Før
Noen sykdommer kan tenkes å påvirke utfallet av operasjonen. Vi må kartlegge disse i god tid før operasjonen. Hvis det ved innkallelsen ikke allerede er gjort en gjennomgang av dette må du ta det opp med fastlegen eller kirurgen.
De viktigste sykdommene som vi må ha avklart på forhånd om du har er:
- Hjertesykdommer som for eksempel hjertesvikt, medfødte sykdommer, rytmeforstyrrelser, eller Angina pectoris
- Lungesykdommer som astma eller KOLS
- Kroniske betennelsessykdommer som for eksempel leddgikt
- Pågående infeksjoner som urinveisinfeksjoner, sårinfeksjoner, eller luftveisinfeksjoner
Medisiner
Hvis du bruker blodfortynnende medisiner skal du med få unntak slutte med dette en uke før en hjernesvulstoperasjon. Du må diskutere dette med fastlegen eller kirurgen i god tid før inngrepet.
Noen ganger bruker vi medisiner som reduserer hevelse (avsvellende medisiner) som forbehandling til kirurgi. I disse tilfellene er dette avtalt på forhånd med sykehuslege.
Forberedelser på sykehuset
Hvis du skal få utført en hjernesvulstoperasjon blir du innlagt på sykehuset. Det betyr at vi vil be deg om å møte på sykehuset i god tid før operasjonen, vanligvis 1 eller 2 dager. Når du er innlagt vil du få all nødvendig informasjon og vi starter forberedelsene til operasjonen:
- Vi går gjennom helseopplysninger og eventuell medisinbruk med deg
- Sammen med deg går vi gjennom formålet med operasjonen, forløpet til inngrepet og faremomentene ved operasjonen
- Du får en samtale med narkoselege
- Du må faste i minimum åtte timer før operasjonen. Med faste menes at du ikke kan spise, drikke eller bruke røyk, snus og andre stimulerende midler. Medisiner som du må ta kan du svelge med litt vann
- Før operasjonen må du vaske håret og kroppen med antibakteriell såpe
Noen ganger trenger vi også helt ferske røntgenundersøkelser, som blir tatt tett opp til operasjonen.
Under
Alle fasene av operasjonen foregår på en operasjonstue.
Narkose
Før vi starter operasjonen får du full narkose. Det betyr at du vil være i en dyp søvn under hele inngrepet. Du vil ikke kjenne noen smerte under operasjonen, og du vil ikke huske noe av hva som har skjedd.
Når du har fått narkose legger vi deg på operasjonsbordet i et leie som gir oss optimal tilgang til det området der vi skal operere. Dette kaller vi leiring. Vi passer på at det ikke oppstår trykkpunkter mot andre kroppsdeler og sikrer oss at du ligger støtt. I de fleste tilfeller vil vi feste ditt hodet i en ramme som holder det helt ubevegelig under inngrepet.
Under operasjonen bruker vi, i tillegg til et bredt spekter av kirurgiske instrumenter, flere typer teknologiske hjelpemidler for å sikre at vi får åpnet skallen og fjernet svulsten så presis og nøyaktig som mulig. De viktigste hjelpemidlene våre er et kirurgisk mikroskop som gir god belysning og den forstørrelse vi trenger for å få optimal oversikt.
Vi bruker også et ultralydapparat som gjør at vi kan se svulsten direkte under operasjonen, i tillegg til at vi bruker et system for nevronavigasjon. Dette er et computerbasert system, eller en slags «GPS for hjernen», som gir kirurgen mulighet til å krysspeile detaljer i det kirurgiske feltet og røntgenundersøkelser gjort på forhånd.
Klipping og barbering
Plasseringen av hudsnittet avhenger av hvor svulsten ligger. Vi tilstreber alltid å legge snittet i et område som i så liten grad som mulig vil sjenere deg kosmetisk i etterkant av operasjonen. Hvis vi legger hudsnittet i et område der du har hår, vil arret i mange tilfeller bli nærmest helt usynlig.
I disse tilfellene er det mest praktisk å klippe eller barbere håret akkurat i det området der hudsnittet skal legges. Deretter vasker vi området der vi skal operere sterilt og kler deg inn i en steril oppdekning.
Selve operasjonen
Den første fasen av operasjonen skjer ved at vi åpner de lagene med vev som ligger mellom hudoverflaten og svulsten. Vi åpner huden, underhuden og eventuelt muskelen på en slik måte at dette vevet kan brettes bort fra området der vi skal åpne skallen. Deretter sager vi ut en bit av skalletaket. Denne biten legger vi midlertidig til side.
Vi åpner så hjernehinnene, og hvis svulsten sitter dypt må vi lage en åpning i hjernevevet over svulsten. Hvis vi må lage åpningen i en ellers frisk hjerne vil vi alltid lage åpningen i et område som ikke har en åpenbar kritisk funksjon for språk, bevegelse og lignende.
Når vi har blottlagt en overflate av svulsten vil vi starte fjerningen av svulsten.
Hvilke instrumenter som benyttes til dette, om svulsten kan tas ut hel eller i små biter, og om hele svulsten kan fjernes er sterkt avhengig av konsistensen, beliggenheten og hvor godt den eventuelt sitter festet til andre kritiske strukturer i hjernen.
