Hjernekreft

Behandlingsprogram, Nevrokirurgi, ØNH og øye sengepost, Tromsø

 

Å være henvist til pakkeforløp for hjernekreft betyr ikke at man har fått påvist sykdommen. Det betyr at medisinsk behandler, i de fleste tilfeller en lege, har mistanke om at det kan være kreftsykdom i hjernen. Ved mistanke om kreftsykdom i hjernen vil pasienten bli henvist til spesialisthelsetjenesten.

Les mer om Hjernesvulst
Informasjon fra helsenorge.no

Hjernesvulst

Det finnes mange ulike typer hjernesvulster, og hvilke symptomer svulsten gir avhenger av størrelsen, beliggenheten, hvor raskt den vokser og hvor hissig den er.

Symptomer på hjernesvulst

Symptomer på hjernesvulst varierer med hvor i hjernen svulsten sitter. Ett eller flere av følgende symptomer er vanlige:

  • hodepine
  • kvalme og oppkast
  • svimmelhet og/eller balanseproblemer
  • synsforstyrrelser
  • epileptiske anfall
  • tale- og bevegelsesbesvær
  • unormal tretthet
  • hormonforstyrrelser
  • kognitive vansker

Hodepinen kan komme gradvis, og er mest uttalt om morgenen. Den vil ofte følges av kvalme og brekninger.

Svimmelhet, balanseproblemer, syns- og taleforstyrrelser oppstår fordi svulsten ligger i sentrale områder i hjernen. Dette kalles nevrologiske utfallssymptomer.

Epileptiske anfall er ofte det første symptomet hos mange med hjernesvulst.

Tretthet og kognitive vansker kan skyldes at svulsten vokser inne i kraniet.

Hormonforstyrrelser kommer av at svulsten ligger i hypofysen, som produserer kroppens hormoner.

Kognitive vansker kan være redusert evne til å tenke, lære, huske, forstå, planlegge og handle, og kan skyldes at svulsten voker inne i kraniet.

Hjernesvulst gir ulike symptomer avhengig av størrelse, beliggenhet, hvor raskt den vokser og hvor hissig den er. I starten kan symptomene være vage, og de kan komme og gå, noe som gjør det vanskelig å stille en diagnose.

Hjernesvulst kan også få vevet rundt til å hovne opp (ødem). Det kan føre til økt trykk i hjernen og ulike symptomer.

Disse symptomene kan være tegn på andre tilstander og ikke nødvendigvis kreft. Kreftforeningens råd er at dersom symptomene varer over 3 uker, bør du kontakte lege. 

Les mer om Hjernesvulst (hjernekreft) (helsenorge.no)

Innledning

 

Det som utløser en slik mistanke kan være symptomer fra sentralnervesystemet og/eller funn ved røntgenundersøkelser av hjernen. 

Ved kreftsykdommer i hjernen vil pasienter møte forskjellige behandlere på flere omsorgsnivåer i helsevesenet. Mange ganger vil de forskjellige fasene av behandlingen gis ved ulike avdelinger, og noen ganger også ved forskjellige institusjoner.

Henvisning og vurdering

 

Et viktig ledd i behandlingsforløpet er som regel et tverrfaglig møte hvor de aktuelle behandlere enes om en behandlingsplan og en oppfølgingsplan. 

Alle pasienter som blir henvist til et pakkeforløp vil bli tilknyttet en forløpskoordinator. Dette er en person som innehar opplysninger om forløpet til alle pasienter som er i et pakkeforløp, og som har oppsyn med at forløpet flyter etter anbefalte tidsfrister. 

Forløpskoordinatoren skal kunne kontaktes av pasient eller pårørende ved praktiske spørsmål og spørsmål om hva som er neste trinn i behandlingen. Koordinatoren vil også kunne videreformidle eller sende pasienthenvendelser videre til den aktuelle behandlende lege ved medisinske spørsmål. Forløpskoordinatoren sikrer at de forskjellige fasene i behandlingsforløpet startes og avsluttes innen anbefalte tidsfrister. 

Når behandlingen er ferdig, avsluttes pakkeforløpet. Pasientene vil da gå inn i en individuelt tilpasset og planmessig oppfølging. Denne oppfølgingen vil i de aller fleste tilfeller ivaretas av spesialisthelsetjenesten.

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

 

Alle pasienter med begrunnet mistanke om hjernesvulst skal henvises til «pakkeforløp for hjernekreft». Hvis det er tvil om hvorvidt mistanken er sterk nok, kan nevrokirurgisk eller nevrologisk vakttjeneste i spesialisthelsetjenesten kontaktes for diskusjon.

