Hjertemedisinsk avdeling

Trange hjertepulsårer - Tromsø

Hjertets pulsårer forsyner hjertemuskelen med oksygenrikt blod. Når disse blodårene blir for trange, får hjertemuskelen tilført for lite oksygen og det oppstår smerter i brystet. Dette kalles angina pectoris.

Innledning

Trange hjertepulsårer kan behandles med utblokking, koronarkirurgi, eller medikamenter.

Henvisning og vurdering

Din egen lege henviser til spesialistutredning, og vanligvis vil du bli utredet innen 12 uker.

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Utredning

I ventetiden før utredning skal du leve som normalt, men unngå harde fysiske belastninger inntil denne tilstanden er nærmere avklart. På sykehuset vil hjertespesialist bruke arbeids-EKG og ultralyd av hjerte for å vurdere behov for oppstart av behandling, og eventuelt videre utredning. Utredningen kan bestå av røntgenundersøkelser i form av CT eller koronar utredning.

Les mer om Arbeids-EKG

Arbeids-EKG

Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder
Les mer om Ultralyd av hjertet, Tromsø

Ultralyd av hjertet, Tromsø

Ekkokardiografi er en ultralydundersøkelse av hjertet der vi kan se på de ulike hjertekamrene, på hjerteklaffene og på blodgjennomstrømmingen i hjertet.

Vi bruker ekkokardiografi ved utredning av de fleste hjertesykdommer og medfødte hjertefeil og er veldig viktig før operasjon på hjerteklaffene. Undersøkelsen kan også være nyttig for å se om hjertet pumper godt ved alvorlige sykdommer i andre organer. Vi vurderer hjertemuskelen, hjerteklaffer og de store blodkarene som går til og fra hjertet. Metoden beskriver også blodtrykket i lungekretsløpet.

Ved UNN Tromsø gjøres denne undersøkelsen som regel ved kardiologisk laboratorium eller på hjertemedisinsk poliklinikk.

  1. Før

    Undersøkelsen krever ingen spesielle forberedelser. Du kan spise vanlig. Eventuelle medisiner tar du på vanlig måte før og etter undersøkelsen.

  2. Under

    Ved undersøkelsen må du ligge i sideleie på en benk. Vi holder et lite ultralydinstrument mot brystveggen din, og vi bruker en gel på huden din som du kjenner er litt kald.

    Opptakene blir gjennomgått nøye og beskrevet av lege med kompetanse innen hjerteultralyd.

    Undersøkelsen er smertefri. Enkelte pasienter kjenner imidlertid lett ubehag når vi holder ultralydinstrumentet mot brystveggen.

    Undersøkelsen varer vanligvis i 30 ‐ 45 minutter.

  3. Etter

    Etter undersøkelsen kan du reise hjem eller du skal tilbake til avdelingen. Det er vanlig å få et foreløpig resultat umiddelbart etter undersøkelsen. Vi sender skriftlig svar til henvisende avdeling, sykehus eller fastlege.

Vær oppmerksom

Det er ingen risiko forbundet med en ekkokardiografisk undersøkelse.

Gå til Ultralyd av hjertet, Tromsø

Avdeling
Karlaboratorium, Tromsø
Sted
UNN Tromsø
Les mer om Koronar angiografi - Tromsø

Koronar angiografi - Tromsø

Koronar angiografi er en røntgenundersøkelse av kransarteriene for å se om det er forsnevringer i årene. Kransarteriene er de blodårene som forsyner hjertemuskelen med blod.

  1. Før

    Før du skal til koronar angiografi, må du bli klargjort:

    • Du får muntlig informasjon om undersøkelsen
    • Gi personalet beskjed om du tidligere har reagert på røntgenkontrast
    • Vi måler blodtrykk,pulsog tar EKG
    • Personalet barberer håndledd og lysker
    • Dusj kvelden før, eller samme morgen som undersøkelsen, om tilstanden din tillater det
    • Du må fjerne neglelakk og sminke og ta av klokke, ringer og smykker
    • Du får venekanyle i armen
    • Du får dine faste morgenmedisiner av sykepleier, unntatt
      • diuretika (vanndrivende)
      • blodfortynnende medisiner som Marevan® og Klexane®
      • metformin (diabetesmedisin)
    • Hvis du har nedsatt nyrefunksjon, blir du forbehandlet med intravenøs væske
    • Det er tillatt å spise små porsjoner til alle måltid før undersøkelsen
    • Du får tilbud om en beroligende tablett
    • Du skal late vannet før undersøkelsen
    • Dublir kjørttil undersøkelsen i seng, iført pasientskjorte og truse

  2. Under

    Du blir lagt på et undersøkelsesbord mens undersøkelsen foregår, og du er våken hele tiden. Du fårlokalbedøvelse ved innstikkstedet i lysken eller håndleddet før vi føreret kateter opp gjennom pulsåren og til hjertet. Du får kontrastvæskegjennom kateteret, og eventuelle forsnevringer i kransarteriene blir synlige på røntgenfilm.

    Undersøkelsen varer ca. ½ - 1 time og medfører lite ubehag. Ved eventuell utblokking (PCI)kan undersøkelsen vare ½ - 2 timer lenger.

    Undersøkelsen gjøres på Hjertemedisinsk angiografilaboratorium.

    Utredningen kan også avdekke lekkasje eller trang hjerteklaff. Dette utreder vividere med ekkokardiografi.

  3. Etter

    Etter undersøkelsen kommer du tilbake til sengetunet, hvor dublirobservert noen timer.

    • Vi måler blodtrykk og pulsjevnlig
    • Vi inspiserernnstikkstedet
    • Du kan drikke med det samme, og spise etter 1 time

    Det er viktig å holde innstikkstedet i ro etter undersøkelsen for å unngå blødning. Det er ikke uvanlig at noen etter behandlingen opplever smerter, hevelse og blødning fra innstikkstedet.

    Ved innstikk i lyske
    • Trykkbandasje 3 – 4 timer
    • Sengeleie 5 - 6 timer
    • Viktig å ligge flatt disse timene; du skal ikke løfte på overkroppen eller løfte bena
    Ved innstikk lyske som lukkes med Angio-Seal

    Dette er en kollagen «plugg» som vil løse seg opp av seg selv etter en tid.

    • Sengeleie 2 – 3 timer
    Ved innstikk håndledd
    • Trykkbandasje 2 – 3 timer
    • Sengeleie 1 time
    • Kompresjonsrull og armen i fatle 4 – 5 timer
    Om vi harforetatt en utblokking, blir du observert på Hjertemedisinsk overvåkning noen timer etterpå,deretter blir du flyttet tilbake til sengetunet.

Vær oppmerksom

Risikoen for komplikasjoner ved en koronar angiografi er liten. Den vanligste komplikasjonen er blødning fra innstikkstedet. Kateteret kan komme borti flak av åreforkalkning som kan løsne. I sjeldne tilfeller kan dette utløse et hjerteinfarkt eller et hjerneslag.

Den samlede risiko for alvorlige komplikasjoner eromlag 0,5 %.

Gå til Koronar angiografi

Avdeling
Hjertemedisinsk avdeling

 

Behandling

Dersom det påvises trange kransårer kan dette behandles med utblokking av trange kransårer eller koronarkirurgi. For alle pasienter med trange kransårer er det aktuelt med medikamentell behandling og eventuelt livstilendring.

Les mer om Utblokking av kransarterier (PCI)

Utblokking av kransarterier (PCI)

PCI (utblokking) er en teknikk som brukes for å utvide trange områder i hjertets kransarterier. Behandlingen blir brukt ved Angina Pectoris og hjerteinfarkt.  

