Tykktarms- og endetarmskreft

Behandlingsprogram, Gastrokirurgisk avdeling, Tromsø


Tarmkreft er den vanligste betegnelsen på ondartet svulst i tykk- eller endetarmen. Denne kreftformen kalles også Kolorektal kreft (engelsk Colorectal cancer).  Behandling av tarmkreft er kirurgi, og kan i mange tilfeller gjøres med kikkehullsteknikk. Cellegift kan brukes som tilleggsbehandling ved tykktarmskreft hvis sykdommen har spredt seg til de lokale lymfeknuter som er fjernet ved operasjonen. Kreft i endetarmen kan ha nytte av strålebehandling kombinert med cellegift før vi opererer.

Les mer om Tykk- og endetarmskreft
Informasjon fra helsenorge.no

Tykk- og endetarmskreft

Tarmkreft er den vanligste betegnelsen på ondartet svulst i tykktarmen eller endetarmen. Denne kreftformen kalles også colorektal cancer.

Symptomer på tarmkreft

  • endringer i avføringsmønstre
  • slim i avføringen
  • følelse av at tarmen ikke tømmes ordentlig ved avføring
  • luft i tarmen, følelse av å være oppblåst
  • magesmerter
  • blod i avføringen
  • vekttap
  • blodmangel (lav blodprosent og/eller lave jernlagre)

Endringer i avføringsmønstre kan arte seg som vekslende diaré og forstoppelse og kan oppstå når en svulst stenger passasjen slik at det til dels blir forstoppelse og dels kun det tynne av avføringen som kommer forbi svulsten.

Slim i avføringen samtidig med diarè og forstoppelse er plager mange går med i lang tid før diagnosen stilles.

Smerter og følelse av å være oppblåst kan oppstå dersom en svulst blokkerer tarmpassasjen slik at avføring og luft vanskelig kan passere. Cirka 20 % av all kreft i tykktarm/endetarm debuterer med akutte smerter og tarmslyng.

Blod i avføringen kan vise seg som synbart rødt blod dersom svulsten er i nedre del av tarmen eller som sortfarget avføring dersom svulsten befinner seg i øvre deler av tarmen. Har du blod i endetarmsåpningen, i toalettskålen eller på papiret, bør du få sjekket dette hos legen din, selv om det bare er små mengder. Området svulsten befinner seg i kan være ømt og selve svulsten kan noen ganger kjennes.​

Disse symptomene kan være tegn på andre tilstander og ikke nødvendigvis kreft. Kreftforeningens råd er at dersom symptomene varer i over 3 uker, bør du ta kontakt med en lege.

Les mer om Tykk- og endetarmskreft (tarmkreft) (helsenorge.no)

Henvisning og vurdering

Fra du har vært til fastlegen og frem til undersøkelse av tarmen, kan det ta inntil 9 dager. Henvisningen vurderes av ansvarlig overlege ved avdelingen. Når henvisningen er vurdert får du innkalling til utredning og eventuell behandling.

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Henvisningen fra fastlege eller annen henvisende instans til spesialisthelsetjenesten skal inneholde opplysninger om:

  • Eventuell økt risiko for tarmkreft
  • Detaljerte symptomer og funn fra objektive undersøkelser som abdominal palpasjon, rektaleksplorasjon, eventuelt rektoskopi samt gynekologisk undersøkelse hos kvinner
  • Hemoglobinverdi
  • Undersøkelse på okkult blod i avføringen
  • Opplysning om pasientens almenntilstand, andre sykdommer og medisiner


 

Henvisningen skal tydelig merkes «Pakkeforløp for tykk- og endetarmskreft» og sendes elektronisk (klart å foretrekke) eller telefonisk henvisning (unntaksvis) etterfulgt av henvisning på papir
(faks eller post).

1. Utredning

Ved mistanke om kreft i tykktarmen eller endetarmen består utredningen normalt av tre undersøkelser. Det er koloskopi,  rektoskopi og CT.  For endetarmskreft blir det også gjort MR-undersøkelse.   

Les mer om  CT-undersøkelse


Les mer om  Koloskopi
Les mer om  Rektoskopi
Les mer om  MR-undersøkelse


2. Behandling

Tykktarmskreft

Behandlingsmetoden ved tykktarmskreft er kirurgi. Hvis det viser seg at kreftceller gjenfinnes i lymfeknuter som er fjernet, kan cellegift redusere tilbakefallsrisikoen.

Les mer om  Tykktarmskreft - operasjon

 

Endetarmskreft

Ved endetarmskreft er det vist at kombinert stråle- og cellegiftbehandling før operasjon (neoadjuvant behandling) kan være nyttig. Det gjelder i de tilfeller der svulsten er stor og kan true de vevsplanen som vi følger ved kirurgi. Strålebehandling kan få svuslten til å trekke seg sammen og tilbake i vevet, og gjøre operasjonen bedre og enklere.

Les mer om  Operasjon av endetarmskreft, Tromsø

Operasjon av endetarmskreft, Tromsø


Operasjon ved endetarmskreft gjøres enten med åpen kirurgi eller ved kikkhullsteknikk. Avsnitt av tarmen hvor svulsten er lokalisert vil bli fjernet, sammen med omkringliggende lymfeknuter. 1/3 av pasientene vil også får fjernet endetarmsåpningen, og det vil medføre at tarminnholdet må ledes ut et annet sted. Det vil si utlagt tykktarm (colo-stomi).

Tar vi sikte på å bevare endetarmsåpningen og skjøte tarmen sammen (anastomose) så blir det i over halvparten av tilfellene nødvendig med midlertidig (8 – 15 uker) utlagt tarm. Vi legger da ut tynntarm som avlastning, dette for å beskytte tarm- skjøten i bekkenet.

Etter 8 -15 uker opererer en på nytt og legger tynntarmen inn i buken igjen og normal tarmkontinuitet er gjenopprettet.

Dersom stomi er aktuelt vil dette bli gjennomgått nøye før operasjonen av lege/stomisykepleier/eller andre kompetente sykepleiere.

1. Før

I forkant av operasjonen blir du innkalt til en forberedende dag på preoperativ poliklinikk. Denne dagen skal du:

  • snakke med sykepleier
  • ta blodprøver
  • snakke med lege og operatør / overlege
  • delta i fysioterapigruppe
  • ha samtale med anestesilege
  • evt. samtale med ernæringsfysiolog
  • evt. samtale med stomisykepleier
  • evt. gjennomføre rektoskopi / andre undersøkelser  
  • evt. forespurt om å delta i studier som krever samtykke

Operasjonsdagen

Du vil bli tatt imot av en sykepleier som skal forberede deg til operasjon. 
 