Man sier at en henvisning er begrunnet når minst ett av følgende kriterier er oppfylt

  • MR- eller CT-skanning, ofte utført på andre indikasjoner, har påvist en mistenkelig forandring i hjernevevet 
  • Nyoppståtte objektive fokale nevrologiske utfallssymptomer, som for eksempel halvsidig parese, styringsproblemer, eller språkforstyrrelser uten andre sannsynlige forklaringer som for eksempel hjerneslag 
  • Nyoppstått epileptisk anfall hos voksne
  • Nyoppståtte, raskt progredierende endringer i adferd, personlighet eller kognisjon
  • Nyoppstått, progredierende hodepine eller alvorlig forverring av kronisk hodepine (trykkpreget) uten andre sannsynlige årsaker enn hjernesvulst

Hodepine som ikke virker trykksuspekt og med langsom progresjon, hvor mistanken om svulst er liten, kan utredes med MR-diagnostikk av fastlege utenfor sykehus.

Kronisk hodepine er svært sjelden forårsaket av hjernesvulst og er ikke indikasjon for utredning i pakkeforløp for hjernekreft. Angst for å ha hjernesvulst som kan være til stede hos pasienter med hyppig eller kronisk hodepine, er ikke indikasjon for henvisning til pakkeforløp for hjernekreft.

Adressering av henvisningen

Hvor en henvisning skal rettes avhenger av symptomenes alvorlighetsgrad og progresjon.

Ved trykksymptomer, epileptiske anfall eller rask symptomprogresjon, bør en henvendelse rettes på telefon til nærmeste administrativt tilknyttede enhet med kompetanse for å starte en relevant utredning. I de fleste tilfeller vil dette være nærmeste lokalsykehus.

Ved sterk mistanke om ondartet hjernesvulst, men med subakutte eller beskjedne symptomer, kan det sendes henvisning nærmeste enhet med kompetanse for nevrologisk utredning.

Mindre akutte tilfeller og ved svakere mistanke

For mindre akutte tilfeller, og tilfeller hvor mistanken om ondartet hjernesvulst er berettiget men svakere, vil det være hensiktsmessig å starte med henvisning til poliklinisk bildediagnostikk

Førstevalget ved berettiget mistanke om hjernekreft er MR cerebrum med kontrast.  Røntgenrekvisisjoner skal i slike tilfeller også merkes med «pakkeforløp hjernekreft».

Ved funn ved MR-undersøkelse som gir ytterligere mistanke om hjernekreft skal den videre utredningen kompletteres i spesialisthelsetjenesten. Det kan nå være hensiktsmessig å kontakte administrativt tilknyttet nevrokirurgisk vaktenhet over telefon, slik at man tidligst mulig kan planlegge eventuelle kirurgiske prosedyrer.

Hvis MR-undersøkelse ikke er avklarende i forhold til spørsmålet om hjernekreft sannsynligvis foreligger, bør det sendes henvisning til en nevrologisk enhet.

1. Utredning

 

Utredningen ved mistanke om hjernekreft skal danne beslutningsgrunnlaget for den optimale håndteringen av pasienten. Når utredningen er komplett skal man kunne besvare følgende:

  1. Er det kreft i hjernen?

  2. Er det annen kreftsykdom med spredning til hjernen?

  3. Skal pasienten ha behandling for tilstanden, og i så fall hvilken?

  4. Skal pasienten ha oppfølging for tilstanden?

  5. Hva er prognosen for tilstanden?

Utredning ved mistanke om hjernekreft vil alltid omfatte klinisk nevrologisk undersøkelse, MR-undersøkelse og blodprøver. Det blir også gjort utredning av andre organer med tanke på annen kreft. I de fleste tilfeller vil dette bety CT-undersøkelse av brystorganer, bukorganer og bekkenorganer, samt blodprøver. 

Les mer om  Klinisk nevrologisk undersøkelse, Tromsø

Klinisk nevrologisk undersøkelse, Tromsø

En klinisk nevrologisk undersøkelse er en rekke tester som gjøres for å avdekke funksjonssvikt i det sentrale eller det perifere nervesystemet. En klinisk nevrologisk undersøkelse gjøres ofte på poliklinikk og ved innleggelse på sykehus.

1. Før

Undersøkelsen krever ingen forberedelse, men du bør tenke gjennom din egen sykehistorie og hvilke symptomer du har før du kommer til nevrologen som gjør undersøkelsen.

