HELSENORGE
Hjertemedisinsk avdeling

Hjerteflimmer (atrieflimmer) - Tromsø


Ved atrieflimmer slår hjertet uregelmessig og ofte for fort.  Noen opplever at atrieflimmeret kommer og går. Et anfall kan stå på fra sekunder til dager eller bli vedvarende. Det vanligste symptomet er følelsen av hjertebank eller at hjertet raser avgårde. Andre tegn kan være brystsmerter, pustevansker, utmattelse, svimmelhet og engstelse.

Innledning

Om du mistenker at du kan ha atrieflimmer, kan du kjenne på pulsen din ved å legge peke- og langfinger langs pulsåren på håndleddet. Kjenner du uregelmessig puls over tid, kan dette indikere atrieflimmer og du må vurdere å oppsøke lege.

Henvisning og vurdering

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Helsepersonell

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Utredning

Hos fastlege, eller på sykehuset, blir det gjennomført en EKG-undersøkelse som kan bekrefte eller avkrefte om det dreier seg om atrieflimmer. Har du anfallsvis atrieflimmer kan det være nødvendig å gå med langtids EKG-registrering for å registrere hjerterytmen over tid. Det kan også være aktuelt å gjøre ultralydundersøkelse av hjertet (EKKO) og å ta blodprøve for å avdekke eventuell årsak til atrieflimmer.

Omfang og hastegrad av utredning vurderer vi individuelt og avhenger av symptomer, bakenforliggende årsak eller andre aktuell sykdommer.

Les mer om EKG

EKG

EKG er en metode vi bruker for å registrere den elektriske aktiviteten i hjertet. Det er særlig de elektriske impulsene som utvikles når hjertemuskelen trekker seg sammen som fanges opp.

Ved hjelp av EKG kan vi se om hjertet slår regelmessig, om det er rytmeforstyrrelse eller ekstraslag. Hastigheten og utbredelse av de elektriske impulsene sier også noe om skade av hjertemuskelen og tykkelse eller størrelse av hjertet. EKG er viktig ved utredning og kontroller av alle slags hjertelidelser.

  1. Før

    Det kreves ingen spesielle forberedelser før EKG.

  2. Under

    Under undersøkelsen ligger du på en benk eller i en seng, og du må ta av deg klærne på overkroppen.

    Vi fester klistrelapper på huden. Du får en lapp på hver arm og fot, og seks lapper på brystet. Ved behov barberer vi bort hår i området hvor vi skal feste klisterlappene. Deretter fester vi ledninger fra EKG-apparatet til klistrelappene, og de elektriske impulsene i hjertet blir registert.

    Selve undersøkelsen tar cirka fem minutter og er helt smertefri. Du merker ikke at registreringen foregår og resultatet blir best om du ligger stille.

  3. Etter

    Det er ingen observasjonstid etter EKG.

Gå til EKG

Les mer om
Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder
Les mer om EKG - langtidsregistrering, Tromsø

EKG - langtidsregistrering, Tromsø

Vi gjør EKG-langtidsregistrering for å påvise hjerterytmeforstyrrelser som ikke blir fanget opp ved vanlig EKG-taking. Registreringen blir gjort med et såkalt Holterapparat som består av en liten båndopptaker med ledninger som vi fester med klistrelapper på overkroppen din. Langtids EKG-registrering varer vanligvis i 24 timer, men i noen tilfeller opp til 72 timer. Registreringen blir gjennomført mens du gjør daglige aktiviteter. 

  1. Før

    Det er viktig at du har ren og tørr hud uten fuktighetskrem når du kommer til poliklinikken for påkobling.

  2. Under

    Påkobling og veiledning om Holterapparatet tar 10 til 20 minutter. Dette blir gjort av en sykepleier.

    Det er viktig at du har så normal aktivitet som mulig under registreringen. Du må gjerne foreta deg aktiviteter du tror kan utløse en hjerterytmeforstyrrelse. Dersom du i løpet av denne tiden får symptomer på hjerterytmeforstyrrelse, er det viktig at du registrerer dette, samt tidspunkt og aktivitetsnivå på registreringsskjemaet som du får utlevert.

    Holterapparatet tåler ikke vann og du kan ikke dusje med dette påkoblet. Om det er aktuelt med dusjing i registreringsperioden, vil du få opplæring i hvordan apparatet skal kobles av og på igjen. Det kan være greit å ha en litt tettsittende T-skjorte, spesielt om natten, slik at ledningene og klistrelappene holder seg på plass.

    Du bør unngå ekstrem fysisk aktivitet under registrering da dette gir dårlig opptak.

