Hei, du må oppdatere nettleseren din for å kunne besøke oss.
logo UNN

Smittevernrutine for sykehjem

Antibiotikabruk i sykehjem

Formål og grunnlagsinformasjon

Dette dokumentet er ment som et forslag til hvordan sykehjem kan komme i gang med antibiotikastyring.

  • Formålet er å fremme rasjonell antibiotikabruk, som gir optimal behandling med minst mulig bivirkninger og minst mulig resistensutvikling.
  • Antibiotikaresistens er en global helsetrussel. Nasjonal satsing for å bremse resistensutviklingen innebærer også tiltak for antibiotikabruk i sykehjem.
  • Nasjonalfaglige retningslinjer for antibiotikabruk er bærebjelke i antibiotikastyring, og er et viktig verktøy for å sikre riktig antibiotikabruk.
  • Antibiotikastyring er summen av alle tiltak som fremmer rasjonell antibiotikabruk.

Forkortelser i dokumentet

ASP: Antibiotikasenteret for primærmedisin
RASK: Riktigere antibiotikabruk i sykehjem/kommunale helseinstitusjoner
NOKLUS:Norsk kvalitetsforbedring av laboratorieundersøkelser

  •  Leder
    Ansvar for å legge til rette for, og følge opp antibiotikastyring i sykehjemmet. Sikre at ansatte har rett kompetanse.
  • Behandlende lege
    Ansvar for diagnostikk og forskrivning av antibiotika.
    Rekvirere mikrobiologiske prøver og følge opp prøvesvar.
  • Pleiepersonalet
    Ansvar for prøvetaking og administrering av antibiotika.
    Observere virkninger/bivirkninger.
  • Farmasøyt (dersom tilknyttet institusjonen)
    Legemiddelgjennomgang med fokus på optimalisering av antibiotikabehandling. Bistå i koordinering av antibiotikastyring.

Godt samarbeid mellom leger, sykepleiere/pleiepersonell og farmasøyt er avgjørende for å lykkes i å forbedre antibiotikabruk.

Sentrale områder innen antibiotikabruk er

  1.  diagnostikk og prøvetaking
  2.  forskrivning og administrasjon av antibiotika
  3. revurdering av antibiotikabehandling.

Den diagnostiske prosessen starter med observasjoner pleiepersonalet gjør. Det anbefales å bruke strukturerte kartleggingsskjemaer for dokumentasjon av klinisk tilstand, se eksempler under.

Akutt sykdom

Mistanke om urinveisinfeksjon (UVI)

Sikre riktig prøvetaking og forsendelse

Nasjonal faglige retningslinjer for antibiotikabruk er førende for forskrivning av antibiotika. Dersom forskrivning avviker fra retningslinjen, skal lege dokumentere begrunnelse i pasientjournal. Sykepleiere bør ha kjennskap til retningslinjene for å kunne bidra til rasjonell antibiotikabruk i dialog med legen.

Rasjonell antibiotikaforskrivning

Huskeregel er de «5 R-er».
Rett medikament - Rett dose - Rett intervall - Rett behandlingslengde - Revurdering etter 48-72 timer.

Retningslinjene er tilgjengelig her:

I tillegg til retningslinjene, kan følgende dokumenter være relevante:

Tabell og veiledning er laget for sykehus, men kan også brukes i kommunehelsetjenesten. Sykehjemmet er selv ansvarlig for å bruke oppdatert versjon.

  • Innebærer at man innen 48-72 timer gjør en samlet vurdering av mikrobiologiske, andre relevante prøvesvar samt klinisk respons, og avgjør videre antibiotikabehandling.
  • Skal behandlingen fortsette eller stoppe? Rett middel? Smalne inn? Mulighet for å gå over fra intravenøs til per oral behandling? Sette sluttdato?
  • Revurdering skal dokumenteres slik at det er mulig for øvrig helsepersonell å se hva som er vurdert og hva videre plan er.
Liste over spørsmål du haker av for når du revurderer antibiotikabruken.
Figur 1: Sjekkliste revurdering

Figur 2: Film laget av antibiotikateamet ved UNN.

 

 

I kommunale helseinstitusjoner er det ikke krav om antibiotikastyringsprogram slik som i sykehus, men for å fremme rasjonell antibiotikabruk er det formålstjenlig å beskrive antibiotikastyring i infeksjonskontrollprogrammet.

Antibiotikastyring

  • er summen av alle tiltak som gjøres for å sikre riktig antibiotikabruk.
  • sikrer enhetlig praksis uavhengig av hvem som er på jobb.
  • forutsetter kompetanseheving og evaluering av egen praksis (se under).
  • bør pågå kontinuerlig.
  • er et lederansvar. Leder kan delegere til person/ tverrfaglig gruppe å koordinere aktiviteter og tiltak.

