Prostatakreft

Behandlingsprogram, Gynekologisk, urologisk og endokrinologisk sengepost, Tromsø


Kreft i prostatakjertelen (cancer prostatae) er den mest vanlige kreftformen hos menn i Norge. Utredningen følger det nasjonale pakkeforløpet. De primære behandlingene ved påvist prostatakreft er kirurgi eller strålebehandling. Hvis du har en lav risiko (snill) kreft, kan det beste alternativet være aktiv overvåking med jevnlige blod- og vevsprøver.

Les mer om Prostatakreft
Informasjon fra helsenorge.no

Prostatakreft

Prostatakreft er ondartede svulster som utgår fra kjertler og ganger i prostatakjertelen. Prostatakreft gir ofte ikke symptomer i begynnelsen av sykdomsfasen.

Symptomer på prostatakreft

​I mange tilfeller gir ikke kreft i prostata merkbare symptomer i tidlig fase av sykdommen.

Vanli​ge symptomer er

  • tynn og svak urinstråle
  • hyppig vannlating
  • vanskelig å tømme urinblæren
  • blod i urinen
  • smerter i rygg og skjelett

Svak stråle og hyppig vannlating kan også være på grunn av godartet forstørret prostata (benign prostatahyperplasi), men legeundersøkelse er nødvendig for å konstatere dette. Etter hvert som svulsten vokser kan prostatakjertelen klemme på urinrøret, og dermed kan det oppstå vansker med å tømme urinblæren.

I noen tilfeller fører prostatakreft til at det kommer blod i urinen. Dette kan skyldes at kreftsvulsten har vokst inn i blærehalsen eller urinrøret.

Smerter i nedre del av ryggen er i mange tilfeller det første symptomet som merkes. Ryggsmertene kan ligne på lumbago, som er en samlebetegnelse på uspesifikke ryggsmerter og inkluderer mange tilstander som har til felles at de gir smerter i korsryggen.

I noen tilfeller kan spredning til skjelettet gi skader på ryggsøylen og tap av førlighet, som igjen kan gi problemer med å kontrollere vannlating og avføring. Hvis du har eller tidligere har hatt prostatakreft og opplever noen av disse plagene skal du kontakte legen din.

Symptomene kan være tegn på andre tilstander og ikke nødvendigvis kreft. Kreftforeningens råd er at dersom symptomene varer i over tre uker, bør du ta kontakt med en lege.

Les mer om Prostatakreft (helsenorge.no)

Innledning

Henvisning og vurdering


Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

1. Utredning

I løpet av dette tidsrommet blir det gjort undersøkelser av deg for å avklare om du har kreft eller ikke.
En klinisk undersøkelse av prostatakjertelen er vanlig. Videre vil det bli tatt blodprøver av deg, en av dem en spesifikk prostataprøve kalt PSA. Ved fortsatt mistanke om kreft blir det tatt en biopsi, det vil si en vevsprøve fra prostatakjertelen. Mange pasienter undersøkes også med MR.

Flere undersøkelser kan være nødvendige. Dette blir du informert om underveis. Når resultatene fra undersøkelsene og prøvene er klare, vil det som oftest kunne avklares om du har kreft eller ikke. Beslutning om diagnose tas. Hvis du ikke har kreft, avsluttes pakkeforløpet.

Fra du har vært til fastlegen og frem MR-time, vil det ta ca. 10 virkedager. Du vil etter dette bli innkalt til poliklinikken for vevsprøve (biopsi) og legetime. 

Les mer om  MR-undersøkelse
Les mer om  Vevsprøve prostata

Når svar på vevsprøven foreligger, vil det legges et forslag til anbefalt behandlingsplan for deg i et tverrfaglig møte (mulitidisiplinært møte) på sykehuset. Deretter får du samtale på poliklinikken, der du blir informert om anbefalt behandling og videre oppfølging.

Hvis det er vurdert at du skal opereres vil du vanligvis settes opp til operasjon fire til seks uker etter vevsprøven er tatt.

Er det besluttet at du skal ha strålebehandling vil de fleste umiddelbart starte med hormonbehandling, i sprøyte- og tablettform. Tre måneder etter oppstart av hormonbehandling starter strålebehandlingen.

2. Behandling

Hvis du har kreft, planlegges nå hvilken behandling som er best for deg. Beslutning om din behandling tas i samråd med deg, vanligvis basert på vurdering i et tverrfaglig team-møte.

For pasienter med prostatakreft vil som regel en eller flere av følgende behandlingsalternativer være aktuelle: aktiv overvåkning, operasjon, strålebehandling.

Les mer om  Aktiv overvåkning ved prostatakreft

Aktiv overvåkning ved prostatakreft


Hvis du har en lavrisiko prostatakreft, det vil si en snill kreft, kan det beste alternativet være aktiv overvåkning med jevnlige blod- og vevsprøver. Dette gjøres for å sikre at du får behandling hvis sykdommen utvikler seg.

Ved aktiv overvåkning behandler vi ikke kreften med det samme, men følger en eventuell utvikling nøye med blodprøver (PSA-målinger), gjentatte vevsprøver over tid, og i noen tilfeller MR-undersøkelser. 