2. Under

Nevrologen vil gjøre en serie tester som kan avdekke om du har en nevrologisk skade eller sykdom. Hele den kliniske nevrologiske undersøkelsen varer som regel mellom 10-15 minutter. 

 
Test av hjernenerver
Legen vil teste om du ser tydelig, øyets bevegelser, om du har dobbeltsyn og sjekke synsfeltet. Du vil også få testet lukt, smak, hørsel, følsomhet i ansiktet, ansiktets og tungens bevegelighet, og om du snakker utydelig. Legen vurderer også skulderbevegelser og hodedreining. 

 
Refleksundersøkelse
Legen slår på armen din med en reflekshammer på tre steder, og to steder på foten, for å sjekke refleksene dine. Han eller hun vil også stryke deg under foten. Hvis stortåen din går opp kan det for eksempel være et tegn på en skade i sentralnervesystemet. 

 
Hvis det er forskjell mellom refleksene dine på venstre og høyre side av kroppen kan det være tegn på sykdom. 

 
Følsomhetsundersøkelse
Under følsomhetsundersøkelsen (sensibilitetsundersøkelsen) tester legen din følsomhet overfor berøring, stikk, temperatur og vibrasjon. Det kan for eksempel hende at du synes berøring er smertefullt, eller at du ikke kjenner berøring på normal måte. Testen viser også om du klarer å skille varm fra kaldt, og om temperatursansen din er svekket. 

 
Denne delen av undersøkelsen avdekker også om du har ulik følsomhet på høyre eller venstre side av kroppen.

 
Balansetesten
Med lukkede øyne vil legen be deg om å peke på din egen nese og føre hælen din over kneet på motsatt side av kroppen. Du blir også bedt om å løfte armene mens du står med øynene lukket, og å gå på tå og hæl. Balansetesten kan avdekke problemer med lillehjernen. 

 
Krafttesten
Nevrologen vil teste hvor mye kraft du klarer å legge i bevegelsene dine, og kan be deg skyve han eller henne vekk fra seg. Det kan til og med hende at du blir bedt om å bryte håndbak med legen for å avdekke om det er forskjell på styrken du har på høyre og venstre side av kroppen. 

 
Stivhet (spastisitet)
Du lar legen bevege armer og ben (passiv bevegelse) etter tur for å sjekke om du har stive muskler eller om musklene har motstand mot bevegelsene.
 

3. Etter

Resultatene av den kliniske undersøkelsen brukes som en pekepinn på eventuell videre utredning og behandling. Den kan også indikere at det ikke er noe galt likevel. Undersøkelsen kombineres ofte med CT-undersøkelse eller MR-undersøkelse eller andre nevrologiske tester som EEG og EMG og nevrografi.

UNN Tromsø
Besøksadresse
Hansine Hansens veg 67 eller Sykehusveien 38 (Google maps)
Telefon
Sentralbord: 776 26000 | medisinsk nødtelefon: 113
Besøkstider
mandag - søndag 00-24
Avdelingene våre har ulike åpningstider og visittider. Informasjon om dette finner du på de ulike avdelingssidene.
Nevrologisk poliklinikk, Tromsø
Telefon
776 27073
mandag - fredag 08-11.30 og 12.30-15
Postadresse
UNN Tromsø
Nevrologisk poliklinikk
9038 Tromsø 
Les mer om  MR-undersøkelse
Les mer om  Blodprøve

I noen tilfeller vil det også være nødvendig med tilleggsundersøkelser som elektrofysiologiske undersøkelser (EEG), analyse av ryggmargsvæske, og vevsprøve fra hjernen. I andre tilfeller kan det bli aktuelt med andre bildediagnostiske undersøkelser.

EEG - Elektroencefalografi, standard - ved mistanke om epilepsi

Hjernebiopsi, Tromsø - ved sterk usikkerhet om diagnosen eller ved mindre sannsynlighet for kirurgisk fjerning av svulsten


CT-undersøkelse - ved mistanke om annen kreft i kroppen


Når utredningen er ferdig vil man være rustet til å beslutte en behandlingsplan, som uten unødvendige forsinkelser vil starte etter utredningen. I noen tilfeller vil det være en slik grad av hast med behandling at behandlingen startes før utredningen er komplett.


I Nord-Norge kan det meste av utredningen gjøres ved lokalsykehus. Noen ganger må utredningen kompletteres ved Universitetssykehuset Nord-Norge i Tromsø eller ved Nordlandssykehuset i Bodø.  Selv om deler av utredningen utføres ved lokalsykehus, vil den være styrt fra UNN Tromsø og ha samme kvalitet og omfang.

