Spiserørs- og magesekkreft

Behandlingsprogram, Gastrokirurgisk avdeling, Tromsø

Hvert år oppdages det rundt 250 nye tilfeller av kreft i spiserøret, mens rundt 450 blir diagnostisert med kreft i magesekken. Det er flest menn som får disse krefttypene.
 

Innledning

Det vanligste symptomet på kreft i spiserøret er vansker med å svelge og bør føre til at du raskt får undersøkelse hos lege. 
 
Kreft i magesekken kan gi variable symptomer. Et viktig symptom er blod i avføringen. Det bør også raskt føre til undersøkelse. Ofte må da både tykktarmen og magesekken undersøkes. Magesmerter, kvalme og vekttap kan være andre symptomer.


Henvisning og vurdering

Ved begrunnet mistanke om kreft i spiserøret eller magesekken blir du henvist til utredning i et pakkeforløp for kreft.

Det kan ta inntil åtte kalenderdager fra sykehuset mottar henvisningen til du møter på sykehuset første gang. Det kan ta inntil 21 kalenderdager fra du møter på sykehuset første gang til utredningen din er ferdig. Det kan ta inntil 14 kalenderdager fra utredningen på sykehuset er ferdig til du får strålebehandling, medikamentell behandling og kirurgisk behandling.

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Begrunnet mistanke om kreft i spiserør eller magesekk oppstår når ett eller flere av følgende symptomer foreligger:            

  • Svelgebesvær/smerter med mer enn to ukers varighet
  • Vedvarende brekninger uten annen forklaring
  • Nyoppstått dyspepsi eller reflukssymptomer hos pasienter over 45 år
  • Gastrointestinal blødning
  • Nyoppstått oppfylling i abdomen
Ved mindre uttalte symptomer av samme karakter som nevnt ovenfor, men som ikke gir grunnlag for henvisning til Pakkeforløp for kreft i spiserør og magesekk, kan pasienten henvises til øvre endoskopi som ledd i filterfunksjon, gjerne hos praktiserende spesialist/avtalespesialist.             

Ved begrunnet mistanke om kreft, basert på symptomer eller funn ved øvre endoskopi, henvises pasienten til Pakkeforløp for kreft i spiserør og magesekk.


Henvisning til pakkeforløp
Henvisningen merkes «Pakkeforløp for kreft i spiserør og magesekk». Det skal fremgå tydelig hva som utløser begrunnet mistanke om kreft, samt legges ved eventuelt biopsisvar.            

Kommunikasjon

Fastlege eller annen henvisende instans skal ved henvisning til pakkeforløp informere pasienten om:            

  • Den begrunnede mistanken om kreft i spiserør eller magesekk
  • Hva henvisning til pakkeforløp innebærer

Insidens og prevalens

Det er en betydelig overvekt av menn i forhold til kvinner som får spiserørskreft.

Risikofaktorer for spiserørskreft (øsofagus)
  • Langvarig reflukssykdom
  • Overvekt
  • Høyt forbruk av alkohol og tobakk

Rikelig med frukt og grønnsaker beskytter mot kreft i spiserøret.

Risikofaktorer for magesekkreft (ventrikkel)

  • Infeksjon med Heliobacter pylori og påfølgende atrofisk gastritt
  • Røyking
  • Tidligere gjennomgått operasjon for magesår


Arvelighet for magesekkreft opptrer sjeldent, kan berøre:

  • Personer med to eller flere tilfeller av diffus kreft i magesekken i familien, minst ett tilfelle diagnostisert før 50 års alder
  • Familie med ett tilfelle av kreft i magesekken før 35 års alder, eller familie med opphopning av tilfeller med ventrikkelkreft
  • Familie med tilfeller av diffus kreft i magesekken og samtidig mammacancer eller signetringcellecarcinom i colon

1. Utredning

Ved mistanke om kreft i spiserør og magesekken blir du oftest henvist til et lokalsykehus for endoskopi, slangeundersøkelse av spiserør og magesekken. Ved mistenkelige funn blir det tatt vevsprøver, og du blir som regel henvist til et universitetssykehus. 
 
Det neste leddet i utredningen er alltid CT-undersøkelse av lunger, bryst og buken.
 