Begynn i det små

  • Gjør opp status - hvordan arbeides det med antibiotikastyring i dag?
  • Samsvarer praksis med anbefalinger?
  • Bruk Sjekkliste for antibiotikastyring (se egen fane) for å gjøre opp status og få ideer til temaer som kan diskuteres og ev. utformes som tiltak.

Her presenteres eksempler på undervisningsopplegg og materiell som egner seg for kompetanseheving.

A) Tverrfaglig kompetanseheving

RASK - Riktigere antibiotikabruk i sykehjem/kommunale helseinstitusjoner:

  • Sykehjem kan melde seg på, motta rapporter på eget innkjøp av antibiotika og lage et opplæringsprogram ved hjelp av ressursene på nettsida til RASK.
  • E-læring, videoer og annet materiell kan benyttes uavhengig av påmelding.

B) Kompetanseheving for sykepleiere – «Antibiotikasmarte sykepleiere»

Sykepleieren har en viktig rolle, og kan bidra til rasjonell antibiotikabruk i dialog med legen.

Antibiotika.no:

Nord Universitet:

C) Bevissthet og kjennskap til «gunstige» og «ugunstige» antibiotika

Når retningslinjene for antibiotika følges, vil det ofte velges antibiotika som i liten grad er resistensdrivende (gunstig antibiotika). I noen situasjoner er bredspektret/resistensdrivende antibiotika (ugunstig antibiotika) rett behandlingsvalg.

For å øke bevisstheten om hvilke antibiotika som er gunstige og ugunstige, kan man på medisinrom merke gunstig antibiotika med grønt klistremerke og ugunstig/bredspektret antibiotika med rødt merke.

Gunstige antibiotika

RASK har klassifisert følgende antibiotika som gunstige i sykehjem (basert på anbefalinger i retningslinjene):

  • Benzylpenicillin (Penicillin®)
  • Cloksacillin
  • Dicloksacillin (Diclocil®)
  • Fenoksymetylpenicillin (Apocillin®, Weifapenin®)
  • Nitrofurantoin (Furadantin®)
  • Pivmecillinam (Selexid®, Penomax®)
  • Sulfa og trimetoprim (Bactrim®)
  • Trimetoprim

D) Informasjon til pasient/pårørende 

En kartlegging av egen antibiotikabruk vil avdekke om nasjonale retningslinjer følges. 

Aktiviteter som gir grunnlag for diskusjon og forbedringsarbeid:

Deltakelse i RASK
Sykehjem som melder seg får tilsendt rapporter over eget innkjøp av antibiotika
Gå til Rask.

Insidensregistrering
Registrering av all antibiotikabruk i en periode, for eksempel 3 måneder. Ved behov for hjelp til mal, kontakt skht@helse-nord.no (det foreligger ikke nasjonal mal).

Journalgjennomgang på spesifikke diagnoser
Kartlegging i en gitt periode vurderes opp mot nasjonalfaglige retningslinjer.

Prevalensundersøkelser
Resultat gjennomgås og sammenlignes med egne resultater fra tidligere, samt nasjonale resultater.

Deltakelse i prosjektet «Korsen står det til?» - smittevern- og antibiotikavisitt i sykehjem
Observasjoner og registrering av utvalgt målepunkter innen smittevern og antibiotikabruk.
Gå til prosjektsida "Korsen står det til?"

Tavlemøte
Gir overblikk over utvalgte områder knyttet til pasientsikkerhet. 
Les om tavlemøter I trygge hender 24-7

Person eller tverrfaglig gruppe som har fått delegert oppgaver innen antibiotikastyring kan starte med en kartlegging.

  • Hvordan arbeides det med antibiotikastyring i dag?
  • Samsvarer praksis med anbefalinger?
  • Er det noen aktiviteter som bør prioriteres?
  • Sjekklista gir en status på eget arbeid – temaene kan diskuteres og ev. utformes som tiltak. Husk å involvere leder i utforming av tiltak og videre plan.

Gå til selve sjekklista

Antibiotika.no, Antibiotikasenteret for primærmedisin (ASP)
Hentet 04.01.2024

Antibiotika.no, Riktigere antibiotikabruk i sykehjem/kommunale helseinstitusjoner (RASK)
Hentet 04.01.2024

Helsedirektoratet, Nasjonal faglig retningslinje Antibiotika i primærhelsetjenesten
Hentet 04.01.2024

Helsedirektoratet, Nasjonal faglige råd Tidlig oppdagelse og rask respons ved forverret somatisk tilstand
Hentet 13.03.2024

Tilbakemelding på denne sida

Maŋemus ođastuvvon 2024-05-21