp hos familie og venner hvis mulig. Kanskje noen kan kjøre på trening? Handle for dere? Små bidrag kan være til stor hjelp, og de fleste er glade for å få lov til å hjelpe til med noe konkret.
• Vi ønsker gjerne å snakke med søsken i alle aldre. Det er også mulighet for søsken å komme hit på besøk og for omvisning.

• Rådgivning om spiseforstyrrelser (ROS) tilbyr både rådgivning og arrangerer pårørendegrupper. I tillegg har de et nettsted hvor man kan bestille mye gratis informasjonsmateriale. Deriblant heftet «Å være nær".
• SpiseMOT er en nettressurs utviklet av Sykehuset i Vestfold. Nyttig for både pårørende og ungdom.
• Nyttig film om kroppen og følelser:

Når du og dine foreldre ankommer RSS for innleggelse, blir dere tatt imot av våre ansatte, fortrinnsvis noen av de som skal være i teamet ditt.

Du og foreldrene dine vil få et innkomstprogram med en oversikt over hva som skjer de første dagene av ditt opphold.

Vanligvis er foreldre med under innleggelsen, og de deltar både i samtaler, måltider og aktiviteter. Foreldre sover som oftest på pasienthotellet, som ligger i nærheten av avdelingen, eller i gjesteseng på pasientrommet dersom de ønsker det.

Alle som er innlagt ved RSS får et eget team som møtes hver uke. Teamet består av barnet/ungdommen, foreldre og fagpersoner ved seksjonen. Det kan være psykiater/lege, psykolog/psykologspesialist, familieterapeut, musikkterapeut, kontaktlærer og miljøterapeuter.  I teamet blir vi sammen enig om målene for behandling og hvordan de skal oppnås. Dette formulerer vi i behandlingsplanen din. 

RSS har fire faste måltider hver dag og maten består av vanlig kost. Det er stor variasjon i hvilken mat vi har på avdelingen, men vi har ikke alle typer mat. Det er ikke anledning til å ha med medbragt mat.

Både ungdom og foreldre som har matallergier eller andre allergier, bes opplyse om dette før innleggelse, slik at sengeposten kan legge til rette for dette. Opplysninger gis til henviser, som kan være fastlege eller Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk.

Ungdom som er innlagt ved RSS har som regel permisjon til hjemmet annenhver helg. Permisjonen er viktig både for deg og foreldrene dine, slik at dere kan ta med erfaringer og det dere har lært på RSS til livet hjemme. Permisjoner er også viktig for å holde kontakt med hjemmemiljøet, venner og skole. Permisjonene planlegges i teamet ditt. Avtaler rundt permisjon kan variere ut fra ulike behov hos den enkelte ungdom og familie. Sammen med teamet evaluerer du og foreldrene dine erfaringen fra permisjonen, og bestemmer hva som blir viktig å jobbe med videre. Hovedregelen ved permisjon er å følge samme matplan og behandling hjemme som på RSS.

Når du er innlagt får du gå på skole. Skolen (SMI-skolen (Sosialmedisinsk institusjonsskole) ligger i første etasje i samme bygg som RSS. Du får en kontaktlærer som også er med i temaet ditt på RSS. SMI-skolen samarbeider med hjemmeskolen for tilpasning av ditt faglige opplegg, og de gir undervisning både til grunnskole- og videregående elever. Husk å ta med skolebøker/ PC/ skolemateriell.

Alle pasienter som behandles på RSS spurt om å delta i NorSpis (Norsk kvalitetsregister for behandling av spiseforstyrrelser - NorSpis - Nordlandssykehuset), et nasjonalt kvalitetsregister innen spiseforstyrrelser. Formålet med løsningen er å kartlegge behandlingstilbudet som gis i Norge for å øke kvaliteten på behandlingen av spiseforstyrrelser i landet.

Måltider

Dagen starter med frokost. Ved RSS er det fire hovedmåltier (08:15, 11:20, 16:00 og 20:00), men noen ungdommer har behov for mellommåltid. Under hovedmåltidene sitter alle familiene sammen på spisestua, hver familie sitter rundt et eget bord. Måltidene pleier å vare i 20 minutter. Vi har en kostvert som leverer og tilbereder mat hver dag. Middag serveres fra hovedkjøkkenet på UNN.

Skole

Etter hvert pleier de fleste ungdommene å gå på skolen som er i samme bygg. Den heter SMI-skolen (Skolen for sosiale og medisinske institusjoner), og her kan ungdommene følge skoleopplegget som de ville hatt om de var på sin vanlige skole. Noen ungdommer er noen timer på skolen og noen har fulle skoledager. Alt dette avhenger av hvilken form ungdommen er i.

Samtaler

Hver av ungdommene har sitt eget team, som består av lege, psykolog, og en eller flere sykepleiere/miljøterapeuter. I løpet av en uke har ungdommen flere samtaler, noen ganger med legen og andre ganger med hele teamet.

Avslapping på egne rom eller aktiviteter på stua/drømmefabrikken

På ettermiddagen er det ingen samtaler eller møter. Da kan ungdommen være sammen med sine foreldre, eller være på rommet å holde på med lekser eller andre ting. Noen ganger i uka gjør vi som jobber her aktiviteter sammen med ungdommene, som for eksempel spille Nintendo, brettspill, klatring, minigolf, kino.

Ved ankomst får ungdommen tildelt et rom på RSS. Det kan hende at du må bytte rom underveis i oppholdet.

Bilder av rommene våre