 



Hvis du skal opereres for kreft i spiserøret vil det også bli gjort en PET-scan, som er en undersøkelse hvor radioaktive sukkermolekyler blir sprøytet inn i blodet. Fordi mange typer kreftceller tar opp sukkermolekyler mer enn andre celler vil kreftsvulster ”lyse opp” på røntgen. Ved svulster i spiserøret vil man noen ganger også gjøre en innvendig ultralydundersøkelse via endoskopi.

PET-undersøkelse - hvis du skal opereres for kreft i spiserøret




Den kirurgiske behandling av kreft i spiserøret og magesekken er omfattende, og både allmenntilstand og andre sykdommer må vurderes og eventuelt utredes før behandlingen starter opp.

2. Behandling

Behandling av kreft i magesekken

De fleste pasientene vil få fjernet hele eller deler av magesekken kirurgisk, avhengig av hvor svulsten sitter. Inngrepet kan gjøres som åpen kirurgi eller med kikkhullsteknikk. Er du yngre enn 75 år vil du som regel få tre cellegiftkurer før og tre kurer etter operasjonen. 

Som regel anbefales ikke cellegift hos pasienter over 75 år eller ved alvorlig hjertesykdom. Da er behandlingen primært operasjon. Dette er også tilfelle hvis det er en svulst som sitter overfladisk. Hvis svulsten er overfladisk, i et tidlig stadium, eller veldig liten, kan den ofte fjernes ved en endoskopisk undersøkelse.  
 
Du må regne med et sykehusopphold på omtrent en uke etter fjerning av hele eller deler av magesekken med 
kirurgi.
 
Hvis en svulst ikke kan fjernes er cellegift en mulig behandling. Cellegift kan også være eneste alternativ hvis du ikke vil tåle et større kirurgisk inngrep. 
 
Cellegift som gis mot svulster i magesekken kan være en betydelig påkjenning for kroppen. Det må vurderes om du vil tåle behandlingen og om du vil ha nytte av den, sett i forhold til belastningen du vil oppleve.
Les mer om  Cellegiftbehandling



Behandling av kreft i spiserør

Behandling av kreft i spiserør med tanke på at du skal bli frisk er som regel en kombinasjon av cellegift, stråling og deretter operasjon. Grunnen til dette er at selv små svulster i spiserøret sprer seg tidlig til lymfeknuter i nærheten. Det skjer derfor unntaksvis at vi opererer pasientene uten forbehandling. Noen overfladiske svulster kan behandles med det vi kaller en endoskopisk reseksjon.
 
Både forbehandlingen, med cellegift og stråling, og operasjonen er en betydelig belastning. Din alder, allmenntilstand og eventuelle andre sykdommer må nøye vurderes før en slik behandling settes i gang.  Behandlingen er først og fremst en belastning for lungene, og pasienter som røyker bør slutte minimum åtte uker før operasjonen. Som regel undersøkes lungefunksjonen før operasjonen.
 
Det kan være riktig å vente opptil 12 uker fra strålebehandlingen er avsluttet til operasjonen blir gjennomført fordi du da vil være i bedre form, men også fordi strålebehandlingen har effekt i mange uker etter at den er avsluttet. Det har vist seg at langtids overlevelse kan knyttes til hvor god effekten av forbehandlingen har vært.
 
Ved operasjonen løsnes magesekken i buken og man lager et rør av den. Deretter går man inn i høyre side av brystkassen og fjerner store deler av spiserøret og lymfeknuter rundt spiserøret. Røret til magesekken kobles så til resten av spiserøret. Inngrepet kan gjøres både med kikkhullsteknikk og som åpen operasjon. 
 
Hvis du ikke kan opereres fordi svulsten er for omfattende, kan vi i noen tilfeller gi enda kraftigere strålebehandling og cellegiftbehandling, dersom du har god allmenntilstand. Dette kan gi bedre langtidsoverlevelse. 
 
Hos mange vil verken operasjon eller omfattende cellegiftbehandling eller stråling være mulig, på grunn av alder og allmentilstand. Da vil innleggelse av en såkalt stent (en sylinder) for å åpne spiserøret være en mulig behandling. En annen mulighet er kortvarig strålebehandling. 
 