  1. Før

    Forberedelser før du skal til utblokking (PCI)
    • Du får muntlig informasjon om undersøkelsen
    • Gi personalet beskjed om du tidligere har reagert på kontrastvæske
    • Vi måler blodtrykk og puls og tar EKG
    • Personalet barberer håndledd og lyske
    • Dusj kvelden før, eller samme morgen som undersøkelsen, om tilstanden din tillater det
    • Du må fjerne neglelakk og sminke og ta av klokke, ringer og smykker
    • Du får en venekanyle i armen
    • Du får dine faste morgenmedisiner av sykepleier, unntatt
      • diuretika (vanndrivende)
      • blodfortynnende medisiner som Marevan® og Klexane®
      • metformin (diabetesmedisin)
    • Hvis du har nedsatt nyrefunksjon, blir du forbehandlet med intravenøs væske
    • Det er tillatt å spise små porsjoner til alle måltid før undersøkelsen
    • Du får tilbud om en beroligende tablett
    • Du skal late vannet før undersøkelsen
    • Dublir kjørttil undersøkelsen i seng eller rullestol, iført pasientskjorte og truse

  2. Under

    Du får lokalbedøvelse ved innstikkstedet (lysken eller håndleddet) før vi fører et kateter opp gjennom pulsåren og til hjertet. Vi gir kontrastvæske gjennom kateteret, og forsnevringer i kransarteriene blir synlige på røntgenfilm.

    Et kateter med ballongblir førtopp til det trange området i kransåren. Herblåser vi oppballongen og utvider området. For å holde kransarterien åpen legger vi ofte inn en forsterkning, en såkalt stent; et metallgitter formet som en sylinder.

    Underinngrepet kan du merke forbigående ubehag
    • Smerter og ubehag i arm ved innføring av kateteret
    • Varmefornemmelse nårdu fårkontrastvæske. I sjeldne tilfeller kandu ogsåmerke kvalme, flimring for øynene og rar smak i munnen
    • Brystsmerter og tungpusthet
    • Du kan merke smerte når vi blåser oppballongen for utblokking av åren
    • Ved innstikk i lysken kan du merke ubehag når stikkstedetblir lukket.Du fårsmertestillende og beroligende midler ved behov

    Under inngrepet blir tilstanden din hele tiden overvåket. Foto: Jan Fredrik Frantzen, UNN

  3. Etter

    Når du får lagt inn stent vil du få en ekstra blodfortynnende medisin, Plavix® eller Brilique®, som skal hindre blodproppdannelse i stenten. Denne medisinen skaldu tadaglig i et visst antall måneder. Hvor mange måneder bestemmer llegen.

    Dette må du ta hensyn til etter inngrepet
    • Følg nøye med innstikkstedet. Meld fra om du merker tegn til blødning, hevelse eller får smerter
    • Det er vanlig med blåmerker rundt innstikkstedet. Det kan også være litt ømt de første dagene
    • Hold bandasjen tørr
    • Du kan dusje som vanlig dagen etter undersøkelsen. Skift bandasje for å unngå forurensning av innstikkstedet
    • Vær forsiktig med løfting de to første dagene uansett innstikksted
    • Vær forsiktig med fysisk aktivitet de første to dagene etter innstikk i lysken
    • Kontakt fastlegen din hvis du opplever komplikasjoner eller problemer etter at du er utskrevet
    Når du kommer hjem
    Sykmelding

    Har du fått utført PCI (utblokking) i forbindelse med hjerteinfarkt eller ustabil angina, er det vanlig med full eller delvis sykmelding. Dette vurderer viindividuelt.

    Bilkjøring
    • Vi anbefaler at du ikke kjører bil de to første dagene etter koronar angiografi/PCI.
    • Ved andre typer førerkort enn klasse B gjelder egne regler om midlertidig kjøreforbud. Legen orienterer deg om dette.
    Seksualliv

    Den fysiske belastningen av samleie er liten. Du kan gjenoppta seksuallivet så snart du føler du er klar for det.

    Psykiske reaksjoner

    Det er normalt med følelsesmessige reaksjoner i forbindelse med hjertesykdom. Du kan oppleve angst, irritasjon eller generell nedstemthet. Tillat deg å vise følelser. Frisk luft, dagslys, aktivitet og sosial kontakt hjelper ofte på humøret.

    Aktivitet
    • Det er viktig at du holder deg i aktivitet på egen hånd når du har kommet hjem

    • Har du fått utført PCI (utblokking) i forbindelse med hjerteinfarkt eller ustabil angina, bør du unngå hard fysisk anstrengelse de første en til toukene. I denne perioden anbefales turgåing i rolig tempo i relativt flatt terreng; du skal være i stand til å prate mens du går. Unngå tunge aktiviteter som snømåking, gressklipping, vedhogst og lignende

    • Forskning viser at det er svært gunstig for hjertet at du er fysisk aktiv. Det er mange måter å oppnå dette på. Alt fra turer i skog og mark til hard intervall-trening på treningsstudio er nyttig

    Oppfølging og trening

    Alle landets sykehus har tilbud om trening til pasienter som har gjennomgått hjerteinfarkt og/eller PCI. Du som er i denne pasientgruppen har rett til gratis trening hos fysioterapeut i seks måneder. Du må henvises fra spesialist.

    Oppfølging av medisinske spørsmål
    • Videre oppfølging etter et hjerteinfarkt vil avhenge av tilbudet i ditt nærområde
    • Ved spørsmål om videre oppfølging kan du ta kontakt med fastlegen din eller bruke kontaktinformasjonen du får på sykehuset ved utskrivningen.

Vær oppmerksom

Risikoen for komplikasjoner vedutblokking (PCI)er liten. Den vanligste komplikasjonen er blødning fra innstikkstedet. Kateteret kan komme borti flak av åreforkalkning som kan løsne. I sjeldne tilfeller kan dette utløse et hjerteinfarkt eller et hjerneslag.

Den samlede risiko for alvorlige komplikasjoner er ca 0,5 prosent.

Gå til Utblokking av kransarterier (PCI)

Avdeling
Hjertemedisinsk senge- og utredningspost, Tromsø
Sted
UNN Tromsø

 

Les mer om Bypassoperasjon (utskifting av blodårer til hjertet) - Tromsø

Bypassoperasjon (utskifting av blodårer til hjertet) - Tromsø

Bypass, som betyr forbipassering, er behandling for angina pectoris. Angina pectoris betyr hjertekrampe og skyldes utilstrekkelig blodforsyning til hjertet. Forklaringen på dette er at kransårene til hjertet er innsnevret på grunn av åreforkalkning (fettavleiring i åreveggen), som derved hemmer blodforsyningen til hjertet.

Ved bypassoperasjon henter vi årene fra benet og/eller på innsiden av brystkassen. De sys forbi de trange partiene på hjertets kransårer slik at blodstrømmen igjen blir god. Antallet nye årer du får avhenger hvor mange forsnevrede kransårer du har.