Kontroll skjer hos fastlege og urolog. Med denne tilnærmingen slipper du ubehagelige bivirkninger av behandling i form av ereksjonssvikt og inkontinens, og kan fortsette å leve som normalt.

I de tilfellene hvor kreften skulle utvikle seg, vil vi oppdage dette med kontrollopplegget slik at vi kan iverksette behandling når det trengs.

1. Før

Det er ingen forberedelser i forbindelse med denne behandlingen.

2. Under

Under aktiv overvåking overvåkes din sykdom nøye for tegn til utvikling av sykdommen. En PSA-blodprøve og digital rektal undersøkelse (DRE), undersøkelse av prostata gjennom endetarmsåpningen, gjennomføres med jevne mellomrom.

Det blir også tatt MR-undersøkelse av prostata i starten av din aktive overvåkning. Det vil også bli tatt nye vevsprøver (biopsier) av prostata, etter 1 år, 4 år og 7 år. Dette blir gjort på urologisk poliklinikk. 

3. Etter

Aktiv overvåkning avsluttes når sykdommen viser tegn til å bli mer aggressiv, hvis du som pasient ønsker det, eller dersom sykdommen har vist seg å være helt stabil over mange år. 

Les mer om  Strålebehandling, Tromsø

Strålebehandling, Tromsø

Strålebehandling brukes for å kurere kreftsykdommer, for å forebygge eventuelle tilbakefall eller lindre plagsomme symptomer som følge av kreftsykdom. I behandling benyttes stråling med høy energi. Målet er å gi stråledoser som er store nok til å ødelegge kreftsvulster og samtidig gi minst mulig skade på friskt vev.

Stråleterapiavdelingen består av en planleggingsseksjon med CT- og doseplan, og en behandlingsseksjon med strålebehandlingsmaskiner.


1. Før

All strålebehandling er individuelt tilpasset. For at behandlingen skal kunne planlegges og gjennomføres, kreves godt tverrfaglig samarbeid av et team bestående av leger, medisinske fysikere og stråleterapeuter. Leger vurderer sykdomsbildet og avgjør hvilket område som skal behandles og hvor høy stråledose som skal gis. 

Antall behandlinger (fraksjoner) varierer avhengig av svulstens type, størrelse og lokalisasjon. Medisinske fysikere og stråleterapeuter planlegger og kvalitetssikrer behandlingen.

Det tas vanligvis CT-bilder av den delen av kroppen din som skal behandles. CT-bildene benyttes til å lage et individuelt tilpasset behandlingsopplegg som kalles doseplan. På CT blir det tegnet streker med tusj på huden din. Dette gjøres for å kontrollere at du ligger på samme måte ved hver behandling. CT-undersøkelsen utføres på stråleterapiavdelingen.

2. Under

Strålebehandlingen starter som regel i løpet av uken etter CT-undersøkelsen og gis av stråleterapeuter ved et behandlingsapparat. Ved første behandling blir det gitt informasjon om behandlingen, og du får timeliste med datoer og tidspunkt for resten av den planlagte behandlingen.

Behandlingen gis vanligvis daglig mandag-fredag. Hver behandling tar cirka 10-20 minutter, men selve strålingen varer bare i et par minutter og er smertefri.

Slik virker strålebehandlingen:

 


Mer informasjon om strålebehandling på UNN (pdf)

3. Etter

Dersom du ikke er innlagt på sykehuset i behandlingsperioden, får du poliklinisk oppfølging og kontroll hos lege og sykepleier.

Strålebehandling kan gi ulike bivirkninger. Bivirkninger og graden av disse avhenger av stråledose, hvilket område på kroppen som behandles, størrelsen på strålefeltet og din fysiske tilstand. Helsepersonell vil gi deg informasjon om behandlingen og hvilke bivirkninger som kan forventes, samt tiltak mot disse.

Vær oppmerksom

Du kan oppleve en eller flere av disse bivirkningene etter behandlingen: 

Dårlig matlyst
Noen opplever dårligere appetitt under strålebehandling. Selv om appetitten er dårlig, må du prøve å få i deg mest mulig næringsrik mat og drikke. Frisk luft og aktivitet skjerper appetitten.

Kvalme og slapphet
Du kan komme til å føle deg kvalm og slapp i behandlingsperioden. Et godt råd er å hvile en times tid etter hver behandling. Det er viktig at du drikker rikelig fordi kroppen trenger spesielt mye væske i behandlingsperioden. Det bedrer utskillelsen av avfallsstoffer som hoper seg opp i kroppen.

