Hode- og halskreft
Hode- og halskreft er en betegnelse på ondartede svulster som utgår fra nese og bihuler, leppe, munnhule, svelg, strupehode eller spyttkjertler. De primære behandlingsmetodene er operasjon og strålebehandling.
Henvisning og vurdering
Når fastlegen har begrunnet mistanke om kreft skal du bli henvist til ØNH-spesialist. Hvis undersøkelser hos ØNH-spesialist gir begrunnet mistanke om hode-halskreft blir du henvist til pakkeforløp for hode-halskreft. Et pakkeforløp er et standardisert pasientforløp som beskriver organiseringen av utredning og behandling, kommunikasjon/dialog med deg og dine pårørende, og dessuten ansvarsplassering og konkrete forløpstider.
Forløpskoordinatoren sørger for å sette opp timene du skal ha i utredningen.
Utredning
I løpet av utredningen blir det gjort undersøkelser av deg for å avklare om du har kreft eller ikke.
Hvilke undersøkelser som blir gjort varierer, men mange blir undersøkt med ulike røntgenundersøkelser.
Noen blir også undersøkt med et skop, en liten optisk slange som vi fører ned gjennom nese eller svelg for å skaffe bedre oversikt over området som skal undersøkes. Det blir ofte tatt en vevsprøve for å stille diagnosen.
Når resultatene fra undersøkelsene og prøvene er klare, vil vi som oftest kunne avklare om du har kreft eller ikke og vi tar beslutning om diagnose. Hvis du ikke har kreft, avslutter vi pakkeforløpet.
Det vil bli gjort en vanlig tannlegeundersøkelse (man lager tannbeskyttere ved åpenbar stråling). I tillegg skal du til samtale og undersøkelse hos øre-nese-hals-lege.
Hvis du har tilleggssykdommer, for eksempel hjerte-lungesykdom, kan det være aktuelt å henvise deg til hjerte- og/eller lungelege i forkant av utredningen.
Pakkeforløp hjem
Behandling
Hvis du har kreft, planlegger vi hvilken behandling som er best for deg. Beslutning om behandling tar vi i samråd med deg, vanligvis basert på vurdering i et tverrfaglig team-møte.
Det finnes flere mulige behandlinger. Hvilken som er best for deg kan du og helsepersonell komme frem til sammen. Dette kalles samvalg. Å være med og bestemme er en rettighet du har.
- Hvilke alternativer har jeg?
- Hva er de mulige fordelene og ulempene ved disse alternativene?
- Hvor sannsynlig er det at disse fordelene og ulempene vil gjelde for meg?
For pasienter med hode- og halskreft vil som regel behandlingen være operasjon, cellegift eller strålebehandling alene eller i kombinasjon.
Tilleggsbehandlinger
Noen kreftsvulster er mer aggressive enn andre, og de kan ha til dels betydelig lokal vekst. Disse svulsttypene krever ofte behandling utover operasjon eller strålebehandling. Målet med tilleggsbehandlingen er å øke langtidsoverlevelse ved å minske svulsten og fjerne eventuelle kreftceller som har spredt seg.
Lindrende behandling
Ved langtkommen kreft hvor sykdommen ikke kan helbredes foreligger det nå en rekke muligheter både til livsforlengende behandling og god symptomforebygging og symptomlindring. Mange pasienter kan leve bra i årevis med kreft som har spredt seg, og mange dør av helt andre årsaker.
Kliniske studier
6 kliniske studier er åpne for rekruttering. Sammen med legen din kan du vurdere om en klinisk studie er aktuell for deg.
- Sammenligning av dostarlimab med placebo etter kjemostråling hos pasienter med lokalavansert hode- og halskreft som ikke er operert
- Hode-halskreft - Genprofil for å avgjøre nytten av oksygenmodulator ved strålebehandling (Dahanca30)
- Sikkerhet og effekt av VB10.16 og pembrolizumab hos pasienter med plateepitelkarsinom i hode- og halsregionen
- IMPRESS Norway
- Overføring av tarmflora til kreftpasienter som ikke har effekt av immunterapi
- Evaluering av nye immunterapikombinasjoner for pasienter med tilbakefall av hode- og halskreft
Oppfølging
Etter at anbefalt behandling er gjennomført og avsluttet, vil du få tett oppfølging både på sykehuset og hos fastlegen din. Behandlingen du har vært gjennom vil være førende for hvilken type oppfølging, og hvor ofte du skal ha oppfølging.
Vanlig kontrollregime etter avsluttet behandling for hode- og halskreft er:
- 0–1 år: Kontroll klinisk hver 2. måned
- 1–2 år: Kontroll klinisk hver 3. måned
- 2–5 år: Kontroll klinisk hver 4.–6. måned
Rehabilitering og mestring ved kreftsykdom
Det finnes en rekke tilbud som kan være en hjelp til å komme tilbake til hverdagen under og etter kreftsykdom. Derfor er det viktig å tenke rehabilitering og mestring av sykdommen helt fra sykdomsstart og begynnelsen av behandlingen. Målet er å kunne fungere og leve med eller etter kreftsykdom, med god livskvalitet.
Kontakt
UNN Tromsø
Nevrokirurgi, øre-nese-hals og øye sengepost, Tromsø
Oppmøtested
Fløy C, plan 7
UNN Tromsø
Hansine Hansens veg 67