  1. Før

    De fleste hjertepasienter som skal til oss kommer direkte hjemmefra og legges inn dagen før operasjonen. De som er innlagt på hjertemedisinsk avdeling, blir som oftest overflyttet til oss dagen før operasjonen.
    For deg som kommer hjemmefra starter dagen tidlig. I løpet av formiddagen og etter registrering og blodprøver, blir du fulgt til avdelingen. Pleiepersonalet tar imot deg og viser deg rundt i avdelingen. Du blir undersøkt og samtalt med av en yngre lege. Han eller hun vil så diktere en innkomstjournal og bestille eventuelle prøver og undersøkelser som ennå mangler.
    Utover dagen vil du få samtaler og informasjon av hjertekirurg, sykepleier, narkoselege og fysioterapeut. For enkelte vil det også bli tatt røntgen av lungene. I henhold til Helsedirektoratets nasjonale retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring, vil vi rutinemessig spørre deg om kosthold den siste uke før innleggelse og om ditt generelle kosthold.
    Har du spesielle behov eller andre ting du tenker på, må du ikke nøle med å snakke med oss. Det er ingen temaer som er uviktige.
    Oppegående og selvhjelpene pasienter overnatter på vårt pasienthotell og kommer tilbake til avdelingen dagen etterpå, på operasjonsdagen. Hotellopphold dekkes helt. Du som får dette tilbudet får god informasjon når du kommer.
    Det blir en del venting denne første dagen og det kan ta litt tid før du kan gå på pasienthotellet. Hvis du er sliten og har behov for det kan vi ordne en midlertidig seng til deg.
    Medisiner
    Før operasjonen tar du dine egne medisiner til og med kvelden før hvis ikke annen beskjed er gitt av lege. Hvis du tar Marevan (warfarin) skal du slutte to dager før operasjonen. Dersom du bruker Plavix (klopidogrel) og du ikke har fått spesiell beskjed om denne medisinen bør du ta kontakt med avdelingen på telefon 776 27441 for avklaring.
    Fra og med dagen du opereres vil avdelingen sørge for at du får alle medisiner du skal ha til faste tider. Du skal altså ikke ta dine egne medisiner under oppholdet.
    Verdisaker
    Vi oppfordrer deg til å ha minst mulig verdisaker med til sykehuset. Når du skal til operasjon blir du bedt om å ta av smykker, ørepynt og klokke på grunn av hygiene. Legg gjerne alle smykker, inklusive giftering, igjen hjemme. Det er heller ikke nødvendig at du har med mye klær. Det viktigste er treningsbukse eller annen bekledning som er behagelig og lett å ta av og på, ekstra sokker til daglig skift, sandaler/innesko eller lignende og toalettsaker. Du får skjorte, undertøy, morgenkåpe og håndklær hos oss.
    Skapene våre for oppbevaring av eiendeler er smale og måler bare 26 cm i bredden og 54 cm i dybden. Vi kan ikke ha bagasje eller andre eiendeler stående på gulvet på grunn av renhold.
    De fleste får nytt rom etter operasjonen. Pakk derfor ned eiendelene dine kvelden før operasjonen. Vi oppbevarer bagasjen mens du er inne til operasjon, men har ikke mulighet til å låse inn verdisaker.
    Hygiene
    Den vanligste smittekilden for infeksjoner er hendene. Det er derfor svært viktig med god håndhygiene på sykehus både blant ansatte, pasienter og besøkende. På alle rom er det dispensere med såpe og håndsprit ved vasken. Du må alltid vaske hendene med såpe etter toalettbesøk.
    Gjør det til en vane å alltid sprite eller vaske hendene før du går ut av rommet. Gni håndsprit godt inn i hendene som om du skulle fordele såpe. Håndspriten skal ikke tørkes av, men tørke av seg selv.
    Skjegg kan gi økt infeksjonsrisiko. Vi anbefaler derfor at pasienter med skjegg barberer seg et par dager før innleggelse for operasjon.
    Pårørende
    Det kan være en god støtte å ha med en av dine pårørende. På innleggelsesdagen er det mye informasjon og samtaler, og det kan være nyttig å ha med noen som får samme informasjon. Det er normalt for pårørende å være bekymret og usikker på forhold rundt hjerteoperasjonen. Økt kunnskap om det som skal skje kan redusere bekymringer og usikkerhet.
    Mange pasienter reiser langt for å komme hit og det er ikke alltid praktisk mulig å ha med seg noen. Pårørende som ikke har anledning til å reise, kan ringe oss. Ved telefonhenvendelser gir vi informasjon etter behov til de som pasienten har oppgitt som pårørende.
    Vi har ikke kapasitet til å ordne overnatting og mat til pårørende. UNN har eget pasienthotell og flere samarbeidende hotell som kan benyttes. Pårørende må dekke utgifter til reise, mat og opphold selv.
    Forberedelser til operasjon
    Pleiepersonalet vil i løpet av dagen måle vekt, høyde og ta EKG. Vi fjerner hår på brystet og på bena. Vi bruker en spesiell barbermaskin.
    Før du legger deg skal du dusje med en bakteriedrepende såpe. Hvis du trenger hjelp gir du beskjed til pleierne. Neglene bør være kortklipt og neglelakk fjernes. Ta av alle smykker inkludert øredobber og giftering før du dusjer. Det er spesielt viktig at brystet, armhulene, navlen, skrittet og føttene er grundig vasket.
    Du får skjorte, truse, slåbrok og fotovertrekk av oss som du tar på etter dusj. Av hygieniske grunner er det viktig at du ligger i sengen frem til du kjøres inn til operasjon, med unntak av toalettbesøk.
    Etter klokken 24 må du faste. Det vil si at du ikke kan spise, drikke, ha tyggegummi, suge drops, røyke eller snuse.
    Du får vite ditt tidspunkt for operasjon dagen før. Hvis du skal opereres først, kommer du fra pasienthotellet klokken 06. Pleiepersonalet måler blodtrykk, temperatur og gir deg medisiner. Du skal deretter dusje etter samme prosedyre som kvelden før. Deretter legger du deg i en ren seng.
    Pleiepersonalet kjører deg i sengen inn til operasjonsavdelingen ca. klokken 07.30. For deg som opereres senere på dagen gjelder samme prosedyre men du kommer fra pasienthotellet senere, ca. klokken 08.
    Av og til skjer det at operasjonen kan bli utsatt på kort varsel. Årsakene kan blant annet være andre pasienter som må opereres øyeblikkelig. Hvis så skjer, vil operasjonen din enten bli utsatt til lengre utpå dagen eller til en av de nærmeste dagene.
    Det er sjelden at pasienter må reise hjem i påvente av ny dato. Slike utsettelser er beklagelige og vi er oppmerksomme på at dette er en ekstra påkjenning.

  2. Under

    Når du kommer til operasjonsavdelingen blir du tatt imot av en sykepleier. Vi forflytter deg fra seng til operasjonsbord og du får medisiner som gjør deg avslappet. Inne på operasjonsstuen er det mange som forbereder operasjonen. Alle som jobber her har grønne klær.
    Når du er i narkose kobler vi til overvåkningsutstyr og pustemaskin. Før vi avslutter operasjonen legger vi inn sårdren og pacemakertråder i brysthulen. Trådene fjernes enkelt og smertefritt før du reiser hjem eller overflyttes til lokalsykehus. Brystbenet sys sammen med ståltråder. Vi tar på en kompresjonsstrømpe på benet der blodåre er tatt for å redusere hevelse.
    Når operasjonen er avsluttet, etter 2-5 timer, flytter vi deg sovende og fortsatt på pustemaskin til hjerteoppvåkningen. Her har du hele tiden en fast sykepleier som passer på deg og sørger for at du ikke har smerter. Du er tilkoblet mye utstyr, og vi utfører regelmessige målinger av for eksempel blodtrykk, puls, pust og urinmengde.
    Vi kobler deg fra pustemaskinen omtrent to timer etter operasjonen dersom alt er tilfredsstillende, og du våkner gradvis før den fjernes. Det er vanlig å føle seg litt hes og sår i halsen. Du vil høre ulike lyder fra det medisinsk-tekniske utstyret og andre pasienter i rommet og personalet som snakker.
    Hvis du har pårørende som ønsker å besøke deg på hjerteoppvåkningen kan de komme på et kort besøk ut på ettermiddagen/kvelden.