2. Behandling

 

Behandling av hjernekreft er i Norge sentralisert til universitetssykehusene. Noen ganger kan deler av behandlingen av praktiske grunner, gis ved lokalsykehusene. Behandlingen av hjernekreft har flere elementer med ulike formål.

Forbehandling

Svulster i hjernen er ofte ledsaget av hevelse i omkringliggende vev. Noen ganger er denne hevelsen så stor at det oppstår trykk inne i skallen. I slike tilfeller kan det være nødvendig å gi medikamenter for redusere denne hevelsen. Dette gjøres som regel noen dager i forkant av kirurgi slik at inngrepet kan gjøres på en tryggere måte.

Svulstrettet behandling

Med dette menes behandling som er rettet mot selve sykdommen og har til formål å bedre prognosen, forbedre livskvaliteten, eller begge deler. Den svulstrettede behandlingen vil bestå av kirurgi, strålebehandling, cellegiftbehandling eller kombinasjoner av disse. Behandlingen vil være avhengig av type svulst, allmenntilstand, utbredelse og lokalisasjon. Noen pasienter vil få cellegift både samtidig med og etter avsluttet strålebehandling.

Les mer om  Hjernesvulstoperasjon, Tromsø

Hjernesvulstoperasjon, Tromsø


En hjernesvulstoperasjon eller kraniotomi er en operasjon hvor vi lager en åpning i skallen. Dette er en type operasjon som gjør det mulig å fjerne hele eller deler av svulster i hjernen.


En hjernesvulstoperasjon eller kraniotomi er ofte den første delen av behandlingen for godartete hjernesvulster og hjernekreft. Vi utfører også denne type inngrep ved svulster i hjernen som kommer fra andre kreftsykdommer. Vi regner kraniotomier for å være store operasjoner, og inngrepet foregår med få unntak med pasienten i narkose.

I Nord-Norge blir alle operasjoner i hjernen utført ved nevrokirurgisk avdeling ved UNN Tromsø.

1. Før

Noen sykdommer kan tenkes å påvirke utfallet av operasjonen. Vi må kartlegge disse i god tid før operasjonen. Hvis det ved innkallelsen ikke allerede er gjort en gjennomgang av dette må du ta det opp med fastlegen eller kirurgen. 

De viktigste sykdommene som vi må ha avklart på forhånd om du har er:

  • Hjertesykdommer som for eksempel hjertesvikt, medfødte sykdommer, rytmeforstyrrelser, eller Angina pectoris
  • Lungesykdommer som astma eller KOLS
  • Kroniske betennelsessykdommer som for eksempel leddgikt
  • Pågående infeksjoner som urinveisinfeksjoner, sårinfeksjoner, eller luftveisinfeksjoner

Medisiner

Hvis du bruker blodfortynnende medisiner skal du med få unntak slutte med dette en uke før en hjernesvulstoperasjon. Du må diskutere dette med fastlegen eller kirurgen i god tid før inngrepet.

Noen ganger bruker vi medisiner som reduserer hevelse (avsvellende medisiner) som forbehandling til kirurgi. I disse tilfellene er dette avtalt på forhånd med sykehuslege.

Forberedelser på sykehuset

Hvis du skal få utført en hjernesvulstoperasjon blir du innlagt på sykehuset. Det betyr at vi vil be deg om å møte på sykehuset i god tid før operasjonen, vanligvis 1 eller 2 dager. Når du er innlagt vil du få all nødvendig informasjon og vi starter forberedelsene til operasjonen:

  • Vi går gjennom helseopplysninger og eventuell medisinbruk med deg
  • Sammen med deg går vi gjennom formålet med operasjonen, forløpet til inngrepet og faremomentene ved operasjonen
  • Du får en samtale med narkoselege
  • Du må faste i minimum åtte timer før operasjonen. Med faste menes at du ikke kan spise, drikke eller bruke røyk, snus og andre stimulerende midler. Medisiner som du må ta kan du svelge med litt vann
  • Før operasjonen må du vaske håret og kroppen med antibakteriell såpe
Noen ganger trenger vi også helt ferske røntgenundersøkelser, som blir tatt tett opp til operasjonen.


2. Under

Alle fasene av operasjonen foregår på en operasjonstue. 

Narkose

Før vi starter operasjonen får du full narkose. Det betyr at du vil være i en dyp søvn under hele inngrepet. Du vil ikke kjenne noen smerte under operasjonen, og du vil ikke huske noe av hva som har skjedd.