Selv med alle de teknologiske hjelpemidlene vi har til rådighet, kan svulsten noen ganger være svært vanskelig å skille fra det friske hjernevevet som ligger rundt. Omfanget av svulstfjerningen blir derfor noen ganger et kompromiss mellom risikoen for å påføre skader, og å fjerne svulsten fullstendig.
Det svulstvevet som fjernes, sender vi alltid videre for analyse ved et vevsprøvelaboratorium. Når vi har fjernet svulsten vil vi først sikre oss at det ikke blør i operasjonsområdet. Deretter fyller vi hulrommet etter svulsten med en egnet vannløsning.
Den siste fasen av selve operasjonen innebærer å lukke de vevslagene som vi åpnet i starten. Da syr vi sammen hjernehinnene, muskel og underhud med tråd som absorberes av seg selv mens såret gror. Vi setter beinbiten tilbake i skallen og fester den med nagler eller med små plater og skruer. Dette materialet er som regel av ikke-magnetisk metall og sikrer at beinbiten sitter helt fast til benet naturlig gror sammen. Disse metalldelene er normalt sett ikke nødvendig å fjerne igjen.
Det ytterste hudlaget lukker vi med tråd eller stifter som fjernes etter at huden har grodd. Noen ganger legger vi også inn et midlertidig dren for å samle blod fra såret.
Vekking
Før vi vekker deg fjerner vi hoderammen og legger deg på rygg. Vekkingen foregår ved at vi gradvis trapper ned på narkosemidlene, slik at oppvåkningsfasen blir så behagelig som mulig for deg.
Hjernesvulstoperasjoner har varierende varigheta, avhengig av hvor kompleks åpningen av skallen og svulstfjerningen er. De fleste operasjonene varer rundt to til tre timer fra åpningen starter til lukkingen er fullført. Hele inngrepet med forberedelser på operasjonsstuen vil vanligvis vare opp til 4,5 timer.
Etter
Observasjon i sykehus
Etter operasjonen vil du måtte ha en observasjonsperiode på sykehusavdelingen i minimum 24 timer. Hvis vi har lagt inn et sårdren fjerner vi det vanligvis etter ett døgn. Som hovedregel gjør vi MR eller annen røntgenundersøkelse som kontroll innen det har gått to døgn etter operasjonen. De fleste ukompliserte behandlingsforløpene innebærer et sykehusopphold på omtrent tre dager etter operasjonen.
Bivirkninger du må regne med
Du må regne med å oppleve moderate sårsmerter i to til syv dager som krever middels sterke smertestillende medisiner. Du vil oppleve en varierende grad av hodepine i to til seks uker som krever lette til middels sterke smertestillende medisiner.
Hvis du fikk en hodestøtte under operasjonen vil du kunne merke tre små sår som er formet som punkter på sidene av hodet. Det er svært sjelden at noen får symptomer knyttet til disse. Du kan også oppleve tyggesmerter. Smerter i tinningen er vanlige og kan vare i en til to uker.
Andre bivirkninger inkluderer redusert allmentilstand, kvalme de to til tre første dagene etter operasjonen, og økt søvnbehov i to til fire uker.
Du må også regne med at du ikke klarer å anstrenge deg fullt ut de første to til tre ukene. Noen ganger gir dette seg først etter rundt tre måneder. Dette symptomet i seg selv fører vanligvis til arbeidsuførhet og sykemelding i tre til 12 uker.
Forholdsregler etter inngrepet
- Hvis det har blødd gjennom bandasjen må du skifte den. Så lenge bandasjen er tørr bør du beholde den på i omtrent seks dager etter operasjonen. Frem til da bør du unngå å vaske håret
- Når bandasjen er fjernet kan du vaske håret. Unngå å skrubbe i operasjonssåret
- Unngå store anstrengelser, som for eksempel intens idrett, tunge løft og liknende de første fire til 12 ukene
- Sørg for å ha ekstra hodepute i sengen den første uken. Dette vil kunne lette hodepine og gi mindre hevelse
- Vær forsiktig med alkohol
Bilkjøring
Bilkjøring og annen aktivitet som er forbundet med risiko ikke være forsvarlig i den fasen du er til observasjon etter inngrepet. Vi fraråder sterkt at du kjører bil de første to ukene etter operasjonen.
Medisiner
Du må regne med å ha behov for smertestillende medisiner i en til tre uker etter operasjonen. Hvis du bruker blodfortynnende medisiner til vanlig kan du begynne å ta disse igjen ei uke etter operasjonen.
Hvis du fikk medisiner mot hevelse (avsvellende medisiner) som behandling før inngrepet kan du trappe ned med disse etter operasjonen.
Hvis du bruker epilepsimedisiner skal du ikke slutte med disse, selv om operasjonen ble gjennomført for å fjerne den antatte årsaken til epilepsien.
Oppfølging
Hvor omfattende oppfølging du trenger etter en hjernesvulstoperasjon er avhengig av tilstanden din. Hvis du fikk operert en ondartet svulst vil ofte tilleggsbehandling og livslang regelmessig oppfølging være nødvendig, mens det ved godartete svulster ikke er nødvendig med like langvarig og tett oppfølging.
Du kan få fjernet stifter eller tråd fra huden hos fastlegen din eller på et helsesenter omtrent 14 dager etter operasjonen.
Som hovedregel vil likevel alle som har vært operert for hjernesvulst og bli kontrollert med MR-undersøkelse tre måneder etter operasjonen. Denne første kontrollen administreres alltid fra UNN Tromsø.