Halverte ventetiden på få måneder

Ortopedisk avdeling ved UNN i Tromsø har tatt statsråden på ordet. Når myndighetene også har bevilget ekstra penger for at helsepersonell frivillig kan jobbe ekstra på kveldstid, er det et incitament som virker. På to måneder, fra januar til mars i år, er antall pasienter som har ventet opp til 90 dager, halvert fra 649 til 313. I tillegg er antall pasienter som har ventet over 90 dager også langt færre enn ved utgangen av 2024.

Etterslep etter pandemien

Sykehus i hele landet jobber for tiden på høygir for å ta ned ventetiden innenfor mange fagområder der ventetiden har økt etter pandemien. Det handler om et etterslep som spesialisthelsetjenesten ikke har klart å innhente etter at sykehusene måtte stoppe, eller begrense planlagt behandling i koronatiden.

Det viktigste grepet vi har gjort, er å utvide arbeidsdagen og kjøre kveldspoliklinikk, sier Karl Ivar Lorentzen. Han er avdelingsleder for legene ved ortopedisk avdeling i UNN.

Jobbet ekstra over tid

Over en intensiv periode på 6-8 uker er det jobbet knallhardt for å øke tilgjengeligheten for pasientene. Avdelingslederen takker og gir all ære til svært arbeidsomme medarbeidere. Mange ulike faggrupper har strekt seg langt og jobbet mye på fritiden sin. Vi må også rette en stor takk til røntgenavdelingen, som har strukket seg langt for å håndtere det økte tilfanget av pasienter.

Dette kan vi gjøre i en avgrenset periode, men ikke over lang tid. Det sliter ut folkene våre, og vi har en arbeidsmiljølov å forholde oss til. Vi startet litt før jul og har tatt unna mye på nyåret, forteller Lorentzen.

Ekstra innsats gir resultater. Mange ekstra tiltak siden i fjor høst har ført til at fristbruddene så å si er fjernet. I tillegg er ventetiden redusert fra 90 dager i slutten av oktober i fjor til 41 dager i begynnelsen av mars i år. Det gjelder for pasientene som fortsatt venter.

Ortopedisk avdeling har gitt 418 flere pasienter, som har stått på venteliste, et tilbud gjennom bruk av frivillig kveldspoliklinikk i januar og februar. 184 pasienter har i samme periode fått tilbud gjennom bruk av vikarer fra vikarbyrå, og 344 flere pasienter med behov for å bli vurdert av håndkirurg, har så langt i år vært innom sykehuset.

Foruten kveldspoliklinikk har ortopedisk avdeling også benyttet tiltak som oppgavedeling, innleie av vikarer og bruk av Helse Nord sin avtale med Aleris.

Må tenke langsiktig

Karl Ivar Lorentzen mener at ventetidsløftet kan være en kortvarig ekstrainnsats for å komme ajour med ventelistene, men at det langsiktige utviklings- og forbedringsarbeidet ikke må nedprioriteres.

Med fare for at vi fort faller tilbake igjen, må vi lære å jobbe på andre måter enn tidligere. 
Oppgavegliding fra ortopeder til fysioterapeuter er noe vi har god erfaring med. Nå utvider vi og tilsetter flere fysioterapeuter i Harstad og Tromsø for å avlaste ortopedene på flere områder, forteller han.

Vi er i gang med en pilot hvor vi har lært opp fysioterapeuter å bruke nasjonal prioriteringsveileder for ortopedi. Da kan de avlaste ortopedene med vurdering av henvisninger. Vår tanke er at fysioterapeuter kan vurdere henvisninger der de ser at sykehistorien er slik at pasienten skal ha konservativ behandling og ikke operasjon. De går også igjennom ventelistene for å sile ut hvilke pasienter som egner seg for deres egen «oppgaveglidnings-poliklinikk».

Prognoseverktøy for planlegging

Et annet virkemiddel for mer stabil drift, er et prognoseverktøy som kan vise tilfang av pasienter langt frem i tid.

Det handler om å se inn i glasskula og anslå hvor mange pasienter som kommer. Dette for å dimensjonere kapasitet. Antall pasienter er ganske konstant gjennom en uke. Derfor kan vi fremskrive kapasitetsbehov. Og så kan vi endre kurs og sette inn kompenserende tiltak når det er ulike topper, f.eks ved høysesong for turister som faller på glattisen, forklarer han.

Lærerikt for leger i spesialisering

En av legene som har vært med på ventetidsløftet, er Dana Meknas. Hun har i to år vært LIS 3 (lege i spesialisering) på ortopeden i Tromsø, og beskriver de siste månedene som en spesielt lærerik tid.

For oss som er under utdanning har ekstrainnsatsen med kveldspoliklinikk ført til at vi ser flere pasienter, både nyhenviste og andre. Det er nyttig å møte et vidt spekter av pasienter som skal til utredning, behandling og kontroll. Vi lærer jo også mye av våre pasienter, fremhever hun.

Det er 11 LIS-leger ved avdelingen, og Dana beskriver dem som et arbeidsvillig kollegium.

Selv om arbeidsbelastningen er stor, er det samtidig artig og meningsfullt å jobbe fordi pasientene er så takknemlige. Vi får tilbakemelding om at pasientene setter pris på at de kan komme raskere til utredning på poliklinikken, sier hun

Intern flaskehals

En liten demotiverende hake for leger i avdelingen, er at ventetiden for operasjoner er lang i UNN.

Det skaper en viss frustrasjon dersom vi opplever at vi klarer å redusere ventetiden for utredning av nyhenviste pasienter, men så hoper det seg opp på behandlingssiden fordi operasjonskapasiteten blir en flaskehals. Da får jo ikke pasientene hjelpen som de trenger, sier hun.

Ortopedene har tilbudt seg å operere ekstra for at pasientene ikke bare skal bli utredet og satt på ny, lang ventetid for operasjon. Det er med andre ord ekstrainnsats knyttet både til henvisninger, primærutredning og operasjonsvirksomhet.

Akkurat dette er trolig nøkkelen for å klare å stabilisere driften i sykehuset, og unngå at ventetidene øker igjen. Enkelte fagområder er i et avhengighetsforhold til hverandre. Hele kjeden må fungere sammen for å kunne utrede, diagnostisere og behandle pasientene innenfor den tid som er satt av myndighetene.  

Nasjonale ventetider

I Nasjonal Helse- og samhandlingsplan ble det definert langsiktige mål for gjennomsnittlige ventetider i Norge i perioden 2024-2027.

Ventetidene skal ifølge planen være: 35 dager i psykisk helsevern for barn og unge, 40 dager i psykisk helsevern for voksne, 30 dager for rusbehandling og 50 dager i somatikk.

Foto: Hege Iren Hanssen, kommunikasjonsrådgiver UNN