Hvis du ikke kan opereres fordi sykdommen har spredt seg vil ofte cellegift være det vi kan tilby.
Les mer om  Strålebehandling, Tromsø

Strålebehandling, Tromsø

Strålebehandling brukes for å kurere kreftsykdommer, for å forebygge eventuelle tilbakefall eller lindre plagsomme symptomer som følge av kreftsykdom. I behandling benyttes stråling med høy energi. Målet er å gi stråledoser som er store nok til å ødelegge kreftsvulster og samtidig gi minst mulig skade på friskt vev.

Stråleterapiavdelingen består av en planleggingsseksjon med CT- og doseplan, og en behandlingsseksjon med strålebehandlingsmaskiner.


1. Før

All strålebehandling er individuelt tilpasset. For at behandlingen skal kunne planlegges og gjennomføres, kreves godt tverrfaglig samarbeid av et team bestående av leger, medisinske fysikere og stråleterapeuter. Leger vurderer sykdomsbildet og avgjør hvilket område som skal behandles og hvor høy stråledose som skal gis. 

Antall behandlinger (fraksjoner) varierer avhengig av svulstens type, størrelse og lokalisasjon. Medisinske fysikere og stråleterapeuter planlegger og kvalitetssikrer behandlingen.

Det tas vanligvis CT-bilder av den delen av kroppen din som skal behandles. CT-bildene benyttes til å lage et individuelt tilpasset behandlingsopplegg som kalles doseplan. På CT blir det tegnet streker med tusj på huden din. Dette gjøres for å kontrollere at du ligger på samme måte ved hver behandling. CT-undersøkelsen utføres på stråleterapiavdelingen.

2. Under

Strålebehandlingen starter som regel i løpet av uken etter CT-undersøkelsen og gis av stråleterapeuter ved et behandlingsapparat. Ved første behandling blir det gitt informasjon om behandlingen, og du får timeliste med datoer og tidspunkt for resten av den planlagte behandlingen.

Behandlingen gis vanligvis daglig mandag-fredag. Hver behandling tar cirka 10-20 minutter, men selve strålingen varer bare i et par minutter og er smertefri.

Slik virker strålebehandlingen:

 


Mer informasjon om strålebehandling på UNN (pdf)

3. Etter

Dersom du ikke er innlagt på sykehuset i behandlingsperioden, får du poliklinisk oppfølging og kontroll hos lege og sykepleier.

Strålebehandling kan gi ulike bivirkninger. Bivirkninger og graden av disse avhenger av stråledose, hvilket område på kroppen som behandles, størrelsen på strålefeltet og din fysiske tilstand. Helsepersonell vil gi deg informasjon om behandlingen og hvilke bivirkninger som kan forventes, samt tiltak mot disse.

Vær oppmerksom

Du kan oppleve en eller flere av disse bivirkningene etter behandlingen: 

Dårlig matlyst
Noen opplever dårligere appetitt under strålebehandling. Selv om appetitten er dårlig, må du prøve å få i deg mest mulig næringsrik mat og drikke. Frisk luft og aktivitet skjerper appetitten.

Kvalme og slapphet
Du kan komme til å føle deg kvalm og slapp i behandlingsperioden. Et godt råd er å hvile en times tid etter hver behandling. Det er viktig at du drikker rikelig fordi kroppen trenger spesielt mye væske i behandlingsperioden. Det bedrer utskillelsen av avfallsstoffer som hoper seg opp i kroppen.

Sår hud
Strålene kan etter hvert gjøre at du blir rød og sår i huden der du får
behandling (kan sammenlignes med solbrenthet). Det anbefales å bruke en uparfymert fuktighetskrem/lotion for å redusere tørrhet og kløe. Eksempler på uparfymerte fuktighetskremer er Aderma, Apobase og Bepanthene. Disse kan kjøpes på apoteket.
UNN Tromsø
Besøksadresse
Hansine Hansens veg 67 eller Sykehusveien 38 (Google maps)
Telefon
Sentralbord: 776 26000 | medisinsk nødtelefon: 113
Besøkstider
mandag - søndag 00-24
Avdelingene våre har ulike åpningstider og visittider. Informasjon om dette finner du på de ulike avdelingssidene.
Stråleterapi, Tromsø
Telefon
Ekspedisjonen: 776 26800
mandag - fredag 08-15

3. Oppfølging

Du vil ikke bli innkalt til kontroll for å se om svulsten har kommet tilbake fordi det ikke er noe videre behandling. Derimot vil du bli fulgt opp med hensyn til spisefunksjonen din.

