HELSENORGE
Velg språk
Hjertemedisinsk avdeling

Hjerterytmeforstyrrelser - Tromsø

Hjerterytmeforstyrrelse (hjertearytmi) er en samlebetegnelse for enhver form for unormal hjerterytme. Hjertet kan slå for raskt, for langsomt eller uregelmessig. Hjerterytmeforstyrrelser er relativt vanlig. Det inkluderer en rekke ufarlige tilstander, men av og til kan det også representere alvorlig hjertesykdom. Symptomene er varierende avhengig av tilstand, du kan kjenne hjertebank, åndenød, svimmelhet eller tretthet. Mer sjelden kan hjerterytmeforstyrrelse medføre besvimelse og i verste fall hjertestans. 

 

Innledning

Henvisning og vurdering

Praksis for henvisning og vurdering avhenger av alvorlighetsgraden av hjerterytmeforstyrrelsen. Har du lette symptomer kan du bli undersøkt av din fastlege, som ved behov henviser videre til vurdering hos hjertespesialist eller indremedisiner. 

Alvorlige symptomer som besvimelse kan kreve akutt innleggelse på sykehus.


Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Helsepersonell

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Det må vedlegges EKG av hjerterytmeforstyrrelsen hvis det foreligger.
Det må angis:

  • Varighet av rytmeforstyrrelsen og hvilke plager pasienten har av den.
  • Eventuell kjent familiær disposisjon for hjertesykdom.
  • Kjent hjertesykdom eller annen relevant sykdom.
  • Medikamenter som benyttes eller har vært benyttet.
  • Om pasienten ønsker videre utredning.

Utredning

Ved mistanke om hjerterytmeforstyrrelse får du en grundig legeundersøkelse og det blir tatt blodprøver. Elektrokardiogram (EKG) er ofte den viktigste undersøkelsen dersom vi mistenker hjerterytmeforstyrrelser. En EKG-undersøkelse registrere elektriske impulsene i hjertet. Dette gjøres ved å feste ledninger fra et EKG-apparat til brystkassen, armene og beina dine. Det kan i enkelte tilfeller være nødvendig å ta EKG via spiserøret ditt. Ved sjeldne anfall kan det bli nødvendig å registrere EKG over tid (langtids EKG) eller under belastning (arbeids-EKG). 

Det kan også være aktuelt å ta en ultralydundersøkelse av hjertet ditt. Noen pasienter med hjerterytmeforstyrrelse vil få tilbud om en elektrofysiologisk undersøkelse, en koronar angiografi, MR eller CT av hjertet. 

Les mer om EKG

EKG

EKG er en metode vi bruker for å registrere den elektriske aktiviteten i hjertet. Det er særlig de elektriske impulsene som utvikles når hjertemuskelen trekker seg sammen som fanges opp.

Ved hjelp av EKG kan vi se om hjertet slår regelmessig, om det er rytmeforstyrrelse eller ekstraslag. Hastigheten og utbredelse av de elektriske impulsene sier også noe om skade av hjertemuskelen og tykkelse eller størrelse av hjertet. EKG er viktig ved utredning og kontroller av alle slags hjertelidelser.

  1. Før

    Det kreves ingen spesielle forberedelser før EKG.

  2. Under

    Under undersøkelsen ligger du på en benk eller i en seng, og du må ta av deg klærne på overkroppen.

    Vi fester klistrelapper på huden. Du får en lapp på hver arm og fot, og seks lapper på brystet. Ved behov barberer vi bort hår i området hvor vi skal feste klisterlappene. Deretter fester vi ledninger fra EKG-apparatet til klistrelappene, og de elektriske impulsene i hjertet blir registert.

    Selve undersøkelsen tar cirka fem minutter og er helt smertefri. Du merker ikke at registreringen foregår og resultatet blir best om du ligger stille.

  3. Etter

    Det er ingen observasjonstid etter EKG.

Gå til EKG

Les mer om EKG - langtidsregistrering, Tromsø

EKG - langtidsregistrering, Tromsø

Vi gjør EKG-langtidsregistrering for å påvise hjerterytmeforstyrrelser som ikke blir fanget opp ved vanlig EKG-taking. Registreringen blir gjort med et såkalt Holterapparat som består av en liten båndopptaker med ledninger som vi fester med klistrelapper på overkroppen din. Langtids EKG-registrering varer vanligvis i 24 timer, men i noen tilfeller opp til 72 timer. Registreringen blir gjennomført mens du gjør daglige aktiviteter. 

  1. Før

    Det er viktig at du har ren og tørr hud uten fuktighetskrem når du kommer til poliklinikken for påkobling.

  2. Under

    Påkobling og veiledning om Holterapparatet tar 10 til 20 minutter. Dette blir gjort av en sykepleier.

    Det er viktig at du har så normal aktivitet som mulig under registreringen. Du må gjerne foreta deg aktiviteter du tror kan utløse en hjerterytmeforstyrrelse. Dersom du i løpet av denne tiden får symptomer på hjerterytmeforstyrrelse, er det viktig at du registrerer dette, samt tidspunkt og aktivitetsnivå på registreringsskjemaet som du får utlevert.

    Holterapparatet tåler ikke vann og du kan ikke dusje med dette påkoblet. Om det er aktuelt med dusjing i registreringsperioden, vil du få opplæring i hvordan apparatet skal kobles av og på igjen. Det kan være greit å ha en litt tettsittende T-skjorte, spesielt om natten, slik at ledningene og klistrelappene holder seg på plass.

    Du bør unngå ekstrem fysisk aktivitet under registrering da dette gir dårlig opptak.

  3. Etter

    Du skal levere Holterapparatet tilbake til poliklinikken som avtalt. Resultatet av undersøkelsen sender vi til fastlege eller henvisende lege.

Gå til EKG - langtidsregistrering

Les mer om
Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder
Les mer om Ultralyd av hjertet, Tromsø

Ultralyd av hjertet, Tromsø

Ekkokardiografi er en ultralydundersøkelse av hjertet der vi kan se på de ulike hjertekamrene, på hjerteklaffene og på blodgjennomstrømmingen i hjertet.

Vi bruker ekkokardiografi ved utredning av de fleste hjertesykdommer og medfødte hjertefeil og er veldig viktig før en operasjon på hjerteklaffene. Undersøkelsen kan også være nyttig for å se om hjertet pumper godt ved alvorlige sykdommer i andre organer. Vi vurderer hjertemuskelen, hjerteklaffer og de store blodkarene som går til og fra hjertet. Vi vil også kunne måle blodtrykket i lungekretsløpet.

Ved UNN Tromsø gjøres denne undersøkelsen som regel ved kardiologisk laboratorium eller på hjertemedisinsk poliklinikk.

  1. Før

    Undersøkelsen krever ingen spesielle forberedelser. Du kan spise som vanlig. Eventuelle medisiner tar du som du pleier.

  2. Under

    Ved undersøkelsen ligge du i sideleie på en benk. Vi holder et lite ultralydinstrument mot brystveggen din, og tar litt gele på huden i dette området.

    Opptakene blir gjennomgått nøye og beskrevet av hjertelegen.

    Undersøkelsen er smertefri. Enkelte pasienter kjenner imidlertid lett ubehag når vi holder ultralydinstrumentet mot brystveggen.

    Undersøkelsen varer vanligvis i 30 ‐ 45 minutter.

  3. Etter

    Etter undersøkelsen kan du reise hjem, eventuelt skal du tilbake til avdelingen hvis du er innlagt. Det er vanlig å få et foreløpig resultat umiddelbart etter undersøkelsen. Vi sender skriftlig svar til henvisende avdeling, sykehus eller fastlege.

Gå til Ultralyd av hjertet, Tromsø

Les mer om Ultralyd av hjertet gjennom spiserøret - Tromsø

Ultralyd av hjertet gjennom spiserøret - Tromsø

Denne undersøkelsen viser detaljer i hjertet ved hjelp av ultralydsonde i spiserøret, bak hjertet.

Denne undersøkelsen gir bedre oversikt over deler av hjertet enn det man ser ved ultralydundersøkelse fra utsiden av brystkassen. Vi kommer nærmere hjertet og får skarpere bilde.

Undersøkelsen er et nødvendig tillegg til ytre undersøkelser i spesielle situasjoner. Det kan være å planlegge operasjon av hjerteklaffer, se etter årsaker til blodpropper, eller se etter infeksjoner i hjertet. En sjelden gang er den også aktuell når man får uvanlig dårlig innsyn utenfra.

  1. Før

    Pasienten må være fullstendig fastende, for ikke å risikere at mageinnhold skal komme opp og kunne inhaleres til lungene. Det betyr at du ikke skal spise, drikke eller røyke i minst 6 timer før undersøkelsen. Derfor planlegger vi å gjøre slike undersøkelser om morgenen, slik at du kan faste fra midnatt. Merk at du heller ikke skal ta tabletter eller en munnfull vann før undersøkelsen.

    Pasienter som bruker blodfortynnende Marevan må ta INR‐kontroll i løpet av de siste 2 ‐ 4 dager før undersøkelsen, og INR‐verdien skal som regel være lavere enn 2,8.

