Smittevernrutine for sykehjem
Beskyttelsesutstyr
Formål og grunnlagsinformasjon
Personlig beskyttelsesutstyr anvendes for å beskytte arbeidstakers tøy, hud og slimhinner (1).
- Ved rene og aseptiske prosedyrer beskyttes pasienten mot overføring av smittestoffer.
- Noe beskyttelsesutstyr er definert som personlig verneutstyr og noe som medisinsk utstyr (2).
- Beskyttelsesutstyr skal være CE-merket, tilfredsstille kravene for medisinsk utstyr og eventuelt kravene til personlig verneutstyr. I tillegg bør utstyret møte kravene som stilles i relevante standarder (3).
- Benyttes ved fare for forurensing av arbeidstøyet. For eksempel i stell, sårstell, når pasienter følges på toalettet, ved håndtering av skittentøy og ved arbeid på desinfeksjonsrom (skyllerom).
- Skal være pasientbundet og ikke brukes til mer enn én pasient.
- Flergangs beskyttelsesfrakk bør kun benyttes en vakt, av en og samme ansatt (4).
- Flergangs beskyttelsesfrakk skal henge på egen krok, adskilt fra annet tøy/utstyr.
- Tilsølt frakk fjernes straks arbeidsoppgaven er avsluttet.
- Engangs beskyttelsesfrakk og plastforkle kastes etter bruk.
- På avdelingskjøkken benyttes rent kjøkkenforkle.
Krav til beskyttelsesfrakk
- Folkehelseinstituttet (FHI) anbefaler fortrinnsvis beskyttelsesfrakk med lang arm (4). Brukes frakk/ plastforkle uten arm forutsettes håndhygiene som inkluderer underarm.
- Ved fare for søl bør engangsplastforkle benyttes i tillegg til beskyttelsesfrakk i tøy. Alternativt kan engangs vannbestandig frakk benyttes.
- Ved kjent eller mistenkt smitte brukes beskyttelsesfrakk med lang arm og mansjett (smittefrakk)
- Skal vaskes i godkjent vaskeri (5).
- Hansker gir ekstra beskyttelse mot smitteoverføring i kontakt med kroppsvæsker, slimhinner, ikke-intakt hud, forurensede gjenstander/ overflater, risiko for kontakt med skadelige medikamenter /kjemikalier samt i situasjoner med kjent smitte.
- Hansker kan brukes som barriere ved sår eller eksem på egne hender.
- Unngå å berøre hanskeboksen/rene hansker med urene hender.
- Utfør håndhygiene umiddelbart etter at hanskene er tatt av. Hender forurenses lett idet hansken tas av, og noen hansker kan ha mikroskopiske hull. Hansker erstatter ikke håndhygiene
- Ikke berør omgivelser og utstyr med urene hansker.
- Hansker skiftes mellom arbeidsoppgaver, også hos samme pasient, ved overgang til renere oppgaver. Det gjelder også ved arbeid på rom med kjent smitte.
- Ikke plasser hanskeeske på vasken. Hanskedispenser/stativ/hylle forhindrer forurensning av rene hansker.
Krav til hansker
- Krav til utforming er definert i flere standarder. Se FHI: Håndbok for håndhygiene, Krav til hansker (6).
- Hansker som brukes som barriere mot smittestoffer bør være laget av materialene latex eller nitril. Vær oppmerksom på latexallergi.
- Lang mansjett gir mindre risiko for at bar hud rundt håndledd kontamineres.
- Munnbind brukes
- ved prosedyrer hvor det kan oppstå dråper/ sprut av kroppsvæsker.
- vurderes ved nærkontakt (<2 meter) med pasienter med luftveissymptomer (7).
- ved dråpesmitte og ved kontaktsmitte med MRSA.
- for å forhindre smitteoverføring fra helsearbeider, for eksempel ved aseptiske prosedyrer eller når ansatte har restsymptomer ved luftveisinfeksjon.
- Munnbindet skal dekke både nese og munn. Det skal være minst mulig lekkasje langs kantene.
- Munnbind blir forurenset og kastes umiddelbart etter bruk. Skal ikke henge rundt halsen.
- Munnbindet tas av med rene hender. Utfør håndhygiene etter at munnbindet er tatt av.
Krav til munnbind
- Krav til utforming er definert i NS-EN 14683:2019+AC:2019 Medisinske ansiktsmasker (munnbind) Krav og prøvingsmetoder (8)
- Helsepersonell bør bruke medisinsk munnbind type IIR (9).
- Bør ha knytebånd og tilpasningsbar nesebøyle (9).