Vi ser ofte at kroppen tilpasser seg den nye situasjonen over 8-12 uker etter behandlingen. Etter dette skal du ikke trenge noe ernæringstilskudd. De som får fjernet magesekken vil vanligvis trenge tilskudd av vitamin B12 noen ganger i året.
 
Blir du operert for kreft i spiserøret vil skjøten mellom spiserør og magesekken ha en tendens til arrdannelse. Hvis du har vanskelig for å svelge kan denne skjøten blokkes ut med et endoskop. 
 
Røret som er laget av magesekken tømmer seg ofte dårligere enn en vanlig magesekk. Dette kan du merke ved at du blir oppfylt i brystet og blir plaget med sure oppstøt. Noen ganger kan dette bedres ved at vi tøyer lukkemuskelen ved utløpet av magesekken med en ballong.

 

Ernæring og kosthold etter operasjonen


Hvis du har fått fjernet hele eller deler av magesekken må du spise mindre og oftere enn vanlig, som regel 5-6 ganger i døgnet. Likevel vil vekten til pasienten bli liggende omtrent 10 kilo under det som var utgangspunktet før sykdommen.
 
Generelle kostregler for både de som har fått behandling for spiserørskreft og for kreft i magesekken er å skille vått fra tørt. Det vil si at du ikke skal skylle ned det du spiser med store mengder væske. 
 
Siden maten passerer noe raskere gjennom fordøyelsen etter behandlingen anbefaler vi at du er forsiktig med sukker og fettrik mat. Grove karbohydrater og proteiner er å foretrekke.
 
Det er uansett viktig at fordøyelsesbesvær følges opp etter disse inngrepene. Du skal følges opp ernæringsmessig i to år etter behandlingen.

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Kontakt

Kontaktinformasjon
Forløpskoordinatorer:

Connie Hoel og Kristin Woll, telefon 776 26267 (Telefontid: 12-15)
Gastrokirurgisk avdeling, Tromsø
Telefon
776 26638 (vaktrom, bemannet 24 timer i døgnet)
Programansvarlig
Jørn Kjæve
UNN Tromsø
Besøksadresse
Hansine Hansens veg 67 eller Sykehusveien 38(Google maps)
Besøkstider
mandag - søndag 00-24
Avdelingene våre har ulike åpningstider og visittider. Informasjon om dette finner du på de ulike avdelingssidene.
Telefon
Sentralbord: 776 26000 | medisinsk nødtelefon: 113

Praktisk informasjon

Apotekutsalg

​​Sykehusapotek Nord har utsalg vis a vis Narvesen-kiosken på sykehuset i Tromsø. Der får du kjøpt hygieneartikler og medisiner på e-resept. Husk legitimasjon med bilde når du skal hente legemidler på resept.​​​

Apoteket ligger i A-fløya, plan 6. Ta til høyre når du kommer inn hovedinngangen. 

Klikk her for mer informasjon på nettsidene til Sykehusapotek Nord​

Blomster

Du får kjøpt blomster i Narvesen-kiosken som ligger innenfor hovedinngangen, men husk på at allergikere kan få kraftige reaksjoner på blomster med kraftig duft.

Om du skal besøke noen på en sengepost kan det være lurt om du ringer til avdelinga først og sjekker om de har noen innlagt som er veldig allergiske.

Det kan uansett være lurt å sjekke besøkstidene på den avdelinga du skal til.​

Frisør

Det er én frisør på sykehuset. Den ligger inn til høyre forbi Narvesen-kiosken når du kommer inn hovedinngangen.

Internett

​Du kan kople deg på vårt åpne trådløse gjestenett ”UNN – gjest”. Det er fri bruk av gjestenettet.​

Kantine/kafe

​Sykehuskaféen Evert ligger rett ved inngangen på plan C3 og er åpent for både pasienter og ansatte fra klokka 09 til 15. Der får du kjøpt varm og kald mat og drikke. Kaféen har godt med sitteplasser.

Ved hovedinngangen i fløy A, plan 6 ligger en Narvesen-kiosk. Ta til høyre når du kommer inn hovedinngangen, eller til venstre i vestibylen hvis du kommer fra en av avdelingene. 