Sår hud
Strålene kan etter hvert gjøre at du blir rød og sår i huden der du får
behandling (kan sammenlignes med solbrenthet). Det anbefales å bruke en uparfymert fuktighetskrem/lotion for å redusere tørrhet og kløe. Eksempler på uparfymerte fuktighetskremer er Aderma, Apobase og Bepanthene. Disse kan kjøpes på apoteket.
UNN Tromsø
Besøksadresse
Hansine Hansens veg 67 eller Sykehusveien 38 (Google maps)
Telefon
Sentralbord: 776 26000 | medisinsk nødtelefon: 113
Besøkstider
mandag - søndag 00-24
Avdelingene våre har ulike åpningstider og visittider. Informasjon om dette finner du på de ulike avdelingssidene.
Stråleterapi, Tromsø
Telefon
Ekspedisjonen: 776 26800
mandag - fredag 08-15

Ved strålebehandling vil det i forkant bli satt inn gullmarkører i prostata. Dette for å få til en mer nøyaktig bestråling.

Les mer om  Prostatakreftoperasjon, Tromsø

Prostatakreftoperasjon, Tromsø

Operasjon med fjerning av prostata (radikal prostatektomi) kan gjøres enten som klassisk åpen operasjon, eller som kikkhullsoperasjon hvor vi benytter en operasjonsrobot. Ved UNN bruker vi kikkhullsmetode og robot ved disse operasjonene.

Fordelen med robotoperasjon er at snittet på magen er litt mindre, og at kirurgen har litt bedre innsyn og tilgang i bekkenet.  Det som gjøres innvendig under operasjonen er det samme ved begge operasjonsmetodene.

Operasjonsprosedyren er svært standardisert, men alle pasienter får en individuelt tilpasset operasjon avhengig av hvor aggressiv sykdommen er.

1. Før

All informasjon vedrørende operasjonen får du på poliklinikken. Du må gjerne ha med deg pårørende til denne timen. Du får også innkallelse til en forberedende dag på pre operativ poliklinikk. Denne dagen skal du:

  • snakke med sykepleier
  • ta blodprøver
  • bli undersøkt av lege
  • få informasjon om bekkenbunnstrening
  • ha samtale med anestesilege eller anestesisykepleier
  • eventuelt gjennomføre andre undersøkelser
  • ta med urinprøve

Tarmtømming i forkant av operasjon

Kvelden før operasjonen må du ta et lite klyster (klyx-120 ml). Dette får du kjøpt på
apotek.

Faste i forbindelse med operasjon

Du skal ikke spise fast føde, røyke, tygge tyggegummi eller bruke snus etter klokka 24 kvelden før operasjonen. Du kan drikke klare væsker frem til klokka 06 om morgenen.

Oppmøte

Du vil bli tatt imot av sykepleier som skal forberede deg til operasjon. Dette innebærer:

  • Du får tildelt seng
  • Operasjonsfeltet vil bli barbert
  • I enkelte tilfeller tas det også blodprøver
  • Samtale med operatør, dersom du ikke har hatt det på forhånd
Omtrent en halv time før du kjøres til operasjon, vil du få smertestillende og beroligende medisin med litt vann. Da er det viktig at du har pusset tennene og tømt urinblæren.

2. Under

På operasjonsavdelingen vil du møte operasjonssykepleier og anestesisykepleier. De skal passe på deg under operasjonen. Anestesilegen vil gi deg narkose / bedøvelse.

Under operasjonen blir det lagt inn et kateter i blæra. Det er et mykt gummirør som går via urinrøret til blæren og som gjør det mulig å følge med på urinproduksjonen. Dette kateteret skal du ha i ca. 10 dager etter operasjonen.

Prostata fjernes med den grad av omliggende vev som kreftens stadium tillater. Kirurgen tilstreber en grad av nervesparende kirurgi hos de fleste pasientene for å oppnå best mulig funksjonelt resultat etter operasjon.

Etter at prostata er løsnet, sys blæren mot urinrøret og kateteret legges inn på nytt. Prostata tas ut gjennom et 5 cm lang snitt over navlen. Huden lukkes med klips som kan fjernes etter 10 - 14 dager.

3. Etter

Etter operasjonen blir du liggende på overvåkningsavdelingen i noen timer før du kjøres tilbake til sengepost.

Smertelindring

Det er normalt å ha noe smerter etter en operasjon, spesielt ved bevegelse. Du vil få smertestillende tabletter. For å få til en god smertebehandling er det viktig at du gir oss tilbakemelding dersom du har behov for mer smertestillende.

Ernæring

I tillegg til intravenøs væske, oppfordres du til å drikke godt og hvis du ikke er kvalm kan du få et lett måltid på kvelden operasjonsdagen.

Mobilisering / fysisk aktivitet

God smertelindring gjør at det er mulig å være fysisk aktiv selv om du er nyoperert. Aktivitet er avgjørende for at du skal komme deg raskt etter operasjonen.

Allerede operasjonsdagen kan du få hjelp til å komme opp av senga og evt. sitte oppe. Pleiere vil følge opp i forhold til mobilisering.

Hva skjer når du er fysisk aktiv:

  • Du puster dypere og forebygger lungebetennelse.
  • Matlyst og fordøyelse kommer raskere i gang.
  • Sårene gror bedre fordi blodsirkulasjonen øker.
  • Bevegelse stimulerer blodsirkulasjonen og forebygger blodpropp.