  3. Etter

    Du skal levere Holterapparatet tilbake til poliklinikken som avtalt. Resultatet av undersøkelsen sender vi til fastlege eller henvisende lege.

Gå til EKG - langtidsregistrering

Les mer om Ultralyd av hjertet, Tromsø

Ultralyd av hjertet, Tromsø

Ekkokardiografi er en ultralydundersøkelse av hjertet der vi kan se på de ulike hjertekamrene, på hjerteklaffene og på blodgjennomstrømmingen i hjertet.

Vi bruker ekkokardiografi ved utredning av de fleste hjertesykdommer og medfødte hjertefeil og er veldig viktig før en operasjon på hjerteklaffene. Undersøkelsen kan også være nyttig for å se om hjertet pumper godt ved alvorlige sykdommer i andre organer. Vi vurderer hjertemuskelen, hjerteklaffer og de store blodkarene som går til og fra hjertet. Vi vil også kunne måle blodtrykket i lungekretsløpet.

Ved UNN Tromsø gjøres denne undersøkelsen som regel ved kardiologisk laboratorium eller på hjertemedisinsk poliklinikk.

  1. Før

    Undersøkelsen krever ingen spesielle forberedelser. Du kan spise som vanlig. Eventuelle medisiner tar du som du pleier.

  2. Under

    Ved undersøkelsen ligge du i sideleie på en benk. Vi holder et lite ultralydinstrument mot brystveggen din, og tar litt gele på huden i dette området.

    Opptakene blir gjennomgått nøye og beskrevet av hjertelegen.

    Undersøkelsen er smertefri. Enkelte pasienter kjenner imidlertid lett ubehag når vi holder ultralydinstrumentet mot brystveggen.

    Undersøkelsen varer vanligvis i 30 ‐ 45 minutter.

  3. Etter

    Etter undersøkelsen kan du reise hjem, eventuelt skal du tilbake til avdelingen hvis du er innlagt. Det er vanlig å få et foreløpig resultat umiddelbart etter undersøkelsen. Vi sender skriftlig svar til henvisende avdeling, sykehus eller fastlege.

Gå til Ultralyd av hjertet, Tromsø

Behandling

Atrieflimmeranfallet kan gå over av seg selv, eller du kan ha behov for behandling. Behandlingen avhenger av hvor lenge du har hatt det, hvor mye det påvirker deg og hvilke andre sykdommer du eventuelt har. Noen trenger behandling på sykehus for å få stabilisert hjerterytmen.

Medikamentell behandling er som regel førstevalget. Da benytter vi medisiner som senker pulsen og/eller stabiliserer hjerterytmen. På grunn av at atrieflimmer øker risikoen for hjerneslag, er det viktig å bruke blodfortynnende behandling. Behovet her vurderer vi også individuelt ut ifra din risiko.

Behandling av atrieflimmer kan også omfatte elektrisk behandling, som elektrokonvertering av hjertet og kateterablasjon.

Les mer om Elektrokonvertering av hjerteflimmer (atrieflimmer og atrieflutter) - Tromsø

Elektrokonvertering av hjerteflimmer (atrieflimmer og atrieflutter) - Tromsø

Atrieflimmer eller atrieflutter er en hjerterytmeforstyrrelse i hjertets elektriske system som gir uregelmessig og hurtig puls. Elektrokonvertering er en behandling for å få tilbake normal hjerterytme. Vi utfører alltid behandlingen i lett narkose.

Elektrokonvertering er en behandling for å få tilbake normal hjerterytme. Ved hjelp av en hjertestarter får du et elektrisk støt gjennom brystet. Vanligvis oppnås normal hjerterytme, men i enkelte tilfeller vil ikke atrieflimmeret forsvinne. Det kan da bli nødvendig med endring av medisiner.

Behandling med elektrokonvertering gir nødvendigvis ingen varig effekt, atrieflimmeret kan komme tilbake etter kortere eller lengre tid.

  1. Før

    Ved atrieflimmer er det økt fare for dannelse av blodpropp. Det er derfor viktig at du bruker blodfortynnende medikamenter.

    Det finnes ulike alternativer for medikamentell blodfortynning:

    Marevan

    Du må ta ukentlige blodprøver (PT-INR) for å vurdere effekten av Marevan. INR-verdien din må være 2,5 - 3,5 i minst tre sammenhengende uker før vi kan gjennomføre elektrokonvertering. Vanligvis følger fastlegen opp dette med ukentlige prøver i perioden før planlagt konvertering.

