HELSENORGE
Nevrokirurgi, ØNH og øye sengepost, Tromsø

Hjernekreft

Å være henvist til pakkeforløp for hjernekreft betyr ikke at man har fått påvist sykdommen. Det betyr at medisinsk behandler, i de fleste tilfeller en lege, har mistanke om at det kan være kreftsykdom i hjernen. Ved mistanke om kreftsykdom i hjernen vil du bli henvist til spesialisthelsetjenesten.

Innledning

Det som utløser en slik mistanke kan være symptomer fra sentralnervesystemet og/eller funn ved røntgenundersøkelser av hjernen. 

Ved kreftsykdommer i hjernen vil man møte forskjellige behandlere på flere omsorgsnivåer i helsevesenet. Mange ganger vil de forskjellige fasene av behandlingen gis ved ulike avdelinger, og noen ganger også ved forskjellige institusjoner.

Henvisning og vurdering

Når fastlegen har begrunnet mistanke om kreft, skal du bli henvist direkte til et pakkeforløp for kreft. Pakkeforløp er betegnelse på en enhetlig og standardisert organisering av utredning, behandling, kontroller, kommunikasjon/dialog med deg og dine pårørende, samt ansvarsplassering og konkrete forløpstider.

Alle pasienter som blir henvist til et pakkeforløp vil bli tilknyttet en forløpskoordinator. Dette er en person som innehar opplysninger om forløpet til alle pasienter som er i et pakkeforløp, og som har oppsyn med at forløpet flyter etter anbefalte tidsfrister. Forløpskoordinatoren sørger for å sette opp timene du skal ha i utredningen.

Forløpskoordinatoren skal kunne kontaktes av deg eller dine pårørende ved praktiske spørsmål og spørsmål om hva som er neste trinn i behandlingen. Koordinatoren vil også kunne videreformidle eller sende henvendelser videre til den aktuelle behandlende lege ved medisinske spørsmål. Forløpskoordinatoren sikrer at de forskjellige fasene i behandlingsforløpet startes og avsluttes innen anbefalte tidsfrister.

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Helsepersonell

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Utredning

I løpet av dette tidsrommet blir det gjort undersøkelser av deg for å avklare om du har kreft eller ikke.
Ved mistanke om kreft vil du undersøkes av lege, og det tas som oftest MR-undersøkelse av hodet. Påvises det ved MR-undersøkelse mistanke om svulst i hodet, vil det etter eventuelle tilleggsundersøkelser vurderes operasjon eller prøvetaking. Deretter vil endelig diagnose bli stilt.
Når utredningen er ferdig vil man være rustet til å beslutte en behandlingsplan, som uten unødvendige forsinkelser vil starte etter utredningen. I noen tilfeller vil det haste så mye å komme i gang med behandling at den startes før utredningen er komplett. 
Hvis du ikke har kreft, avsluttes pakkeforløpet.

Pasientinformasjon - Utredning ved mistanke om hjernekreft, Helsedirektoratet

Les mer om
Les mer om
Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder
Les mer om
Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder

I noen tilfeller vil det også være nødvendig med tilleggsundersøkelser som elektrofysiologiske undersøkelser (EEG), analyse av ryggmargsvæske, og vevsprøve fra hjernen. I andre tilfeller kan det bli aktuelt med andre bildediagnostiske undersøkelser.

Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder

Hjernebiopsi, Tromsø


I Nord-Norge kan det meste av utredningen gjøres ved lokalsykehus. Noen ganger må utredningen kompletteres ved Universitetssykehuset Nord-Norge i Tromsø eller ved Nordlandssykehuset i Bodø.  Selv om deler av utredningen utføres ved lokalsykehus, vil den være styrt fra UNN Tromsø og ha samme kvalitet og omfang.


​​Pakkeforløp hjem

Alle pasienter som får en kreftdiagnose, blir inkludert i pakkeforløp hjem for pasienter med kreft. Gjennom pakkeforløpet skal du som pasient få avdekket dine individuelle behov for tjenester og oppfølging utover selve kreftbehandlingen.​

Les mer på helsenorge.no: ​





Behandling

Hvis du har kreft, planlegges nå hvilken behandling som er best for deg. Beslutning om din behandling tas i samråd med deg, vanligvis basert på vurdering i et tverrfaglig team-møte.
Du har rett til å være med å bestemme, og vi tar beslutningen sammen med deg. Dette kalles samvalg. Hvis det finnes flere muligheter, får du informasjon om fordeler og ulemper ved de ulike alternativene. Da kan du vurdere disse opp mot hverandre, ut fra hva som er viktig for deg. 
Her er tre spørsmål du kan stille oss:
1. Hvilke alternativer har jeg?
2. Hvilke fordeler og ulemper er mulige ved disse alternativene?
3. Hvor sannsynlig er det at jeg vil oppleve noen av disse?
Behandlingen består oftest av operasjon hvor svulsten fjernes, etterfulgt av strålebehandling og/eller cellegift. I noen tilfeller består behandlingen av en mindre operasjon for å sikre vev til analyse etterfulgt av kun strålebehandling og/eller cellegift.
Behandling av hjernekreft er i Norge sentralisert til universitetssykehusene. Noen ganger kan deler av behandlingen av praktiske grunner gis ved lokalsykehusene. Behandlingen av hjernekreft har flere elementer med ulike formål.