  2. Under

    Vi tar først en vanlig ultralyd av hjertet for å bekrefte at videre undersøkelse er nødvendig. Så får du en venekanyle på håndryggen for å kunne gi deg avslappende medisin og eventuelt annen intravenøs væske.

    Vi gir lokalbedøvende spray i svelget. Under selve undersøkelsen ligger du på siden for at spytt skal kunne renne ut, siden det er vanskelig å svelge spytt med en slange i spiserøret. Det er både lege og sykepleier til stede.
    Ultralydsonden er en 7‐8 mm tykk slange som smøres med bedøvende gel for å gli lett. Den har bevegelig tupp slik at den kan styres gjennom svelget til spiserøret. Det er i prinsippet samme type sonde som brukes til undersøkelse av mage (gastroskopi).
    Av og til supplerer vi med å sprøyte inn kontrastvæske i venekanylen for å vurdere spesielle forhold. Man kan også bruke fysiologisk saltvannsløsning som kontrastvæske.
    Gjør det vondt?
    Det er sjelden smerter ved undersøkelsen, men de fleste får brekningsfornemmelse når slangen føres ned i svelget. Det mest ubehagelige punktet er når slangespissen, som er godt avrundet, passerer tungeroten og skal ned i selve spiserøret. Når dette punktet er passert, går resten av undersøkelsen vanligvis greit.
    Hvor lenge varer undersøkelsen?
    Undersøkelsen tar en halvtimes tid i tillegg til den ytre undersøkelsen. En stor del av tiden går med til forberedelse av pasient og utstyr. Selve tiden med slange i spiserøret kan være fra 5 til 15 minutter, avhengig av problemstilling.

  3. Etter

    Når slangen er tatt ut hviler du i sengen eller på undersøkelsesbenken noen minutter slik at vi ser at alt er i orden, før venekanylen fjernes. På grunn av at du har fått intravenøs avslappende medisin vil du kunne føle seg ustø på beina med det samme, så vi anbefaler at du blir sittende på venterommet en halvtimes tid. Når du har fått beroligende medisin, kan du ikke kjøre bil selv resten av dagen.

    Fordi du har fått lokalbedøvelse i svelget, må du ikke drikke eller spise den første timen etter undersøkelsen. Etter en time kan du gjerne starte med en slurk vann for å se at svelgrefleksen er i orden, før du spiser eller drikker noe som er lite irriterende for svelget.
    Resultatene av selve undersøkelsen får du straks den er ferdig. Fullstendig svar med tanke på videre behandling med kirurgi eller liknende, kan imidlertid måtte vente til det er avholdt et møte, der sykehistorie og resultater fra andre undersøkelser blir drøftet i en gruppe som består av ulike spesialister.

Vær oppmerksom

  • Ikke spis eller drikk den første timen.
  • Slapp av i venterommet til du føler deg stø på beina.
  • Ikke kjør bil resten av dagen på grunn av avslappende medisin.
  • Etter langvarig undersøkelse kan du av og til være litt sår i halsen. Det er sjelden at du merker noe ubehag når virkningen av den avslappende medisin er over.

Gå til Ultralyd av hjertet gjennom spiserøret

Les mer om Elektrofysiologisk undersøkelse av hjertet - Tromsø

Elektrofysiologisk undersøkelse av hjertet - Tromsø

Det finnes ulike hjerterytmeforstyrrelser. Vanligvis er hjerterytmeforstyrrelser ufarlige, men i noen tilfeller kan de være mer alvorlige. Elektrofysiologisk undersøkelse kan være nødvendig for å kartlegge hvilken type hjerterytmeforstyrrelse du har.

Det er ulike årsaker til hjerterytmeforstyrrelser, men ofte skyldes det feil på hjertets ledningssystem. Elektrofysiologisk undersøkelse kartlegger elektrisk aktivitet og ledningsbaner i hjertet. Undersøkelsen foregår på et elektrofysiologisk laboratorium på sykehuset og vi bruker røntgengjennomlysning. Flere tynne ledninger blir ført via lyskene og inn til hjertet for å registrere elektrisk aktivitet i hjertet. Rytmeforstyrrelsen blir forsøkt fremkalt ved hjelp av kunstige hjerteslag og/eller medisin som øker hjertefrekvensen.

Dersom rytmeforstyrrelsen blir fremkalt, og det ligger til rette for det, vil den vanligvis bli behandlet med ablasjon i samme seanse. Ablasjon er en behandlingsmetode for å eliminere de områdene i hjertet som er årsak til hjerterytmeforstyrrelsen. Ved ablasjon «ødelegger» vi en liten del av vevet slik at uønskede elektriske baner blir blokkert.

  1. Før

    Før du skal inn til elektrofysiologisk undersøkelse og/eller ablasjonsbehandling får du en samtale med lege. I de fleste tilfellene foregår dette per telefon. Du får informasjon om behandlingen og anledning til å stille spørsmål.

    På behandlingsdagen møter du opp på sykehuset til avtalt tid.
    • Du skal være fastende (ikke spise eller drikke) i minst seks timer før behandlingen. Det betyr at du ikke kan spise , drikke, tygge tyggegummi/drops, snuse eller røykedenne dagen. Morgenmedisiner skal du ta som vanlig med litt vann dersom du ikke har fått annen beskjed. Her gjør vi oppmerksom på at det står i innkallingsbrevet dersom du skal unnlate å ta noen medisiner før du kommer til undersøkelsen.
    • Du skal dusje kvelden før eller samme morgen som behandlingen. Du må ta av smykker, ringer og klokke. Unngå sminke, neglelakk og hudkrem.
    • Barbering av brystkasse, rygg og lysker
    • Vi gjør følgende målinger og registreringer:
      • Blodtrykk og puls
      • Høyde og vekt
      • Graviditetstest for kvinner i fertil alder
      • Blodprøver
      • EKG
    • Vi legger en venekanyle i en blodåre i armen din hvor du får væske og medisiner
    Les mer om EKG
    EKG

    EKG er en metode vi bruker for å registrere den elektriske aktiviteten i hjertet. Det er særlig de elektriske impulsene som utvikles når hjertemuskelen trekker seg sammen som fanges opp.

    Ved hjelp av EKG kan vi se om hjertet slår regelmessig, om det er rytmeforstyrrelse eller ekstraslag. Hastigheten og utbredelse av de elektriske impulsene sier også noe om skade av hjertemuskelen og tykkelse eller størrelse av hjertet. EKG er viktig ved utredning og kontroller av alle slags hjertelidelser.

    1. Før

      Det kreves ingen spesielle forberedelser før EKG.

    2. Under

      Under undersøkelsen ligger du på en benk eller i en seng, og du må ta av deg klærne på overkroppen.

      Vi fester klistrelapper på huden. Du får en lapp på hver arm og fot, og seks lapper på brystet. Ved behov barberer vi bort hår i området hvor vi skal feste klisterlappene. Deretter fester vi ledninger fra EKG-apparatet til klistrelappene, og de elektriske impulsene i hjertet blir registert.

      Selve undersøkelsen tar cirka fem minutter og er helt smertefri. Du merker ikke at registreringen foregår og resultatet blir best om du ligger stille.

    3. Etter

      Det er ingen observasjonstid etter EKG.

    Gå til EKG

  2. Under

    Inngrepet blir gjort med lokalbedøvelse og du er våken hele tiden. Undersøkelsessystemet krever at du ligger helt stille for at det skal bli vellykket. Dersom det ligger til rette for ablasjonsbehandling vil det bli gjort samtidig.

    Selve ablasjonsbehandlingen (oppvarming eller frysing av vevet i hjertet) kan være smertefull, men smertene avtar så fort oppvarmingen eller frysingen er ferdig. Hvert ablasjonspunkt tar 30-60 sekunder. Antall ablasjonspunkter er avhengig av rytmeforstyrrelsen. Ved atrieflimmer krever det mange ablasjonspunkter. Ved supraventrikulær takykardi (SVT) krever det vanligvis færre ablasjonspunkter.
    Ved en del inngrep, blant annet ved elektrofysiologisk undersøkelse av SVT, kan vi dessverre ikke gi så mye smertestillende utover paracetamol, og ingen beroligende medisiner. Dette er på grunn av at disse medikamentene kan skjule hjerterytmeforstyrrelsen, slik at vi ikke finner ut hva vi skal behandle. For de aller fleste er smertene overkommelige.

    Hvis det viser seg at det er vanskelig å utløse din rytmeforstyrrelse, vil du få et medikament som «trigger» hjertet ditt. Dette medikamentet vil påvirke deg med at hjertet slår fortere og hardere. Noen synes dette er ubehagelig. Dette medikamentet går fort ut av kroppen når vi stopper tilførselen. Selve undersøkelsen tar om lag tre timer, noen ganger tar det lengre tid.