Når du har fått narkose legger vi deg på operasjonsbordet i et leie som gir oss optimal tilgang til det området der vi skal operere. Dette kaller vi leiring. Vi passer på at det ikke oppstår trykkpunkter mot andre kroppsdeler og sikrer oss at du ligger støtt. I de fleste tilfeller vil vi feste ditt hodet i en ramme som holder det helt ubevegelig under inngrepet. 

Under operasjonen bruker vi, i tillegg til et bredt spekter av kirurgiske instrumenter, flere typer teknologiske hjelpemidler for å sikre at vi får åpnet skallen og fjernet svulsten så presis og nøyaktig som mulig. De viktigste hjelpemidlene våre er et kirurgisk mikroskop som gir god belysning og den forstørrelse vi trenger for å få optimal oversikt. 

Vi bruker også et ultralydapparat som gjør at vi kan se svulsten direkte under operasjonen, i tillegg til at vi bruker et system for nevronavigasjon. Dette er et computerbasert system, eller en slags «GPS for hjernen», som gir kirurgen mulighet til å krysspeile detaljer i det kirurgiske feltet og røntgenundersøkelser gjort på forhånd.

Klipping og barbering

Plasseringen av hudsnittet avhenger av hvor svulsten ligger. Vi tilstreber alltid å legge snittet i et område som i så liten grad som mulig vil sjenere deg kosmetisk i etterkant av operasjonen. Hvis vi legger hudsnittet i et område der du har hår, vil arret i mange tilfeller bli nærmest helt usynlig. 

I disse tilfellene er det mest praktisk å klippe eller barbere håret akkurat i det området der hudsnittet skal legges. Deretter vasker vi området der vi skal operere sterilt og kler deg inn i en steril oppdekning.

Selve operasjonen

Den første fasen av operasjonen skjer ved at vi åpner de lagene med vev som ligger mellom hudoverflaten og svulsten. Vi åpner huden, underhuden og eventuelt muskelen på en slik måte at dette vevet kan brettes bort fra området der vi skal åpne skallen. Deretter sager vi ut en bit av skalletaket. Denne biten legger vi midlertidig til side. 
Vi åpner så hjernehinnene, og hvis svulsten sitter dypt må vi lage en åpning i hjernevevet over svulsten. Hvis vi må lage åpningen i en ellers frisk hjerne vil vi alltid lage åpningen i et område som ikke har en åpenbar kritisk funksjon for språk, bevegelse og lignende. 

Når vi har blottlagt en overflate av svulsten vil vi starte fjerningen av svulsten. 
Hvilke instrumenter som benyttes til dette, om svulsten kan tas ut hel eller i små biter, og om hele svulsten kan fjernes er sterkt avhengig av konsistensen, beliggenheten og hvor godt den eventuelt sitter festet til andre kritiske strukturer i hjernen. 

Selv med alle de teknologiske hjelpemidlene vi har til rådighet, kan svulsten noen ganger være svært vanskelig å skille fra det friske hjernevevet som ligger rundt. Omfanget av svulstfjerningen blir derfor noen ganger et kompromiss mellom risikoen for å påføre skader, og å fjerne svulsten fullstendig. 

Det svulstvevet som fjernes, sender vi alltid videre for analyse ved et vevsprøvelaboratorium. Når vi har fjernet svulsten vil vi først sikre oss at det ikke blør i operasjonsområdet. Deretter fyller vi hulrommet etter svulsten med en egnet vannløsning.

Den siste fasen av selve operasjonen innebærer å lukke de vevslagene som vi åpnet i starten. Da syr vi sammen hjernehinnene, muskel og underhud med tråd som absorberes av seg selv mens såret gror. Vi setter beinbiten tilbake i skallen og fester den med nagler eller med små plater og skruer. Dette materialet er som regel av ikke-magnetisk metall og sikrer at beinbiten sitter helt fast til benet naturlig gror sammen. Disse metalldelene er normalt sett ikke nødvendig å fjerne igjen. 

Det ytterste hudlaget lukker vi med tråd eller stifter som fjernes etter at huden har grodd. Noen ganger legger vi også inn et midlertidig dren for å samle blod fra såret.

Vekking

Før vi vekker deg fjerner vi hoderammen og legger deg på rygg. Vekkingen foregår ved at vi gradvis trapper ned på narkosemidlene, slik at oppvåkningsfasen blir så behagelig som mulig for deg.