Første dagen etter operasjonen

Det vil bli tatt blodprøver og foretatt inspeksjon av operasjonssår. Tidspunkt for hjemreise er basert på en medisinsk vurdering. De fleste reiser 1 - 2 dager etter operasjonen. Hvis du kommer langveis fra kan du få ligge på pasienthotellet til du er i stand til å reise hjem.
Du får utreisesamtale med lege og sykepleier.

Kateterstell

Blærekateteret skal du ha i 10 dager etter operasjonen, slik at skjøten mellom urinrøret og urinblæren får mest mulig «ro» i tilhelingsprossessen. Dette medfører at du må reise hjem med blærekateter. Du vil få mer informasjon om dette før du reiser hjem.

UNN Tromsø
Besøksadresse
Hansine Hansens veg 67 eller Sykehusveien 38 (Google maps)
Telefon
Sentralbord: 776 26000 | medisinsk nødtelefon: 113
Besøkstider
mandag - søndag 00-24
Avdelingene våre har ulike åpningstider og visittider. Informasjon om dette finner du på de ulike avdelingssidene.
Gynekologisk, urologisk og endokrinologisk sengepost, Tromsø
Telefon
Vaktrom: 776 26632 | Inntakskontor urologi/endokrinologi: 776 26665 | inntakskontor gynekologi: 776 26509 | gynekologisk dagkirurgi: 776 27425 | Plastikkirurgi: 776 69523

Prostatakreft - innsetting av gullmarkører i prostata - for å markere prostata

Tilleggsbehandlinger før/etter operasjon

Noen kreftsvulster er mer aggressive enn andre, og de kan ha til dels betydelig lokal vekst. Disse svulsttypene krever ofte behandling utover den behandlingsmetoden som er valgt som hovedbehandling (operasjon eller strålebehandling).

Målsetningen med å gi pasientene tilleggsbehandling er å øke langtidsoverlevelsen ved bedret lokal kontroll og utryddelse av spor av kreftceller som har spredt seg.

Les mer om  Cellegiftbehandling

Andre behandlingsmetoder

Ved langt kommen kreft hvor sykdommen ikke kan helbredes foreligger det nå en rekke muligheter både til livsforlengende behandling og god symptomforebygging og symptomlindring.

Mange pasienter kan leve bra i årevis med kreft som har spredt seg, og mange dør av helt andre årsaker.


Mine behandlingsvalg

Mine behandlingsvalg er et internettbasert beslutningsstøtteverktøy der du kan finne informasjon om sykdommen og de ulike behandlingsmulighetene. Hensikten er at du som er pasient og legen som behandler deg sammen kan finne den beste behandlingen for deg.

Start samvalgsverktøy for prostatakreft med lav risiko (helsenorge.no)

Start samvalgsverktøy for prostatakreft med middels til høy risiko (helsenorge.no)


Hovedbehandlinger 

Det er fire hovedtyper behandling mot prostatakreft. Aktiv overvåkning, symptombasert behandling ("watchful waiting"), operasjon og strålebehandling.
Les mer om  Aktiv overvåkning ved prostatakreft

Aktiv overvåkning ved prostatakreft


Hvis du har en lavrisiko prostatakreft, det vil si en snill kreft, kan det beste alternativet være aktiv overvåkning med jevnlige blod- og vevsprøver. Dette gjøres for å sikre at du får behandling hvis sykdommen utvikler seg.

Ved aktiv overvåkning behandler vi ikke kreften med det samme, men følger en eventuell utvikling nøye med blodprøver (PSA-målinger), gjentatte vevsprøver over tid, og i noen tilfeller MR-undersøkelser. 

Kontroll skjer hos fastlege og urolog. Med denne tilnærmingen slipper du ubehagelige bivirkninger av behandling i form av ereksjonssvikt og inkontinens, og kan fortsette å leve som normalt.

I de tilfellene hvor kreften skulle utvikle seg, vil vi oppdage dette med kontrollopplegget slik at vi kan iverksette behandling når det trengs.

1. Før

Det er ingen forberedelser i forbindelse med denne behandlingen.

2. Under

Under aktiv overvåking overvåkes din sykdom nøye for tegn til utvikling av sykdommen. En PSA-blodprøve og digital rektal undersøkelse (DRE), undersøkelse av prostata gjennom endetarmsåpningen, gjennomføres med jevne mellomrom.

Det blir også tatt MR-undersøkelse av prostata i starten av din aktive overvåkning. Det vil også bli tatt nye vevsprøver (biopsier) av prostata, etter 1 år, 4 år og 7 år. Dette blir gjort på urologisk poliklinikk. 

3. Etter

Aktiv overvåkning avsluttes når sykdommen viser tegn til å bli mer aggressiv, hvis du som pasient ønsker det, eller dersom sykdommen har vist seg å være helt stabil over mange år. 

Les mer om  Prostatakreftoperasjon, Tromsø

Prostatakreftoperasjon, Tromsø

Operasjon med fjerning av prostata (radikal prostatektomi) kan gjøres enten som klassisk åpen operasjon, eller som kikkhullsoperasjon hvor vi benytter en operasjonsrobot. Ved UNN bruker vi kikkhullsmetode og robot ved disse operasjonene.