  3. Etter

    Etter undersøkelsen blir du kjørt til sengeposten eller en observasjonsenhet. Du skal holde sengen i minst fire timer. Dette for å hindre blødning eller blodansamling (hematom) i lyskene. Innstikkstedet i lyskene blir vanligvis lukket med et lite sting og komprimert ved hjelp av ruller. Sting i lysken blir fjernet før hjemreise. Ubehag som kvalme og stikkende smerter i brystet er vanlig og vil gå over etter kort tid. Du kan som regel reise hjem samme dag.

    Dersom du har fått ablasjonsbehandling må du ofte bli til neste dag.

Vær oppmerksom

Lette brystsmerter og sårhet i halsen kan forekomme etter elektrofysiologisk undersøkelse og ablasjon, og skal vanligvis bli borte etter få dager. Om du får økende eller nyoppståtte brystsmerter, høy feber, nummenhet, nedsatt kraft i armer og/eller bein, blødning, hevelse eller økende smerter over innstikksted i lyskene, må du umiddelbart ta kontakt med lege.

Følg nøye med innstikkssted i lyskene. Det er viktig å holde innstikksstedet tørt og rent. Bruk plaster over innstikksstedene de første tre til fire dager. Du må unngå hard fysisk aktivitet og tunge løft de første 10 dagene. Lett fysisk aktivitet i rolig tempo er greit.

Gå til Elektrofysiologisk undersøkelse av hjertet

Les mer om Koronar angiografi - Tromsø

Koronar angiografi - Tromsø

Koronar angiografi er en røntgenundersøkelse av hjertets kransårer. Undersøkelsen er en del av utredning av hjertesykdom eller ved mistanke om hjerteinfarkt. Av og til undersøker vi også venstre hjertekammer og klaffer. 

  1. Før

    Du kan spise som vanlig før undersøkelsen.
    Du får informasjon av sykepleier om hvilke medisiner du skal ta og ikke.
    Før undersøkelsen får du en blodfortynnende tablett (Dispril) oppløst i vann som du skal ta. Dersom du bruker acetylsalisylsyre (Albyl-E) trenger du ikke blodfortynnende tablett.
    Sykepleier legger inn en kanyle (mykt plastrør) i en blodåre på hånden/armen din i før undersøkselen.
    Du blir kjørt til undersøkelsen i seng. Du kan ha på deg ren pasientskjorte, underbukse og sokker. Du må ta av smykker, klokke og lignende.

  2. Under

    Under undersøkelsen ligger du flatt på ryggen på en undersøkelsesbenk. Du er våken under prosedyren. Du får beroligende medikamenter før undersøkelsen starter.
    Legen vil først sette lokalbedøvelse ved innstikkstedet. Du vil kjenne et stikk og litt press i området når dette gjøres.
    Undersøkelsen gjøres ved at legen fører et kateter (tynt, mykt plastrør) opp til hjertet. Vanligvis foregår undersøkelsen gjennom en pulsåre fra håndleddet, men av og til må legen benytte en pulsåre fra lysken.
    Gjennom kateteret sprøyter legen inn røntgenkontrast. Dette gjør det mulig å se innsiden av hjertets kransårer ved røntgengjennomlysning og røntgenfilming. Ved å bevege røntgenapparatet ser vi kransårene fra flere vinkler. I forbindelse med kontrastinnsprøytingen kan du kjenne varmefølelse i kroppen. Noen kan reagere på kontrastvæsken med kløe, utslett og/eller flimring for øynene.
    Hvis legen finner trange blodårer som kan blokkes ut, kan dette ofte gjøres med det samme. Da blåser legen opp en ballong som sitter i enden av kateteret, slik at blodåren åpnes. Ofte setter man i tillegg inn en forsterkning, en stent, som hjelper til å holde blodåren åpen. Du kan oppleve press i brystet når legen blåser opp ballongen.
    Les mer om Utblokking av kransarterier (PCI) - Tromsø
    Utblokking av kransarterier (PCI) - Tromsø

    PCI (utblokking) er en teknikk som brukes for å utvide trange områder i hjertets kransarterier. Behandlingen blir brukt ved Angina Pectoris og hjerteinfarkt.

    1. Før

      Dusj kvelden før, eller samme morgen som undersøkelsen, om tilstanden din tillater det. Du kan spise små porsjoner til alle måltid før undersøkelsen. Du må fjerne neglelakk og sminke og ta av klokke, ringer og smykker.

      Du kan ta dine faste morgenmedisiner, unntatt

      • diuretika (vanndrivende
      • blodfortynnende medisiner som Marevan® og Klexane
      • metformin (diabetesmedisin)
      På sykehuset
      • Du får muntlig informasjon om undersøkelsen. Gi oss beskjed om du tidligere har reagert på kontrastvæske
      • Vi måler blodtrykk og puls og tar EKG
      • Vi barberer håndledd og lyske
      • Du får en venekanyle i armen
      • Hvis du har nedsatt nyrefunksjon, blir du forbehandlet med intravenøs væske
      • Du får tilbud om en beroligende tablett
      • Du skal tisse før undersøkelsen

      Du blir kjørt til undersøkelsen i seng eller rullestol, iført pasientskjorte og truse.

    2. Under

      Du får lokalbedøvelse ved innstikkstedet (lysken eller håndleddet) før vi fører et kateter opp gjennom pulsåren og til hjertet. Vi gir kontrastvæske gjennom kateteret, og forsnevringer i kransarteriene blir synlige på røntgenfilm.

      Et kateter med ballong blir ført opp til det trange området i kransåren. Her blåser vi opp ballongen og utvider området. For å holde kransarterien åpen legger vi ofte inn en forsterkning, en såkalt stent; et metallgitter formet som en sylinder.

      Gjør det vondt?

      Under inngrepet kan du merke forbigående smerter og ubehag i arm når vi fører inn kateteret, og når vi blåser oppballongen for utblokking av åren. Du kan også oppleve varmefornemmelse når du får kontrastvæske. I sjeldne tilfeller kan du også merke kvalme, flimring for øynene og rar smak i munnen. Noen får brystsmerter og tungpusthet. Ved innstikk i lysken kan du merke ubehag når stikkstedet blir lukket.

      Du får smertestillende og beroligende midler ved behov.

      Under inngrepet blir tilstanden din hele tiden overvåket. Foto: Jan Fredrik Frantzen, UNN

    3. Etter

      Når du får lagt inn stent vil du få en ekstra blodfortynnende medisin, Plavix® eller Brilique®, som skal hindre blodproppdannelse i stenten. Denne medisinen skal du ta daglig i et visst antall måneder. Hvor mange måneder bestemmer legen.

      Dette må du ta hensyn til etter inngrepet
      • Følg nøye med innstikkstedet. Meld fra om du merker tegn til blødning, hevelse eller får smerter
      • Det er vanlig med blåmerker rundt innstikkstedet. Det kan også være litt ømt de første dagene
      • Hold bandasjen tørr
      • Du kan dusje som vanlig dagen etter undersøkelsen. Skift bandasje for å unngå forurensning av innstikkstedet
      • Vær forsiktig med løfting de to første dagene uansett innstikksted
      • Vær forsiktig med fysisk aktivitet de første to dagene etter innstikk i lysken
      • Kontakt fastlegen din hvis du opplever komplikasjoner eller problemer etter at du er utskrevet
      Når du kommer hjem
      Sykmelding

      Har du fått utført PCI (utblokking) i forbindelse med hjerteinfarkt eller ustabil angina, er det vanlig med full eller delvis sykmelding. Dette vurderer vi individuelt.

      Bilkjøring
      • Vi anbefaler at du ikke kjører bil de to første dagene etter koronar angiografi/PCI.
      • Ved andre typer førerkort enn klasse B gjelder egne regler om midlertidig kjøreforbud. Legen orienterer deg om dette.
      Seksualliv

      Den fysiske belastningen av samleie er liten. Du kan gjenoppta seksuallivet så snart du føler du er klar for det.

      Psykiske reaksjoner

      Det er normalt med følelsesmessige reaksjoner i forbindelse med hjertesykdom. Du kan oppleve angst, irritasjon eller generell nedstemthet. Tillat deg å vise følelser. Frisk luft, dagslys, aktivitet og sosial kontakt hjelper ofte på humøret.

      Aktivitet

      • Det er viktig at du holder deg i aktivitet på egen hånd når du har kommet hjem

      • Har du fått utført PCI (utblokking) i forbindelse med hjerteinfarkt eller ustabil angina, bør du unngå hard fysisk anstrengelse de første en til to ukene. I denne perioden anbefales turgåing i rolig tempo i relativt flatt terreng; du skal være i stand til å prate mens du går. Unngå tunge aktiviteter som snømåking, gressklipping, vedhogst og lignende

      • Det er svært gunstig for hjertet at du er fysisk aktiv. Det er mange måter å oppnå dette på. Alt fra turer i skog og mark til hard intervalltrening på treningsstudio er nyttig.