Hjernesvulstoperasjoner har varierende varigheta, avhengig av hvor kompleks åpningen av skallen og svulstfjerningen er. De fleste operasjonene varer rundt to til tre timer fra åpningen starter til lukkingen er fullført. Hele inngrepet med forberedelser på operasjonsstuen vil vanligvis vare opp til 4,5 timer.


3. Etter

Observasjon i sykehus

Etter operasjonen vil du måtte ha en observasjonsperiode på sykehusavdelingen i minimum 24 timer. Hvis vi har lagt inn et sårdren fjerner vi det vanligvis etter ett døgn. Som hovedregel gjør vi MR eller annen røntgenundersøkelse som kontroll innen det har gått to døgn etter operasjonen. De fleste ukompliserte behandlingsforløpene innebærer et sykehusopphold på omtrent tre dager etter operasjonen. 

Bivirkninger du må regne med 

Du må regne med å oppleve moderate sårsmerter i to til syv dager som krever middels sterke smertestillende medisiner. Du vil oppleve en varierende grad av hodepine i to til seks uker som krever lette til middels sterke smertestillende medisiner.

Hvis du fikk en hodestøtte under operasjonen vil du kunne merke tre små sår som er formet som punkter på sidene av hodet. Det er svært sjelden at noen får symptomer knyttet til disse. Du kan også oppleve tyggesmerter. Smerter i tinningen er vanlige og kan vare i en til to uker.

Andre bivirkninger inkluderer redusert allmentilstand, kvalme de to til tre første dagene etter operasjonen, og økt søvnbehov i to til fire uker.

Du må også regne med at du ikke klarer å anstrenge deg fullt ut de første to til tre ukene. Noen ganger gir dette seg først etter rundt tre måneder. Dette symptomet i seg selv fører vanligvis til arbeidsuførhet og sykemelding i tre til 12 uker.

Forholdsregler etter inngrepet

  • Hvis det har blødd gjennom bandasjen må du skifte den. Så lenge bandasjen er tørr bør du beholde den på i omtrent seks dager etter operasjonen. Frem til da bør du unngå å vaske håret
  • Når bandasjen er fjernet kan du vaske håret. Unngå å skrubbe i operasjonssåret
  • Unngå store anstrengelser, som for eksempel intens idrett, tunge løft og liknende de første fire til 12 ukene
  • Sørg for å ha ekstra hodepute i sengen den første uken. Dette vil kunne lette hodepine og gi mindre hevelse
  • Vær forsiktig med alkohol

Bilkjøring

Bilkjøring og annen aktivitet som er forbundet med risiko ikke være forsvarlig i den fasen du er til observasjon etter inngrepet. Vi fraråder sterkt at du kjører bil de første to ukene etter operasjonen.

Medisiner

Du må regne med å ha behov for smertestillende medisiner i en til tre uker etter operasjonen. Hvis du bruker blodfortynnende medisiner til vanlig kan du begynne å ta disse igjen ei uke etter operasjonen.

Hvis du fikk medisiner mot hevelse (avsvellende medisiner) som behandling før inngrepet kan du trappe ned med disse etter operasjonen.

Hvis du bruker epilepsimedisiner skal du ikke slutte med disse, selv om operasjonen ble gjennomført for å fjerne den antatte årsaken til epilepsien.

Oppfølging

Hvor omfattende oppfølging du trenger etter en hjernesvulstoperasjon er avhengig av tilstanden din. Hvis du fikk operert en ondartet svulst vil ofte tilleggsbehandling og livslang regelmessig oppfølging være nødvendig, mens det ved godartete svulster ikke er nødvendig med like langvarig og tett oppfølging.

Du kan få fjernet stifter eller tråd fra huden hos fastlegen din eller på et helsesenter omtrent 14 dager etter operasjonen.

Som hovedregel vil likevel alle som har vært operert for hjernesvulst og bli kontrollert med MR-undersøkelse tre måneder etter operasjonen. Denne første kontrollen administreres alltid fra UNN Tromsø.