Forbehandling

Svulster i hjernen er ofte ledsaget av hevelse i omkringliggende vev. Noen ganger er denne hevelsen så stor at det oppstår trykk inne i skallen. I slike tilfeller kan det være nødvendig å gi medikamenter for redusere denne hevelsen. Dette gjøres som regel noen dager før kirurgi slik at inngrepet kan gjøres på en tryggere måte.

Svulstrettet behandling

Med dette menes behandling som er rettet mot selve sykdommen og har til formål å bedre prognosen, forbedre livskvaliteten, eller begge deler. Den svulstrettede behandlingen kan bestå av kirurgi, strålebehandling, cellegiftbehandling eller kombinasjoner av disse. Behandlingen vil være avhengig av type svulst, allmenntilstand, utbredelse og lokalisasjon. Noen pasienter vil få cellegift både samtidig med og etter avsluttet strålebehandling.

Les mer om Hjernesvulstoperasjon, Tromsø

Hjernesvulstoperasjon, Tromsø

En kraniotomi er en operasjon hvor vi lager en åpning i skallen. Dette er en type operasjon som gjør det mulig å fjerne hele eller deler av svulster i hjernen.

En kraniotomi med fjerning av svulst er ofte den første delen av behandlingen for godartete hjernesvulster og hjernekreft. Vi utfører også denne type inngrep ved svulster i hjernen som kommer fra andre kreftsykdommer. Vi regner kraniotomier for å være store operasjoner, og inngrepet foregår med få unntak med pasienten i narkose.

I Nord-Norge blir alle operasjoner i hjernen utført ved nevrokirurgisk avdeling ved UNN Tromsø.

  1. Før

    Noen sykdommer kan tenkes å påvirke utfallet av operasjonen. Vi må kartlegge disse i god tid før operasjonen. Hvis det ved innkallelsen ikke allerede er gjort en gjennomgang av dette må du ta det opp med fastlegen eller kirurgen. De viktigste sykdommene vi må ha avklart på forhånd om du har er:
    • Hjertesykdommer som for eksempel hjertesvikt, medfødte sykdommer, rytmeforstyrrelser, eller angina pectoris
    • Lungesykdommer som astma eller KOLS
    • Kroniske betennelsessykdommer som for eksempel leddgikt
    • Pågående infeksjoner som urinveisinfeksjoner, sårinfeksjoner, eller luftveisinfeksjoner
    Medisiner
    Hvis du bruker blodfortynnende medisiner skal du med få unntak slutte med dette en uke før en kraniotomi. Du må diskutere dette med fastlegen eller kirurgen i god tid før inngrepet. Noen ganger bruker vi medisiner som reduserer hevelse (avsvellende medisiner) som forbehandling til kirurgi. I disse tilfellene er dette avtalt på forhånd med sykehuslege.
    Forberedelser på sykehuset
    Hvis du skal få utført en kraniotomi blir du innlagt på sykehuset. Det betyr at vi vil be deg om å møte på sykehuset i god tid før operasjonen, vanligvis en eller to dager. Når du er innlagt vil du få all nødvendig informasjon og vi starter forberedelsene til operasjonen:
    • Vi går gjennom helseopplysninger og eventuell medisinbruk med deg
    • Sammen med deg går vi gjennom formålet med operasjonen, forløpet til inngrepet og faremomentene ved operasjonen
    • Du får en samtale med narkoselege
    • Du må faste i minimum åtte timer før operasjonen. Med faste menes at du ikke kan spise, drikke eller bruke røyk, snus og andre stimulerende midler. Medisiner som du må ta kan du svelge med litt vann
    • Før operasjonen må du vaske håret og kroppen med antibakteriell såpe
    Noen ganger trenger vi også helt ferske røntgenundersøkelser, som blir tatt tett opp til operasjonen.