Dette innebærer:

  • Du får tildelt en seng.  
  • Dersom du ønsker det, kan du ta med en pårørende når du blir tatt i mot av sykepleieren
  • Operasjonsfeltet vil bli barbert, gjøres av sykepleier.
  • Du vil få lagt inn en kanyle (tynn plastslange) i armen for væske og antibiotikatilførsel.
  • I enkelte tilfeller tas det blodprøver.
  • Vel en halv time før du kjøres til operasjon, vil du få smertestillende og beroligende medisin med litt vann. 

 

Rektoskopi

Rektoskopi er en undersøkelse av endetarmen og utføres av operatør som et ledd i utredningen. Undersøkelsen utføres på en benk, med bena i beinholdere. 
Det vil være en sykepleier tilstede under undersøkelsen.
Før du kommer til preoperativ poliklinikk, må du derfor tømme endetarmen med et klyx som fås kjøpt på apoteket. Dette gjelder vanligvis ikke for deg som har stomi.

Stomi

Dersom operasjonen medfører at du får utlagt tarm (stomi), enten midlertidig eller permanent, vil du få en samtale med stomisykepleier.

Der vil du få mer detaljert informasjon om bl.a. hvordan en stomi blir konstruert, hvordan den fungerer, og hvordan det kan være å leve med den.  Det blir samtidig markert hvor stomien skal plasseres på magen, i forhold til klær, hudfolder og kroppsfasong. 

Pasientopplysningsskjema

Det er viktig at du tar med deg ferdig utfylt skjema (som du har mottatt fra oss tidligere).

Blodfortynnende medisin/ faste medisiner

Om du bruker blodfortynnende, vil du få beskjed på preoperativ poliklinikk hvordan du skal forholde deg, dersom annen beskjed ikke allerede er gitt.

Anestesilegen vil informere om hvilke medisiner du skal ta operasjonsdagen.

For å forebygge blodpropp får de fleste pasienter en blodfortynnende sprøyte i underhuden på magen kvelden før operasjonen. Dette fortsetter du med i 4 uker etter operasjonen. 

Tarmtømming i forkant av operasjon

I noen tilfeller vil det være aktuelt å tømme tarmen før operasjonen. Dette vil du få beskjed om på preoperativ poliklinikk før operasjonen.

Ernæring og faste i forbindelse med operasjon

Kvelden før operasjon bør du drikke inntil 800 ml med næringsrik drikke. På operasjonsdagen bør du drikke 400 ml med næringsdrikke innen kl 06.00 om morgenen. Næringsdrikkene skal ikke inneholde melkeprodukter. Dette for at kroppen din skal være godt ernært i forkant av operasjonen. Du vil få utlevert noe av næringsdrikken når du kommer til sykehuset.

Har du diabetes, må du drikke sukkerfrie næringsdrikker.
  
Du skal ikke spise fast føde etter kl 24.00 før operasjon, dersom ikke annen beskjed er gitt. Dette gjelder også røyking, snus, tyggegummi og drops.  Du kan drikke klare væsker (saft, te, vann, buljong) frem til kl 06.00 om morgenen.
Fra kl 06.00 skal du være fastende.

Røyking og daglig inntak av alkohol gir en økt risiko for komplikasjoner etter operasjonen. Blant annet kan røyking forsinke sårtilhelingen. Hvis du røyker, bør du vurdere å slutte eller å gå til innkjøp av røykeplaster for bruk i tiden rundt operasjonen.

Oppmøte

Du vil få beskjed av sykepleier hvor og når du skal møte operasjonsdagen.

Hva kan du ta med deg til innleggelse?

Dette får du informasjon om på preoperativ poliklinikk.

Sykdom før operasjonen

Dersom du blir syk i ventetiden før operasjon, ber vi deg ta kontakt med avdelingen du skal legges inn på. Dette gjelder også ved forkjølelse, tett nese eller bryst. Det er viktig for vår planlegging at det avklares om operasjonen din må utsettes.

2. Under

På operasjonsavdelingen vil du møte en operasjonssykepleier og anestesisykepleier som skal passe på deg under operasjonen. Anestesilegen vil enkelte ganger legge et epiduralkateter inn i ryggen din. Det vil bli brukt til kontinuerlig smertebehandling under operasjonen og de første dagene etter operasjonen. 
 
Det blir innlagt et blærekateter. Det er et mykt gummirør som går via urinrøret til urinblæren og som gjør det mulig å følge med på urinproduksjonen. Anestesilegen vil gi deg narkose/bedøvelse under operasjonen.

Cellegift brukes som tilleggsbehandling etter operasjonen i tilfeller hvor sykdommen har spredt seg til lokale lymfeknuter.

Ved mer avanserte sykdomsstadier er behandlingen mer individualisert og kan bestå av ulike kombinasjoner av kirurgisk og onkologisk behandling.

3. Etter

Etter operasjonen overvåkes du et døgn på overvåking. Deretter kjøres du til sengeposten hvor du vil tilbringe 2-5 dager.

 

Smertelindring

Det er normalt å ha noe smerter etter en operasjon, spesielt ved bevegelse. I tillegg til smertestillende i epiduralkateteret, vil du få smertestillende tabletter. Vi kartlegger smertenivået og smertelindringen din hver 3. time så lenge du har epiduralkateter.  For å få til en god smertebehandling er det viktig at du gir oss tilbakemelding.

Mobilisering/ fysisk aktivitet

God smertelindring gjør at det er mulig å være fysisk aktiv hver dag selv om du er nyoperert.
Aktivitet er avgjørende for at du skal komme deg raskt etter operasjonen. Allerede operasjonsdagen skal du ut av senga og evt. sitte oppe. Pleiere og fysioterapeut vil daglig følge opp i forhold til mobilisering.

Hva skjer når du er fysisk aktiv:

  • Du puster dypere og forbygger lungebetennelse.
  • Matlyst og fordøyelse kommer raskere i gang. 
  • Sårene gror bedre fordi blodsirkulasjonen øker.
  • Bevegelse stimulerer blodsirkulasjonen og forebygger blodpropp.  