    Pradaxa (Dabigatran), Eliquis (Apixaban), Xarelto (Rivarkosaban) eller Lixiana (Edoxaban)

    Dersom du bruker ett av disse preparatene er det viktig at du har tatt medisinen som foreskrevet hver dag i minimum tre uker før konverteringen. Dersom du har glemt én eller flere tabletter, må du gi beskjed om dette. Det kan da bli nødvendig å utsette konverteringen.

    Forberedelser
    • Du skal ta morgenmedisiner som vanlig med litt vann dersom du ikke har fått annen beskjed.

    • Du skal være fastende i minst seks timer før elektrokonverteringen. Det vil si at du ikke skal spise eller drikke. Du skal heller ikke røyke eller bruke snus, tyggegummi eller spise sukkertøy. Du kan drikke litt (noen munner) vann til medisiner.

    • Du får snakke med sykepleier og lege i forkant av elektrokonverteringen.

    • Vi tar EKG, måler blodtrykk, høyde og vekt.

    • Vi legger inn venekanyle i en blodåre i armen der du får væske og medisiner.

    • Barbering av brystkassen din blir gjort av sykepleier ved behov.

    • Dersom du bruker Marevan må du ta blodprøve (INR-prøve).

  2. Under

    Anestesilege, lege og sykepleier er til stede under elektrokonverteringen. Du får lett narkose før behandlingen.

    Ved hjelp av en hjertestarter (defibrillator) gir vi 1 - 3 elektriske støt ved hjelp av elektroder som er festet på brystkassen. Du kjenner ikke noe ubehag av dette.

    Narkosen er kortvarig og du våkner raskt etterpå.

  3. Etter

    Du blir liggende til observasjon i to timer etter behandlingen og du skal holde sengen til du er helt våken. Du kan spise og drikke tidligst en time etter behandlingen.

    Vi tar EKG av deg etter behandlingen. Du skal også snakke med legen der dere går gjennom videre bruk av medisiner, samt eventuell videre behandling.

Gå til Elektrokonvertering av hjerteflimmer (atrieflimmer og atrieflutter)

Les mer om Ablasjon av hjerteflimmer (atrieflimmer) - Tromsø

Ablasjon av hjerteflimmer (atrieflimmer) - Tromsø

Ablasjon er en nyere behandlingsmetode for atrieflimmer hvor medisinsk behandling ikke er tilstrekkelig eller gir uheldige bivirkninger.

Atrieflimmer er en hjerterytmeforstyrrelse der elektriske signaler fra hjertets venstre forkammer gir uregelmessig og hurtig puls. Symptomer fra atrieflimmer kan ofte bli lindret ved hjelp av medisin som holder pulsfrekvensen din normal. Hvis medisiner har utilstrekkelig effekt eller gir deg uheldige bivirkninger, kan vi gjøre ablasjonsbehandling.

Ablasjon er en behandlingsmetode for å fjerne de områdene i hjertets forkamre som er årsak til atrieflimmeret. Ved ablasjon «ødelegger» vi en liten del av vevet slik at uønskede elektriske forstyrrelser blir blokkert. Behandlingen foregår på et elektrofysiologisk laboratorium på sykehuset. Vi bruker røntgengjennomlysning og et 3D navigasjonssystem. Flere tynne ledninger blir ført via blodåresystemet i lyskene og inn i venstre forkammer i hjertet. For å komme dit må skilleveggen mellom høyre og venstre forkammer punkteres. Vi styrer ledningene inne i kroppen din og bruker de til å undersøke hjertets elektriske aktivitet og til selve ablasjonsbehandlingen.

  1. Før

    Alle som blir behandlet med ablasjon av atrieflimmer må bruke blodfortynnende medisin før og etter behandlingen. Dette er vanligvis Marevan (Warfarin), Pradaxa (Dabigatran), Xarelto (Rivaroksaban), Eliquis (Apixaban) eller Lixiana (Edoksaban). Det er viktig at du tar medisinen som foreskrevet og ikke unnlater noen doser. Ved bruk av Marevan måler vi graden av blodfortynning ved INR i form av en blodprøve som du tar hos fastlegen. De siste fire ukene før ablasjonsbehandlingen må du kontrollere INR minst en gang i uken, og INR-verdien bør ligge mellom 2,5 – 3,5. Ta med marevankortet ditt til sykehuset.

    Før du skal inn til ablasjonsbehandling får du en samtale med lege og sykepleier. Du får informasjon om behandlingen og følgende undersøkelser blir gjort:

    • Blodtrykk og puls
    • Høyde og vekt
    • Graviditetstest for kvinner i fertil alder
    • Blodprøver
    • EKG
    • CT av hjertet (noen får innkalling til CT ved sitt lokalsykehus før ablasjon)
    • Ultralyd av hjertet gjennom spiserøret
    Les mer om
    Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder
    Les mer om EKG
    EKG

    EKG er en metode vi bruker for å registrere den elektriske aktiviteten i hjertet. Det er særlig de elektriske impulsene som utvikles når hjertemuskelen trekker seg sammen som fanges opp.