  2. Under

    Alle fasene av operasjonen foregår på en operasjonsstue.
    Narkose
    Før vi starter operasjonen får du full narkose. Det betyr at du vil være i en dyp søvn under hele inngrepet. Du vil ikke kjenne noen smerte under operasjonen, og du vil ikke huske noe av hva som har skjedd.
    Når du har fått narkose legger vi deg på operasjonsbordet i et leie som gir oss optimal tilgang til det området der vi skal operere. Dette kaller vi leiring. Vi passer på at det ikke oppstår trykkpunkter mot andre kroppsdeler og sikrer oss at du ligger støtt. I de fleste tilfeller vil vi feste ditt hodet i en ramme som holder det helt ubevegelig under inngrepet.
    Under operasjonen bruker vi, i tillegg til et bredt spekter av kirurgiske instrumenter, flere typer teknologiske hjelpemidler for å sikre at vi får åpnet skallen og fjernet svulsten så presist og nøyaktig som mulig. De viktigste hjelpemidlene våre er et kirurgisk mikroskop som gir god belysning og den forstørrelse vi trenger for å få optimal oversikt.
    Vi bruker også et ultralydapparat som gjør at vi kan se svulsten direkte under operasjonen, i tillegg til at vi bruker et system for nevronavigasjon. Dette er et computerbasert system, eller en slags «GPS for hjernen», som gir kirurgen mulighet til å krysspeile detaljer i det kirurgiske feltet og røntgenundersøkelser gjort på forhånd.
    Klipping og barbering
    Plasseringen av hudsnittet avhenger av hvor svulsten ligger. Vi tilstreber alltid å legge snittet i et område som i så liten grad som mulig vil sjenere deg kosmetisk i etterkant av operasjonen. Hvis vi legger hudsnittet i et område der du har hår, vil arret i mange tilfeller bli nærmest helt usynlig.
    I disse tilfellene er det mest praktisk å klippe eller barbere håret akkurat i det området der hudsnittet skal legges. Deretter vasker vi området der vi skal operere sterilt og kler deg inn i en steril oppdekning.
    Selve operasjonen
    Den første fasen av operasjonen skjer ved at vi åpner de lagene med vev som ligger mellom hudoverflaten og svulsten. Vi åpner huden, underhuden og eventuelt muskelen på en slik måte at dette vevet kan brettes bort fra området der vi skal åpne skallen. Deretter sager vi ut en bit av skalletaket. Denne biten legger vi midlertidig til side.
    Vi åpner så hjernehinnene, og hvis svulsten sitter dypt må vi lage en åpning i hjernevevet over svulsten. Hvis vi må lage åpningen i en ellers frisk hjerne vil vi alltid lage åpningen i et område som ikke har en åpenbar kritisk funksjon for språk, bevegelse og lignende.
    Når vi har blottlagt en overflate av svulsten vil vi starte fjerningen av svulsten.
    Hvilke instrumenter som benyttes til dette, om svulsten kan tas ut hel eller i små biter, og om hele svulsten kan fjernes er sterkt avhengig av konsistensen, beliggenheten og hvor godt den eventuelt sitter festet til andre kritiske strukturer i hjernen.
    Selv med alle de teknologiske hjelpemidlene vi har til rådighet, kan svulsten noen ganger være svært vanskelig å skille fra det friske hjernevevet som ligger rundt. Omfanget av svulstfjerningen blir derfor noen ganger et kompromiss mellom risikoen for å påføre skader, og å fjerne svulsten fullstendig.
    Det svulstvevet som fjernes, sender vi alltid videre for analyse ved et vevsprøvelaboratorium. Når vi har fjernet svulsten vil vi først sikre oss at det ikke blør i operasjonsområdet. Deretter fyller vi hulrommet etter svulsten med en egnet vannløsning.
    Den siste fasen av selve operasjonen innebærer å lukke de vevslagene som vi åpnet i starten. Da syr vi sammen hjernehinnene, muskel og underhud med tråd som absorberes av seg selv mens såret gror. Vi setter beinbiten tilbake i skallen og fester den med nagler eller med små plater og skruer. Dette materialet er som regel av ikke-magnetisk metall og sikrer at beinbiten sitter helt fast til benet naturlig gror sammen. Disse metalldelene er normalt sett ikke nødvendig å fjerne igjen.
    Det ytterste hudlaget lukker vi med tråd eller stifter som fjernes etter at huden har grodd. Noen ganger legger vi også inn et midlertidig dren for å samle blod fra såret.
    Vekking
    Før vi vekker deg fjerner vi hoderammen og legger deg på rygg. Vekkingen foregår ved at vi gradvis trapper ned på narkosemidlene, slik at oppvåkningsfasen blir så behagelig som mulig for deg.
    Hjernesvulstoperasjoner har varierende varighet, avhengig av hvor kompleks åpningen av skallen og svulstfjerningen er. De fleste operasjonene varer rundt to til tre timer fra åpningen starter til lukkingen er fullført. Hele inngrepet med forberedelser på operasjonsstuen vil vanligvis vare opp til fire og en halv time.

  3. Etter

    Observasjon i sykehus
    Etter operasjonen vil du måtte ha en observasjonsperiode på sykehusavdelingen i minimum åtte timer. Hvis vi har lagt inn et sårdren fjerner vi det vanligvis etter ett døgn. Som hovedregel gjør vi MR eller annen røntgenundersøkelse som kontroll innen det har gått tre døgn etter operasjonen. De fleste ukompliserte behandlingsforløp innebærer et sykehusopphold på omtrent tre dager etter operasjonen.
    Bivirkninger du må regne med
    Du må regne med å oppleve moderate sårsmerter i to til syv dager, og disse vil kreve middels sterke smertestillende medisiner. Du vil oppleve en varierende grad av hodepine i to til seks uker, og også disse vil kreve lette til middels sterke smertestillende medisiner.
    Hvis du fikk en hodestøtte under operasjonen vil du kunne merke tre små sår som er formet som punkter på sidene av hodet. Det er svært sjelden at noen får symptomer knyttet til disse. Du kan også oppleve tyggesmerter. Smerter i tinningen er vanlige og kan vare i en til to uker.
    Andre bivirkninger inkluderer redusert allmentilstand, kvalme de to til tre første dagene etter operasjonen, og økt søvnbehov i to til fire uker.
    Du må også regne med at du ikke klarer å anstrenge deg fullt ut de første en til tre månedene. Noen ganger gir dette seg først etter rundt tre måneder. Dette symptomet i seg selv fører vanligvis til arbeidsuførhet og sykemelding i tre til 12 uker.
    Forholdsregler etter inngrepet
    • Hvis det har blødd gjennom bandasjen må du skifte den. Så lenge bandasjen er tørr bør du beholde den på i omtrent seks dager etter operasjonen. Frem til da bør du unngå å vaske håret
    • Når bandasjen er fjernet kan du vaske håret. Unngå å skrubbe i operasjonssåret
    • Unngå store anstrengelser, som for eksempel intens idrett, tunge løft og liknende de første fire til 12 ukene
    • Sørg for å ha ekstra hodepute i sengen den første uken. Dette vil kunne lette hodepine og gi mindre hevelse
    • Vær forsiktig med alkohol
    Bilkjøring
    Bilkjøring og annen aktivitet som er forbundet med risiko er ikke forsvarlig i den fasen du er til observasjon etter inngrepet. Vi fraråder sterkt at du kjører bil de første to ukene etter operasjonen.
    Medisiner
    Du må regne med å trenge smertestillende medisiner i en til tre uker etter operasjonen. Hvis du bruker blodfortynnende medisiner til vanlig, kan du begynne å ta disse igjen en uke etter operasjonen.
    Hvis du fikk medisiner mot hevelse som behandling før inngrepet, kan du trappe ned disse etter operasjonen.
    Hvis du bruker epilepsimedisiner skal du ikke slutte med disse, selv om operasjonen ble gjennomført for å fjerne den antatte årsaken til epilepsien.
    Oppfølging
    Hvor omfattende oppfølging du trenger etter en hjernesvulstoperasjon er avhengig av tilstanden din. Hvis du fikk operert en ondartet svulst, vil ofte tilleggsbehandling og livslang regelmessig oppfølging være nødvendig, mens det ved godartete svulster ikke er nødvendig med like langvarig og tett oppfølging.
    Du kan få fjernet stifter eller tråd fra huden hos fastlegen din eller på et helsesenter omtrent 14 dager etter operasjonen.