      Oppfølging og trening

      Noen av landets sykehus har tilbud om opptrening til pasienter som har gjennomgått hjerteinfarkt og/eller PCI. Spør helsepersonell på ditt sykehus om hvilket tilbud som er tilgjengelig. Dersom du ønsker oppfølging av fysioterapeut etter utskrivelse kan du selv ta direkte kontakt fysioterapeut der du bor. Du trenger ikke henvisning fra lege.

      Oppfølging av medisinske spørsmål
      • Videre oppfølging etter et hjerteinfarkt vil avhenge av tilbudet i ditt nærområde
      • Ved spørsmål om videre oppfølging kan du ta kontakt med fastlegen din eller bruke kontaktinformasjonen du får på sykehuset ved utskrivningen.
    Vær oppmerksom

    Risikoen for komplikasjoner ved utblokking (PCI) er liten. Den vanligste komplikasjonen er blødning fra innstikkstedet. Kateteret kan komme borti flak av åreforkalkning som kan løsne. I sjeldne tilfeller kan dette utløse et hjerteinfarkt eller et hjerneslag.

    Gå til Utblokking av kransarterier (PCI)

  3. Etter

    Etter undersøkelsen kommer du tilbake til avdelingen som mottok deg, hvor vi observerer blodtrykk og puls, og sjekker innstikkstedet. Hvis du er stukket i armen vil du få en kompresjonsskinne over innstikkstedet for å unngå blødning. Denne skal sitte på i 2-4 timer. Du skal holde armen i ro og over hjertehøyde.
    Sykepleier fjerner kompresjonsskinnen og erstatter denne med en bandasje. Du skal fortsette å holde armen i ro til dagen etter. Dersom det ikke er andre grunner til å bli værende i avdelingen, kan du skrives ut av lege og reise hjem samme dag.
    Hvis du er stukket i lysken må du være sengeliggende noen timer etter undersøkelsen. Ved innstikk i lysken skal du unngå tunge løft de første 2-3 dagene.
    Du kan spise og drikke kort tid etter undersøkelsen.

Vær oppmerksom

Du kan oppleve smerter, hevelse eller blødning fra innstikkstedet, samt nummenhet i fingrene. Gi beskjed til sykepleier hvis du opplever noe av dette.

Gå til Koronar angiografi

Les mer om CT av hjertet - Tromsø

CT av hjertet - Tromsø

Moderne CT-maskiner kan framstille hjertets kransårer raskt og på en trygg og enkel måte.

Patient information in English (pdf)

De fleste pasienter som blir henvist til CT-skanning av hjerte, ønsker å få undersøkt kransårene sine. Kunnskap om hjertets kransårer er viktig for å kunne gi pasienter med brystsmerter optimal behandling og for å kunne bedømme risiko for at hjertesykdom skal inntreffe (prognose). Teknologiske fremskritt innen CT-skanning har gjort det mulig å vise kransårene like godt som med den tradisjonelle måten der kontrast blir satt direkte i en kransåre etter innføring av et kateter i en pulsåre.

CT-skanning av kransårene er en rask og trygg teknikk med få komplikasjoner. Metoden er best egnet for å påvise normale årer uten innsnevringer (stenoser).

Kransåresykdom kan avkreftes med stor sikkerhet som årsak til brystsmerter. For disse pasientene er prognosen svært god med lav risiko for alvorlige hjerterelaterte hendelser i mange år framover. Angina pectoris (hjertekramper) blir forårsaket av innsnevringer som inneholder en vekslende mengde kalsium (kalk). CT- skanning er også en god metode for å vise innsnevringer, men tyding av CT-bilder blir vanskelig når kalsium hoper seg opp i åreveggen.

For å unngå dette problemet, blir det først tatt et oversiktsbilde (skan) av kransårene uten å sette kontrast. Maskinen gjør det mulig å kjenne igjen kalsium (kalk) i åreveggen og tallfeste kalsiuminnholdet. Dette kalles kalsium score. Overstiger kalsium score en fastsatt terskel, blir undersøkelsen sluttført uten at kontrast blir gitt. Andre undersøkelser kan være aktuelle for å kartlegge om det er tegn på kransåresykdom.

Noen institusjoner tilbyr måling av kalsium score uten å undersøke kransårene med kontrast. Kalsium score er bundet opp mot risiko for større hendelser forårsaket av sykdom i kransårene som hjerteinfarkt og plutselig hjertedød: jo høyere kalsium score, jo større er risikoen. Individuell veivisning med tanke på inngrep lar seg ikke gjøre på bakgrunn av kalsium score alene.

  1. Før

    Faste medisiner kan tas som vanlig, du trenger heller ikke å faste. Koffeinholdig drikke som kaffe, cola og te øker hjertefrekvens med nedsatt bildekvalitet som resultat, og må derfor unngås inntil undersøkelsen er gjennomført. Av samme grunn skal en ikke røyke før undersøkelsen. For CT-undersøkelse blir det brukt røntgenstråler. Ved graviditet eller usikkerhet om pasienten er gravid, skal det vurderes grundig om undersøkelsen kan utsettes eller om pasienten kan ta andre undersøkelser uten røntgenstråler. Ved tidligere reaksjon på kontrastvæske, blir pasienten oppfordret til å ta kontakt med avdelingen før CT-undersøkelsen. For å unngå lignende reaksjon, må pasienten bruke medisin kvelden før og om morgenen på undersøkelsesdagen. Vanligste reaksjon på kontrastvæske er et kløende utslett, som går raskt tilbake ved hjelp av en tablett antihistamin. I alvorlige tilfeller kan pasienten få pustevansker eller et betydelig blodtrykksfall. Slike reaksjoner er svært sjeldne, og oppstår for det meste kort tid etter at kontrastvæsken er gitt. Det er påkrevd å ta en blodprøve kort tid før CT-undersøkelsen for å sikre at nyrefunksjonen ikke er nedsett. Kontrastvæske kan forverre nyrefunksjonen, spesielt utsatt er pasienter med diabetes mellitus. Den skadelige effekten er avhengig av mengden kontrastvæske og utgjør sjelden en fare ved CT av kransårene. Før skanningen kan begynne, blir det satt inn et plastrør (venflon) i en vene (samleåre) i albuen. Tilgang til blodbanen er nødvendig for å kunne gi medikamenter og kontrastvæske.

  2. Under

    • EKG-elektroder blir festet på kroppen for overvåking av hjerterytmen.
    • Høy hjertefrekvens er ofte årsak til artefakter på grunn av bevegelse. Betablokkere (for eksempel Seloken,) blir satt intravenøst for å senke frekvensen. Lav hjartefrekvens sikrer lavere stråledose.
    • CT-undersøkelse av hjerte tar ca. 20 minutt. Mesteparten av tiden går med til forberedelser, selve skanningen tar bare noen sekund.

  3. Etter

    På grunn av mulige reaksjoner av kontrast etter skanningen, må pasienter vente i 15-30 minutt før de kan forlate avdelingen.

    CT-bilder blir gransket kort tid etter at skanningen er ferdig. Sammenstilling blir ferdigstilt og sendt til henvisende lege og til pasientens fastlege. Avhengig av resultat av skanningen, blir det gitt anbefaling om videre utredning. Som regel blir pasienten ikke orientert om resultat av undersøkelsen, dette blir overlatt til henvisende lege.

Gå til CT av hjertet

Les mer om
Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder

Behandling

Hvilken behandling legen tilbyr deg avhenger av type hjerterytmeforstyrrelse og årsaken til denne. Ofte er det tilstrekkelig å gjøre en utredning uten annen behandling. I andre tilfeller forsøker vi behandling med medisiner. Behandling med medisiner kan ha som hensikt å forebygge og/eller kontrollere hjerterytmeforstyrrelsen. 

Har du hjerteflimmer (atrieflimmer) vil det ofte også være nødvendig med blodfortynnende behandling (antikoagulasjon).

Noen hjerterytmeforstyrrelser vil kreve mer avansert behandling. Elektrokonvertering er en behandling som har til hensikt å bringe hjertet tilbake i normal rytme. Ablasjonsbehandling er et inngrep i hjertet (via blodårene) som har til hensikt å blokkere uønsket hjerterytmeforstyrrelse. 

En pacemaker vil kunne være aktuelt om hjerterytmen er for langsom. En hjertestarter (ICD) kan være aktuelt om du har hatt, eller har en tilstand som gjør deg utsatt for alvorlig hjerterytmeforstyrrelser som kan føre til hjertestans. 

Les mer om
Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder
Les mer om Ablasjon av hjerteflimmer (atrieflimmer) - Tromsø

Ablasjon av hjerteflimmer (atrieflimmer) - Tromsø

Ablasjon er en nyere behandlingsmetode for atrieflimmer hvor medisinsk behandling ikke er tilstrekkelig eller gir uheldige bivirkninger.

Atrieflimmer er en hjerterytmeforstyrrelse der elektriske signaler fra hjertets venstre forkammer gir uregelmessig og hurtig puls. Symptomer fra atrieflimmer kan ofte bli lindret ved hjelp av medisin som holder pulsfrekvensen din normal. Hvis medisiner har utilstrekkelig effekt eller gir deg uheldige bivirkninger, kan vi gjøre ablasjonsbehandling.