Fordelen med robotoperasjon er at snittet på magen er litt mindre, og at kirurgen har litt bedre innsyn og tilgang i bekkenet.  Det som gjøres innvendig under operasjonen er det samme ved begge operasjonsmetodene.

Operasjonsprosedyren er svært standardisert, men alle pasienter får en individuelt tilpasset operasjon avhengig av hvor aggressiv sykdommen er.

1. Før

All informasjon vedrørende operasjonen får du på poliklinikken. Du må gjerne ha med deg pårørende til denne timen. Du får også innkallelse til en forberedende dag på pre operativ poliklinikk. Denne dagen skal du:

  • snakke med sykepleier
  • ta blodprøver
  • bli undersøkt av lege
  • få informasjon om bekkenbunnstrening
  • ha samtale med anestesilege eller anestesisykepleier
  • eventuelt gjennomføre andre undersøkelser
  • ta med urinprøve

Tarmtømming i forkant av operasjon

Kvelden før operasjonen må du ta et lite klyster (klyx-120 ml). Dette får du kjøpt på
apotek.

Faste i forbindelse med operasjon

Du skal ikke spise fast føde, røyke, tygge tyggegummi eller bruke snus etter klokka 24 kvelden før operasjonen. Du kan drikke klare væsker frem til klokka 06 om morgenen.

Oppmøte

Du vil bli tatt imot av sykepleier som skal forberede deg til operasjon. Dette innebærer:

  • Du får tildelt seng
  • Operasjonsfeltet vil bli barbert
  • I enkelte tilfeller tas det også blodprøver
  • Samtale med operatør, dersom du ikke har hatt det på forhånd
Omtrent en halv time før du kjøres til operasjon, vil du få smertestillende og beroligende medisin med litt vann. Da er det viktig at du har pusset tennene og tømt urinblæren.

2. Under

På operasjonsavdelingen vil du møte operasjonssykepleier og anestesisykepleier. De skal passe på deg under operasjonen. Anestesilegen vil gi deg narkose / bedøvelse.

Under operasjonen blir det lagt inn et kateter i blæra. Det er et mykt gummirør som går via urinrøret til blæren og som gjør det mulig å følge med på urinproduksjonen. Dette kateteret skal du ha i ca. 10 dager etter operasjonen.

Prostata fjernes med den grad av omliggende vev som kreftens stadium tillater. Kirurgen tilstreber en grad av nervesparende kirurgi hos de fleste pasientene for å oppnå best mulig funksjonelt resultat etter operasjon.

Etter at prostata er løsnet, sys blæren mot urinrøret og kateteret legges inn på nytt. Prostata tas ut gjennom et 5 cm lang snitt over navlen. Huden lukkes med klips som kan fjernes etter 10 - 14 dager.

3. Etter

Etter operasjonen blir du liggende på overvåkningsavdelingen i noen timer før du kjøres tilbake til sengepost.

Smertelindring

Det er normalt å ha noe smerter etter en operasjon, spesielt ved bevegelse. Du vil få smertestillende tabletter. For å få til en god smertebehandling er det viktig at du gir oss tilbakemelding dersom du har behov for mer smertestillende.

Ernæring

I tillegg til intravenøs væske, oppfordres du til å drikke godt og hvis du ikke er kvalm kan du få et lett måltid på kvelden operasjonsdagen.

Mobilisering / fysisk aktivitet

God smertelindring gjør at det er mulig å være fysisk aktiv selv om du er nyoperert. Aktivitet er avgjørende for at du skal komme deg raskt etter operasjonen.

Allerede operasjonsdagen kan du få hjelp til å komme opp av senga og evt. sitte oppe. Pleiere vil følge opp i forhold til mobilisering.

Hva skjer når du er fysisk aktiv:

  • Du puster dypere og forebygger lungebetennelse.
  • Matlyst og fordøyelse kommer raskere i gang.
  • Sårene gror bedre fordi blodsirkulasjonen øker.
  • Bevegelse stimulerer blodsirkulasjonen og forebygger blodpropp.

Første dagen etter operasjonen

Det vil bli tatt blodprøver og foretatt inspeksjon av operasjonssår. Tidspunkt for hjemreise er basert på en medisinsk vurdering. De fleste reiser 1 - 2 dager etter operasjonen. Hvis du kommer langveis fra kan du få ligge på pasienthotellet til du er i stand til å reise hjem.
Du får utreisesamtale med lege og sykepleier.

Kateterstell

Blærekateteret skal du ha i 10 dager etter operasjonen, slik at skjøten mellom urinrøret og urinblæren får mest mulig «ro» i tilhelingsprossessen. Dette medfører at du må reise hjem med blærekateter. Du vil få mer informasjon om dette før du reiser hjem.