I kiosken får du kjøpt enklere kioskmat, drikke og lesestoff. Kiosken har også tipping. ​

Konserter og kultur

​​Kulturseksjonen i UNN arrangerer jevnlig lunsjkonserter på Pingvinen Scene ved hovedinngangen. Konsertene starter som regel klokka 1130. Informasjon om hvem som spiller henger i heisene. 

Musikk er også helse, og med jevne mellomrom arrangeres det ”musikkvandring” i sykehuset. Ta kontakt med sykepleier på avdelinga dersom du er innlagt hos oss og ønsker besøk av musikerne våre. 

Hvert år før jul arrangerer kulturseksjonen julemesse på plan 6 og 7 ved hovedinngangen.​​

Pasienthotell Tromsø

​Inngang til Pingvinhotellet ved UNN Tromsø er gjennom sykehusets hovedinngang i A6. Du kan henvende deg i hotellets resepsjon når du kommer. Der er det alltid noen som tar imot deg. 

Barselhotellet er en del av Pingvinhotellet. Rommene har stellebord med utstyr. Barselhotellet har jordmødre tilgjengelig for økt trygghet for den nye familien.

Bestilling av rom gjør du gjennom pasienthotellets felles bestillingssystem: bookingbooking.pingvinhotellet@unn.no

Pingvinhotellet har en hjemmeside med utfyllende informasjon hvor du også kan bestille rom: www.pingvinhotellet.no​

Frokost er inkludert i rompris.  Lunsj, middag og kveldsmat er til salgs i hotellets restaurant i henhold til gjeldende åpningstider for deg som ikke har alle måltider inkludert.

Det finnes også et enklere mattilbud til salgs i hotellets resepsjon hele døgnet.

Det er TV og tilgjengelig Internett på alle hotellrom.
Narvesen har kiosk vis a vis hotellets resepsjon.

Hotellet er døgnåpent. 

Parkeringsplasser mot avgiftsbetaling på oppmerkede områder utenfor sykehuset. Vi har få parkeringsplasser tilgjengelig og oppfordrer de som kan om å bruke kollektivtransport. Bussrute 20 går fra Tromsø sentrum til UNN og turen tar 10-15 minutter.

Priser ved Pingvinhotellet, Tromsø


Innlagte pasienter i Tromsø
  • Betaler ikke for opphold på hotellet
  • Alle måltider inkludert
  • Rommet må bestilles skriftlig fra avdelingen pasienten tilhører
Ledsagere/foresatte til barn under 18 år som er innlagt
  • Betaler ikke for opphold på hotellet
  • Alle måltider inkludert
  • Rommet må bestilles skriftlig fra avdelingen pasienten tilhører
Strålepasienter - Langtidsboende (over 5 døgn)
  • Pasienten betaler ikke selv for overnatting inklusive frokost
  • Rommet må bestilles skriftlig fra den avdelingen som behandler pasienten
Polikliniske pasienter og dagpasienter
  • Pris 995,- inkludert frokost
  • Tillegg på 450,- for dobbeltrom inkludert frokost
  • Dagrom 500,- (1 person), 600,- (2 personer)
  • Barn under 6 år bor gratis
  • Familiepris 1120,- når barnet er mellom 6-12 år med foresatte
  • Betaling direkte til pasienthotellet
  • Rommet bestilles via pasienthotellets felles booking
  • Refusjon fra Pasientreiser
Pårørende og andre
Mer utfyllende informasjon om det å bo på pasienthotellene i UNN, finner du i brosjyen: Praktisk informasjon til deg som skal bo på pasienthotellene i UNN HF​

Kontakt

UNN Tromsø
Besøksadresse
Hansine Hansensvei 61 Google maps
9019 Tromsø

Telefon
777 55 100 (hele døgnet)

Bestilling av rom

(samme bookingadresse for alle pasienthotell i UNN)

Vardesenteret

Vardesenteret er et samarbeid mellom UNN og Kreftforeningen. Har treffer du ansatte fra Kreftforeningen og UNN, samt frivillige og likemenn. Senteret har åpent for sosialt samvær og du får servert kaffe og te. Noen onsdager arrangerer senteret aktiviteter som:

Vardesenteret holder til i fløy E1 i Breivika. Gå til D-fløya (i retning Tromsøsundet) og ta heisen ned til plan 2. Derfra kan du gå gjennom branndørene og over en liten gjennomgang til det gamle, blå pasienthotellet.