Kvalme

Etter å ha blitt operert i tarmen kan det forekomme kvalme pga av lav tarmaktivitet i starten. Du vil bli tilbudt kvalmestillende medikamenter om dette skulle gjelde deg.

Munnhygiene

Det er viktig med munnhygiene og tannpuss, da dette kan bidra til å forebygge tørre slimhinner og soppdannelse. Tyggegummi er også bra for aktiviteten i tarmen, samtidig som den fremmer spyttsekresjon i munnhulen. Matinntak er likevel vesentlig for munnhulehygiene.

Ernæring

Har du gått ned i vekt som følge av din sykdom vil du få tilbud om samtale med ernæringsfysiolog.

Operasjonsdagen på sengepost/ recovery

  • I tillegg til intravenøs væske, oppfordres du til å drikke fra ca 4 timer etter operasjonen er ferdig. Du får tilbud om å drikke ernæringsdrikke inntil 400 ml og får annen drikke, evt. mat etter ønske. Det anbefales å starte med 2-3 salte kjeks.
  • På ettermiddagen/ kvelden operasjonsdagen vil du få hjelp til å komme opp av sengen. Flere korte turer og totalt et par timer er bra! Det er viktig for å få kroppen i gang igjen etter operasjonen. Du vil få hjelp til både å stå, gå og sitte.

Første dagen etter operasjonen

  • Du kan spise etter ønske og bør drikke 1-2 liter i løpet av 24 timer, derav gjerne 4 næringsrik drikker.
  • Du får hjelp til mobilisering av både sykepleier og fysioterapeut. Det anbefales at du er ute av sengen i tilsammen 3 timer, avhengig av operasjonsmetode og   formen din.
  • Det vil bli tatt blodprøver av deg.
  • Blærekateteret fjernes 1-5 døgn etter operasjonen avhengig av operasjonsmetode.
  • Tidspunktet når tarmen begynner å fungere igjen varierer, men vi vet at aktivitet og mat fremmer tarmfunksjonen.

Andre og tredje dag etter operasjonen

  • Ved tykktarmskreft fjernes epiduralkateteret andre dag, når du klarer å ta smertestillende i form av tabletter eller stikkpiller.
  • Ved endetarmskreft kan epiduralkateteret fjernes 3 dag.
  • Det er ikke farlig å kjenne smerte i operasjonssåret. Dersom smertene hindrer deg i å være aktiv, må du si ifra slik at du kan få mer smertestillende.
  • Du som er tykktarmsoperert oppfordres til å være ute av sengen i 6 timer fordelt på dag og kveld. Du skal nå sitte oppe og gå på spiserommet/ dagligstua ved måltidene.
  • For deg som er endetarmsoperert vil sykepleier og fysioterapeut bistå deg i mobilisering postoperativt.
  • Tredje dag tas det nye blodprøver.
  • Du som er operert i tykktarmen kan utskrives allerede andre dag etter operasjonen.
  • Du som er endetarmsoperert må påregne noe lengre liggetid.

Stomisykepleier

Om du har fått utlagt tarm (stomi), vil stomisykepleier og det øvrige personalet bidra med opplæring og tilpasning av utstyr ut fra dine behov. 

Kreftkoordinator og barne som pårørende

Vi er lovpålagt å tilby barn som pårørende informasjon og dette er noe kreftsykepleier kan være behjelpelig med. 
Det skal finnes en kreftkoordinator i alle landets kommuner. Kreftkoordinator i kommunen er et lavterskeltilbud til deg og dine pårørende. Ta gjerne kontakt med personalet for koordinering av tjenesten, eller ta selv direkte kontakt med kreftkoordinator i din hjemkommune, hvis ønskelig. Avdelingen kan bistå med tlf nr, eller du kan få informasjon under kreftforeningens hjemmeside på internett. www.kreftforeningen.no

Planlegging av tiden etter utskrivelse

Det kan ta tid å komme seg etter en større operasjon og det er derfor lurt å tenke gjennom hvilke behov og muligheter du har for hjelp etter utskrivelsen.
Dersom det under oppholdet blir behov for hjemmetjenester eller rehabilitering, vil vi være behjelpelig med søknad. Hvis du har hjemmetjenester fra før, bør du gi beskjed om dato for operasjon.

Tidspunkt for hjemreise

Tidspunkt for hjemreise er basert på en medisinsk vurdering, vanligvis 3- 7 dager etter operasjonen. Du vil bli utskrevet når tabletter alene gir tilfredsstillende smertelindring og du er i stand til å komme deg inn og ut av sengen selv. Videre må mat- og drikkeinntak være tilfredsstillende og du skal ha hatt luftavgang eller avføring.
Dersom du har fått stomi (utlagt tarm), skal du være trygg på å håndtere denne før du reiser. Det blir ordnet med blå resept på stomiutstyr og dette blir bestilt hos egenvalgt bandagist eller apotek, før du reiser hjem.

Operasjonssåret skal være vurdert og se fint ut. Før du reiser hjem, vil det være en visitt/ samtale med lege og sykepleier. Det er vanlig å være sykmeldt i 2 - 6 uker, utover dette etter videre avtale med fastlege.

Har du behov for hjelp hjemme etter operasjonen vil sykehuset ta kontakt med hjemmetjenesten før utreise.

Pasientreiser og transport

Avdelingen har postsekretær som er behjelpelig med å bestille transport hjem.

De regionale helseforetakene har overtatt det fulle ansvaret for pasientreiser. Du må selv fremme krav ved å sende inn reiseregning til helseforetakenes senter for pasientreise.

Trenger du rettledning i forbindelse med reise eller informasjon om dine rettigheter ring pasientreiser på tlf: 05515.

Etter hjemkomst

Når du kommer hjem er det viktig at du øker aktiviteten gradvis og ellers prøver å leve så normalt som mulig. Du kan løfte/bære det du orker de første 8 ukene etter operasjonen. Tunge løft og hard trening (f.eks. situps) bør unngås de første 8 ukene. Fysisk aktivitet og næringsrik kost er bra for sårtilhelingen og for å komme tilbake til samme funksjonsnivå som før operasjonen.

Klipsene i operasjonssåret kan du fjerne på fastlegekontoret 12- 14 dager etter operasjonen.
 
Dersom du etter hjemkomst skulle få tegn på infeksjoner (sår, urin- eller luftveier) eller økende plager fra magen (for eksempel oppkast eller fravær av avføring) skal du ta kontakt med fastlegen din.