    Som hovedregel vil likevel alle som har vært operert for hjernesvulst og bli kontrollert med MR-undersøkelse tre måneder etter operasjonen. Denne første kontrollen administreres alltid fra UNN Tromsø.

Vær oppmerksom

Du må oppsøke lege hvis du opplever ett eller flere av disse symptomene. Ring medisinsk nødtelefon 113 hvis du tror det er akutt og kan stå om liv og helse:
  • Krampeanfall, bevissthetsvekkelse, lammelser, språkproblemer, synsproblemer eller tydelige førlighetsforstyrrelser som du ikke har opplevd før
  • Problemer med såret som for eksempel økende hevelse, at det siver væske fra det, eller sprekkdannelser i arret
  • Feber, frostanfall eller andre tegn til infeksjon i såret
  • Økende kvalme og/eller hodepine, spesielt hvis dette oppstår raskt

Gå til Hjernesvulstoperasjon, Tromsø

Les mer om Strålebehandling, Tromsø

Strålebehandling, Tromsø

Strålebehandling brukes for å kurere kreftsykdommer, for å forebygge eventuelle tilbakefall eller lindre plagsomme symptomer som følge av kreftsykdom. I behandling benyttes stråling med høy energi. Målet er å gi stråledoser som er store nok til å ødelegge kreftsvulster og samtidig gi minst mulig skade på friskt vev.

Stråleterapiavdelingen består av en planleggingsseksjon med et CT- og doseplanavsnitt, og en behandlingsseksjon med strålebehandlingsmaskiner.

  1. Før

    All strålebehandling er individuelt tilpasset den enkelte pasient. For at vi skal kunne planlegge og gjennomføre behandlingen, krever det at vi har et godt tverrfaglig samarbeid av et fagteam bestående av leger, medisinske fysikere og stråleterapeuter. Vi vurderer sykdomsbildet og avgjør hvilket område som skal behandles, hvor høy stråledose vi skal gis og antall behandlinger.

    Vi starter vanligvis med å ta CT-bilder av den delen av kroppen din som vi skal behandle. CT-bildene blir brukt til å lage et individuelt tilpasset behandlingsopplegg (doseplan). Noen skal ha intravenøst røntgenkontrastmiddel (dvs. røntgenkontrastmiddel satt inn i en blodåre) ved CT-undersøkelsen. På CT vil det bli tegnet med tusj på huden din, og ofte tatoverer vi også på små hjelpemerker. Dette gjør vi for å kunne kontrollere at du ligger på samme måte ved hver behandling. CT-undersøkelsen blir utført på stråleterapiavdelingen.

  2. Under

    Strålebehandlingen starter som regel i løpet av uken etter CT-undersøkelsen og gis av stråleterapeuter ved et behandlingsapparat. Ved første behandling blir det gitt informasjon om behandlingen, og du får timeliste med datoer og tidspunkt for resten av den planlagte behandlingen.

    Behandlingen gis vanligvis daglig mandag-fredag. Hver behandling tar cirka 10-20 minutter, men selve strålingen varer bare i et par minutter og er smertefri.

    Slik virker strålebehandlingen:

    Her finner du utfyllende informasjon om ulike typer strålebehandling:

    Generell informasjon om strålebehandling i UNN (PDF)Strålebehandling ved kreft i hjernen (PDF)Strålebehandling ved kreft øre-, nese-, hals-området (PDF)Strålebehandling av bekken, menn (PDF)Strålebehandling av bekken, kvinner (PDF)Strålebehandling av brystkreft (PDF)Utvendig og innvendig strålebehandling av bekken, kvinner (PDF)

  3. Etter

    Dersom du ikke er innlagt på sykehuset i behandlingsperioden, får du jevnlig oppfølging og kontroll hos lege og sykepleier på poliklinikken.

    Strålebehandling kan gi ulike bivirkninger. Hvilke bivirkninger og graden av disse avhenger av stråledose, hvilket område på kroppen som blir behandlet og størrelsen på strålefeltet. Vi gir deg grundig informasjon om behandlingen og hvilke bivirkninger du kan forvente, samt tiltak mot disse.

