I tillegg skal senteret tilby veiledning, konsultasjon og opplæring innenfor vårt fagområde til pasienter og pårørende og andre som har behov for dette i sitt arbeid med barn og ungdommer.
Alle henvisninger blir vurdert i inntaksteam hver uke. Pasientens helsetilstand blir primært vurdert ut fra opplysninger i henvisningen og det er derfor viktig at denne inneholder relevante opplysninger om sykehistorie, symptom, og forsøk på behandling. Vurdering av henvisning skal skje innen 10 dager fra den mottas.
Hva er BUP?
En BUP er en poliklinikk, et slags kontor, der barn og ungdom under 18 år får hjelp med psykiske vansker. Det kan være vanskelige tanker, kanskje er du veldig sint eller veldig lei deg, du greier ikke å konsentrere deg eller du har vansker med å spise og sove.
Er du barn eller ungdom?
Hvem kan jeg snakke med?
Mange barn og unge synes det er litt flaut å fortelle til noen at de har det vanskelig. Da skal du vite at det er helt i orden. Når du er ung er det vanlig at du ikke har svar på alt som er vanskelig her i livet. Det kan en voksen hjelpe deg med.
Hvis du strever med noe, er det lurt å snakke med noen du stoler på. Det kan være foreldrene dine, en lærer, en nabo, en tante eller onkel eller helsesøster på skolen. Noen ganger er det nok å få trøst eller råd hos disse personene. Om du trenger mer hjelp, kan du få time hos fastlegen som vurderer om det er behov for en henvisning til BUP.
Hva skjer på en BUP?
På BUP treffer du mennesker som kan mye om de vanskelighetene barn og unge ofte sliter med. På BUP jobber det leger, psykologer, sosionomer og pedagoger. På BUP forsøker de å finne ut av hva som plager deg. Dette kalles utredning. Deretter får du tilbud om behandling som skal gjøre at vanskene blir mindre.
Det finnes ulike behandlingsmetoder. Du får være med på å si hva du tror kan passe for deg. Ofte snakker du sammen med den voksne for å finne lure løsninger på vanskene dine og i tillegg må kanskje du og/eller foreldrene dine gjøre noen øvelser. Behandleren på BUP vil forklare deg hvorfor og hvordan du kan gjøre det.
De fleste barn og ungdom kommer til BUP sammen med foreldrene sine første gangen. Det er litt avhengig av hvor gammel du er, men vi ser ofte at barn og ungdom stort sett er glade for å ha med mor og/eller far eller andre voksne på noen samtaler. Spesielt første gangen kan det være greit for de fleste.
På BUP blir ingen lagt inn. Du kommer til avtalt tid, og drar hjem igjen etter timen. Dersom du trenger innleggelse, kan BUP henvise til Tromsø hvor de har sengepost. BUP jobber ofte sammen med andre, for eksempel foreldre, fastlege, skole, PPT, barnevern og helsesøster, for å finne ut hvordan vi best mulig kan hjelpe deg.
Selvhjelp
Barn og ungdom er veldig flinke til å bruke internett når de søker etter informasjon. Det er veldig bra fordi det ligger mye informasjon om psykiske vansker på internett.
Det har kommet noen nettsider som tilbyr online hjelp. Det kan være elektroniske spørreskjema, som undersøker hva som er vanskelig for nettopp deg. Andre gir veiledning i hva du kan gjøre selv, for å få det bedre.
Moodgym er et eksempel på et slikt nettbasert hjelpeprogram som retter seg mot personer med depresjon. Men dette er ikke for de minste.
Er du mor eller far?
Har du et barn som strever med sin psykiske helse kan det være lurt å snakke med en fagperson. Fastlege, helsesøster og kommunepsykolog kan gi god hjelp. Ved vansker i skolen er det lurt å snakke med lærer og eventuelt få koblet inn PPT. For mange foreldre kan familievernkontor være rette instans hvis man strever med kommunikasjon i familien eller med barnevernet og kan bistå deg som foreldre.
Tror du at barnet ditt har behov for spesialisert helsehjelp? Da bør du oppsøke lege for å få barnet undersøkt. Ofte kan fastlegen gi tilstrekkelig oppfølging, men hvis dette ikke er nok, kan barnet henvises til BUP som er en poliklinikk innenfor psykisk helsevern for barn og unge.
På poliklinikkene blir ingen innlagt. Pasientene får tilbud om ulike former for behandling. Vi starter med en utredning for å finne ut hva vanskene består i og hvilke behovet ditt barn har. Dette er utgangspunktet når vi lager en behandlingsplan. Er barnet under 16 år, skal dere som foreldre være delaktig og samtykke til den behandlingen som gis.
Hvis du har en ungdom som er over 16 år, er det han eller hun som selv bestemmer. Selv om ungdommen er over 16 år, er det oftest ønskelig med samarbeider med foreldre.
BUP jobber ofte sammen med andre offentlige instanser, som for eksempel skole / barnehage, fastlege, helsesøster og i noen tilfeller barnevern. Det er for å finne fram til de beste løsningene og det beste behandlingstilbudet for ditt barn.
Dersom det viser seg at et poliklinisk tilbud ikke er tilstrekkelig, kan barnet ditt bli innlagt ved en sengepost for mer spesialisert utredning og behandling.
Er du bekymret for et barn?
Alle kan slite med å takle livet i perioder, særlig når det skjer store hendelser, eller når vi lever i situasjoner der det er mange risikofaktorer. Dette er normalt.
Når trenger barn ekstra støtte?
- Når de slit lengre enn ventet
- Når de har mange ting å takle og viser flere tegn på at de sliter
- Når de opplever at følelsene er så sterke at de forstyrrer hverdagen
Når du er bekymret for et barn eller en ungdom du arbeider med, er det en rekke ting du kan gjøre:
- Spør barnet om hvordan han eller ho har det, ta deg tid til å lytte, unngå å spørre etter detaljer
- Snakk med barnet og finn ut om det er problem hjemme eller på skolen som kan ligge til grunn for atferden
- Snakk med kollegaer om bekymringene dine
- Fortell barnet at tryggheten mellom dere er viktigst, men at du kanskje må la andre voksne få vite om vanskene
- Spør om det er ok å involvere foreldrene / foresatte og informer barnet om det, dersom dette er intensjonen din
- Gjør det du kan for å støtte barnet, men ta kontakt med andre hjelpeinstanser når du trenger bistand. Drøft situasjonen anonymt med en profesjonell person, for eksempel i BUP
Samtale med barn?
Leder for BUP Tromsø: Lene Danielsen
Nyttige videoer om psykisk helse
Litt generelt om følelser:
ADHD
Depresjon
Panikkanfall
Tourette syndrom
Psykisk syke foreldre (filmer hentet fra NKA: Nationellt kompetenscentrum anhöriga, http://anhoriga.se)