  3. Etter

    Når du våkner på hjerteoppvåkningen dagen etter operasjonen får du komme opp av sengen og sette deg i en lenestol, stelle deg og spise frokost. Du får smerte- og febernedsettende medisiner til faste tider, i tillegg til ekstra smertelindring ved behov. Det er helt normalt å være ustødig, kraftløs og «ør».
    Fysioterapeuten kommer til deg dagen etter operasjonen og instruerer deg i pusteøvelser, hosteteknikk og teknikk for å unngå for stor belastning på brystbenet. Øvelsene er de samme som du ble instruert i av fysioterapeut før operasjonen. Du får en PEP-fløyte (du puster ut mot motstand), som er et godt og viktig hjelpemiddel for å få opp slim og å normalisere lungefunksjonen.
    Det er normalt at det samler seg en del slim i luftveiene og dette må opp for å unngå lungebetennelse. Unngå å ligge flatt i senga på dagtid fordi det kan medføre at slimet setter seg fast. Når du hviler i sengen, kan ryggdelen settes opp. Du får også en sammenrullet håndduk som du skal holde mot brystet når du hoster. Hensikten er å lindre smerte og dempe trykket på brystbenet. Si fra til sykepleier hvis du har vondt. Det er viktig å være smertestilt for å klare å gjøre pusteøvelsene.
    Dagen etter operasjonen overflyttes du vanligvis tilbake til sengepost. Det meste av overvåkings-utstyret blir da fjernet. Den første dagen forløper rolig. Du vil holde sengen, sitte oppreist i stol og kanskje rusle en tur inne på rommet under tilsyn.
    På sengeposten gjør vi rutinemessige målinger hver morgen og ettermiddag med blodtrykk, puls, temperatur, vekt og pust. Vi tar blodprøver fast hver morgen.
    Kroppstemperaturen din vil være noe forhøyet de første dagene og du kan oppleve influensalignende symptomer som stølhet og verk i muskulaturen, generell uvelhet og trøtthet. Dette er helt normalt og kroppens reaksjon på operasjonen. Føler du deg kvalm får du medisiner som demper dette.
    Under operasjonen har du fått væsketilførsel og kroppen samler opp mye av dette i kroppsvevet. Du kan derfor oppleve at du er hoven, spesielt i fingre og føtter. Det er normalt å gå opp noen kilo på grunn av overskuddsvæsken, men kroppen kvitter seg med dette via urinen i løpet av noen dager.
    De fleste har redusert matlyst og mange opplever at matlysten ikke er tilbake før etter at du kommer hjem. Det er spesielt viktig etter hjerteoperasjonen at du får i deg rikelig med væske fra første dag (omtrent to liter). Dette har betydning for god blodsirkulasjon og hjertets arbeid.
    Du vil få en mugge med vann eller annen drikke lett tilgjengelig. Hvis du har diabetes er det normalt med blodsukkersvingninger i tiden etter operasjonen. Dette behandler vi individuelt.
    Det er ganske vanlig å få treg avføring, noe som kan være reaksjon på narkosen, smertestillende medisiner (morfinpreparater) og mindre aktivitet enn vanlig. Det kan ta noen dager før det stabiliserer seg. Det beste hjelpemiddelet er du kommer deg opp og går, drikker godt og får i deg mat. Si fra til sykepleieren hvis du opplever treg mage som plagsomt. Vi har milde avføringsmidler og kostråd som kan hjelpe deg.
    Noen kan få søvnproblemer som følge av operasjonen og uvante omgivelser. Vi unngår å gi sove-medisiner de første døgnene fordi disse kan forstyrre søvnmønsteret ditt ytterligere.
    Mange opplever svingninger både i humøret og i kroppen etter operasjonen. Noen dager kan føles bra, andre dager kan være tyngre enn normalt. Du kan blant annet føle deg nedstemt, engstelig og i dårlig form. Dette er helt normale reaksjoner på det du har vært gjennom og vil gradvis gå over.
    Etter en hjerteoperasjon er det vanlig at hjertet kan slå raskt og uregelmessig de første dagene. Den hyppigste hjerterytmeforstyrrelsen kalles forkammerflimmer (atrieflimmer). Det kan oppleves ubehagelig og kanskje skremmende, og du blir fortere sliten. Vi har gode kontroller og behandlingsmåter for hjerterytmeforstyrrelser. Tilstanden er oftest kortvarig og forbigående.
    Dag tre etter operasjonen tas vi EKG for å kontrollere hjerterytmen din.
    Øvelser og treningsråd i sykehus og hjemme
    Hjerteoperasjonen påvirker særlig lungene og blodsirkulasjonen. Narkose, sengeleie og smerter fra operasjonssåret gjør at du puster og hoster dårligere. Dette kan føre til at lungene blir dårligere ventilert, slim blir liggende i lungene og risikoen for lungebetennelse øker. Sengeleie kan også øke risikoen for blodpropp.
    Det er derfor viktig at du rett etter operasjonen gjør enkle øvelser som reduserer faren for komplikasjoner. Vi oppfordrer deg til å trene på øvelsene og forflytningsteknikkene vi har illustrert nedenfor allerede før operasjonen, slik at du er godt forbered. Dette vil gjøre det enklere for deg når du er ferdig operert.
    Det er alltid smertefullt og ubehagelig å være nyoperert, men å være i aktivitet de første dagene bidrar som regel til raskere fremgang. Det er viktig at du selv tar ansvar for øvelser og trening. Fysioterapeuten og pleiepersonalet vil veilede. Du starter med øvelsene umiddelbart dagen etter operasjonen og du får hjelp av fysioterapeuten til å gjennomgå puste- og blodsirkulasjonsøvelsene. Be om ekstra smertestillende medisin hvis øvelsene hindres av smerter.
    Pusteøvelser

    For å unngå lungekomplikasjoner gjør du pusteøvelser. For å oppnå effekt utfører du alle pusteøvelsene en gang i timen når du er våken. Pusteøvelsene bør du gjøre ofte og regelmessig så lenge du er på sykehuset.

    Vi anbefaler i tillegg at du fortsetter to til tre uker etter at du kommer hjem, fordi lungefunksjonen ofte ikke er fullt normalisert ved utskrivelse. Dette gjelder særlig hvis du ennå har slim i lungene.

    Puste i mini-PEP (fløyte)

    Hold leppene lukket om munnstykket. Pust inn og ut 10 ganger gjennom fløyten. Pust med tilnærmet normal rytme, men pust inn litt dypere enn vanlig, og blås ut litt kraftigere enn vanlig.

    Hosteteknikk

    For å dempe smerter og belastning på brystbenet ved hoste, holder du samtidig en håndklerull eller pute mot operasjonssåret på brystet. Støt så ut luft med god kraft, med åpen munn og svelg (gap og vær slapp i underkjeven). Gjenta en gang til.

    Leppepust (blåse ut lys)

    Legg hendene på magen. Trekk pusten så dypt at du kjenner magen hever seg. Hold pusten i ca tre sekunder. Pust ut med nesten helt lukkede lepper som om du skal få flammen på et stearinlys til å blafre eller blåse ut. Gjenta øvelsen minst tre ganger etter hverandre.