Vær oppmerksom

Du kan oppleve en eller flere av disse bivirkningene etter behandlingen:
Dårlig matlyst
Noen opplever dårligere appetitt under strålebehandling. Selv om appetitten er dårlig, må du prøve å få i deg mest mulig næringsrik mat og drikke. Frisk luft og aktivitet skjerper appetitten.
Kvalme og slapphet
Du kan komme til å føle deg kvalm og slapp i behandlingsperioden. Et godt råd er å hvile en times tid etter hver behandling. Det er viktig at du drikker rikelig fordi kroppen trenger spesielt mye væske i behandlingsperioden. Det bedrer utskillelsen av avfallsstoffer som hoper seg opp i kroppen.
Sår hud
Strålene kan etter hvert gjøre at du blir rød og sår i huden der du får
behandling (kan sammenlignes med solbrenthet). Det anbefales å bruke en uparfymert fuktighetskrem/lotion for å redusere tørrhet og kløe. Eksempler på uparfymerte fuktighetskremer er Aderma, Apobase og Bepanthene. Disse kan kjøpes på apoteket.

Gå til Strålebehandling, Tromsø

Les mer om




For Nord-Norge styres behandlingen fra UNN Tromsø. Det er også slik at hoveddelen av behandlingen gis her. I Tromsø har både nevrokirurgisk avdeling og kreftavdelingen spesiell kompetanse på hjernekreft. Det vil være en av disse avdelingene som styrer både utredningen, behandlingen og oppfølgingen.

Oppfølging

For alle som har fått diagnosen hjernekreft, vil en livslang oppfølging være hovedregelen. Oppfølgingen vil bestå av polikliniske konsultasjoner og billeddiagnostiske kontroller ved en nevrokirurgisk, nevrologisk eller onkologisk enhet. 
 
Innen det første året etter diagnose vil det vanligvis gjøres kontroller tre og seks måneder etter den primære behandlingen er avsluttet. Hyppigheten utover dette vil være svært avhengig av krefttype, og behandlingsrespons. Som hovedregel vil årlige kontroller med MR-undersøkelse være et minimum.
 
MR-undersøkelser kan vanligvis utføres ved lokalsykehus, men vil granskes og vurderes ved den oppfølgende enhet.
 
Noen ganger kan vedvarende nevrologiske forstyrrelser, som motoriske og språklige problemer, oppstå som følge av hjernekreft eller som følge av behandlingen som gis. Avhengig av alvorlighetsgraden av disse forstyrrelsene kan opptrening av slike funksjoner være aktuelle, enten ved institusjon eller ved kommunale tilbud som fysioterapeut eller logoped. 

Rehabilitering og mestring ved kreftsykdom

Det finnes en rekke tilbud som kan være en hjelp til å komme tilbake til hverdagen under og etter kreftsykdom. Derfor er det viktig å tenke rehabilitering og mestring av sykdommen helt fra sykdomsstart og begynnelsen av behandlingen. Målet er å kunne fungere og leve med eller etter kreftsykdom, med så god livskvalitet som mulig. 
Les mer om Rehabilitering og mestring ved kreftsykdom - Tromsø

Rehabilitering og mestring ved kreftsykdom - Tromsø

Kreftsykdom kan påvirke livssituasjonen på mange måter; fysisk, mentalt, praktisk og sosialt. Derfor er det viktig å tenke rehabilitering og mestring helt fra begynnelsen av behandlingen. Målet er å fungere og ha så god livskvalitet som mulig under og etter kreftsykdom.

Det finnes en rekke tilbud som kan hjelpe deg med å komme tilbake til hverdagen under og etter kreftsykdom, blant annet rådgivning, fysioterapi, sexologisk rådgivning, opptrening og kurs.

  1. Før

    Hvis noen av tilbudene krever forberedelser får du beskjed om det.

  2. Under

    Listen nedenfor er en oversikt over hvilke rehabiliteringstilbud som kan være aktuelle der du bor. Ta kontakt med fastlegen din eller ditt lokale sykehus for å finne ut hva som er tilgjengelig der du bor og/eller behandles.

    Ergoterapi

    Har du behov for tilrettelegging hjemme og/eller tekniske hjelpemidler som følge av sykdommen, kan du få hjelp av en ergoterapeut. Ergoterapeuten hjelper med å finne ut hva du trenger, søke om tekniske hjelpemidler, og formidler kontakt med det lokale hjelpeapparatet.

    Ernæring

    Et sunt og variert kosthold er viktig gjennom hele livet for at kroppen skal få i seg de næringsstoffene den trenger. Ved kreftsykdom og behandling øker ofte behovet for næringsstoffer, samtidig som appetitten blir redusert. Dette kan gjøre det vanskelig å få i seg nok og riktig mat. Ufrivillig vekttap over tid vil minske motstanden mot infeksjoner, gi redusert livskvalitet og kan føre til at eventuelle sår gror saktere.

    Hvis du ikke klarer å få i deg nok mat, kan legen din henvise deg til en klinisk ernæringsfysiolog. En klinisk ernæringsfysiolog har spesialkompetanse om kosthold ved sykdom. Hun/han tilpasser ernæringsbehandlingen til dine behov. Det kan for eksempel dreie seg om å berike og tilpasse konsistensen på maten, øke antall måltider, eller supplere kostholdet med næringsdrikker, sondeernæring og intravenøs ernæring.

    Noen pasienter blir automatisk henvist til klinisk ernæringsfysiolog fordi sykdommen og behandlingen de får vanlighvis medfører utfordringer med mat.

