Diagnose
Artrose
Artrose (tidligere kalt slitasjegikt) er en leddsykdom som påvirker alle strukturene i leddet, som brusk, bein, leddhinne, leddbånd og muskulatur. Sykdommen kan ramme alle ledd, men forekommer oftest i hender, hofter, knær og føtter. Mange har artrose i flere ledd, da kalles det polyartrose eller generalisert artrose.
Symptomer
Artrose rammer særlig leddbrusken. Brusken blir tynnere og kan etterhvert forsvinne helt. Det kan også dannes benpåleiringer som viser seg som kuler ved leddets ytterkanter, for eksempel på fingerleddene. Leddbetennelse med overproduksjon av leddvæske og fortykkelse av leddhinnen kan også forekomme.
Artrose er den vanligste leddsykdommen hos voksne, og omtrent halvparten av befolkningen vil få artrose i løpet av livet. Sannsynligheten for å få artrose øker med alderen, og kvinner er mer utsatt. Faktorer som overvekt, feilstillinger, tidligere skader i leddet og gener spiller også inn.
Symptomene utvikler seg ofte gradvis og kan variere mellom gode og dårlige perioder. De vanligste symptomene er stivhet og smerte. Særlig om man har vært lenge i ro, kan leddet føles stivt og vondt når man skal komme i gang. For dem med hofte- eller kneartrose er det ofte vondt å sette og reise seg, ta av og på fottøy, gå i trapp og å komme seg inn og ut av bil. De som har håndartrose kan få utfordringer med å holde fast redskaper, skru opp korker og lokk, vri opp kluter og lignende. I perioder kan leddet føles ømt, hovent og varmt.
Henvisning og vurdering
Det er fastlegen som henviser til utredning hos spesialist. På bakgrunn av opplysningene fra fastlegen vil du få innkalling til time.
Utredning
Vanligvis stilles diagnosen ved å undersøke leddet og snakke med deg som pasient. Typiske funn ved leddundersøkelsen er hevelse og nedsatt bevegelighet. Dersom det er tvil om diagnosen, kan blodprøver være aktuelt for å avkrefte andre revmatiske sykdommer. Noen ganger er det nødvendig med røntgen eller ultralyd. MR er normalt ikke nødvendig.
Røntgenundersøkelser kan påvise forandringene som oppstår i leddene, men ikke før senere i sykdomsforløpet. Man kan ha betydelige forandringer på røntgenbilder uten å være særlig plaget av det, eller ha betydelige plager uten at dette samsvarer med funn på røntgenbilder. Behandlingen rettes imidlertid mot symptomer og ikke mot eventuelle funn på røntgenbilder. Ved tvil om diagnosen kan fastlegen henvise deg til en revmatologisk poliklinikk for vurdering.
Behandling
Samvalg
Når du har blitt syk eller har et helseproblem, finnes det ofte flere ulike muligheter for undersøkelser og behandling. Her finner du samvalgsverktøy ved kneartrose som kan hjelpe deg til å ta valget. Det finnes foreløpig ingen spesifikk behandling som kan stanse sykdommen og normalisere leddbrusken, men flere tiltak kan bedre symptomene og følgene av sykdommen.
Alle med symptomer bør få tilbud om grunnbehandlingen, det vil si informasjon, veiledet trening og vektreduksjon ved overvekt. Noen vil i tillegg ha behov for supplerende behandling, som symptomdempende legemidler, fysioterapi eller ergoterapi og hjelpemidler mens et fåtall vil utvikle en så alvorlig grad av artrose at det er hensiktsmessig med kirurgi.
Informasjon, veiledet trening og vektreduksjon ved overvekt utgjør hjørnesteinene i artrosebehandling. Å delta på artrosekurs eller tilsvarende kan gi bedre innsikt i sykdommen og hva man kan gjøre for å mestre hverdagen. Fastlegen din kan henvise deg til artrosekurs.
Tilpasset trening kan redusere smerter og stivhet, samt bedre funksjonen. En fysioterapeut kan sette opp et individuelt tilrettelagt treningsprogram, og gi råd og veiledning om aktiviteter og belastning. Det er mange ulike former for trening som kan gi effekt på smerter og funksjon ved artrose. De fleste vil ha nytte av styrke- og kondisjonstrening, men også andre treningsformer som yoga, Tai Chi, balanse- og bevegelighetstrening kan være aktuelt for noen.
Ved håndartrose kan en ergoterapeut tilpasse et treningsprogram, og gi råd og veiledning om ulike støtteskinner (ortoser) og hjelpemidler. Forskning viser at en vektnedgang på 5 prosent eller mer kan redusere symptomene dersom man er overvektig.
Anbefalte legemidler inkluderer tradisjonelle smertestillende og betennelsesdempende legemidler, både i gel-form og som tabletter. Leddinjeksjoner med kortison kan forsøkes dersom det er påvist betennelse i det smertefulle leddet, men den smertelindrende effekten er kortvarig.
Kliniske studier
3 kliniske studier er åpne for rekruttering. Sammen med legen din kan du vurdere om en klinisk studie er aktuell for deg.
- Ligamentbalansering ved kneproteser
- En norsk studie som sammenlikner ulike behandlinger ved artrose i tommelens rotledd (PICASSO)
- MERINO-studien
Oppfølging
Artrose er en kronisk sykdom, og symptomene kan variere over tid. Oppfølgingen skjer i samarbeid med fastlege eller fysioterapeut. Behov for videre behandling eller henvisninger (fysioterapi, ergoterapi, legespesialist) vurderes i hvert enkelt tilfelle. Ved behov for støtteskinner ved håndartrose kan man henvises til en ergoterapeut i spesialisthelsetjeneste.
Kontakt
Kurs
- Artroseskole HarstadArtroseskole er et tilbud for deg med mild til moderat artrose i kne eller hofte. Kurset vektlegger informasjon, trening og eventuelt råd om vektreduksjon hvis dette er aktuelt. Fysioterapeutene som leder programmet har spesialkompetanse på artrose.Artroseskole Harstad14.november2024Flere datoer
- ArtroseskoleArtroseskole er et tilbud for deg med mild til moderat artrose i kne eller hofte. Kurset vektlegger informasjon, trening og eventuelt råd om vektreduksjon hvis dette er aktuelt. Fysioterapeutene som leder programmet har spesialkompetanse på artrose.ArtroseskoleDato kommer