Ablasjon er en behandlingsmetode for å fjerne de områdene i hjertets forkamre som er årsak til atrieflimmeret. Ved ablasjon «ødelegger» vi en liten del av vevet slik at uønskede elektriske forstyrrelser blir blokkert. Behandlingen foregår på et elektrofysiologisk laboratorium på sykehuset. Vi bruker røntgengjennomlysning og et 3D navigasjonssystem. Flere tynne ledninger blir ført via blodåresystemet i lyskene og inn i venstre forkammer i hjertet. For å komme dit må skilleveggen mellom høyre og venstre forkammer punkteres. Vi styrer ledningene inne i kroppen din og bruker de til å undersøke hjertets elektriske aktivitet og til selve ablasjonsbehandlingen.

  1. Før

    Alle som blir behandlet med ablasjon av atrieflimmer må bruke blodfortynnende medisin før og etter behandlingen. Dette er vanligvis Marevan (Warfarin), Pradaxa (Dabigatran), Xarelto (Rivaroksaban), Eliquis (Apixaban) eller Lixiana (Edoksaban). Det er viktig at du tar medisinen som foreskrevet og ikke unnlater noen doser. Ved bruk av Marevan måler vi graden av blodfortynning ved INR i form av en blodprøve som du tar hos fastlegen. De siste fire ukene før ablasjonsbehandlingen må du kontrollere INR minst en gang i uken, og INR-verdien bør ligge mellom 2,5 – 3,5. Ta med marevankortet ditt til sykehuset.

    Før du skal inn til ablasjonsbehandling får du en samtale med lege og sykepleier. Du får informasjon om behandlingen og følgende undersøkelser blir gjort:

    • Blodtrykk og puls
    • Høyde og vekt
    • Graviditetstest for kvinner i fertil alder
    • Blodprøver
    • EKG
    • CT av hjertet (noen får innkalling til CT ved sitt lokalsykehus før ablasjon)
    • Ultralyd av hjertet gjennom spiserøret
    Les mer om
    Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder
    Les mer om EKG
    EKG

    EKG er en metode vi bruker for å registrere den elektriske aktiviteten i hjertet. Det er særlig de elektriske impulsene som utvikles når hjertemuskelen trekker seg sammen som fanges opp.

    Ved hjelp av EKG kan vi se om hjertet slår regelmessig, om det er rytmeforstyrrelse eller ekstraslag. Hastigheten og utbredelse av de elektriske impulsene sier også noe om skade av hjertemuskelen og tykkelse eller størrelse av hjertet. EKG er viktig ved utredning og kontroller av alle slags hjertelidelser.

    1. Før

      Det kreves ingen spesielle forberedelser før EKG.

    2. Under

      Under undersøkelsen ligger du på en benk eller i en seng, og du må ta av deg klærne på overkroppen.

      Vi fester klistrelapper på huden. Du får en lapp på hver arm og fot, og seks lapper på brystet. Ved behov barberer vi bort hår i området hvor vi skal feste klisterlappene. Deretter fester vi ledninger fra EKG-apparatet til klistrelappene, og de elektriske impulsene i hjertet blir registert.

      Selve undersøkelsen tar cirka fem minutter og er helt smertefri. Du merker ikke at registreringen foregår og resultatet blir best om du ligger stille.

    3. Etter

      Det er ingen observasjonstid etter EKG.

    Gå til EKG

    Les mer om Ultralyd av hjertet gjennom spiserøret - Tromsø
    Ultralyd av hjertet gjennom spiserøret - Tromsø

    Denne undersøkelsen viser detaljer i hjertet ved hjelp av ultralydsonde i spiserøret, bak hjertet.

    Denne undersøkelsen gir bedre oversikt over deler av hjertet enn det man ser ved ultralydundersøkelse fra utsiden av brystkassen. Vi kommer nærmere hjertet og får skarpere bilde.

    Undersøkelsen er et nødvendig tillegg til ytre undersøkelser i spesielle situasjoner. Det kan være å planlegge operasjon av hjerteklaffer, se etter årsaker til blodpropper, eller se etter infeksjoner i hjertet. En sjelden gang er den også aktuell når man får uvanlig dårlig innsyn utenfra.

    1. Før

      Pasienten må være fullstendig fastende, for ikke å risikere at mageinnhold skal komme opp og kunne inhaleres til lungene. Det betyr at du ikke skal spise, drikke eller røyke i minst 6 timer før undersøkelsen. Derfor planlegger vi å gjøre slike undersøkelser om morgenen, slik at du kan faste fra midnatt. Merk at du heller ikke skal ta tabletter eller en munnfull vann før undersøkelsen.

      Pasienter som bruker blodfortynnende Marevan må ta INR‐kontroll i løpet av de siste 2 ‐ 4 dager før undersøkelsen, og INR‐verdien skal som regel være lavere enn 2,8.

    2. Under

      Vi tar først en vanlig ultralyd av hjertet for å bekrefte at videre undersøkelse er nødvendig. Så får du en venekanyle på håndryggen for å kunne gi deg avslappende medisin og eventuelt annen intravenøs væske.

      Vi gir lokalbedøvende spray i svelget. Under selve undersøkelsen ligger du på siden for at spytt skal kunne renne ut, siden det er vanskelig å svelge spytt med en slange i spiserøret. Det er både lege og sykepleier til stede.
      Ultralydsonden er en 7‐8 mm tykk slange som smøres med bedøvende gel for å gli lett. Den har bevegelig tupp slik at den kan styres gjennom svelget til spiserøret. Det er i prinsippet samme type sonde som brukes til undersøkelse av mage (gastroskopi).
      Av og til supplerer vi med å sprøyte inn kontrastvæske i venekanylen for å vurdere spesielle forhold. Man kan også bruke fysiologisk saltvannsløsning som kontrastvæske.
      Gjør det vondt?
      Det er sjelden smerter ved undersøkelsen, men de fleste får brekningsfornemmelse når slangen føres ned i svelget. Det mest ubehagelige punktet er når slangespissen, som er godt avrundet, passerer tungeroten og skal ned i selve spiserøret. Når dette punktet er passert, går resten av undersøkelsen vanligvis greit.
      Hvor lenge varer undersøkelsen?
      Undersøkelsen tar en halvtimes tid i tillegg til den ytre undersøkelsen. En stor del av tiden går med til forberedelse av pasient og utstyr. Selve tiden med slange i spiserøret kan være fra 5 til 15 minutter, avhengig av problemstilling.
    3. Etter

      Når slangen er tatt ut hviler du i sengen eller på undersøkelsesbenken noen minutter slik at vi ser at alt er i orden, før venekanylen fjernes. På grunn av at du har fått intravenøs avslappende medisin vil du kunne føle seg ustø på beina med det samme, så vi anbefaler at du blir sittende på venterommet en halvtimes tid. Når du har fått beroligende medisin, kan du ikke kjøre bil selv resten av dagen.

      Fordi du har fått lokalbedøvelse i svelget, må du ikke drikke eller spise den første timen etter undersøkelsen. Etter en time kan du gjerne starte med en slurk vann for å se at svelgrefleksen er i orden, før du spiser eller drikker noe som er lite irriterende for svelget.
      Resultatene av selve undersøkelsen får du straks den er ferdig. Fullstendig svar med tanke på videre behandling med kirurgi eller liknende, kan imidlertid måtte vente til det er avholdt et møte, der sykehistorie og resultater fra andre undersøkelser blir drøftet i en gruppe som består av ulike spesialister.
    Vær oppmerksom
    • Ikke spis eller drikk den første timen.
    • Slapp av i venterommet til du føler deg stø på beina.
    • Ikke kjør bil resten av dagen på grunn av avslappende medisin.
    • Etter langvarig undersøkelse kan du av og til være litt sår i halsen. Det er sjelden at du merker noe ubehag når virkningen av den avslappende medisin er over.

    Gå til Ultralyd av hjertet gjennom spiserøret

    På behandlingsdagen møter du opp på sykehuset til avtalt tid.

    • Du skal være fastende (ikke spise eller drikke) i minst seks timer før denne undersøkelsen. Det betyr at du ikke kan spise frokost denne dagen. Du tar morgenmedisiner som vanlig.

    • Du skal være nydusjet og ren, og ingen sminke, neglelakk eller hudkrem

    • Barbering av brystkasse, rygg og lysker blir gjort av sykepleier

    • Vi legger inn en venekanyle i en blodåre i armen der du får væske og medisiner

    • Kvinner og pasienter med hjertesvikt får lagt inn blærekateter

    • Du får smertestillende medisin før behandlingen starter

  2. Under

    Behandlingen foregår på et elektrofysiologisk laboratorium. Inngrepet foregår i lokalbedøvelse og du er våken hele tiden. Behandlingssystemet krever at du ligger helt stille for at det skal bli en vellykket behandling. Ubehag og smerter under ablasjonsbehandlingen lindres med smertestillende medikamenter. Ablasjonsbehandlingen tar vanligvis 2 – 4 timer, men i enkelte tilfeller lengre.