    Fysioterapi, opptrening og behandling

    Hensikten med fysioterapi er å hjelpe pasienter med å mestre fysiske funksjoner samt å motvirke komplikasjoner og seneffekter av kreftsykdom og/eller behandling.

    Lungefysioterapi er en viktig del av behandlingstilbudet. Hensikten med behandlingen er å forebygge lungekomplikasjoner etter operasjon og å behandle allerede oppståtte lungeproblemer. Fysioterapibehandlingen starter i intensivavdelingen eller på sengeposten, og følges opp med opptrening i treningssal og/eller på pasientrom etterpå.

    Fysioterapeutene behandler først og fremst inneliggende pasienter. De samarbeider tett med leger og sykepleiere og følger opp pasientene under hele sykehusoppholdet hvis det er behov for det. All fysioterapibehandling skjer etter henvisning fra lege.

    Lærings- og mestringskurs

    Mange sykehus tilbyr lærings- og mestringskurs til kreftpasienter og deres pårørende. Dette er tilbud til pasienter og pårørende som ønsker kunnskap og kompetanse om sin sykdom og behandling. Hensikten er at du får kunnskap nok til å kunne medvirke i egen behandlings- og rehabiliteringsprosess og til å kunne ta selvstendige valg.

    Kursene gir informasjon om sykdom og behandling, råd om livsstil og hjelp til å mestre sykdom og fremme egen helse. Du vil møte pasienter og pårørende som er i samme situasjon, og du får mulighet til å dele refleksjoner og erfaringer.

    Psykiatrisk behandling og støttesamtaler

    Alvorlig og langvarig sykdom kan være en stor påkjenning. Mange vil oppleve stressende symptomer i hverdagen, og noen kan utvikle angst og depressive symptomer. Flere får også symptomer som fører til nedsatt funksjon i hverdagen. Dette kan føre til depresjon og angst. Det finnes ulike alvorlighetsgrader av angst- og depresjonslidelser.

    Psykiatrisk behandling

    Angst og depresjon kan bli bedre ved hjelp av psykiatrisk behandling, som for eksempel samtalebehandling. Noen vil i tillegg ha nytte av medisiner. Psykiatere, psykologer og psykiatrisk sykepleier ved mange av de store sykehusene arbeider tett sammen om å behandle angst og depressive lidelser hos kreftpasienter.

    Støttesamtaler

    Mange kan oppleve generelle stressende symptomer i hverdagen. Da kan det være nyttig med støttesamtaler om tanker og følelsesmessige reaksjoner som sykdom kan føre med seg, og om endringer i familie- og livssituasjon. Både psykiater, psykolog, psykiatrisk sykepleier og sosionom kan gi generell støttesamtale. Sosionomene kan i tillegg veilede deg om økonomi og rettigheter.

    Dersom du tror du kan ha nytte av psykiatrisk behandling for angst og depresjon, eller har behov for støttesamtaler, snakk med din kontaktsykepleier eller behandlende lege som kan henvise deg.

    Pusterommene

    Pusterom er et trenings- og aktivitetssenter som tilbyr tilpasset fysisk aktivitet til kreftpasienter under og etter behandling. Det er også en møteplass og sosial arena for pasienter i samme situasjon. De ansatte på Pusterommene har spesialkompetanse innen fysisk aktivitet og kreft.

    Du kan delta i gruppetrening og/eller få individuelt tilrettelagt treningsprogram. Hvert Pusterom har egne timeplaner og åpningstider.

    Ved å klikke på lenken nedenfor kan du få en oversikt over hvilke av landets sykehus som har Pusterom, og mer detaljert informasjon tilbudet.

    Les mer om pusterommenes tilbud

    Sexologisk rådgiving

    Kreftsykdom og kreftbehandling kan påvirke sexlivet. Dette skyldes blant annet hormonendringer, nerveskader, seneffekter etter strålebehandling og cellegift/kjemoterapi, fatigue (utmattelse) og endret kroppsbilde.

    Mange av de store sykehusene tilbyr sexologisk rådgiving av en erfaren kreftsykepleier som er spesialist i sexologisk rådgiving. Du kan få råd og hjelp knyttet til ereksjonsproblemer, manglende sexlyst, smerter ved samleie, endret selvbilde, eller råd om hvordan du og din partner kan snakke sammen om disse utfordringene. Du kan komme alene eller sammen med partner.

    Dersom dette er et tilbud du tror du kunne ha nytte av, snakk med legen din som kan henvise deg.

    Trening

    Er du, eller har du vært rammet av kreft, kan det være veldig motiverende og helsefremmende å delta på trening som er spesielt tilrettelagt for kreftrammede. Mange kommuner har egne treningstilbud til kreftpasienter.

    Vardesenter

    Vardesentrene er åpne for alle som er, eller har vært, berørt av kreft. Sentrene drives av de største sykehusene og Kreftforeningen i fellesskap, og tilbyr både individuelle samtaler og et stort utvalg aktiviteter, kurs og temamøter. På Vardesenteret kan pasienter møte og snakke med andre i samme situasjon. Målet er å bidra til at kreftrammede får et aktivt hverdagsliv under eller etter kreftsykdom eller behandling.

    Mer informasjon om Vardesentrene

    Økonomi og rettigheter (sosionomtjenester)

    Alvorlig og langvarig sykdom kan påvirke livssituasjonen på mange områder i livet. Noen kan også oppleve praktiske utfordringer knyttet til utdanning, arbeidsliv, økonomi, bolig eller hjemmesituasjon.