    Ved hjelp av EKG kan vi se om hjertet slår regelmessig, om det er rytmeforstyrrelse eller ekstraslag. Hastigheten og utbredelse av de elektriske impulsene sier også noe om skade av hjertemuskelen og tykkelse eller størrelse av hjertet. EKG er viktig ved utredning og kontroller av alle slags hjertelidelser.

    1. Før

      Det kreves ingen spesielle forberedelser før EKG.

    2. Under

      Under undersøkelsen ligger du på en benk eller i en seng, og du må ta av deg klærne på overkroppen.

      Vi fester klistrelapper på huden. Du får en lapp på hver arm og fot, og seks lapper på brystet. Ved behov barberer vi bort hår i området hvor vi skal feste klisterlappene. Deretter fester vi ledninger fra EKG-apparatet til klistrelappene, og de elektriske impulsene i hjertet blir registert.

      Selve undersøkelsen tar cirka fem minutter og er helt smertefri. Du merker ikke at registreringen foregår og resultatet blir best om du ligger stille.

    3. Etter

      Det er ingen observasjonstid etter EKG.

    Gå til EKG

    Les mer om Ultralyd av hjertet gjennom spiserøret - Tromsø
    Ultralyd av hjertet gjennom spiserøret - Tromsø

    Denne undersøkelsen viser detaljer i hjertet ved hjelp av ultralydsonde i spiserøret, bak hjertet.

    Denne undersøkelsen gir bedre oversikt over deler av hjertet enn det man ser ved ultralydundersøkelse fra utsiden av brystkassen. Vi kommer nærmere hjertet og får skarpere bilde.

    Undersøkelsen er et nødvendig tillegg til ytre undersøkelser i spesielle situasjoner. Det kan være å planlegge operasjon av hjerteklaffer, se etter årsaker til blodpropper, eller se etter infeksjoner i hjertet. En sjelden gang er den også aktuell når man får uvanlig dårlig innsyn utenfra.

    1. Før

      Pasienten må være fullstendig fastende, for ikke å risikere at mageinnhold skal komme opp og kunne inhaleres til lungene. Det betyr at du ikke skal spise, drikke eller røyke i minst 6 timer før undersøkelsen. Derfor planlegger vi å gjøre slike undersøkelser om morgenen, slik at du kan faste fra midnatt. Merk at du heller ikke skal ta tabletter eller en munnfull vann før undersøkelsen.

      Pasienter som bruker blodfortynnende Marevan må ta INR‐kontroll i løpet av de siste 2 ‐ 4 dager før undersøkelsen, og INR‐verdien skal som regel være lavere enn 2,8.

    2. Under

      Vi tar først en vanlig ultralyd av hjertet for å bekrefte at videre undersøkelse er nødvendig. Så får du en venekanyle på håndryggen for å kunne gi deg avslappende medisin og eventuelt annen intravenøs væske.

      Vi gir lokalbedøvende spray i svelget. Under selve undersøkelsen ligger du på siden for at spytt skal kunne renne ut, siden det er vanskelig å svelge spytt med en slange i spiserøret. Det er både lege og sykepleier til stede.
      Ultralydsonden er en 7‐8 mm tykk slange som smøres med bedøvende gel for å gli lett. Den har bevegelig tupp slik at den kan styres gjennom svelget til spiserøret. Det er i prinsippet samme type sonde som brukes til undersøkelse av mage (gastroskopi).
      Av og til supplerer vi med å sprøyte inn kontrastvæske i venekanylen for å vurdere spesielle forhold. Man kan også bruke fysiologisk saltvannsløsning som kontrastvæske.
      Gjør det vondt?
      Det er sjelden smerter ved undersøkelsen, men de fleste får brekningsfornemmelse når slangen føres ned i svelget. Det mest ubehagelige punktet er når slangespissen, som er godt avrundet, passerer tungeroten og skal ned i selve spiserøret. Når dette punktet er passert, går resten av undersøkelsen vanligvis greit.
      Hvor lenge varer undersøkelsen?
      Undersøkelsen tar en halvtimes tid i tillegg til den ytre undersøkelsen. En stor del av tiden går med til forberedelse av pasient og utstyr. Selve tiden med slange i spiserøret kan være fra 5 til 15 minutter, avhengig av problemstilling.
    3. Etter

      Når slangen er tatt ut hviler du i sengen eller på undersøkelsesbenken noen minutter slik at vi ser at alt er i orden, før venekanylen fjernes. På grunn av at du har fått intravenøs avslappende medisin vil du kunne føle seg ustø på beina med det samme, så vi anbefaler at du blir sittende på venterommet en halvtimes tid. Når du har fått beroligende medisin, kan du ikke kjøre bil selv resten av dagen.