UNN Tromsø
Besøksadresse
Hansine Hansens veg 67 eller Sykehusveien 38 (Google maps)
Telefon
Sentralbord: 776 26000 | medisinsk nødtelefon: 113
Besøkstider
mandag - søndag 00-24
Avdelingene våre har ulike åpningstider og visittider. Informasjon om dette finner du på de ulike avdelingssidene.
Gynekologisk, urologisk og endokrinologisk sengepost, Tromsø
Telefon
Vaktrom: 776 26632 | Inntakskontor urologi/endokrinologi: 776 26665 | inntakskontor gynekologi: 776 26509 | gynekologisk dagkirurgi: 776 27425 | Plastikkirurgi: 776 69523
Les mer om  Strålebehandling, Tromsø

Strålebehandling, Tromsø

Strålebehandling brukes for å kurere kreftsykdommer, for å forebygge eventuelle tilbakefall eller lindre plagsomme symptomer som følge av kreftsykdom. I behandling benyttes stråling med høy energi. Målet er å gi stråledoser som er store nok til å ødelegge kreftsvulster og samtidig gi minst mulig skade på friskt vev.

Stråleterapiavdelingen består av en planleggingsseksjon med CT- og doseplan, og en behandlingsseksjon med strålebehandlingsmaskiner.


1. Før

All strålebehandling er individuelt tilpasset. For at behandlingen skal kunne planlegges og gjennomføres, kreves godt tverrfaglig samarbeid av et team bestående av leger, medisinske fysikere og stråleterapeuter. Leger vurderer sykdomsbildet og avgjør hvilket område som skal behandles og hvor høy stråledose som skal gis. 

Antall behandlinger (fraksjoner) varierer avhengig av svulstens type, størrelse og lokalisasjon. Medisinske fysikere og stråleterapeuter planlegger og kvalitetssikrer behandlingen.

Det tas vanligvis CT-bilder av den delen av kroppen din som skal behandles. CT-bildene benyttes til å lage et individuelt tilpasset behandlingsopplegg som kalles doseplan. På CT blir det tegnet streker med tusj på huden din. Dette gjøres for å kontrollere at du ligger på samme måte ved hver behandling. CT-undersøkelsen utføres på stråleterapiavdelingen.

2. Under

Strålebehandlingen starter som regel i løpet av uken etter CT-undersøkelsen og gis av stråleterapeuter ved et behandlingsapparat. Ved første behandling blir det gitt informasjon om behandlingen, og du får timeliste med datoer og tidspunkt for resten av den planlagte behandlingen.

Behandlingen gis vanligvis daglig mandag-fredag. Hver behandling tar cirka 10-20 minutter, men selve strålingen varer bare i et par minutter og er smertefri.

Slik virker strålebehandlingen:

 


Mer informasjon om strålebehandling på UNN (pdf)

3. Etter

Dersom du ikke er innlagt på sykehuset i behandlingsperioden, får du poliklinisk oppfølging og kontroll hos lege og sykepleier.

Strålebehandling kan gi ulike bivirkninger. Bivirkninger og graden av disse avhenger av stråledose, hvilket område på kroppen som behandles, størrelsen på strålefeltet og din fysiske tilstand. Helsepersonell vil gi deg informasjon om behandlingen og hvilke bivirkninger som kan forventes, samt tiltak mot disse.

Vær oppmerksom

Du kan oppleve en eller flere av disse bivirkningene etter behandlingen: 

Dårlig matlyst
Noen opplever dårligere appetitt under strålebehandling. Selv om appetitten er dårlig, må du prøve å få i deg mest mulig næringsrik mat og drikke. Frisk luft og aktivitet skjerper appetitten.

Kvalme og slapphet
Du kan komme til å føle deg kvalm og slapp i behandlingsperioden. Et godt råd er å hvile en times tid etter hver behandling. Det er viktig at du drikker rikelig fordi kroppen trenger spesielt mye væske i behandlingsperioden. Det bedrer utskillelsen av avfallsstoffer som hoper seg opp i kroppen.

Sår hud
Strålene kan etter hvert gjøre at du blir rød og sår i huden der du får
behandling (kan sammenlignes med solbrenthet). Det anbefales å bruke en uparfymert fuktighetskrem/lotion for å redusere tørrhet og kløe. Eksempler på uparfymerte fuktighetskremer er Aderma, Apobase og Bepanthene. Disse kan kjøpes på apoteket.
UNN Tromsø
Besøksadresse
Hansine Hansens veg 67 eller Sykehusveien 38 (Google maps)
Telefon
Sentralbord: 776 26000 | medisinsk nødtelefon: 113
Besøkstider
mandag - søndag 00-24
Avdelingene våre har ulike åpningstider og visittider. Informasjon om dette finner du på de ulike avdelingssidene.
Stråleterapi, Tromsø
Telefon
Ekspedisjonen: 776 26800
mandag - fredag 08-15

Observasjon ("watchful waiting") innebærer kun å observere prostatakreften. Dette er et alternativ kun dersom sykdommen ikke gir plagsomme symptomer, og dersom man har andre alvorlige sykdommer og/eller høy alder. Hvis prostatakreften gir symptomer kan man få behandling for disse.

Ved strålebehandling vil det i forkant bli satt inn gullmarkører i prostata, hvis prostata ikke er operert bort. Dette er for å få til en mer nøyaktig bestråling.