Vær oppmerksom

Du må oppsøke lege hvis du opplever ett eller flere av disse symptomene:

  • Krampeanfall, bevissthetsvekkelse, lammelser, språkproblemer, synsproblemer eller tydelige førlighetsforstyrrelser som du ikke har opplevd før
  • Problemer med såret som for eksempel økende hevelse, at det siver væske fra det, eller sprekkdannelser i arret
  • Feber, frostanfall eller andre tegn til infeksjon i såret
  • Økende kvalme og/eller hodepine, spesielt hvis dette oppstår raskt


UNN Tromsø
Besøksadresse
Hansine Hansens veg 67 eller Sykehusveien 38 (Google maps)
Telefon
Sentralbord: 776 26000 | medisinsk nødtelefon: 113
Besøkstider
mandag - søndag 00-24
Avdelingene våre har ulike åpningstider og visittider. Informasjon om dette finner du på de ulike avdelingssidene.
Nevrokirurgi, øre-nese-hals og øye sengepost, Tromsø
Telefon
Sekretær: 776 27062 | vaktrom 776 27061 (hele døgnet)
Besøkstider
mandag - søndag Ikke bestemte tidspunkt
Les mer om  Strålebehandling, Tromsø

Strålebehandling, Tromsø

Strålebehandling brukes for å kurere kreftsykdommer, for å forebygge eventuelle tilbakefall eller lindre plagsomme symptomer som følge av kreftsykdom. I behandling benyttes stråling med høy energi. Målet er å gi stråledoser som er store nok til å ødelegge kreftsvulster og samtidig gi minst mulig skade på friskt vev.

Stråleterapiavdelingen består av en planleggingsseksjon med CT- og doseplan, og en behandlingsseksjon med strålebehandlingsmaskiner.


1. Før

All strålebehandling er individuelt tilpasset. For at behandlingen skal kunne planlegges og gjennomføres, kreves godt tverrfaglig samarbeid av et team bestående av leger, medisinske fysikere og stråleterapeuter. Leger vurderer sykdomsbildet og avgjør hvilket område som skal behandles og hvor høy stråledose som skal gis. 

Antall behandlinger (fraksjoner) varierer avhengig av svulstens type, størrelse og lokalisasjon. Medisinske fysikere og stråleterapeuter planlegger og kvalitetssikrer behandlingen.

Det tas vanligvis CT-bilder av den delen av kroppen din som skal behandles. CT-bildene benyttes til å lage et individuelt tilpasset behandlingsopplegg som kalles doseplan. På CT blir det tegnet streker med tusj på huden din. Dette gjøres for å kontrollere at du ligger på samme måte ved hver behandling. CT-undersøkelsen utføres på stråleterapiavdelingen.

2. Under

Strålebehandlingen starter som regel i løpet av uken etter CT-undersøkelsen og gis av stråleterapeuter ved et behandlingsapparat. Ved første behandling blir det gitt informasjon om behandlingen, og du får timeliste med datoer og tidspunkt for resten av den planlagte behandlingen.

Behandlingen gis vanligvis daglig mandag-fredag. Hver behandling tar cirka 10-20 minutter, men selve strålingen varer bare i et par minutter og er smertefri.

Slik virker strålebehandlingen:

 


Mer informasjon om strålebehandling på UNN (pdf)

3. Etter

Dersom du ikke er innlagt på sykehuset i behandlingsperioden, får du poliklinisk oppfølging og kontroll hos lege og sykepleier.

Strålebehandling kan gi ulike bivirkninger. Bivirkninger og graden av disse avhenger av stråledose, hvilket område på kroppen som behandles, størrelsen på strålefeltet og din fysiske tilstand. Helsepersonell vil gi deg informasjon om behandlingen og hvilke bivirkninger som kan forventes, samt tiltak mot disse.

Vær oppmerksom

Du kan oppleve en eller flere av disse bivirkningene etter behandlingen: 

Dårlig matlyst
Noen opplever dårligere appetitt under strålebehandling. Selv om appetitten er dårlig, må du prøve å få i deg mest mulig næringsrik mat og drikke. Frisk luft og aktivitet skjerper appetitten.

Kvalme og slapphet
Du kan komme til å føle deg kvalm og slapp i behandlingsperioden. Et godt råd er å hvile en times tid etter hver behandling. Det er viktig at du drikker rikelig fordi kroppen trenger spesielt mye væske i behandlingsperioden. Det bedrer utskillelsen av avfallsstoffer som hoper seg opp i kroppen.