Kontroll

Det er vanlig med en kontroll på Kirurgisk poliklinikk ca. 3 uker etter operasjonen. Her vil du få informasjon om svar på vevsprøve fra operasjonen og videre behandlingsopplegg dersom det vil bli aktuelt.
Du som har fått stomi vil få kontrolltime på kirurgisk poliklinikk til stomisykepleier 3-4 uker etter utskrivelse, men tidligere dersom det er behov for det. Alt stomiutstyr dekkes på «blå resept» og dette bestilles før utreise.

 

Vær oppmerksom

Ved enhver operasjon er der alltid en viss risiko for komplikasjoner, dette gjelder også ved operasjoner i tykk- og endetarm.

De vanligste komplikasjonene etter denne type kirurgi er infeksjoner. Avhengig av utgangspunktet for infeksjonen er behandlingen medikamentell (overfladiske sårinfeksjoner, urinveisinfeksjoner, luftveisinfeksjoner) eller operativ, ved dypere infeksjoner i bukvegg og/eller infeksjon inne i buken sekundært til lekkasje fra tarmen. 

Dersom man på tross av forebyggende medisin skulle få blodpropp kan langvarig blodfortynnede medikasjon være aktuelt.

Ved komplikasjoner er det vanlig at sykehusoppholdet forlenges noe i forhold til hva som er beskrevet foran.


 

UNN Tromsø
Besøksadresse
Hansine Hansens veg 67 eller Sykehusveien 38 (Google maps)
Telefon
Sentralbord: 776 26000 | medisinsk nødtelefon: 113
Besøkstider
mandag - søndag 00-24
Avdelingene våre har ulike åpningstider og visittider. Informasjon om dette finner du på de ulike avdelingssidene.
Gastrokirurgisk avdeling, Tromsø
Telefon
776 26638 (vaktrom, bemannet 24 timer i døgnet)
Les mer om  Endetarmskreft - tilbakelegging av tarm, Tromsø

Endetarmskreft - tilbakelegging av tarm, Tromsø


Ved endetarmskreft vil omlag en tredjedel av pasientene få fjernet også endetarmsåpningen (anus) og det vil medføre at tarminnholdet må ledes ut annet sted. Det vil si utlagt tykktarm (Colo-stomi) og det for resten av livet.
Tar vi sikte på å bevare anus og skjøte tarmen sammen (anastomose) så blir det i over halvparten av tilfellene nødvendig med midlertidig (8 – 15 uker) utlagt tarm. Vi legger da ut tynntarm som avlastning, dette for å beskytte tarmskjøten i bekkenet. Etter 8 -15 uker operer en på nytt og legger tynntarmen inn i buken igjen og normal tarmkontinuitet er gjenopprettet.

1. Før

I forkant av operasjonen blir du innkalt til en forberedense dag på preoperativ poliklinikk. Denne dagen skal du:

  • snakke med sykepleier
  • ta blodprøver
  • snakke med lege og operatør/overlege
  • delta i fysioterapigruppe
  • ha samtale med anestesilege
  • evt. samtale med ernæringsfysiolog
  • evt. samtale med stomisykepleier
  • evt. gjennomføre rektoskopi/andre undersøkelser  
  • evt. forespurt om å delta i studier som krever samtykke

Operasjonsdagen

Du vil bli tatt imot av en sykepleier som skal forberede deg til operasjon. 
 
Dette innebærer:

  • Du får tildelt en seng  
  • Dersom du ønsker det, kan du ta med en pårørende når du blir tatt imot
  • Operasjonsfeltet vil bli barbert, gjøres av sykepleier
  • Du vil få lagt inn en kanyle (tynn plastslange) i armen for væske og antibiotikatilførsel
  • I enkelte tilfeller tas det blodprøver
  • Vel en halv time før du kjøres til operasjon, vil du få smertestillende og beroligende medisin med litt vann


Rektoskopi

Rektoskopi er en undersøkelse av endetarmen og utføres av operatør som et ledd i utredningen. Undersøkelsen utføres på en benk, med bena i beinholdere. 

Det vil være en sykepleier tilstede under undersøkelsen.

Før du kommer til preoperativ poliklinikk, må du derfor tømme endetarmen med et klyx som fås kjøpt på apoteket. Dette gjelder vanligvis ikke for deg som har stomi.

Stomi

Dersom operasjonen medfører at du får utlagt tarm (stomi), enten midlertidig eller permanent, vil du få en samtale med stomisykepleier.

Der vil du få mer detaljert informasjon om bl.a. hvordan en stomi blir konstruert, hvordan den fungerer, og hvordan det kan være å leve med den.  Det blir samtidig markert hvor stomien skal plasseres på magen, i forhold til klær, hudfolder og kroppsfasong. 

Pasientopplysningsskjema

Det er viktig at du tar med deg ferdig utfylt skjema (som du har mottatt fra oss tidligere).

Blodfortynnende medisin/faste medisiner

Om du bruker blodfortynnende, vil du få beskjed på preoperativ poliklinikk hvordan du skal forholde deg, dersom annen beskjed ikke allerede er gitt.

Anestesilegen vil informere om hvilke medisiner du skal ta operasjonsdagen.

For å forebygge blodpropp får de fleste pasienter en blodfortynnende sprøyte i underhuden på magen kvelden før operasjonen. Dette fortsetter du med i 4 uker etter operasjonen. 

Tarmtømming i forkant av operasjon

I noen tilfeller vil det være aktuelt å tømme tarmen før operasjonen. Dette vil du få beskjed om på preoperativ poliklinikk før operasjonen.

Ernæring og faste i forbindelse med operasjon

Kvelden før operasjon bør du drikke inntil 800 ml med næringsrik drikke. På operasjonsdagen bør du drikke 400 ml med næringsdrikke innen kl 06.00 om morgenen. Næringsdrikkene skal ikke inneholde melkeprodukter. Dette for at kroppen din skal være godt ernært i forkant av operasjonen. Du vil få utlevert noe av næringsdrikken når du kommer til sykehuset.

Har du diabetes, må du drikke sukkerfrie næringsdrikker.
  
Du skal ikke spise fast føde etter kl 24.00 før operasjon, dersom ikke annen beskjed er gitt. Dette gjelder også røyking, snus, tyggegummi og drops.  Du kan drikke klare væsker (saft, te, vann, buljong) frem til kl 06.00 om morgenen.

Fra kl 06.00 skal du være fastende.