    Sosionomer tilknyttet sykehusene kan hjelpe deg med å mestre disse endringene og gi råd og veiledning om hvilke ordninger som passer for deg og hvilke rettigheter du har. Sosionomene kan også gi støttesamtaler.

    Dersom du ønsker å snakke med en sosionom, kan du be din lege eller kontaktsykepleier om å henvise deg.

  3. Etter

Gå til Rehabilitering og mestring ved kreftsykdom

Faresignaler

Etter kirurgisk behandling kan noen komplikasjoner oppstå opptil flere uker etter behandlingen. Sårbetennelser er viktige å fange opp, da disse i seg selv krever behandling. Symptomer på sårbetennelse kan være:
 
  • Sårproblemer
  • Feber 
  • Frostanfall
  • Epilepsianfall

Det kan oppstå tilbakefall av sykdommen etter behandlingen. Dette vil vanligvis fanges opp gjennom kontrollprogrammet. Likevel kan det noen ganger være aktuelt å fremskynde kontroller hvis symptomer skulle oppstå. 

Ta kontakt med fastlegen dersom du opplever symptomer som:

  • Epilepsianfall
  • Nevrologiske forstyrrelser

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Apotek

​​Sykehusapotek Nord har utsalg vis a vis Narvesen-kiosken på sykehuset i Tromsø. Der får du kjøpt hygieneartikler og medisiner på e-resept. Husk legitimasjon med bilde når du skal hente legemidler på resept.​​​

Apoteket ligger i A-fløya, plan 6. Ta til høyre når du kommer inn hovedinngangen. 

Blomster

Du får kjøpt blomster i Narvesen-kiosken som ligger innenfor hovedinngangen, men husk på at allergikere kan få kraftige reaksjoner på blomster med kraftig duft.

Om du skal besøke noen på en sengepost kan det være lurt om du ringer til avdelinga først og sjekker om de har noen innlagt som er veldig allergiske.

Det kan uansett være lurt å sjekke besøkstidene på den avdelinga du skal til.​

Davvisámegiel dulka (nordsamisk tolk)

​Pasieanttat geain lea šiehtadus dahje geat sisačálihuvvojit UNN, Nordlándda Buohcciviessu, Helgelándda buohcciviessu dehe Finnmárkku Buohcciviessu ossodagaide, sáhttet oažžut davvisámegieldulkka beaivválaččat gaskal dii. 08.00–22.00.

Davvisámegiel dulka bargiid ja pasieanttaid várás

Frisør

Det er én frisør på sykehuset. Den ligger inn til høyre forbi Narvesen-kiosken når du kommer inn hovedinngangen.

Internett

​Du kan kople deg på vårt åpne trådløse gjestenett ”UNN – gjest”. Det er fri bruk av gjestenettet.​

Kantine/kafe

​Sykehuskaféen Evert ligger i fløy C plan 3. Du kan også gå til fløy D og ta heisen til plan 3.Sykehuskaféen Evert er åpent for både pasienter og ansatte fra klokka 09 til 15. Der får du kjøpt varm og kald mat og drikke. Kaféen har godt med sitteplasser. Sjekk gjerne Facebook-sida vår.

Ved hovedinngangen i fløy A, plan 6 ligger en Narvesen-kiosk. Ta til høyre når du kommer inn hovedinngangen, eller til venstre i vestibylen hvis du kommer fra en av avdelingene.

I kiosken får du kjøpt enklere kioskmat, drikke og lesestoff. Kiosken har også tipping. ​

Åpningstider Narvesen

Forbehold om avvik på høytidsdager

Ordinære åpningstider :

Mandag-Torsdag: 07:00 - 22:00
Fredag: 07:00 - 21:00
Lørdag: 09:00 - 20:00
Søndag: 10:00 - 21:00

Høytidsdager:

1. Nyttårsdag: Stengt
Skjærtorsdag: 12:00 - 18:00
Langfredag: 12:00 - 18:00
Påskeaften: 09:00 - 15:00
1. Påskedag: 12:00 - 18:00
2. Påskedag: 11:00 - 20:00
1. mai: 11:00 - 20:00
17.mai: 09:00 - 20:00
Kr. Himmelfartsdag: 11:00 - 20:00
Pinseaften: 09:00 - 18:00
1. Pinsedag: 11:00 - 20:00
2. Pinsedag: 11:00 - 20:00
Julaften: 09:00 - 13:00
1. Juledag: Stengt
2. Juledag: 12:00 - 18:00
Nyttårsaften: 09:00 - 15:00

Konserter og kultur

​​Kulturseksjonen i UNN arrangerer jevnlig lunsjkonserter på Pingvinen Scene ved hovedinngangen. Konsertene starter som regel klokka 1130. Informasjon om hvem som spiller henger i heisene. 

Musikk er også helse, og med jevne mellomrom arrangeres det ”musikkvandring” i sykehuset. Ta kontakt med sykepleier på avdelinga dersom du er innlagt hos oss og ønsker besøk av musikerne våre. 

Hvert år før jul arrangerer kulturseksjonen julemesse på plan 6 og 7 ved hovedinngangen.​​

Parkering

Vi har flere gjesteparkeringer. Det er en ved PET-senteret, en overfor PET-senteret, og en rett nedenfor legevakta. Gjesteparkeringene er markert med grønt. ​​​

Parkeringa ved legevakta er for legevaktspasienter, fødende, og de som skal til mammografi.