    Armstrekk

    Strekk den ene armen over hodet og pust samtidig dypt inn. Pust langsomt ut (gjerne med leppepust) samtidig som du senker armen ned igjen. Gjenta minst tre ganger på hver arm.

    Blodsirkulasjonsøvelser
    På grunn av fare for blodpropp bør du gjøre disse øvelsene minimum fire ganger daglig. Hvis du er mye oppe reduseres behovet for blodsirkulasjonsøvelsene og du kan trappe ned.
    • Bøy og strekk tærne 20 ganger
    • Bøy og strekk anklene 20 ganger
    • Dra vekselvis høyre og venstre kne opp mot magen og strekk ut igjen med hælen på madrassen. Gjør 10 ganger på hvert ben
    Øvelser for å bevare bevegelighet i brystkasse og skuldre samt forebygge stiv og øm muskulatur
    1. Sitt på en krakk slik at armene kan henge fritt rett ned langs kroppen. Trekk skuldrene opp mot ørene, og slipp dem rolig ned. Gjenta dette 5 ganger
    2. Skulderrulling: Trekk skuldrene fram, opp, bak og ned i en rolig, jevn sirkelbevegelse. Gjør øvelsen begge veier, 5 ganger framover og 5 ganger bakover
    3. Plasser fingertuppene på skuldrene dine slik at albuene peker ut til sidene. Beveg armene i sirkel 5 ganger framover, og 5 ganger bakover
    4. Legg håndryggen bakpå korsrygg/hofter. Løft deretter hendene opp og plasser dem på bakhodet. Gjenta dette 5 ganger på hvert sted
    5. Legg armene i kryss foran brystet med hendene på skuldrene. Løft opp albuene. Roter rolig til en side, pust dypt inn. Pust ut og roter tilbake. Gjenta 5 ganger til hver side.
    6. Fold hendene foran deg og beveg armene opp over hodet og tilbake. Pust inn når du beveger oppover, og pust rolig ut nedover. Gjenta dette 5 ganger
    7. La armene henge ned langs siden. Beveg dem ut til og opp over hodet, med håndflaten vendt fremover. Pust inn på tur opp, og pust ut på tur ned. Gjenta dette 5 ganger
    I tiden etter operasjonen
    Brystbeinet
    Det tar fra omtrent seks til åtte uker for brystbeinet å gro. Brystbeinet er sydd godt sammen med ståltråder, men du må likevel ta hensyn til at det er et beinbrudd som må skånes mot tung belastning inntil det har grodd.
    Armbruken har betydning. Bruk forflytningsteknikker og øvelser som du lærer av fysioterapeuten og pleiepersonalet. Forflytningsteknikkene kan minske både smerter og belastning på brystbenet. Tren gjerne på disse allerede før operasjonen.
    Hva den enkelte kan gjøre av kroppsbevegelser før det blir for stor belastning på brystbeinet, avhenger av hvor solid brystbeinet er, hvor mye kraft du bruker og av smerteopplevelsen din. Hvis enkelte bevegelser gjør vondt, skal du ikke gjøre dem. Ikke overse smertene. Jo større kraft du bruker, desto større blir belastningen. Hvis du er overvektig bør du være spesielt oppmerksom og følge rådene om belastning.
    Er du kvinne og har store bryster anbefaler vi at du bruker brystholder med god støtte, for eksempel en sports-BH.
    Ukontrollert kraftig hoste kan få brystbeinskjøten til å løsne. Det er derfor viktig at du hoster kontrollert og med støtte av for eksempel en håndklerull. Fysioterapi og hostestillende kan hjelpe.
    Operasjonssår
    Det er rutine at du dusjer dag tre etter operasjonen. Vi skifter vanligvis ikke bandasjene med mindre det har sivet sårvæske gjennom. Vi fjerner alle bandasjer før du kan dusje, og vi ser på operasjonssårene. Sårene skal klappes tørr med en helt ren håndduk som ikke er brukt andre steder på kroppen. Ikke ta direkte på sårene etter tørk. Dette er viktig for å forebygge infeksjon.
    Hvis sårene dine ikke er helt grodd, dekker vi over med vannavisende bandasjer før du dusjer. Vi legger på nye bandasjer etterpå. Du får rene håndklær, undertøy, skjorte og ny kompresjonsstrømpe på beinet. Vi legger på rene sengeklær.
    Mobilisering og fysisk aktivitet på sengeposten
    I løpet av dagene du er innlagt på sykehuset kan du etter hvert gå ute i korridoren. Det er bra trening under sykehusoppholdet å erfare at det går helt fint å hente mat selv, stelle seg og kle på seg i rolig tempo. Hvis du fra før har problemer med daglige gjøremål, støtter vi deg selvsagt.
    Vi anbefaler å øke aktivitetsnivået ut fra tilstanden du er i etter hvert som det nærmer seg utskrivelsesdato. Allerede dag to etter operasjonen er det bra å delta på stoltrim som ledes av fysioterapeutene. Trimmen foregår på fysioterapiavdelingen på formiddagene. Selv om du kanskje ikke føler deg i form bør du delta hvis du ikke får noen annen beskjed. De fleste føler seg mer opplagt og har økt velbefinnende etter trimmen. Vi oppfordrer deg også til å delta selv om du kanskje føler at alt går greit. Fysioterapeutene tar daglig opp nye problemstillinger som du kan komme til å ha bruk for etter at du er kommet hjem.
    Lang erfaring og forskning har vist at det er viktig å komme i aktivitet så snart som mulig etter en hjerteoperasjon. Dette er viktig for å få god blodsirkulasjon og lungefunksjon, som igjen reduserer faren for komplikasjoner.
    Bruk dagene hos oss til å bli så selvstendig som mulig. Utnytt muligheten til å teste deg selv og bli tryggere i dagligdagse gjøremål og aktiviteter. Vi veileder og støtter deg for å forberede deg på størst mulig selvstendighet til du kommer hjem.
    Utskriving fra sykehus og sykemelding
    Dagen før du skrives ut vil en sykepleier ha utskrivningssamtale med deg og legen vil gå gjennom medisinene du skal fortsette med. Ved utskrivningssamtalen tar vi utgangspunkt i din opplevelse av behandlingsforløpet og spørsmål du stiller. Vi gir deg både generelle og personlige råd i forhold til hva du kan gjøre og hva du bør unngå å gjøre etter at du er kommet hjem.
    Innleggelsestiden hos oss er fra fire til rundt syv dager etter en vanlig operasjon. Du som ikke har UNN Tromsø som lokalsykehus blir overflyttet til ditt lokalsykehus med ambulansefly den fjerde eller femte dagen etter operasjonen hvis alt er tilfredsstillende. Du blir hentet av ambulansebil og kjørt til flyplassen. Helsepersonell følger med flyturen. På ankomststedet blir du kjørt til lokalsykehuset i ambulansebil. Du blir på lokalsykehuset ca. tre dager før du kan reise hjem.
    Har du UNN Tromsø som ditt lokalsykehus blir du værende omtrent en uke etter operasjonen før du kan reise hjem. Hvis du er i arbeid får du sykemelding med deg. Normal sykemeldingsperiode er to til tre måneder. Sykemeldingsperioden avhenger av hvilken type arbeid du har og hvordan du har det etter operasjonen. Snakk med fastlegen din allerede før operasjonen.
    Generelt er det å anbefale at man så tidlig som mulig kommer tilbake i jobb. Snakk med arbeidsgiver om mulig tilrettelegging eller om du kan utføre andre arbeidsoppgaver for en periode. Det kan også være aktuelt å trappe sakte opp i arbeidet. Snakk med fastlegen din. Vi sender skriftlig dokumentasjon (epikrise) på behandlingen du har fått til fastlegen og hjem til deg.
    Etterkontroll
    Med operasjonen du har gjennomgått er hjertefunksjonen din bedret, men det betyr mye for helsen din at du følger rådene om fysisk aktivitet, eventuelt røykestopp og kosthold for å forbygge videre sykdomsutvikling.
    Du blir innkalt til etterkontroll på ditt lokalsykehus fra en til tre måneder etter operasjonen. Hvis det tar lang tid før du hører noe kan du kontakte medisinsk poliklinikk på ditt lokalsykehus for å etterlyse innkallingen. Ved UNN Tromsø har vi vanligvis etterkontroll i tilknytning til Hjerteskolen. Hvis du ikke ønsker Hjerteskole blir du innkalt til vanlig poliklinisk kontroll.
    Pusten oglungene