Røyking og daglig inntak av alkohol gir en økt risiko for komplikasjoner etter operasjonen. Blant annet kan røyking forsinke sårtilhelingen. Hvis du røyker, bør du vurdere å slutte eller å gå til innkjøp av røykeplaster for bruk i tiden rundt operasjonen.

Oppmøte

Du vil få beskjed av sykepleier hvor og når du skal møte operasjonsdagen.

Hva kan du ta med deg til innleggelse?

Dette får du informasjon om på preoperativ poliklinikk.

Sykdom før operasjonen

Dersom du blir syk i ventetiden før operasjon, ber vi deg ta kontakt med avdelingen du skal legges inn på. Dette gjelder også ved forkjølelse, tett nese eller bryst. Det er viktig for vår planlegging at det avklares om operasjonen din må utsettes.

2. Under

På operasjonsavdelingen vil du møte en operasjonssykepleier og anestesisykepleier som skal passe på deg under operasjonen. Anestesilegen vil enkelte ganger legge et epiduralkateter inn i ryggen din. Det vil bli brukt til kontinuerlig smertebehandling under operasjonen og de første dagene etter operasjonen. 
 
Det blir innlagt et blærekateter. Det er et mykt gummirør som går via urinrøret til urinblæren og som gjør det mulig å følge med på urinproduksjonen. Anestesilegen vil gi deg narkose/bedøvelse under operasjonen.

Cellegift brukes som tilleggsbehandling etter operasjonen i tilfeller hvor sykdommen har spredt seg til lokale lymfeknuter.

Ved mer avanserte sykdomsstadier er behandlingen mer individualisert og kan bestå av ulike kombinasjoner av kirurgisk og onkologisk behandling.

3. Etter

Etter operasjonen overvåkes du et døgn på overvåking. Deretter kjøres du til sengeposten hvor du vil tilbringe 2-5 dager.

 

Smertelindring

Det er normalt å ha noe smerter etter en operasjon, spesielt ved bevegelse. I tillegg til smertestillende i epiduralkateteret, vil du få smertestillende tabletter. Vi kartlegger smertenivået og smertelindringen din hver 3. time så lenge du har epiduralkateter.  For å få til en god smertebehandling er det viktig at du gir oss tilbakemelding.

Mobilisering/ fysisk aktivitet

God smertelindring gjør at det er mulig å være fysisk aktiv hver dag selv om du er nyoperert.
Aktivitet er avgjørende for at du skal komme deg raskt etter operasjonen.
Allerede operasjonsdagen skal du ut av senga og evt. sitte oppe.
Pleiere og fysioterapeut vil daglig følge opp i forhold til mobilisering.

Hva skjer når du er fysisk aktiv:

  • Du puster dypere og forbygger lungebetennelse.
  • Matlyst og fordøyelse kommer raskere i gang. 
  • Sårene gror bedre fordi blodsirkulasjonen øker.
  • Bevegelse stimulerer blodsirkulasjonen og forebygger blodpropp.  

Kvalme

Etter å ha blitt operert i tarmen kan det forekomme kvalme pga av lav tarmaktivitet i starten. Du vil bli tilbudt kvalmestillende medikamenter om dette skulle gjelde deg.

Munnhygiene

Det er viktig med munnhygiene og tannpuss, da dette kan bidra til å forebygge tørre slimhinner og soppdannelse. Tyggegummi er også bra for aktiviteten i tarmen, samtidig som den fremmer spyttsekresjon i munnhulen. Matinntak er likevel vesentlig for munnhulehygiene.

Ernæring

Har du gått ned i vekt som følge av din sykdom vil du få tilbud om samtale med ernæringsfysiolog.

Operasjonsdagen på sengepost/ recovery

  • I tillegg til intravenøs væske, oppfordres du til å drikke fra ca 4 timer etter operasjonen er ferdig. Du får tilbud om å drikke ernæringsdrikke inntil 400 ml og får annen drikke, evt. mat etter ønske. Det anbefales å starte med 2-3 salte kjeks.
  • På ettermiddagen/ kvelden operasjonsdagen vil du få hjelp til å komme opp av sengen. Flere korte turer og totalt et par timer er bra! Det er viktig for å få kroppen i gang igjen etter operasjonen. Du vil få hjelp til både å stå, gå og sitte.

Første dagen etter operasjonen

  • Du kan spise etter ønske og bør drikke 1-2 liter i løpet av 24 timer, derav gjerne 4 næringsrik drikker.
  • Du får hjelp til mobilisering av både sykepleier og fysioterapeut. Det anbefales at du er ute av sengen i tilsammen 3 timer, avhengig av operasjonsmetode og   formen din.
  • Det vil bli tatt blodprøver av deg.
  • Blærekateteret fjernes 1-5 døgn etter operasjonen avhengig av operasjonsmetode.
  • Tidspunktet når tarmen begynner å fungere igjen varierer, men vi vet at aktivitet og mat fremmer tarmfunksjonen.

Andre og tredje dag etter operasjonen

  • Ved tykktarmskreft fjernes epiduralkateteret andre dag, når du klarer å ta smertestillende i form av tabletter eller stikkpiller.
  • Ved endetarmskreft kan epiduralkateteret fjernes 3 dag.
  • Det er ikke farlig å kjenne smerte i operasjonssåret. Dersom smertene hindrer deg i å være aktiv, må du si ifra slik at du kan få mer smertestillende.
  • Du som er tykktarmsoperert oppfordres til å være ute av sengen i 6 timer fordelt på dag og kveld. Du skal nå sitte oppe og gå på spiserommet/ dagligstua ved måltidene.
  • For deg som er endetarmsoperert vil sykepleier og fysioterapeut bistå deg i mobilisering postoperativt.
  • Tredje dag tas det nye blodprøver.
  • Du som er operert i tykktarmen kan utskrives allerede andre dag etter operasjonen.
  • Du som er endetarmsoperert må påregne noe lengre liggetid.

Planlegging av tiden etter utskrivelse

Det kan ta tid å komme seg etter en større operasjon og det er derfor lurt å tenke gjennom hvilke behov og muligheter du har for hjelp etter utskrivelsen.
Dersom det under oppholdet blir behov for hjemmetjenester eller rehabilitering, vil vi være behjelpelig med søknad. Hvis du har hjemmetjenester fra før, bør du gi beskjed om dato for operasjon.