      Fordi du har fått lokalbedøvelse i svelget, må du ikke drikke eller spise den første timen etter undersøkelsen. Etter en time kan du gjerne starte med en slurk vann for å se at svelgrefleksen er i orden, før du spiser eller drikker noe som er lite irriterende for svelget.
      Resultatene av selve undersøkelsen får du straks den er ferdig. Fullstendig svar med tanke på videre behandling med kirurgi eller liknende, kan imidlertid måtte vente til det er avholdt et møte, der sykehistorie og resultater fra andre undersøkelser blir drøftet i en gruppe som består av ulike spesialister.
    Vær oppmerksom
    • Ikke spis eller drikk den første timen.
    • Slapp av i venterommet til du føler deg stø på beina.
    • Ikke kjør bil resten av dagen på grunn av avslappende medisin.
    • Etter langvarig undersøkelse kan du av og til være litt sår i halsen. Det er sjelden at du merker noe ubehag når virkningen av den avslappende medisin er over.

    Gå til Ultralyd av hjertet gjennom spiserøret

    På behandlingsdagen møter du opp på sykehuset til avtalt tid.

    • Du skal være fastende (ikke spise eller drikke) i minst seks timer før denne undersøkelsen. Det betyr at du ikke kan spise frokost denne dagen. Du tar morgenmedisiner som vanlig.

    • Du skal være nydusjet og ren, og ingen sminke, neglelakk eller hudkrem

    • Barbering av brystkasse, rygg og lysker blir gjort av sykepleier

    • Vi legger inn en venekanyle i en blodåre i armen der du får væske og medisiner

    • Kvinner og pasienter med hjertesvikt får lagt inn blærekateter

    • Du får smertestillende medisin før behandlingen starter

  2. Under

    Behandlingen foregår på et elektrofysiologisk laboratorium. Inngrepet foregår i lokalbedøvelse og du er våken hele tiden. Behandlingssystemet krever at du ligger helt stille for at det skal bli en vellykket behandling. Ubehag og smerter under ablasjonsbehandlingen lindres med smertestillende medikamenter. Ablasjonsbehandlingen tar vanligvis 2 – 4 timer, men i enkelte tilfeller lengre.

  3. Etter

    Etter behandlingen blir du kjørt til sengeposten. Du skal holde sengen i minst seks timer. Dette for å hindre blødning eller hematom (blodansamling) i lyskene. Innstikkstedet i lyskene blir vanligvis lukket med et sting og komprimert ved hjelp av ruller. Ubehag som kvalme og stikkende smerter i brystet er vanlig og vil gå over etter kort tid. Du kan reise hjem neste dag.

    Du blir innkalt til poliklinisk kontroll på sykehuset etter ca. tre måneder. Du må forvente å bruke blodfortynnende medisin og rytmestabiliserende medisin frem til kontroll. Det er viktig at du tar medisiner slik som foreskrevet.

    Tilbakefall av atrieflimmer

    Det er ikke uvanlig å få atrieflimmer etter atrieflimmerablasjon. Dette trenger ikke å bety at ablasjonen er mislykket. Om atrieflimmer oppstår og varer sammenhengende i flere dager, er det ønskelig å elektrokonvertere i løpet av en til to uker. Ved symptomer (svimmel, sterke brystsmerter eller tungpustet) i forbindelse med atrieflimmer, må du ta kontakt med lege. Om du ikke har symptomer kan du vente noen dager med å kontakte lege fordi mange anfall går over av seg selv.

    Les mer om Elektrokonvertering av hjerteflimmer (atrieflimmer og atrieflutter) - Tromsø
    Elektrokonvertering av hjerteflimmer (atrieflimmer og atrieflutter) - Tromsø

    Atrieflimmer eller atrieflutter er en hjerterytmeforstyrrelse i hjertets elektriske system som gir uregelmessig og hurtig puls. Elektrokonvertering er en behandling for å få tilbake normal hjerterytme. Vi utfører alltid behandlingen i lett narkose.

    Elektrokonvertering er en behandling for å få tilbake normal hjerterytme. Ved hjelp av en hjertestarter får du et elektrisk støt gjennom brystet. Vanligvis oppnås normal hjerterytme, men i enkelte tilfeller vil ikke atrieflimmeret forsvinne. Det kan da bli nødvendig med endring av medisiner.