- Tabell som beskriver de ulike typene munnbindene og filtreringsgrad:
Type I |
Bra filtreringsgrad mot bakterier og virus. Brukes til pasienter og besøkende for å unngå spredning av smitte (kildekontroll). |
Type II |
Høy filtreringsgrad mot bakterier og virus med flere lags beskyttelse. |
Type IIR |
Samme filtreringsgrad som type II. Har i tillegg et sprutsikkert ytterlag ment som beskyttelse for den som bærer munnbindet |
- Sjeldent aktuelt i sykehjem.
- Åndedrettsvern brukes
- ved luftsmitteisolering, f.eks. smitteførende lungetuberkulose og varicella (vannkopper).
- ved aerosolgenererende prosedyrer (AGP) i luftveiene hos pasienter med kjent eller mistenkt smitte med isoleringstrengende diagnoser der smittestoff kan spres via luftveiene (10).
- Masken må dekke både nese og munn, helt inn til huden. Dette forutsetter glattbarbert hake og kinnparti.
- Det er viktig med en tetthetstesting når du tar på åndedrettsvernet for å sjekke at masken sitter godt. Se Arbeidstilsynet, Selvtest av filtrerende åndedrettsvern (11).
- Åndedrettsvern tas av med rene hender. Utfør håndhygiene etter at åndedrettsvernet er tatt av.
Krav til åndedrettsvern
- Krav til utforming er definert i flere standarder. Se Arbeids- og miljømedisinsk avdeling (AMA) UNN for Relevante standarder (12) og Arbeidstilsynet Åndedrettsvern (13) for utfyllende informasjon.
- Åndedrettsvern har en merking som angir grad av filtreringsevne/beskyttelse: Filterklassene er P1, P2 og P3.
- Kun P2 og P3 skal brukes i helsevesenet.
- Brukes for å beskytte øyne ved fare for sprut av kroppsvæsker.
- Vurderes ved nærkontakt (<2 meter) med pasienter med luftveissymptomer (7).
- Brukes ved kjent smitte i luftveiene med isoleringstrengende diagnoser (dråpesmitte og luftsmitte). Ved aerosolgenererende prosedyrer (AGP) i luftveiene hos denne pasientgruppa skal visir/øyebeskyttelse benyttes (10).
- Visir/ øyebeskyttelse tas av med rene hender. Utfør håndhygiene etter at åndedrettsvernet er tatt av.
Krav til øyebeskyttelse
- Krav til utforming av øyebeskyttelse i helsetjenesten må innfri de samme kravene som vernebriller i andre sektorer. Relevante standarder er NS-EN ISO 16321-1-2022 Øye- og ansiktsbeskyttelse til yrkesbruk (15) og NS-EN 168:2001 Øyevern. Ikke-optiske prøvingsmetoder (16).
- Forskrift om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav. Kapittel 6. Arbeid i omgivelser som kan medføre eksponering for biologiske faktorer Hentet 24.01.2024.
- Lov om medisinsk utstyr §3 Hentet 23.07.2024
- Veileder for basale smittevernrutiner. Personlig beskyttelsesutstyr. Krav til beskyttelsesutstyr. Hentet 17.07.2024
- Veileder for basale smittevernrutiner. Personlig beskyttelsesutstyr. Beskyttelsesfrakk og plastforkle Hentet 23.07.2024
- Håndtering av tekstiler – Rengjøring av tekstiler Hentet 23.07.2024
- Håndbok for håndhygiene. Krav til hansker Hentet 24.01.2024
- Smittevernhåndboka. Smitteverntiltak i helsetjenesten ved virale luftveisinfeksjoner – håndbok for helsepersonell. Bruk av personlig beskyttelsesutstyr Hentet 23.07.2024
- Standard Norge. Norsk-europeisk standard. Medisinske ansiktsmasker (munnbind). Krav og prøvingsmetoder NS-EN 14683:2019+AC:2019 Hentet 23.07.2024
- Veileder for basale smittevernrutiner. Personlig beskyttelsesutstyr. Munnbind Hentet 23.07.2024
- Aerosolgenererende prosedyrer i luftveiene Hentet 24.01.2024
- Personlig verneutstyr. Åndedrettsvern. Hvorfor er det viktig med tetthetstesting av maske? Hentet 23.07.2024
- Universitetssykehuset Nord-Norge, Arbeids- og miljømedisinsk avdeling. Åndedrettsvern og aerosoler. Relevante standarder Hentet 23.07.2024
- Personlig verneutstyr. Åndedrettsvern Hentet 23.07.2024
- Åndedrettsvern. Hva betyr det at åndedrettsvern er CE-merket? Hentet 24.01.2024
- Standard Norge. Norsk – europeisk standard. Øye- og ansiktsbeskyttelse til yrkesbruk NS-EN ISO 16321-1-2022 Hentet 23.07.2024
- Standard Norge. Norsk – europeisk standard. Ikke-optiske prøvingsmetoder NS-EN 168:2001 Hentet 23.07.2024
Maŋemus ođastuvvon 2024-08-14