Tidspunkt for hjemreise

Tidspunkt for hjemreise er basert på en medisinsk vurdering, vanligvis 3- 7 dager etter operasjonen. Du vil bli utskrevet når tabletter alene gir tilfredsstillende smertelindring og du er i stand til å komme deg inn og ut av sengen selv. Videre må mat- og drikkeinntak være tilfredsstillende og du skal ha hatt luftavgang eller avføring.
Dersom du har fått stomi (utlagt tarm), skal du være trygg på å håndtere denne før du reiser. Det blir ordnet med blå resept på stomiutstyr og dette blir bestilt hos egenvalgt bandagist eller apotek, før du reiser hjem.

Operasjonssåret skal være vurdert og se fint ut. Før du reiser hjem, vil det være en visitt/ samtale med lege og sykepleier. Det er vanlig å være sykmeldt i 2 - 6 uker, utover dette etter videre avtale med fastlege.

Har du behov for hjelp hjemme etter operasjonen vil sykehuset ta kontakt med hjemmetjenesten før utreise.

Pasientreiser og transport

Avdelingen har postsekretær som er behjelpelig med å bestille transport hjem.

De regionale helseforetakene har overtatt det fulle ansvaret for pasientreiser. Du må selv fremme krav ved å sende inn reiseregning til helseforetakenes senter for pasientreise.

Trenger du rettledning i forbindelse med reise eller informasjon om dine rettigheter ring pasientreiser på tlf: 05515.

Etter hjemkomst

Når du kommer hjem er det viktig at du øker aktiviteten gradvis og ellers prøver å leve så normalt som mulig. Du kan løfte/bære det du orker de første 8 ukene etter operasjonen. Tunge løft og hard trening (f.eks. situps) bør unngås de første 8 ukene. Fysisk aktivitet og næringsrik kost er bra for sårtilhelingen og for å komme tilbake til samme funksjonsnivå som før operasjonen.

Klipsene i operasjonssåret kan du fjerne på fastlegekontoret 12- 14 dager etter operasjonen.
 
Dersom du etter hjemkomst skulle få tegn på infeksjoner (sår, urin- eller luftveier) eller økende plager fra magen (for eksempel oppkast eller fravær av avføring) skal du ta kontakt med fastlegen din.

 

UNN Tromsø
Besøksadresse
Hansine Hansens veg 67 eller Sykehusveien 38 (Google maps)
Telefon
Sentralbord: 776 26000 | medisinsk nødtelefon: 113
Besøkstider
mandag - søndag 00-24
Avdelingene våre har ulike åpningstider og visittider. Informasjon om dette finner du på de ulike avdelingssidene.
Gastrokirurgisk avdeling, Tromsø
Telefon
776 26638 (vaktrom, bemannet 24 timer i døgnet)

Mer om tilleggsbehandlinger ved tykktarmskreft og endetarmskreft

Sårene må være tilstrekkelig grodd før oppstart, så behandlingen starter 4 - 6 uker etter operasjonen.

Det kan være aktuelt med hel eller delvis sykemelding i forbindelse med cellegiftbehandlingen.

Du vil få utdelt egen informasjon fra Kreftavdelingen hvis tilleggsbehandling er aktuelt.  

Les mer om  Cellegiftbehandling
Les mer om  Strålebehandling, Tromsø

Strålebehandling, Tromsø

Strålebehandling brukes for å kurere kreftsykdommer, for å forebygge eventuelle tilbakefall eller lindre plagsomme symptomer som følge av kreftsykdom. I behandling benyttes stråling med høy energi. Målet er å gi stråledoser som er store nok til å ødelegge kreftsvulster og samtidig gi minst mulig skade på friskt vev.

Stråleterapiavdelingen består av en planleggingsseksjon med CT- og doseplan, og en behandlingsseksjon med strålebehandlingsmaskiner.


1. Før

All strålebehandling er individuelt tilpasset. For at behandlingen skal kunne planlegges og gjennomføres, kreves godt tverrfaglig samarbeid av et team bestående av leger, medisinske fysikere og stråleterapeuter. Leger vurderer sykdomsbildet og avgjør hvilket område som skal behandles og hvor høy stråledose som skal gis. 

Antall behandlinger (fraksjoner) varierer avhengig av svulstens type, størrelse og lokalisasjon. Medisinske fysikere og stråleterapeuter planlegger og kvalitetssikrer behandlingen.

Det tas vanligvis CT-bilder av den delen av kroppen din som skal behandles. CT-bildene benyttes til å lage et individuelt tilpasset behandlingsopplegg som kalles doseplan. På CT blir det tegnet streker med tusj på huden din. Dette gjøres for å kontrollere at du ligger på samme måte ved hver behandling. CT-undersøkelsen utføres på stråleterapiavdelingen.

2. Under

Strålebehandlingen starter som regel i løpet av uken etter CT-undersøkelsen og gis av stråleterapeuter ved et behandlingsapparat. Ved første behandling blir det gitt informasjon om behandlingen, og du får timeliste med datoer og tidspunkt for resten av den planlagte behandlingen.

Behandlingen gis vanligvis daglig mandag-fredag. Hver behandling tar cirka 10-20 minutter, men selve strålingen varer bare i et par minutter og er smertefri.

Slik virker strålebehandlingen:

 


Mer informasjon om strålebehandling på UNN (pdf)

3. Etter

Dersom du ikke er innlagt på sykehuset i behandlingsperioden, får du poliklinisk oppfølging og kontroll hos lege og sykepleier.

Strålebehandling kan gi ulike bivirkninger. Bivirkninger og graden av disse avhenger av stråledose, hvilket område på kroppen som behandles, størrelsen på strålefeltet og din fysiske tilstand. Helsepersonell vil gi deg informasjon om behandlingen og hvilke bivirkninger som kan forventes, samt tiltak mot disse.

Vær oppmerksom

Du kan oppleve en eller flere av disse bivirkningene etter behandlingen: 

Dårlig matlyst
Noen opplever dårligere appetitt under strålebehandling. Selv om appetitten er dårlig, må du prøve å få i deg mest mulig næringsrik mat og drikke. Frisk luft og aktivitet skjerper appetitten.

Kvalme og slapphet
Du kan komme til å føle deg kvalm og slapp i behandlingsperioden. Et godt råd er å hvile en times tid etter hver behandling. Det er viktig at du drikker rikelig fordi kroppen trenger spesielt mye væske i behandlingsperioden. Det bedrer utskillelsen av avfallsstoffer som hoper seg opp i kroppen.