På grunn av miljøhensyn, stor trafikkmengde og begrenset med parkeringsplasser anbefaler vi kollektivtrafikk der du har mulighet til å bruke dette. ​

Parkeringsavgift: 
Kl. 07-21: kr 25.- pr time 
Kl. 21-07: kr 5 pr time
 
Langtidsparkering gjesteparkering:
Maks døgnpris kr 200,-
Pris fra og med det 4. døgnet maks kr 130,-
Pris fra og med det 8. døgnet maks kr 90,-
 
Parkering for bevegelseshemmede er gratis både på reserverte HC-plasser og på vanlige parkeringsplasser for gjester. 

 

App: Apcoa Flow er appen som bør brukes.Finnes i app-store og google store (google play). Easy park app kan brukes, men da får du 15 % påslag i avgiften.

Sykkelparkering:
Besøkende kan bruke all sykkelparkering rundt sykehuset.
Om du vil ha parkering nær hovedinngangen er det mest praktisk å bruke:
Plassene på sykkelstativ mellom PET-senteret og universitetet
Sykkelkontainer rett nord for PET-senteret


Dette bildet mangler alt-text


Pingvinhotellet - pasienthotellet i Tromsø

Inngang til Pingvinhotellet ved UNN Tromsø er gjennom sykehusets hovedinngang i A6. Du kan henvende deg i hotellets resepsjon når du kommer. Der er det alltid noen som tar imot deg. 

Barselhotellet er en del av Pingvinhotellet. Rommene har stellebord med utstyr. Barselhotellet har jordmødre tilgjengelig for økt trygghet for den nye familien.

Booking
Bestilling av rom gjør du gjennom pasienthotellets felles bestillingssystem: booking.pingvinhotellet@unn.no

Pingvinhotellet har en hjemmeside med utfyllende informasjon hvor du også kan bestille rom: www.pingvinhotellet.no​

Måltider
Frokost er inkludert i rompris.  Lunsj, middag og kveldsmat er til salgs i hotellets restaurant i henhold til gjeldende åpningstider for deg som ikke har alle måltider inkludert.

Det finnes også et enklere mattilbud til salgs i hotellets resepsjon hele døgnet.

Det er TV og tilgjengelig Internett på alle hotellrom.
Narvesen har kiosk vis a vis hotellets resepsjon.

Hotellet er døgnåpent. 

Parkeringsplasser mot avgiftsbetaling på oppmerkede områder utenfor sykehuset. Vi har få parkeringsplasser tilgjengelig og oppfordrer de som kan om å bruke kollektivtransport. Bussrute 20 går fra Tromsø sentrum til UNN og turen tar 10-15 minutter.

Priser ved Pingvinhotellet, Tromsø


Innlagte pasienter i Tromsø

  • Betaler ikke for opphold på hotellet
  • Alle måltider inkludert
  • Rommet må bestilles skriftlig fra avdelingen pasienten tilhører
Ledsagere/foresatte til barn under 18 år som er innlagt

  • Betaler ikke for opphold på hotellet
  • Alle måltider inkludert
  • Rommet må bestilles skriftlig fra avdelingen pasienten tilhører
Strålepasienter - Langtidsboende (over 5 døgn)

  • Pasienten betaler ikke selv for overnatting inklusive frokost
  • Rommet må bestilles skriftlig fra den avdelingen som behandler pasienten
Polikliniske pasienter og dagpasienter

  • Barn under 6 år bor gratis
  • Betaling direkte til pasienthotellet
  • Rommet bestilles via pasienthotellets felles booking
  • Refusjon fra Pasientreiser
Pårørende og andre

Mer utfyllende informasjon om det å bo på pasienthotellene i UNN, finner du i brosjyen: Praktisk informasjon til deg som skal bo på pasienthotellene i UNN HF​

Kontakt

UNN Tromsø
Besøksadresse
Hansine Hansensvei 61 Google maps
9019 Tromsø

Telefon
777 55 100 (hele døgnet)

Bestilling av rom

(samme bookingadresse for alle pasienthotell i UNN)

Vardesenteret

Vardesenteret er et samarbeid mellom UNN og Kreftforeningen, og er en møteplass for kreftsyke, pårørende og etterlatte. Her treffer du ansatte fra Kreftforeningen og UNN, samt frivillige og likemenn. Senteret har åpent mandag til og med torsdag kl. 1000-1300 og annenhver onsdag kl. 1700-2000.

Vardesenteret er tilknyttet UNN i Breivika og befinner seg i E-fløya. For å komme dit må du først til plan 2, fløy D. Følg skiltene derfra. Er du usikker kan du spørre en frivillig sykehustvert som er kledd i rød vest.        

Les mer om Vardesenteret på UNN (Kreftforeningen.no) 

Verdisaker

Vi gjør oppmerksom på at sykehuset ikke kan ta ansvar for klær og andre personlige gjenstander eiendeler du tar med deg til sykehusoppholdet. 

Vi anbefaler at du har minst mulig med deg og lar verdisaker ligge hjemme.​

Dersom du likevel har med deg verdisaker, kan du avtale med avdelingen hvordan dette skal oppbevares. 

Visittider/besøkstider

Sengepostene våre har ulike visittider eller besøkstider. Informasjon om disse tidene står på de ulike avdelingssidene. Ta gjerne kontakt med avdelingen hvis du er usikker.

Fant du det du lette etter?