    Behandling med elektrokonvertering gir nødvendigvis ingen varig effekt, atrieflimmeret kan komme tilbake etter kortere eller lengre tid.

    1. Før

      Ved atrieflimmer er det økt fare for dannelse av blodpropp. Det er derfor viktig at du bruker blodfortynnende medikamenter.

      Det finnes ulike alternativer for medikamentell blodfortynning:

      Marevan

      Du må ta ukentlige blodprøver (PT-INR) for å vurdere effekten av Marevan. INR-verdien din må være 2,5 - 3,5 i minst tre sammenhengende uker før vi kan gjennomføre elektrokonvertering. Vanligvis følger fastlegen opp dette med ukentlige prøver i perioden før planlagt konvertering.

      Pradaxa (Dabigatran), Eliquis (Apixaban), Xarelto (Rivarkosaban) eller Lixiana (Edoxaban)

      Dersom du bruker ett av disse preparatene er det viktig at du har tatt medisinen som foreskrevet hver dag i minimum tre uker før konverteringen. Dersom du har glemt én eller flere tabletter, må du gi beskjed om dette. Det kan da bli nødvendig å utsette konverteringen.

      Forberedelser
      • Du skal ta morgenmedisiner som vanlig med litt vann dersom du ikke har fått annen beskjed.

      • Du skal være fastende i minst seks timer før elektrokonverteringen. Det vil si at du ikke skal spise eller drikke. Du skal heller ikke røyke eller bruke snus, tyggegummi eller spise sukkertøy. Du kan drikke litt (noen munner) vann til medisiner.

      • Du får snakke med sykepleier og lege i forkant av elektrokonverteringen.

      • Vi tar EKG, måler blodtrykk, høyde og vekt.

      • Vi legger inn venekanyle i en blodåre i armen der du får væske og medisiner.

      • Barbering av brystkassen din blir gjort av sykepleier ved behov.

      • Dersom du bruker Marevan må du ta blodprøve (INR-prøve).

    2. Under

      Anestesilege, lege og sykepleier er til stede under elektrokonverteringen. Du får lett narkose før behandlingen.

      Ved hjelp av en hjertestarter (defibrillator) gir vi 1 - 3 elektriske støt ved hjelp av elektroder som er festet på brystkassen. Du kjenner ikke noe ubehag av dette.

      Narkosen er kortvarig og du våkner raskt etterpå.

    3. Etter

      Du blir liggende til observasjon i to timer etter behandlingen og du skal holde sengen til du er helt våken. Du kan spise og drikke tidligst en time etter behandlingen.

      Vi tar EKG av deg etter behandlingen. Du skal også snakke med legen der dere går gjennom videre bruk av medisiner, samt eventuell videre behandling.

    Gå til Elektrokonvertering av hjerteflimmer (atrieflimmer og atrieflutter)

Vær oppmerksom

Lette brystsmerter og sårhet i halsen kan forekomme etter ablasjon, og skal vanligvis bli borte etter få dager. Ta umiddelbar kontakt med lege dersom:

  • økende eller nyoppståtte brystsmerter
  • høy feber
  • nummenhet
  • nedsatt kraft i armer eller bein
  • blødning, hevelse eller økende smerter over innstikkstedet

Følg nøye med innstikkssted i lyskene. Det er viktig å holde innstikksstedet tørt og rent. Bruk plaster over innstikksstedene de første tre til fire dagene. Du må unngå hard fysisk aktivitet og tunge løfte de første 10 dagene. Lett fysisk aktivitet i rolig tempo er greit.

Gå til Ablasjon av hjerteflimmer (atrieflimmer)

Oppfølging

For å forebygge komplikasjoner av atrieflimmer som hjerneslag og hjertesvikt, er det alltid viktig at du tar medisinene som foreskrevet og har jevnlig kontroll hos fastlegen din. Det er også viktig med gode levevaner, som å slutte å røyke, spise sunn mat, begrense alkoholinntak, vektreduksjon, redusere stress og være i fysisk aktivitet.

Helsepersonell

Sjekkliste for utskriving - fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Apotek

​​Sykehusapotek Nord har utsalg vis a vis Narvesen-kiosken på sykehuset i Tromsø. Der får du kjøpt hygieneartikler og medisiner på e-resept. Husk legitimasjon med bilde når du skal hente legemidler på resept.​​​

Apoteket ligger i A-fløya, plan 6. Ta til høyre når du kommer inn hovedinngangen. 