Sår hud
Strålene kan etter hvert gjøre at du blir rød og sår i huden der du får
behandling (kan sammenlignes med solbrenthet). Det anbefales å bruke en uparfymert fuktighetskrem/lotion for å redusere tørrhet og kløe. Eksempler på uparfymerte fuktighetskremer er Aderma, Apobase og Bepanthene. Disse kan kjøpes på apoteket.
UNN Tromsø
Besøksadresse
Hansine Hansens veg 67 eller Sykehusveien 38 (Google maps)
Telefon
Sentralbord: 776 26000 | medisinsk nødtelefon: 113
Besøkstider
mandag - søndag 00-24
Avdelingene våre har ulike åpningstider og visittider. Informasjon om dette finner du på de ulike avdelingssidene.
Stråleterapi, Tromsø
Telefon
Ekspedisjonen: 776 26800
mandag - fredag 08-15

 

Andre behandlingsmetoder

Ved langtkommen kreft hvor sykdommen ikke kan helbredes, foreligger det nå en rekke muligheter både til livsforlengende behandling og god symptomforebygging og -lindring.

Mange pasienter kan leve bra i årevis med kreft som har spredt seg, og mange dør av helt andre årsaker.


3. Oppfølging

Innen 3 uker etter utskrivning blir du innkalt til samtale med kirurg, hvis ikke annet blir betemt.

Ved kontrollen får du svar på vevsprøvene som er tatt under operasjonen. For noen kan det da bli aktuelt med tilleggsbehandling opptil et halvt år i form av cellegift. Det videre kontrollopplegget blir avtalt. De aller fleste pasienter skal kontrolleres av sin fastlege.

Kontroll ved tykktarmskreft

Kontroller skjer hos fastlege; hver 6. mnd t.o.m. 3 år etter operasjonen, deretter årlig kontroll til 5 år. Koloskopi-undersøkelse (av hele tykktarmen) gjøres om lag 5 år etter operasjonen. Bruk av ultralyd eller CT undersøkelse kan variere i kontrollopplegget.

  • 3-4 ukers kontroll: Du innkalles til poliklinikken. Her får du samtale med kirurg og svar på vevsprøver. Du skal også ta en blodprøve (CEA). Muligheten for tilleggsbehandling med cellegift vil da bli vurdert.  
  • 6 mnd kontroll: Du bestiller deg time hos din fastlege. Fastlegen skal bestille røntgen CT av buken og lever. Du skal ta en ny blodprøve(CEA) på legekontoret
  • 1 års kontroll: Du bestiller deg time hos din fastlege. Fastlegen skal bestille røntgen CT av lungene og ultralyd av leveren. Du skal ta ny blodprøve (CEA).
  • 1 ½ års kontroll: Du bestiller deg time hos din fastlege. Fastlegen bestiller ultralyd av leveren. Du skal ta ny blodprøve (CEA).
  • 2 års kontroll: Du bestiller deg time hos din fastlege. Fastlegen skal bestille røntgen CT av lungene og ultralyd av leveren. Du skal ta ny blodprøve (CEA).
  • 2 ½ års kontroll: Du bestiller time hos fastlegen. Fastlegen bestiller ultralyd av leveren. Du skal ta ny blodprøve (CEA).
  • 3 års kontroll: Du bestiller deg time hos din fastlege. Fastlegen skal bestille røntgen CT av lungene og ultralyd av leveren. Du skal ta ny blodprøve (CEA).
  • 4 års kontroll: Du bestiller deg time hos din fastlege. Fastlegen skal bestille røntgen CT av lungene og ultralyd av leveren. Du skal ta ny blodprøve (CEA).
  • 5 års kontroll: Du bestiller deg time hos din fastlege. Fastlegen skal bestille røntgen CT av buk, lever og lunger og en ny undersøkelse av tykktarmen(koloskopi) og blodprøve (CEA) før kontrolltimen din.

Kontroll ved endetarmskreft

Første kontroll er 3-4 uker etter operasjon hos kirurg. Videre kontroller er om lag hver 6. mnd t.o.m. 3 år etter operasjonen, deretter årlig kontroll til 5.

Koloskopi (undersøkelse av hele tykktarmen) gjøres 5 år etter operasjonen.

Fra 6 måneders kontroll skal også endetarmen undersøkes med rektoskopi. Bruk av Ultralyd/CT/MR vil kunne variere noe i kontrollopplegget.

  • 3-4 ukers kontroll: Du innkalles til poliklinikken. Her får du samtale med kirurg og svar på vevsprøver. Du skal også ta en blodprøve(CEA)
  • 6 mnd kontroll: Du innkalles til poliklinikken. Du skal ta røntgen CT av abdomen/bekken og lever og ny blodprøve(CEA) før kontrolltimen din.
  • 1 års kontroll: Du innkalles til poliklinikken. Du skal ta ultralyd av lever og CT av lunger og ny blodprøve(CEA) før kontrolltimen din.
  • 1 ½ års kontroll: Du innkalles til poliklinikken. Du skal ta ultralyd av lever og ny blodprøve(CEA) før kontrolltimen din.
  • 2 års kontroll: Du innkalles til poliklinikken. Du skal ta ultralyd av lever og CT av lunger og ny blodprøve(CEA) før kontrolltimen din.
  • 2 ½ års kontroll: Du innkalles til poliklinikken. Du skal ta ultralyd av lever og ny blodprøve(CEA) før kontrolltimen din.
  • 3 års kontroll: Du innkalles til poliklinikken. Du skal ta ultralyd av lever og CT av lunger og ny blodprøve(CEA) før kontrolltimen din.
  • 4 års kontroll: Du innkalles til poliklinikken. Du skal ta ultralyd av lever og CT av lunger og ny blodprøve(CEA) før kontrolltimen din.
  • 5 års kontroll: Du innkalles til poliklinikken. Du skal ta røntgen CT av abdomen/bekken, lever og lunger. Ny undersøkelse av tykktarmen (koloskopi) og blodprøve(CEA) før kontrolltimen din.