    Når du er kommet hjem, kan du enda en tid fremover oppleve at du er kortpustet under aktivitet og trening. Dette kan skyldes at det fortsatt kan være en del slimdannelse i lungene og eventuelt litt væske i lungesekken. Kroppen ordner dette selv i løpet av et par uker, men tilhelingsprosessen fremmes om du fortsetter med puste- og hosteøvelser samt bruker PEP-fløyten, samtidig som du gradvis øker den fysiske treningen.

    Hvis du ikke opplever at pusten gradvis blir bedre bør du kontakte din fastlege.

    Pulsen

    Noen opplever rask og uregelmessig puls (forkammerflimmer). Dette er relativt vanlig men må behandles dersom det vedvarer. Du kan også høre og føle hjerteslagene bedre enn før. Dette er normalt og vil som regel gå over. Føler du ubehag og er bekymret hvis du opplever noe av dette eller lignende, bør du kontakte din fastlege.

    Operasjonssår og sting

    Brystbeinet er festet mot hverandre med ståltråder som ikke skal fjernes. Sårene over brystbeinet og på benet er sydd med underhudssting som heller ikke skal fjernes. De løser seg opp av seg selv. På øvre del av magen under brystbeinsspissen er det to sår etter drenslangene. Stingene her skal fjernes etter 10 – 12 dager, og det kan du få gjort hos fastlegen eller av hjemmesykepleier.

    Bandasjer
    Sårkantene kan være litt røde og klø litt. Dette er et tegn på at det gror. Unngå å klø direkte med fingrene på såret. Vær fortsatt nøye med håndhygiene. Du kan ta av bandasjene når du er kommet hjem hvis sårene har grodd og sluttet å sive. Hvis du likevel ønsker å ha bandasjene på selv om sårene er grodd og er tørre, er det ingen ting i veien for det. I så fall skifter du bandasjene hver tredje dag for å inspisere sårene og når du dusjer. Bandasjer kjøper du på apoteket.
    Når du har vært hjemme en til to uker bør du fjerne bandasjene helt. Du kan eventuelt legge på en plastertape hvis du vil beskytte arret enda noen uker. Arrene er spesielt utsatt for å bli solbrent. Du kan dekke det til med for eksempel tapeplaster eller solblokkeringskrem det første året etter operasjonen. Spør på apoteket hvis du er usikker.
    Elastisk strømpe på beinet
    Det er normalt å være hoven i beinet der blodåren er tatt. Unngå å sitte med bena i kors da det hemmer blodsirkulasjonen. Ha gjerne beina hevet når du sitter i stol. Hovenheten vil gradvis bedres av seg selv, men de tre første ukene etter operasjonen anbefaler vi likevel å bruke kompresjonsstrømpen for å hjelpe tilhelingsprosessen.
    Den første uken etter operasjonsdatoen har du strømpen på hele døgnet. I de to neste ukene tar du den av på natten. Ta strømpen av når du skifter bandasjer og når du dusjer. Når strømpen er til vask, passer du bare ekstra på å heve beina når du sitter og bruk ellers beina som vanlig. Pass på at strømpen er slett og dratt godt oppover beinet.
    Hvis du opplever at strømpen er ubehagelig eller vond, kan du vurdere å skifte størrelse. Snakk med fastlegen din eller spør på apoteket om du lurer på noe. Beinet skal brukes så normalt som mulig, men innenfor smertegrensen din.
    Dusj og bad
    Når du er hjemme kan du dusje når du vil. Husk å ta av eventuelle bandasjer. Bruk gjerne såpe og skyll godt over arrene med rennende vann. Unngå å skrubbe. Hvis operasjonsområdene er veldig ømme trenger du ikke bruke såpe, men det er bra hvis vannet får renne over uten at strålen står rett på arret.
    Når du tørker deg bruker du helt ren handduk som du klapper deg tørr med direkte på sårene. Når såret er grodd og sårskorpen er borte, tørker du deg som vanlig.
    Du kan bruke badekar og basseng to til tre uker etter operasjonen, såfremt sårene er helt grodd. Du kan gjerne svømme rolig og sakte, men unngå svømming som hard treningsform fordi belastningen kan bli for stor på brystbeinet.
    Bilkjøring

    Det er ingen spesielle restriksjoner i forhold til bilkjøring utover generelle bestemmelser i veitrafikkloven om normal førlighet i bein og armer. Du må være oppmerksom på at konsentrasjon og hukommelse kan være forbigående redusert, og du må da avstå fra å være sjåfør. Bruk alltid bilbelte.