Blomster

Du får kjøpt blomster i Narvesen-kiosken som ligger innenfor hovedinngangen, men husk på at allergikere kan få kraftige reaksjoner på blomster med kraftig duft.

Om du skal besøke noen på en sengepost kan det være lurt om du ringer til avdelinga først og sjekker om de har noen innlagt som er veldig allergiske.

Det kan uansett være lurt å sjekke besøkstidene på den avdelinga du skal til.​

Davvisámegiel dulka (nordsamisk tolk)

​Pasieanttat geain lea šiehtadus dahje geat sisačálihuvvojit UNN, Nordlándda Buohcciviessu, Helgelándda buohcciviessu dehe Finnmárkku Buohcciviessu ossodagaide, sáhttet oažžut davvisámegieldulkka beaivválaččat gaskal dii. 08.00–22.00.

Davvisámegiel dulka bargiid ja pasieanttaid várás

Frisør

Det er én frisør på sykehuset. Den ligger inn til høyre forbi Narvesen-kiosken når du kommer inn hovedinngangen.

Internett

​Du kan kople deg på vårt åpne trådløse gjestenett ”UNN – gjest”. Det er fri bruk av gjestenettet.​

Kantine/kafe

​Sykehuskaféen Evert ligger i fløy C plan 3. Du kan også gå til fløy D og ta heisen til plan 3.Sykehuskaféen Evert er åpent for både pasienter og ansatte fra klokka 09 til 15. Der får du kjøpt varm og kald mat og drikke. Kaféen har godt med sitteplasser. Sjekk gjerne Facebook-sida vår.

Ved hovedinngangen i fløy A, plan 6 ligger en Narvesen-kiosk. Ta til høyre når du kommer inn hovedinngangen, eller til venstre i vestibylen hvis du kommer fra en av avdelingene.

I kiosken får du kjøpt enklere kioskmat, drikke og lesestoff. Kiosken har også tipping. ​

Åpningstider Narvesen

Forbehold om avvik på høytidsdager

Ordinære åpningstider :

Mandag-Torsdag: 07:00 - 22:00
Fredag: 07:00 - 21:00
Lørdag: 09:00 - 20:00
Søndag: 10:00 - 21:00

Høytidsdager:

1. Nyttårsdag: Stengt
Skjærtorsdag: 12:00 - 18:00
Langfredag: 12:00 - 18:00
Påskeaften: 09:00 - 15:00
1. Påskedag: 12:00 - 18:00
2. Påskedag: 11:00 - 20:00
1. mai: 11:00 - 20:00
17.mai: 09:00 - 20:00
Kr. Himmelfartsdag: 11:00 - 20:00
Pinseaften: 09:00 - 18:00
1. Pinsedag: 11:00 - 20:00
2. Pinsedag: 11:00 - 20:00
Julaften: 09:00 - 13:00
1. Juledag: Stengt
2. Juledag: 12:00 - 18:00
Nyttårsaften: 09:00 - 15:00

Konserter og kultur

​​Kulturseksjonen i UNN arrangerer jevnlig lunsjkonserter på Pingvinen Scene ved hovedinngangen. Konsertene starter som regel klokka 1130. Informasjon om hvem som spiller henger i heisene. 

Musikk er også helse, og med jevne mellomrom arrangeres det ”musikkvandring” i sykehuset. Ta kontakt med sykepleier på avdelinga dersom du er innlagt hos oss og ønsker besøk av musikerne våre. 

Hvert år før jul arrangerer kulturseksjonen julemesse på plan 6 og 7 ved hovedinngangen.​​

Parkering

Vi har flere gjesteparkeringer. Det er en ved PET-senteret, en overfor PET-senteret, og en rett nedenfor legevakta. Gjesteparkeringene er markert med grønt. ​​​

Parkeringa ved legevakta er for legevaktspasienter, fødende, og de som skal til mammografi.

På grunn av miljøhensyn, stor trafikkmengde og begrenset med parkeringsplasser anbefaler vi kollektivtrafikk der du har mulighet til å bruke dette. ​

Parkeringsavgift: 
Kl. 07-21: kr 28.- pr time 
Kl. 21-07: kr 6 pr time
 
Langtidsparkering gjesteparkering:
For å oppnå denne prisen må det betales/ reserveres beløp for perioden parkering planlegges på parkeringsautomat. 

Maks døgnpris kr 200,-
Pris fra og med det 4. døgnet maks kr 130,-
Pris fra og med det 8. døgnet maks kr 90,-
 
Parkering for bevegelseshemmede er gratis både på reserverte HC-plasser og på vanlige parkeringsplasser for gjester. 