  3. Etter

    Etter behandlingen blir du kjørt til sengeposten. Du skal holde sengen i minst seks timer. Dette for å hindre blødning eller hematom (blodansamling) i lyskene. Innstikkstedet i lyskene blir vanligvis lukket med et sting og komprimert ved hjelp av ruller. Ubehag som kvalme og stikkende smerter i brystet er vanlig og vil gå over etter kort tid. Du kan reise hjem neste dag.

    Du blir innkalt til poliklinisk kontroll på sykehuset etter ca. tre måneder. Du må forvente å bruke blodfortynnende medisin og rytmestabiliserende medisin frem til kontroll. Det er viktig at du tar medisiner slik som foreskrevet.

    Tilbakefall av atrieflimmer

    Det er ikke uvanlig å få atrieflimmer etter atrieflimmerablasjon. Dette trenger ikke å bety at ablasjonen er mislykket. Om atrieflimmer oppstår og varer sammenhengende i flere dager, er det ønskelig å elektrokonvertere i løpet av en til to uker. Ved symptomer (svimmel, sterke brystsmerter eller tungpustet) i forbindelse med atrieflimmer, må du ta kontakt med lege. Om du ikke har symptomer kan du vente noen dager med å kontakte lege fordi mange anfall går over av seg selv.

    Les mer om

Vær oppmerksom

Lette brystsmerter og sårhet i halsen kan forekomme etter ablasjon, og skal vanligvis bli borte etter få dager. Ta umiddelbar kontakt med lege dersom:

  • økende eller nyoppståtte brystsmerter
  • høy feber
  • nummenhet
  • nedsatt kraft i armer eller bein
  • blødning, hevelse eller økende smerter over innstikkstedet

Følg nøye med innstikkssted i lyskene. Det er viktig å holde innstikksstedet tørt og rent. Bruk plaster over innstikksstedene de første tre til fire dagene. Du må unngå hard fysisk aktivitet og tunge løfte de første 10 dagene. Lett fysisk aktivitet i rolig tempo er greit.

Gå til Ablasjon av hjerteflimmer (atrieflimmer)

Les mer om Pacemakerinnleggelse - Tromsø

Pacemakerinnleggelse - Tromsø

En pacemaker er et lite apparat med batteri og ledninger som vi opererer inn under huden din for å kunne behandle hjerterytmeforstyrrelser som fører til lav og/eller ujevn puls.

  1. Før

    • Du skal faste fra midnatt dagen før operasjonen. Det vil si at du ikke skal spise eller drikke. Du skal heller ikke røyke eller bruke snus, tygge tyggegummi eller spise sukkertøy. Du kan drikke noen munnfuller vann til medisiner.
    • Vanligvis skal du ta de faste medisinene dine på morgenen. Hvis du bruker blodfortynnende medisiner som Marevan®(Warfarin), Pradaxa®(Dabigatraneteksilat), Xarelto®(Rivaroksaban), Lixiana® (Edoksaban) eller Eliquis®(Apiksaban) gjelder egne regler. Du får beskjed om hvilke medisiner du skal ta.
    • Du skal dusje kvelden før operasjonen eller samme morgen. Ha på deg rene klær. Ta av neglelakk, smykker og klokke. Brystkassen din blir barbert hvis det er behov for det.
    • Det blir lagt inn en venekanyle på armen slik at du kan få medikamenter og væske direkte i blodåren under operasjonen. Før operasjonen får du smertestillende og beroligende medikamenter.

  2. Under

    Du får lokalbedøvelse og et snitt i huden der pacemakeren skal plasseres; vanligvis øverst på venstre side av brystkassen like under kragebeinet. Du er våken under operasjonen og lege og sykepleiere snakker med deg underveis. Sykepleieren gir deg nødvendig smertestillende eller beroligende medikamenter. Vi bruker gjennomlysning med røntgen når ledningen(e) skal plasseres i hjertet. Til slutt syr vi huden sammen over pacemakeren, og legger en bandasje og kompresjonsrull over.

    Operasjonen tar vanligvis under 1 time.

  3. Etter

    Du blir observert av sykepleier på sengepost. Du må ligge i sengen de første timene og unngå store bevegelser med armen som er nærmest operasjonssåret.

    Før du reiser hjem vil pacemakeren og bandasjen bli kontrollert. Du kan vanligvis reise hjem dagen etter operasjonen.

    Du får et kort (Norwegian Pacemaker Registry) som inneholder viktige opplysninger om pacemakeren din. Dette kortet bør du alltid ha med deg. Kortet skal oppdateres ved vesentlige endringer.

    Du får beskjed av legen om du kan kjøre bil eller ikke. Dette blir vurdert i hvert enkelt tilfelle ut fra årsaken til at du har fått operert inn pacemaker.

    Etter at du har fått operert inn en pacemaker skal du til poliklinisk førstegangskontroll ved ditt lokalsykehus. Dette er vanligvis to til tre uker etter operasjonen. Har du registrert deg i helsenorge.no vil du få SMS-varsel om poliklinisk time. I tillegg vil du motta brev i posten med informasjon om tid og oppmøtested.
    Etter hjemreise

    Operasjonssåret kan være ubehagelig når det gror. Paracet vil som regel være nok til å lindre smertene.

    Hold bandasjen tørr de første 14 dagene for å hindre infeksjon - du skal ikke dusje. Du kan ikke ta karbad, badstue eller bade i basseng/sjø 4 - 6 uker etter operasjonen.

    Du skal ikke skifte eller ta av bandasjen de første 14 dagene. Om dette likevel skulle være nødvendig skal den skiftes på ditt lokale sykehus.

    Stingene forsvinner av seg selv og skal ikke fjernes.

    For at arret skal bli penest mulig kan du sette på en tape (anbefales silikontape) som holder det sammen i ytterligere 14 dager. Skjerm arret for direkte sollys de første tre til seks månedene.

    Vær oppmerksom på tegn til infeksjon. Tegnene kan være rødhet, ømhet, hevelse eller smerte omkring operasjonssåret. Dersom huden har blitt så tynn at du kan skimte hjertestarteren, må du kontakte lege.

    Les mer om
    Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder
    Aktivitet

    Du skal bruke armene som normalt slik at de ikke stivner. Ikke overdriv høy armføring de første 14 dagene. Du bør også unngå å løfte tungt og å bruke ryggsekk.

    Når såret er grodd kan du igjen være i normal aktivitet, også seksuell aktivitet.

    Aktiviteter som ski, styrketrening, golf og svømming må du vente med til seks uker etter operasjonen.

    Elektronisk utstyr

    Du skal alltid informere lege og annet helsepersonell om at du har hjertestarter slik at de kan ta forhåndsregler ved bruk av elektromedisinsk utstyr.

    • Du kan bare ta MR-undersøkelse hvis du har fått et MR-kompatibelt system. MR-undersøkelse bør du ta på sykehuset, ikke privat. Det må gå minst 6 uker etter operasjonen før du tar MR-undersøkelse og det må gjøres omprogrammering før og etter MR.

    • Ultralyd som blir brukt i behandling ved fysioterapi, skal ikke brukes nær eller over hjertestarteren.

    • Unngå bruk av elektrisk nervestimuleringsapparat (TENS- apparat).

    De fleste tekniske hjelpemidler i hjemmet er ufarlig å bruke selv om du har hjertestarter.

    • Du kan bruke mobiltelefon, men hold den på motsatt side av hjertestarteren

    • Hold minst 15 cm avstand fra hjertestarteren til induksjonskomfyr/plater.

    • Unngå å bruk sveiseapparat og slagbor.

    Reiser

    De fleste sykehus i utlandet vil kunne kontrollere pacemakeren din. Det er derfor viktig at du alltid har med deg kortet (Norwegian Pacemaker Registry) som du fikk på sykehuset etter operasjonen.

    Det er trygt å gå gjennom sikkerhetskontrollen på flyplasser, men det er mulig at pacemakeren din kan utløse alarmen. Om dette skjer, forklarer du sikkerhetsvakten at du har hjertestarter og viser frem kortet ditt.

Vær oppmerksom

  • Komplikasjoner til operasjonen er sjeldne, men det som kan oppstå er:
  • Blødning i operasjonssåret
  • Økende hevelse eller smerte fra operasjonssåret
  • Feber
  • Økende svimmelhet eller besvimelse

Dersom noe av dette skulle oppstå innen de første 14 dagene skal du ta kontakt med sykehuset som opererte deg. Utover dette må du ta kontakt med fastlege/legevakt for vurdering.

Gå til Pacemakerinnleggelse

Les mer om Hjertestarterinnleggelse - Tromsø

Hjertestarterinnleggelse - Tromsø

Hjertestarter (ICD) blir tilbudt om du enten har hatt hjertestans eller en hjerterytmeforstyrrelse som kan føre til hjertestans. I tillegg tilbyr vi hjertestarter dersom du har økt risiko for farlig hjerterytmeforstyrrelse og hjertestans. 