    Smerter og anspenthet
    Det er individuelt når smertene i brystbeinet og i operasjonssårene gir seg. Som regel er det begynt å avta etter en til to uker. Du kan oppleve smerter i ribbeinene og skulderblad. Dette vil også avta etter hvert. Smerter etter operasjonen kan forveksles med angina.
    Ved bypassoperasjon blir det ofte brukt blodåre fra innsiden av brystkassen på venstre side, og dette kan gi svie, murring og nummenhetsfølelse. Mange opplever også smerter og stivhet i bryst-, rygg- og nakkemuskulatur. Dette er helt normalt, men det er viktig å forhindre at muskelspentheten ikke får utvikle seg.
    Det er mye du selv kan gjøre for å lindre eller forebygge. Vi anbefaler at du gjør øvelsene som du blir anbefalt, i tillegg til annen trening du trives med.
    Andre lindrende tiltak kan være å ta en lang, varm dusj før du legger deg eller bruke varmepakninger på øm muskulatur. Mange finner det også nyttig med avspennings-CD’er eller å lære egne avspenningsteknikker.
    Avspennings-CD kan kjøpes på mange apotek. Det er forebyggende mot anspenthet å gjøre noe daglig som du synes er avslappende og hyggelig. Prioriter deg selv så godt som mulig i denne tiden.
    Fastlegen kan henvise deg til fysioterapeut for behandling. Du har rettigheter for fritak på egenandel hos fysioterapeut seks måneder etter operasjonen.
    Medisiner
    Etter hjerteoperasjonen kan det være aktuelt å endre på hvilke medisiner du skal bruke. Du trenger ikke lenger bruke nitroglyserin mot angina pectoris. De fleste fortsetter eller starter med kolesterolsenkende medisin og Albyl-E. Begge medikamentene reduserer fare for fettavleiring og forkalkning, både på de nye og de øvrige blodårene. Mange fortsetter med betablokkere, men dose og varighet vurderes individuelt.
    Når du skrives ut fra sykehuset og skal reise hjem får du med deg resept og skriftlig liste over medisiner du skal bruke. Legen som skriver deg ut gir deg i tillegg muntlig informasjon. Benytt anledningen å stille spørsmål. Medisinforpakningene inneholder også god skriftlig informasjon om virkning og mulige bivirkninger. Vi oppfordrer deg å lese til å lese denne informasjonen.
    Psykiske reaksjoner
    Det å få en diagnose på hjertesykdom og å bli hjerteoperert er en psykisk påkjenning. De fleste opplever dette som en trussel mot liv og helse. Når du nå er ferdig operert, er hjertet ditt betydelig helet med hensyn til blodtilførsel. Det er ikke dermed sagt at livet oppleves bra og alle bekymringer om helsen er over.
    Operasjonen du har gjennomgått er ikke bare en stor fysisk påkjenning for kroppen, men det er også en stor psykisk belastning. De fleste har reaksjoner og det er helt normalt. Det vanligste er tretthet, humørsvingninger og nedstemthet. Noen har mareritt. Allerede under sykehusoppholdet opplever mange at humøret ikke er som før.
    Det kan også være perioder der du opplever små framskritt. Hvis du føler deg i dårlig form, kan alt oppleves tyngre enn normalt. Bekymringer kan føles sterkere enn du er vant med. Det kan ta dager, kanskje flere uker, før du opplever at følelsene normaliserer seg. Noen kan få forbigående nedsatt hukommelse. Det er også helt normalt.
    Noen kan også reagere helt motsatt og blir overdrevet optimistisk og lykkelig, kanskje fordi operasjonen endelig er overstått. I en slik tilstand kan det være lett å overdrive aktivitetsnivået. Vårt råd er da å ta det roligere og gjerne gjøre avspenningsøvelser daglig, for eksempel med avslappende musikk.
    Hvis du har bekymringer, nedstemthet, angst eller annet som oppleves belastende, er det viktig at du snakker med noen du har tillit til eller kontakter fastlegen din. Det er normalt og naturlig å reagere på både fysiske og psykiske belastninger, men det er viktig å få hjelp til å komme videre hvis det hemmer deg i hverdagen.
    For å forebygge eller lindre tunge følelser kan daglige aktiviteter, uansett hva det er, være positivt og bidra til at livssituasjonen oppleves lettere. Det er viktig å opprettholde dagligdagse rutiner selv om du ikke er i arbeid.
    Røyking
    Å slutte å røyke er det viktigste tiltaket du selv kan gjøre for å bedre hjertefunksjonen og hindre ny hjertesykdom. Mange som hjerteopereres har allerede sluttet å røyke i forbindelse med at de fikk påvist hjertesykdom, eller de sluttet rett før operasjonen. Kunnskapen om røykens skadevirkning er godt dokumentert.
    Utfordringen for deg som har sluttet er å fortsatt holde på motivasjonen og ikke begynne igjen. Røykeslutt reduserer faren betydelig for at pulsårene på hjertet går tett. Ta kontakt med fastlegen din for hjelp. Vi anbefaler også Helsedirektoratets «Røyketelefonen» og/eller «Slutta.no», som er gratis og har dyktige veiledere.
    Søvn og hvile
    Det er viktig med søvn og hvile for rekonvalesensen. Underskudd på søvn kan lett redusere psykisk og fysisk velbefinnende. Søvnmønsteret kan ha endret seg litt etter en operasjonen, og det er viktig at du gjør det du kan for å normalisere døgnrytmen. Her er noen praktiske råd:
    Unngå å sove mer enn 20-30 minutter på dagtid eller ettermiddagen. Mer enn dette er med på å «stjele» timer fra nattesøvnen. Trenger du hvile, kan det være tilstrekkelig å finne en avslappende stilling i en god stol med beina behagelig hevet. Du bør unngå senga og spare den til natten.
    Det er bra å ha faste rutiner når du legger deg og når du står opp. Andre råd for bedre innsovning er å unngå å drikke koffeinholdig kaffe og te etter klokken 17. En varm dusj og varm drikke kan virke avstressende om kvelden. Det kan også være til hjelp å bruke ørepropper og øynebind hvis du blir forstyrret med støy og lys. Øynebind kan også virke avspennende på øyepartiet. Dette kan kjøpes på apoteket.
    Er du kald på beina, anbefaler vi deg å bruke behagelige ullsokker eller lignende. Hold soverommet svalt og luftig.

Vær oppmerksom

Hvis du opplever noen av symptomene som er beskrevet nedenfor, er det viktig at du kontakter lege uten å måtte vente lenge på konsultasjon. Er du det minste usikker, bør du uansett ta kontakt med fastlegen din eller hjemmesykepleien, hvis du har det.
Feber

Hvis du får feber eller store temperatursvingninger, og/eller har du feber mer enn tre dager, må du undersøkes av lege for å sjekke om du har fått en betennelse.

Sårinfeksjon

Hvis det siver sårsekret eller væske fra såret, og sårkantene er røde, hovne og vonde med en bankende følelse, er det tegn på betennelse. Få fastlegen til å undersøke deg selv om du bare har ett av symptomene.

I påvente av legetime kan du dusje som tidligere beskrevet. Ikke bruk håndduken som du har klappet såret tørt med på andre deler av kroppen. Skift bandasjene minimum hver dag inntil du har snakket med legen din. Vask alltid hendene godt etter at du har lagt på rene bandasjer.

Hjertebank

Hvis du har uregelmessig puls, kanskje over 100 slag i minuttet og/eller hvis det plutselig er blitt tungt å puste når du ikke anstrenger deg eller hviler, bør du kontakte lege. Symptomene kan være tegn på forkammerflimmer (atrieflimmer) og må behandles.

Smerter

Hvis du ikke kjenner bedring i brystet eller i beinet i løpet av noen uker må du kontakte fastlegen din for kontroll. Dersom du opplever plutselig sterke brystsmerter må du kontakte fastlegen din eller legevakten.

Gå til Bypassoperasjon (utskifting av blodårer til hjertet)

Avdeling
Hjerte-, lunge- og karkirurgisk sengepost, Tromsø
Sted
UNN Tromsø
Oppmøte
Fløy B, plan 7

 

 

Oppfølging

Etter at diagnosen er stilt og behandling iverksatt av hjertespesialist vil vanligvis oppfølging være hos egen lege.

Helsepersonell

Sjekkliste for utskriving - fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Apotek

​​Sykehusapotek Nord har utsalg vis a vis Narvesen-kiosken på sykehuset i Tromsø. Der får du kjøpt hygieneartikler og medisiner på e-resept. Husk legitimasjon med bilde når du skal hente legemidler på resept.​​​

Apoteket ligger i A-fløya, plan 6. Ta til høyre når du kommer inn hovedinngangen. 

Blomster

Du får kjøpt blomster i Narvesen-kiosken som ligger innenfor hovedinngangen, men husk på at allergikere kan få kraftige reaksjoner på blomster med kraftig duft.

Om du skal besøke noen på en sengepost kan det være lurt om du ringer til avdelinga først og sjekker om de har noen innlagt som er veldig allergiske.

Det kan uansett være lurt å sjekke besøkstidene på den avdelinga du skal til.​

Davvisámegiel dulka (Nordsamisk tolk)

​Pasieanttat geain lea šiehtadus dahje geat sisačálihuvvojit UNN, Nordlándda Buohcciviessu, Helgelándda buohcciviessu dehe Finnmárkku Buohcciviessu ossodagaide, sáhttet oažžut davvisámegieldulkka beaivválaččat gaskal dii. 08.00–22.00.