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

 Ved ett av disse symptomene skal du kontakte legevakten:

  1. Hvis du begynner å kaste opp
  2. Hvis du ikke har hatt avføring på flere dager
  3. Høy feber
  4. Sterke magesmerter

Kontakt

Gastrokirurgisk avdeling, Tromsø
Telefon
776 26638 (vaktrom, bemannet 24 timer i døgnet)
Programansvarlig
Stig Norderval
UNN Tromsø
Besøksadresse
Hansine Hansens veg 67 eller Sykehusveien 38(Google maps)
Besøkstider
mandag - søndag 00-24
Avdelingene våre har ulike åpningstider og visittider. Informasjon om dette finner du på de ulike avdelingssidene.
Telefon
Sentralbord: 776 26000 | medisinsk nødtelefon: 113

Praktisk informasjon

Apotekutsalg

​​Sykehusapotek Nord har utsalg vis a vis Narvesen-kiosken på sykehuset i Tromsø. Der får du kjøpt hygieneartikler og medisiner på e-resept. Husk legitimasjon med bilde når du skal hente legemidler på resept.​​​

Apoteket ligger i A-fløya, plan 6. Ta til høyre når du kommer inn hovedinngangen. 

Klikk her for mer informasjon på nettsidene til Sykehusapotek Nord​

Blomster

Du får kjøpt blomster i Narvesen-kiosken som ligger innenfor hovedinngangen, men husk på at allergikere kan få kraftige reaksjoner på blomster med kraftig duft.

Om du skal besøke noen på en sengepost kan det være lurt om du ringer til avdelinga først og sjekker om de har noen innlagt som er veldig allergiske.

Det kan uansett være lurt å sjekke besøkstidene på den avdelinga du skal til.​

Frisør

Det er én frisør på sykehuset. Den ligger inn til høyre forbi Narvesen-kiosken når du kommer inn hovedinngangen.

Internett

​Du kan kople deg på vårt åpne trådløse gjestenett ”UNN – gjest”. Det er fri bruk av gjestenettet.​

Kantine/kafe

​Sykehuskaféen Evert ligger rett ved inngangen på plan C3 og er åpent for både pasienter og ansatte fra klokka 09 til 15. Der får du kjøpt varm og kald mat og drikke. Kaféen har godt med sitteplasser.

Ved hovedinngangen i fløy A, plan 6 ligger en Narvesen-kiosk. Ta til høyre når du kommer inn hovedinngangen, eller til venstre i vestibylen hvis du kommer fra en av avdelingene. 

I kiosken får du kjøpt enklere kioskmat, drikke og lesestoff. Kiosken har også tipping. ​

Konserter og kultur

​​Kulturseksjonen i UNN arrangerer jevnlig lunsjkonserter på Pingvinen Scene ved hovedinngangen. Konsertene starter som regel klokka 1130. Informasjon om hvem som spiller henger i heisene. 

Musikk er også helse, og med jevne mellomrom arrangeres det ”musikkvandring” i sykehuset. Ta kontakt med sykepleier på avdelinga dersom du er innlagt hos oss og ønsker besøk av musikerne våre. 

Hvert år før jul arrangerer kulturseksjonen julemesse på plan 6 og 7 ved hovedinngangen.​​

Pasienthotell Tromsø

​Inngang til Pingvinhotellet ved UNN Tromsø er gjennom sykehusets hovedinngang i A6. Du kan henvende deg i hotellets resepsjon når du kommer. Der er det alltid noen som tar imot deg. 

Barselhotellet er en del av Pingvinhotellet. Rommene har stellebord med utstyr. Barselhotellet har jordmødre tilgjengelig for økt trygghet for den nye familien.

Bestilling av rom gjør du gjennom pasienthotellets felles bestillingssystem: bookingbooking.pingvinhotellet@unn.no

Pingvinhotellet har en hjemmeside med utfyllende informasjon hvor du også kan bestille rom: www.pingvinhotellet.no​

Frokost er inkludert i rompris.  Lunsj, middag og kveldsmat er til salgs i hotellets restaurant i henhold til gjeldende åpningstider for deg som ikke har alle måltider inkludert.

Det finnes også et enklere mattilbud til salgs i hotellets resepsjon hele døgnet.

Det er TV og tilgjengelig Internett på alle hotellrom.
Narvesen har kiosk vis a vis hotellets resepsjon.

Hotellet er døgnåpent. 

Parkeringsplasser mot avgiftsbetaling på oppmerkede områder utenfor sykehuset. Vi har få parkeringsplasser tilgjengelig og oppfordrer de som kan om å bruke kollektivtransport. Bussrute 20 går fra Tromsø sentrum til UNN og turen tar 10-15 minutter.

Priser ved Pingvinhotellet, Tromsø


Innlagte pasienter i Tromsø
  • Betaler ikke for opphold på hotellet
  • Alle måltider inkludert
  • Rommet må bestilles skriftlig fra avdelingen pasienten tilhører
Ledsagere/foresatte til barn under 18 år som er innlagt
  • Betaler ikke for opphold på hotellet
  • Alle måltider inkludert
  • Rommet må bestilles skriftlig fra avdelingen pasienten tilhører
Strålepasienter - Langtidsboende (over 5 døgn)
  • Pasienten betaler ikke selv for overnatting inklusive frokost
  • Rommet må bestilles skriftlig fra den avdelingen som behandler pasienten
Polikliniske pasienter og dagpasienter
  • Pris 995,- inkludert frokost
  • Tillegg på 450,- for dobbeltrom inkludert frokost
  • Dagrom 500,- (1 person), 600,- (2 personer)
  • Barn under 6 år bor gratis
  • Familiepris 1120,- når barnet er mellom 6-12 år med foresatte
  • Betaling direkte til pasienthotellet
  • Rommet bestilles via pasienthotellets felles booking
  • Refusjon fra Pasientreiser
Pårørende og andre
Mer utfyllende informasjon om det å bo på pasienthotellene i UNN, finner du i brosjyen: Praktisk informasjon til deg som skal bo på pasienthotellene i UNN HF​

Kontakt

UNN Tromsø
Besøksadresse
Hansine Hansensvei 61 Google maps
9019 Tromsø

Telefon
777 55 100 (hele døgnet)

Bestilling av rom

(samme bookingadresse for alle pasienthotell i UNN)

Vardesenteret

Vardesenteret er et samarbeid mellom UNN og Kreftforeningen. Har treffer du ansatte fra Kreftforeningen og UNN, samt frivillige og likemenn. Senteret har åpent for sosialt samvær og du får servert kaffe og te. Noen onsdager arrangerer senteret aktiviteter som:

Vardesenteret holder til i fløy E1 i Breivika. Gå til D-fløya (i retning Tromsøsundet) og ta heisen ned til plan 2. Derfra kan du gå gjennom branndørene og over en liten gjennomgang til det gamle, blå pasienthotellet.