En hjertestarter er et lite apparat med batteri og ledninger som vi opererer inn under huden din. Vanligvis blir apparatet plassert øverst på venstre side av brystkassen, like under kragebeinet.

Hjertestarteren er satt inn for å kunne behandle eventuelle hjerterytmeforstyrrelser som kan føre til hjertestans. De fleste får aldri bruk for den og merker derfor lite til den. Hvis du får en hjerterytmeforstyrrelse vil hjertestarteren behandle den. Mange merker ingenting av dette, men noen kan kjenne det ved en lett forbigående ørhet eller eventuelt besvime. Alle hjertestartere fungerer også som pacemaker, og vil stimulere hjertekamrene hvis hjerterytmen blir for langsom.

  1. Før

    Du skal faste fra midnatt dagen før operasjonen. Det vil si at du ikke skal spise eller drikke. Du skal heller ikke røyke eller bruke snus, tygge tyggegummi eller spise sukkertøy. Du kan drikke litt (noen munner) vann til medisiner.

    Vanligvis skal du ta de faste medisinene dine på morgenen. Hvis du bruker blodfortynnende medisiner som Marevan®(Warfarin), Pradaxa®(Dabigatraneteksilat), Xarelto®(Rivaroksaban), Lixiana® (Edoksaban) eller Eliquis®(Apiksaban) gjelder egne retningslinjer. Du vil få beskjed om hvilke medisiner du skal ta.

    Du må dusje før operasjonen, kvelden før eller om morgenen. Ved behov vil brystkassen bli barbert. Du skal ha på deg rent tøy. Sminke, neglelakk, smykker og klokke må du ta av.

    Det blir lagt inn en venekanyle på armen slik at du kan få medikamenter og væske direkte i blodåren under operasjonen. Før operasjonen får du smertestillende og beroligende medikamenter.

  2. Under

    Legen setter lokalbedøvelse og lager et snitt i huden din der hjertestarteren skal plasseres. Du er våken under hele operasjonen, og lege og sykepleiere snakker med deg og forklarer hva som skjer underveis. Sykepleier vil gi deg nødvendig smertestillende eller beroligende medikamenter ved behov. Vi bruker gjennomlysning med røntgen når legen skal plassere ledningen(e) i hjertet. Til slutt syr vi huden sammen over hjertestarteren, og det blir lagt på en bandasje og kompresjonsrull.

    Operasjonen tar vanligvis en til to timer.

  3. Etter

    Etter operasjonen blir du observert av sykepleier på sengepost. Du må ligge i sengen de første timene og unngå store bevegelser med armen nærmest operasjonssåret.

    Før du reiser hjem vil hjertestarteren og bandasjen bli kontrollert. Du kan vanligvis reise hjem dagen etter operasjonen.

    Du vil få et kort, Norwegian Pacemaker Registry, utlevert før hjemreise. I kortet står viktige opplysninger om din hjertestarter. Dette kortet bør du alltid bære med deg. Kortet skal oppdateres ved vesentlige endringer.

    Bilkjøring etter operasjonen vurderer vi individuelt ut i fra årsaken til at du fikk en hjertestarter og grunnsykdommen din. Før hjemreisen vil legen gi deg informasjon om hvordan du skal forholde deg til bilkjøring.

    Etter at du har fått operert inn en hjertestarter skal du til poliklinisk førstegangskontroll ved ditt lokalsykehus. Dette er vanligvis to til tre måneder etter operasjonen. Har du registrert deg i helsenorge.no vil du få SMS-varsel om poliklinisk time. I tillegg vil du motta brev i posten med informasjon om tid og oppmøtested.

    Etter hjemreise
    Operasjonssåret

    Operasjonssåret vil kunne være litt ubehagelig mens det gror. Paracetamol vil som regel være tilstrekkelig som smertebehandling.

    Hold bandasjen tørr de første 14 dagene. Dette for å forhindre infeksjon. Du skal ikke dusje de to første ukene. Du kan ikke ta karbad, badstue eller bade i basseng/sjø fire til seks uker etter operasjonen.

    Ikke skift eller ta av bandasjen de første 14 dagene. Om dette likevel skulle være nødvendig skal den skiftes sterilt på ditt lokalsykehus.

    Stingene løser seg opp av seg selv og trenger ikke fjernes.

    Du må selv bestille time hos din fastlege 14 dager etter operasjonen for å ta bort bandasjen og sjekke operasjonssåret. For at arret skal bli penest mulig kan du sette på en tape (anbefales silikontape) som holder det sammen i ytterligere 14 dager. Skjerm arret for direkte sollys de første tre til seks månedene.

    Vær oppmerksom på tegn til infeksjon. Tegnene kan være rødhet, ømhet, hevelse eller smerte omkring operasjonssåret. Dersom huden har blitt så tynn at hjertestarteren kan skimtes, må du kontakte lege.

    Aktivitet

    Du skal bruke armene som normalt slik at de ikke stivner. De 14 første dager skal du ikke overdrive høy armføring. Du bør også unngå å løfte tungt og bruke ryggsekk. Når såret er grodd kan du gjenoppta normal aktivitet. Du kan også gjenoppta seksuell aktivitet.

    Aktiviteter som ski, styrketrening, golf og svømming må du vente med til seks uker etter operasjonen.

    Elektronisk utstyr

    Du skal alltid informere lege og annet helsepersonell om hjertestarteren din slik at de kan ta forhåndsregler ved bruk av elektromedisinsk utstyr.

    • MR-undersøkelse kan du bare gjøre hvis du har fått et MR-kompatibelt system. MR-undersøkelse bør bli gjort på sykehuset, ikke privat. Det må gå minst 6 uker etter operasjonen før en tar MR-undersøkelse og det må gjøres omprogrammering før og etter MR.
    • Behandlende ultralyd som blir brukt ved fysioterapi, skal ikke brukes nær eller over hjertestarteren.

    • Unngå bruk av TENS- apparat (elektrisk nervestimulerings apparat).

    De fleste tekniske hjelpemidler i hjemmet er ufarlig for hjertestarteren din.

    • Du kan bruke mobiltelefon, men da bør du holde den på motsatt side av hjertestarteren
    • Hold minst 15 cm avstand fra hjertestarteren til induksjonskomfyr/plater.
    • Unngå bruk av sveiseapparat og slagbor.
    Reiser

    I utlandet vil de fleste sykehus kunne kontrollere hjertestarteren din. Det er derfor viktig at du alltid har med deg kortet (Norwegian Pacemaker Registry) du fikk på sykehuset etter operasjonen.

    Det er trygt å gå gjennom sikkerhetskontrollen på flyplasser, men det er mulig at hjertestarteren din kan utløse alarmen. Om det skjer, forklarer du sikkerhetsvakten at du har hjertestarter og viser frem kortet ditt (Norwegian Pacemaker Registry).

    Støt fra hjertestarteren

    Hvis du får en hjerterytmeforstyrrelse vil hjertestarteren behandle den. Enten merker du ingen ting eller du kan kjenne en lett forbigående ørhet eller besvimelse. Besvimer du eller opplever du støt fra hjertestarteren, ringer du poliklinikken ved ditt lokalsykehus (08:00-15:00 på hverdager) for å avtale tidspunkt for å få kontrollert hjertestarteren.

    Hvis du er i fin form etter besvimelsen eller støtet, kan du vente til neste virkedag med å ta kontakt med poliklinikken ved ditt lokalsykehus.

    Er du i dårlig form eller opplever mer enn et støt, må du ta kontakt med legevakt eller 113 umiddelbart så lege får undersøkt hjertestarteren.

Vær oppmerksom

Komplikasjoner til operasjonen er sjeldne, men det kan oppstå:

  • Blødning i operasjonssåret
  • Økende hevelse eller smerte fra operasjonssåret
  • Feber
Vær oppmerksom på tegn til infeksjon. Tegnene kan være rødhet, ømhet, hevelse eller smerte omkring operasjonssåret. Dersom huden har blitt så tynn at hjertestarteren kan skimtes, må du kontakte lege.

Gå til Hjertestarterinnleggelse

Oppfølging

Hvilken oppfølging du får avhenger av tilstanden din og hvilken behandling du har fått. 

Generelt er det alltid viktig at du tar medisinene som foreskrevet og har jevnlig kontroll hos fastlege eller poliklinikk, avhengig av hva du blir informert om. Det er også viktig med gode levevaner: røykeslutt, sunt kosthold, begrenset alkoholinntak, vektreduksjon, redusere stress og være i fysisk aktivitet.


Faresignaler

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Apotek

​​Sykehusapotek Nord har utsalg vis a vis Narvesen-kiosken på sykehuset i Tromsø. Der får du kjøpt hygieneartikler og medisiner på e-resept. Husk legitimasjon med bilde når du skal hente legemidler på resept.​​​

Apoteket ligger i A-fløya, plan 6. Ta til høyre når du kommer inn hovedinngangen. 

Blomster

Du får kjøpt blomster i Narvesen-kiosken som ligger innenfor hovedinngangen, men husk på at allergikere kan få kraftige reaksjoner på blomster med kraftig duft.