Davvisámegiel dulka bargiid ja pasieanttaid várás

Frisør

Det er én frisør på sykehuset. Den ligger inn til høyre forbi Narvesen-kiosken når du kommer inn hovedinngangen.

Internett

​Du kan kople deg på vårt åpne trådløse gjestenett ”UNN – gjest”. Det er fri bruk av gjestenettet.​

Kantine/kafe

​Sykehuskaféen Evert ligger rett ved inngangen på plan C3 og er åpent for både pasienter og ansatte fra klokka 09 til 15. Der får du kjøpt varm og kald mat og drikke. Kaféen har godt med sitteplasser.

Ved hovedinngangen i fløy A, plan 6 ligger en Narvesen-kiosk. Ta til høyre når du kommer inn hovedinngangen, eller til venstre i vestibylen hvis du kommer fra en av avdelingene. 

I kiosken får du kjøpt enklere kioskmat, drikke og lesestoff. Kiosken har også tipping. ​

Åpningstider Narvesen

Forbehold om avvik på høytidsdager

Ordinære åpningstider :

Mandag-Torsdag: 07:00 - 22:00
Fredag: 07:00 - 21:00
Lørdag: 09:00 - 20:00
Søndag: 10:00 - 21:00

Høytidsdager:

1. Nyttårsdag: Stengt
Skjærtorsdag: 12:00 - 18:00
Langfredag: 12:00 - 18:00
Påskeaften: 09:00 - 15:00
1. Påskedag: 12:00 - 18:00
2. Påskedag: 11:00 - 20:00
1. mai: 11:00 - 20:00
17.mai: 09:00 - 20:00
Kr. Himmelfartsdag: 11:00 - 20:00
Pinseaften: 09:00 - 18:00
1. Pinsedag: 11:00 - 20:00
2. Pinsedag: 11:00 - 20:00
Julaften: 09:00 - 13:00
1. Juledag: Stengt
2. Juledag: 12:00 - 18:00
Nyttårsaften: 09:00 - 15:00

Konserter og kultur

​​Kulturseksjonen i UNN arrangerer jevnlig lunsjkonserter på Pingvinen Scene ved hovedinngangen. Konsertene starter som regel klokka 1130. Informasjon om hvem som spiller henger i heisene. 

Musikk er også helse, og med jevne mellomrom arrangeres det ”musikkvandring” i sykehuset. Ta kontakt med sykepleier på avdelinga dersom du er innlagt hos oss og ønsker besøk av musikerne våre. 

Hvert år før jul arrangerer kulturseksjonen julemesse på plan 6 og 7 ved hovedinngangen.​​

Parkering

Vi har flere gjesteparkeringer. Det er en ved PET-senteret, en overfor PET-senteret, og en rett nedenfor legevakta. Gjesteparkeringene er markert med grønt. ​​​

Parkeringa ved legevakta er for legevaktspasienter, fødende, og de som skal til mammografi.

På grunn av miljøhensyn, stor trafikkmengde og begrenset med parkeringsplasser anbefaler vi kollektivtrafikk der du har mulighet til å bruke dette. ​

Parkeringsavgift: 
Kl. 07-21: kr 25.- pr time 
Kl. 21-07: kr 5 pr time
 
Langtidsparkering gjesteparkering:
Maks døgnpris kr 200,-
Pris fra og med det 4. døgnet maks kr 130,-
Pris fra og med det 8. døgnet maks kr 90,-
 
Parkering for bevegelseshemmede er gratis både på reserverte HC-plasser og på vanlige parkeringsplasser for gjester. 

 

App: Apcoa Flow er appen som bør brukes.Finnes i app-store og google store (google play). Easy park app kan brukes, men da får du 15 % påslag i avgiften.



Pingvinhotellet - pasienthotellet i Tromsø

Inngang til Pingvinhotellet ved UNN Tromsø er gjennom sykehusets hovedinngang i A6. Du kan henvende deg i hotellets resepsjon når du kommer. Der er det alltid noen som tar imot deg. 

Barselhotellet er en del av Pingvinhotellet. Rommene har stellebord med utstyr. Barselhotellet har jordmødre tilgjengelig for økt trygghet for den nye familien.

Booking
Bestilling av rom gjør du gjennom pasienthotellets felles bestillingssystem: booking.pingvinhotellet@unn.no

Pingvinhotellet har en hjemmeside med utfyllende informasjon hvor du også kan bestille rom: www.pingvinhotellet.no​

Måltider
Frokost er inkludert i rompris.  Lunsj, middag og kveldsmat er til salgs i hotellets restaurant i henhold til gjeldende åpningstider for deg som ikke har alle måltider inkludert.

Det finnes også et enklere mattilbud til salgs i hotellets resepsjon hele døgnet.

Det er TV og tilgjengelig Internett på alle hotellrom.
Narvesen har kiosk vis a vis hotellets resepsjon.

Hotellet er døgnåpent. 

Parkeringsplasser mot avgiftsbetaling på oppmerkede områder utenfor sykehuset. Vi har få parkeringsplasser tilgjengelig og oppfordrer de som kan om å bruke kollektivtransport. Bussrute 20 går fra Tromsø sentrum til UNN og turen tar 10-15 minutter.

Priser ved Pingvinhotellet, Tromsø


Innlagte pasienter i Tromsø

  • Betaler ikke for opphold på hotellet
  • Alle måltider inkludert
  • Rommet må bestilles skriftlig fra avdelingen pasienten tilhører
Ledsagere/foresatte til barn under 18 år som er innlagt

  • Betaler ikke for opphold på hotellet
  • Alle måltider inkludert
  • Rommet må bestilles skriftlig fra avdelingen pasienten tilhører
Strålepasienter - Langtidsboende (over 5 døgn)

  • Pasienten betaler ikke selv for overnatting inklusive frokost
  • Rommet må bestilles skriftlig fra den avdelingen som behandler pasienten
Polikliniske pasienter og dagpasienter

  • Barn under 6 år bor gratis
  • Betaling direkte til pasienthotellet
  • Rommet bestilles via pasienthotellets felles booking
  • Refusjon fra Pasientreiser
Pårørende og andre

Mer utfyllende informasjon om det å bo på pasienthotellene i UNN, finner du i brosjyen: Praktisk informasjon til deg som skal bo på pasienthotellene i UNN HF​

Kontakt

UNN Tromsø
Besøksadresse
Hansine Hansensvei 61 Google maps
9019 Tromsø

Telefon
777 55 100 (hele døgnet)

Bestilling av rom

(samme bookingadresse for alle pasienthotell i UNN)

Vardesenteret

Vardesenteret er et samarbeid mellom UNN og Kreftforeningen. Har treffer du ansatte fra Kreftforeningen og UNN, samt frivillige og likemenn. Senteret har åpent for sosialt samvær og du får servert kaffe og te. Noen onsdager arrangerer senteret aktiviteter som:

Vardesenteret holder til i fløy E1 i Breivika. Gå til D-fløya (i retning Tromsøsundet) og ta heisen ned til plan 2. Derfra kan du gå gjennom branndørene og over en liten gjennomgang til det gamle, blå pasienthotellet.

Visittider/besøkstider

Sengepostene våre har ulike visittider eller besøkstider. Informasjon om disse tidene står på de ulike avdelingssidene. Ta gjerne kontakt med avdelingen hvis du er usikker.

Fant du det du lette etter?