Tilleggsbehandlinger

Noen kreftsvulster er mer aggressive enn andre, og de kan ha til dels betydelig lokal vekst. Disse svulsttypene krever ofte behandling utover den behandlingsmetoden som er valgt som hovedbehandling (operasjon eller strålebehandling).

Strålebehandling, Tromsø - tilleggsbehandling





Andre behandlingsmetoder

Ved langt kommen kreft hvor sykdommen ikke kan helbredes foreligger det nå en rekke muligheter både til livsforlengende behandling og god symptomforebygging og symptomlindring.

Mange pasienter kan leve bra i årevis med kreft som har spredt seg, og mange dør av helt andre årsaker.

3. Oppfølging

Etter at anbefalt behandling er gjennomført og avsluttet, vil du få tett oppfølging både på sykehuset og hos fastlegen din. Behandlingen du har vært igjennom vil være førende for hvilken type oppfølging, og hvor ofte du skal ha oppfølging

Kontroller etter kirurgi

Rundt 10 dager etter utskrivning blir du innkalt til samtale med uroterapeut (sykepleier) og fjerning av urinkateter.

Kontroll etter tre måneder

Tre måneder etter operasjonen skal du til kontroll på nytt. På forhånd skal du ta blodprøver.

Ved kontrollen går dere gjennom funn fra operasjonen og ser på blodprøver som er tatt. PSA er vanligvis ikke målbar etter operasjon, og ved vedvarende målbar PSA tas det stilling til behov for tilleggsbehandling med stråling. Dere vil videre diskutere utfordringer rundt eventuelt lekkasje og ereksjonssvikt. Noen pasienter kan ha behov for fysioterapi (bekkenbunnstrening) og ereksjonshjelpemidler.

Det videre kontrollopplegget blir avtalt. De aller fleste pasienter skal videre kontrolleres av sin fastlege. Du vil bli fulgt opp minst to ganger i året i minimum fem år.

Eventuelt behov for rehabilitering

Du har etter operasjonen i utgangspunktet ikke behov for generell opptrening. Du vil likevel få informasjon om de institusjoner som tilbyr rehabilitering av kreftpasienter.

Forventet egeninnsats

Under oppholdet får du veiledning av fysioterapeut vedrørende egentrening. Etter operasjonen er det viktig at du trener bekkenbunnsmusklatur. Du vil få tilgang til en treningsvideo, eller tilbud om henvisning til fysioterapeut.

Behov for pleie

Det er ikke noe behov for pleie utover det du har hatt behov for i forkant av inngrepet.

Forventede endringer

Det er forventet problemer med urinlekkasje og ereksjonssvikt den første tiden etter operasjonen. Du får med deg resept på inkontinensutstyr ved utskrivelse.

Legemidler

Blodfortynnende sprøyte i 7 - 10 dager etter operasjon. Ved fjerning av lymfekjertler kan det bli behandling i 4 uker. Ved oppvekst av bakterier i urinen kan det bli aktuelt med antibiotika-tabletter.

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

Ved ett av disse symptomene skal du kontakte legevakten: 

  • Høy feber.
  • Stopp i kateter, eller at det har sklidd ut.
  • Sterke magesmerte.
  • Kvalme og svimmelhet.
  • Hvis du ikke har hatt avføring på flere dager.

Arrangementer

Kontakt

Kontaktinformasjon
Forløpskoordinator Kenneth Johansen, telefon 481 31 450
Gynekologisk, urologisk og endokrinologisk sengepost, Tromsø
Telefon
Vaktrom: 776 26632 | Inntakskontor urologi/endokrinologi: 776 26665 | inntakskontor gynekologi: 776 26509 | gynekologisk dagkirurgi: 776 27425 | Plastikkirurgi: 776 69523
Programansvarlig
Tore Knutsen
UNN Tromsø
Besøksadresse
Hansine Hansens veg 67 eller Sykehusveien 38(Google maps)
Besøkstider
mandag - søndag 00-24
Avdelingene våre har ulike åpningstider og visittider. Informasjon om dette finner du på de ulike avdelingssidene.
Telefon
Sentralbord: 776 26000 | medisinsk nødtelefon: 113

Praktisk informasjon

Apotekutsalg

​​Sykehusapotek Nord har utsalg vis a vis Narvesen-kiosken på sykehuset i Tromsø. Der får du kjøpt hygieneartikler og medisiner på e-resept. Husk legitimasjon med bilde når du skal hente legemidler på resept.​​​

Apoteket ligger i A-fløya, plan 6. Ta til høyre når du kommer inn hovedinngangen. 

Klikk her for mer informasjon på nettsidene til Sykehusapotek Nord​

Blomster

Du får kjøpt blomster i Narvesen-kiosken som ligger innenfor hovedinngangen, men husk på at allergikere kan få kraftige reaksjoner på blomster med kraftig duft.

Om du skal besøke noen på en sengepost kan det være lurt om du ringer til avdelinga først og sjekker om de har noen innlagt som er veldig allergiske.

Det kan uansett være lurt å sjekke besøkstidene på den avdelinga du skal til.​

Frisør

Det er én frisør på sykehuset. Den ligger inn til høyre forbi Narvesen-kiosken når du kommer inn hovedinngangen.