 

App: Apcoa Flow er appen som bør brukes.Finnes i app-store og google store (google play). Easy park app kan brukes, men da får du 15 % påslag i avgiften.

Sykkelparkering:
Besøkende kan bruke all sykkelparkering rundt sykehuset.
Om du vil ha parkering nær hovedinngangen er det mest praktisk å bruke:
Plassene på sykkelstativ mellom PET-senteret og universitetet
Sykkelkontainer rett nord for PET-senteret



Pingvinhotellet - pasienthotellet i Tromsø

Inngang til Pingvinhotellet ved UNN Tromsø er gjennom sykehusets hovedinngang i A6. Du kan henvende deg i hotellets resepsjon når du kommer. Der er det alltid noen som tar imot deg. 

Barselhotellet er en del av Pingvinhotellet. Rommene har stellebord med utstyr. Barselhotellet har jordmødre tilgjengelig for økt trygghet for den nye familien.

Booking
Bestilling av rom gjør du gjennom pasienthotellets felles bestillingssystem: booking.pingvinhotellet@unn.no

Pingvinhotellet har en hjemmeside med utfyllende informasjon hvor du også kan bestille rom: www.pingvinhotellet.no​

Måltider
Frokost er inkludert i rompris.  Lunsj, middag og kveldsmat er til salgs i hotellets restaurant i henhold til gjeldende åpningstider for deg som ikke har alle måltider inkludert.

Det finnes også et enklere mattilbud til salgs i hotellets resepsjon hele døgnet.

Det er TV og tilgjengelig Internett på alle hotellrom.
Narvesen har kiosk vis a vis hotellets resepsjon.

Hotellet er døgnåpent. 

Parkeringsplasser mot avgiftsbetaling på oppmerkede områder utenfor sykehuset. Vi har få parkeringsplasser tilgjengelig og oppfordrer de som kan om å bruke kollektivtransport. Bussrute 20 går fra Tromsø sentrum til UNN og turen tar 10-15 minutter.

Priser ved Pingvinhotellet, Tromsø


Innlagte pasienter i Tromsø

  • Betaler ikke for opphold på hotellet
  • Alle måltider inkludert
  • Rommet må bestilles skriftlig fra avdelingen pasienten tilhører
Ledsagere/foresatte til barn under 18 år som er innlagt

  • Betaler ikke for opphold på hotellet
  • Alle måltider inkludert
  • Rommet må bestilles skriftlig fra avdelingen pasienten tilhører
Strålepasienter - Langtidsboende (over 5 døgn)

  • Pasienten betaler ikke selv for overnatting inklusive frokost
  • Rommet må bestilles skriftlig fra den avdelingen som behandler pasienten
Polikliniske pasienter og dagpasienter

  • Barn under 6 år bor gratis
  • Betaling direkte til pasienthotellet
  • Rommet bestilles via pasienthotellets felles booking
  • Refusjon fra Pasientreiser
Pårørende og andre

Mer utfyllende informasjon om det å bo på pasienthotellene i UNN, finner du i brosjyen: Praktisk informasjon til deg som skal bo på pasienthotellene i UNN HF​

Kontakt

UNN Tromsø
Besøksadresse
Hansine Hansensvei 61 Google maps
9019 Tromsø

Telefon
777 55 100 (hele døgnet)

Bestilling av rom

(samme bookingadresse for alle pasienthotell i UNN)

Vardesenteret

Vardesenteret er et samarbeid mellom UNN og Kreftforeningen, og er en møteplass for kreftsyke, pårørende og etterlatte. Her treffer du ansatte fra Kreftforeningen og UNN, samt frivillige og likemenn. 

Vardesenteret er tilknyttet UNN i Breivika og befinner seg i E-fløya. For å komme dit må du først til plan 2, fløy D. Følg skiltene derfra. Er du usikker kan du spørre en frivillig sykehustvert som er kledd i rød vest.        

Les mer om Vardesenteret på UNN (Kreftforeningen.no) 

Verdisaker

Vi gjør oppmerksom på at sykehuset ikke kan ta ansvar for klær og andre personlige eiendeler du tar med deg til sykehusoppholdet. 

Vi anbefaler at du har minst mulig med deg og lar verdisaker ligge hjemme.​

Dersom du likevel har med deg verdisaker, kan du avtale med avdelingen hvordan dette skal oppbevares. 

Visittider/besøkstider

Sengepostene våre har ulike visittider eller besøkstider. Informasjon om disse tidene står på de ulike avdelingssidene. Ta gjerne kontakt med avdelingen hvis du er usikker.

Fant du det du lette etter?