Om du skal besøke noen på en sengepost kan det være lurt om du ringer til avdelinga først og sjekker om de har noen innlagt som er veldig allergiske.

Det kan uansett være lurt å sjekke besøkstidene på den avdelinga du skal til.​

Davvisámegiel dulka (nordsamisk tolk)

​Pasieanttat geain lea šiehtadus dahje geat sisačálihuvvojit UNN, Nordlándda Buohcciviessu, Helgelándda buohcciviessu dehe Finnmárkku Buohcciviessu ossodagaide, sáhttet oažžut davvisámegieldulkka beaivválaččat gaskal dii. 08.00–22.00.

Davvisámegiel dulka bargiid ja pasieanttaid várás

Frisør

Det er én frisør på sykehuset. Den ligger inn til høyre forbi Narvesen-kiosken når du kommer inn hovedinngangen.

Internett

​Du kan kople deg på vårt åpne trådløse gjestenett ”UNN – gjest”. Det er fri bruk av gjestenettet.​

Kantine/kafe

​Sykehuskaféen Evert ligger i fløy C plan 3. Du kan også gå til fløy D og ta heisen til plan 3.Sykehuskaféen Evert er åpent for både pasienter og ansatte fra klokka 09 til 15. Der får du kjøpt varm og kald mat og drikke. Kaféen har godt med sitteplasser. Sjekk gjerne Facebook-sida vår.

Ved hovedinngangen i fløy A, plan 6 ligger en Narvesen-kiosk. Ta til høyre når du kommer inn hovedinngangen, eller til venstre i vestibylen hvis du kommer fra en av avdelingene.

I kiosken får du kjøpt enklere kioskmat, drikke og lesestoff. Kiosken har også tipping. ​

Åpningstider Narvesen

Forbehold om avvik på høytidsdager

Ordinære åpningstider :

Mandag-Torsdag: 07:00 - 22:00
Fredag: 07:00 - 21:00
Lørdag: 09:00 - 20:00
Søndag: 10:00 - 21:00

Høytidsdager:

1. Nyttårsdag: Stengt
Skjærtorsdag: 12:00 - 18:00
Langfredag: 12:00 - 18:00
Påskeaften: 09:00 - 15:00
1. Påskedag: 12:00 - 18:00
2. Påskedag: 11:00 - 20:00
1. mai: 11:00 - 20:00
17.mai: 09:00 - 20:00
Kr. Himmelfartsdag: 11:00 - 20:00
Pinseaften: 09:00 - 18:00
1. Pinsedag: 11:00 - 20:00
2. Pinsedag: 11:00 - 20:00
Julaften: 09:00 - 13:00
1. Juledag: Stengt
2. Juledag: 12:00 - 18:00
Nyttårsaften: 09:00 - 15:00

Konserter og kultur

​​Kulturseksjonen i UNN arrangerer jevnlig lunsjkonserter på Pingvinen Scene ved hovedinngangen. Konsertene starter som regel klokka 1130. Informasjon om hvem som spiller henger i heisene. 

Musikk er også helse, og med jevne mellomrom arrangeres det ”musikkvandring” i sykehuset. Ta kontakt med sykepleier på avdelinga dersom du er innlagt hos oss og ønsker besøk av musikerne våre. 

Hvert år før jul arrangerer kulturseksjonen julemesse på plan 6 og 7 ved hovedinngangen.​​

Parkering

Vi har flere gjesteparkeringer. Det er en ved PET-senteret, en overfor PET-senteret, og en rett nedenfor legevakta. Gjesteparkeringene er markert med grønt. ​​​

Parkeringa ved legevakta er for legevaktspasienter, fødende, og de som skal til mammografi.

På grunn av miljøhensyn, stor trafikkmengde og begrenset med parkeringsplasser anbefaler vi kollektivtrafikk der du har mulighet til å bruke dette. ​

Parkeringsavgift: 
Kl. 07-21: kr 28.- pr time 
Kl. 21-07: kr 6 pr time
 
Langtidsparkering gjesteparkering:
For å oppnå denne prisen må det betales/ reserveres beløp for perioden parkering planlegges på parkeringsautomat. 

Maks døgnpris kr 200,-
Pris fra og med det 4. døgnet maks kr 130,-
Pris fra og med det 8. døgnet maks kr 90,-
 
Parkering for bevegelseshemmede er gratis både på reserverte HC-plasser og på vanlige parkeringsplasser for gjester. 

 

App: Apcoa Flow er appen som bør brukes.Finnes i app-store og google store (google play). Easy park app kan brukes, men da får du 15 % påslag i avgiften.

Motorsykler:
UNN har ikke per i dag egen tilrettelagt parkering for motorsykler for besøkende eller gjester.

Sykkelparkering:
Besøkende kan bruke all sykkelparkering rundt sykehuset.
Om du vil ha parkering nær hovedinngangen er det mest praktisk å bruke:
Plassene på sykkelstativ mellom PET-senteret og universitetet
Sykkelkontainer rett nord for PET-senteret

​


Pingvinhotellet - pasienthotellet i Tromsø

​Inngang til Pingvinhotellet ved UNN Tromsø er gjennom sykehusets hovedinngang i A6. Du kan henvende deg i hotellets resepsjon når du kommer. Der er det alltid noen som tar imot deg. 

Barselhotellet er en del av Pingvinhotellet. Rommene har stellebord med utstyr. Barselhotellet har jordmødre tilgjengelig for økt trygghet for den nye familien.

Booking
Bestilling av rom gjør du gjennom pasienthotellets felles bestillingssystem: booking.pingvinhotellet@unn.no

Pingvinhotellet har en hjemmeside med utfyllende informasjon hvor du også kan bestille rom: www.pingvinhotellet.no​

Måltider
Frokost er inkludert i rompris.  Lunsj, middag og kveldsmat er til salgs i hotellets restaurant i henhold til gjeldende åpningstider for deg som ikke har alle måltider inkludert.

Det finnes også et enklere mattilbud til salgs i hotellets resepsjon hele døgnet.

Det er TV og tilgjengelig Internett på alle hotellrom.
Narvesen har kiosk vis a vis hotellets resepsjon.

Hotellet er døgnåpent. 

Parkeringsplasser mot avgiftsbetaling på oppmerkede områder utenfor sykehuset. Vi har få parkeringsplasser tilgjengelig og oppfordrer de som kan om å bruke kollektivtransport. Bussrute 20 går fra Tromsø sentrum til UNN og turen tar 10-15 minutter.

Priser ved Pingvinhotellet, Tromsø


Innlagte pasienter i Tromsø

  • Betaler ikke for opphold på hotellet
  • Alle måltider inkludert
  • Rommet må bestilles skriftlig fra avdelingen pasienten tilhører
Ledsagere/foresatte til barn under 18 år som er innlagt

  • Betaler ikke for opphold på hotellet
  • Alle måltider inkludert
  • Rommet må bestilles skriftlig fra avdelingen pasienten tilhører
Strålepasienter - Langtidsboende (over 5 døgn)

  • Pasienten betaler ikke selv for overnatting inklusive frokost
  • Rommet må bestilles skriftlig fra den avdelingen som behandler pasienten
Polikliniske pasienter og dagpasienter

  • Barn under 6 år bor gratis
  • Betaling direkte til pasienthotellet
  • Rommet bestilles via pasienthotellets felles booking
  • Refusjon fra Pasientreiser
Pårørende og andre

Mer utfyllende informasjon om det å bo på pasienthotellene i UNN, finner du i brosjyen: Praktisk informasjon til deg som skal bo på pasienthotellene i UNN HF​​

Kontakt

UNN Tromsø
Besøksadresse
Hansine Hansensvei 61 Google maps
9019 Tromsø

Telefon
777 55 100 (hele døgnet)

Bestilling av rom

(samme bookingadresse for alle pasienthotell i UNN)

Vardesenteret

Vardesenteret er et samarbeid mellom UNN og Kreftforeningen, og er en møteplass for kreftsyke, pårørende og etterlatte. Her treffer du ansatte fra Kreftforeningen og UNN, samt frivillige og likemenn. 

Vardesenteret er tilknyttet UNN i Breivika og befinner seg i E-fløya. For å komme dit må du først til plan 2, fløy D. Følg skiltene derfra. Er du usikker kan du spørre en frivillig sykehustvert som er kledd i rød vest.        

Les mer om Vardesenteret på UNN (Kreftforeningen.no) 

Verdisaker

Vi gjør oppmerksom på at sykehuset ikke kan ta ansvar for klær og andre personlige eiendeler du tar med deg til sykehusoppholdet. 

Vi anbefaler at du har minst mulig med deg og lar verdisaker ligge hjemme.​

Dersom du likevel har med deg verdisaker, kan du avtale med avdelingen hvordan dette skal oppbevares. 

Visittider/besøkstider

Sengepostene våre har ulike visittider eller besøkstider. Informasjon om disse tidene står på de ulike avdelingssidene. Ta gjerne kontakt med avdelingen hvis du er usikker.

Sist oppdatert 24.06.2021
Fant du det du lette etter?