Internett

​Du kan kople deg på vårt åpne trådløse gjestenett ”UNN – gjest”. Det er fri bruk av gjestenettet.​

Kantine/kafe

​Sykehuskaféen Evert ligger rett ved inngangen på plan C3 og er åpent for både pasienter og ansatte fra klokka 09 til 15. Der får du kjøpt varm og kald mat og drikke. Kaféen har godt med sitteplasser.

Ved hovedinngangen i fløy A, plan 6 ligger en Narvesen-kiosk. Ta til høyre når du kommer inn hovedinngangen, eller til venstre i vestibylen hvis du kommer fra en av avdelingene. 

I kiosken får du kjøpt enklere kioskmat, drikke og lesestoff. Kiosken har også tipping. ​

Konserter og kultur

​​Kulturseksjonen i UNN arrangerer jevnlig lunsjkonserter på Pingvinen Scene ved hovedinngangen. Konsertene starter som regel klokka 1130. Informasjon om hvem som spiller henger i heisene. 

Musikk er også helse, og med jevne mellomrom arrangeres det ”musikkvandring” i sykehuset. Ta kontakt med sykepleier på avdelinga dersom du er innlagt hos oss og ønsker besøk av musikerne våre. 

Hvert år før jul arrangerer kulturseksjonen julemesse på plan 6 og 7 ved hovedinngangen.​​

Pasienthotell Tromsø

​Inngang til Pingvinhotellet ved UNN Tromsø er gjennom sykehusets hovedinngang i A6. Du kan henvende deg i hotellets resepsjon når du kommer. Der er det alltid noen som tar imot deg. 

Barselhotellet er en del av Pingvinhotellet. Rommene har stellebord med utstyr. Barselhotellet har jordmødre tilgjengelig for økt trygghet for den nye familien.

Bestilling av rom gjør du gjennom pasienthotellets felles bestillingssystem: bookingbooking.pingvinhotellet@unn.no

Pingvinhotellet har en hjemmeside med utfyllende informasjon hvor du også kan bestille rom: www.pingvinhotellet.no​

Frokost er inkludert i rompris.  Lunsj, middag og kveldsmat er til salgs i hotellets restaurant i henhold til gjeldende åpningstider for deg som ikke har alle måltider inkludert.

Det finnes også et enklere mattilbud til salgs i hotellets resepsjon hele døgnet.

Det er TV og tilgjengelig Internett på alle hotellrom.
Narvesen har kiosk vis a vis hotellets resepsjon.

Hotellet er døgnåpent. 

Parkeringsplasser mot avgiftsbetaling på oppmerkede områder utenfor sykehuset. Vi har få parkeringsplasser tilgjengelig og oppfordrer de som kan om å bruke kollektivtransport. Bussrute 20 går fra Tromsø sentrum til UNN og turen tar 10-15 minutter.

Priser ved Pingvinhotellet, Tromsø


Innlagte pasienter i Tromsø
  • Betaler ikke for opphold på hotellet
  • Alle måltider inkludert
  • Rommet må bestilles skriftlig fra avdelingen pasienten tilhører
Ledsagere/foresatte til barn under 18 år som er innlagt
  • Betaler ikke for opphold på hotellet
  • Alle måltider inkludert
  • Rommet må bestilles skriftlig fra avdelingen pasienten tilhører
Strålepasienter - Langtidsboende (over 5 døgn)
  • Pasienten betaler ikke selv for overnatting inklusive frokost
  • Rommet må bestilles skriftlig fra den avdelingen som behandler pasienten
Polikliniske pasienter og dagpasienter
  • Pris 995,- inkludert frokost
  • Tillegg på 450,- for dobbeltrom inkludert frokost
  • Dagrom 500,- (1 person), 600,- (2 personer)
  • Barn under 6 år bor gratis
  • Familiepris 1120,- når barnet er mellom 6-12 år med foresatte
  • Betaling direkte til pasienthotellet
  • Rommet bestilles via pasienthotellets felles booking
  • Refusjon fra Pasientreiser
Pårørende og andre
Mer utfyllende informasjon om det å bo på pasienthotellene i UNN, finner du i brosjyen: Praktisk informasjon til deg som skal bo på pasienthotellene i UNN HF​

Kontakt

UNN Tromsø
Besøksadresse
Hansine Hansensvei 61 Google maps
9019 Tromsø

Telefon
777 55 100 (hele døgnet)

Bestilling av rom

(samme bookingadresse for alle pasienthotell i UNN)

Vardesenteret

Vardesenteret er et samarbeid mellom UNN og Kreftforeningen. Har treffer du ansatte fra Kreftforeningen og UNN, samt frivillige og likemenn. Senteret har åpent for sosialt samvær og du får servert kaffe og te. Noen onsdager arrangerer senteret aktiviteter som:

Vardesenteret holder til i fløy E1 i Breivika. Gå til D-fløya (i retning Tromsøsundet) og ta heisen ned til plan 2. Derfra kan du gå gjennom branndørene og over en liten gjennomgang til det gamle, blå pasienthotellet.