Sår hud
Strålene kan etter hvert gjøre at du blir rød og sår i huden der du får
behandling (kan sammenlignes med solbrenthet). Det anbefales å bruke en uparfymert fuktighetskrem/lotion for å redusere tørrhet og kløe. Eksempler på uparfymerte fuktighetskremer er Aderma, Apobase og Bepanthene. Disse kan kjøpes på apoteket.
UNN Tromsø
Besøksadresse
Hansine Hansens veg 67 eller Sykehusveien 38 (Google maps)
Telefon
Sentralbord: 776 26000 | medisinsk nødtelefon: 113
Besøkstider
mandag - søndag 00-24
Avdelingene våre har ulike åpningstider og visittider. Informasjon om dette finner du på de ulike avdelingssidene.
Stråleterapi, Tromsø
Telefon
Ekspedisjonen: 776 26800
mandag - fredag 08-15
Les mer om  Cellegiftbehandling







For Nord-Norge styres behandlingen fra UNN Tromsø. Det er også slik at hoveddelen av behandlingen gis her. I Tromsø har både nevrokirurgisk avdeling og kreftavdelingen spesiell kompetanse på hjernekreft. Det vil være en av disse avdelingene som styrer både utredningen, behandlingen og oppfølgingen.

3. Oppfølging

 

For alle som har fått diagnosen hjernekreft, vil en livslang oppfølging være hovedregelen. Oppfølgingen vil bestå av polikliniske konsultasjoner og billeddiagnostiske kontroller ved en nevrokirurgisk, nevrologisk eller onkologisk enhet. 
 
Innen det første året etter diagnose vil det vanligvis gjøres kontroller tre og seks måneder etter den primære behandlingen er avsluttet.  Hyppigheten utover dette vil være svært avhengig av krefttype, og behandlingsrespons. Som hovedregel vil årlige kontroller med MR undersøkelse være et minimum.
 
MR-undersøkelser kan vanligvis utføres ved lokalsykehus, men vil granskes og vurderes ved den oppfølgende enhet.
 
Noen ganger kan vedvarende nevrologiske forstyrrelser, som motoriske og språklige problemer, oppstå som følge av hjernekreft eller som følge av behandlingen som gis. Avhengig av alvorlighetsgraden av disse forstyrrelsene kan opptrening av slike funksjoner være aktuelle, enten ved institusjon eller ved kommunale tilbud som fysioterapeut eller logoped. 

Les mer om hjernekreft: 

Hjernesvulster hos voksne (Kreftforeningen)

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

 

Etter kirurgisk behandling kan noen komplikasjoner oppstå opptil flere uker etter behandlingen. Sårbetennelser er viktige å fange opp, da disse i seg selv krever behandling. Symptomer på sårbetennelse kan være:

 
  • Sårproblemer
  • Feber 
  • Frostanfall
  • Epilepsianfall

Det kan oppstå tilbakefall av sykdommen etter behandlingen. Dette vil vanligvis fanges opp gjennom kontrollprogrammet. Likevel kan det noen ganger være aktuelt å fremskynde kontroller hvis symptomer skulle oppstå. 

Ta kontakt med fastlegen dersom du opplever symptomer som:

  • Epilepsianfall
  • Nevrologiske forstyrrelser

Kontakt

Kontaktinformasjon
Forløpskoordinator Ine Mari Heggelund, telefon 776 26379. 

Telefontreffetid tirsdager kl 09-14 og onsdager 09-12.
Nevrokirurgi, øre-nese-hals og øye sengepost, Tromsø
Besøkstider
mandag - søndag Ikke bestemte tidspunkt
Telefon
Sekretær: 776 27062 | vaktrom 776 27061 (hele døgnet)
Programansvarlig
Lasse Andreassen, overlege
UNN Tromsø
Besøksadresse
Hansine Hansens veg 67 eller Sykehusveien 38(Google maps)
Besøkstider
mandag - søndag 00-24
Avdelingene våre har ulike åpningstider og visittider. Informasjon om dette finner du på de ulike avdelingssidene.
Telefon
Sentralbord: 776 26000 | medisinsk nødtelefon: 113

Praktisk informasjon

Apotekutsalg

​​Sykehusapotek Nord har utsalg vis a vis Narvesen-kiosken på sykehuset i Tromsø. Der får du kjøpt hygieneartikler og medisiner på e-resept. Husk legitimasjon med bilde når du skal hente legemidler på resept.​​​

Apoteket ligger i A-fløya, plan 6. Ta til høyre når du kommer inn hovedinngangen. 

Klikk her for mer informasjon på nettsidene til Sykehusapotek Nord​

Blomster

Du får kjøpt blomster i Narvesen-kiosken som ligger innenfor hovedinngangen, men husk på at allergikere kan få kraftige reaksjoner på blomster med kraftig duft.

Om du skal besøke noen på en sengepost kan det være lurt om du ringer til avdelinga først og sjekker om de har noen innlagt som er veldig allergiske.

Det kan uansett være lurt å sjekke besøkstidene på den avdelinga du skal til.​

Frisør

Det er én frisør på sykehuset. Den ligger inn til høyre forbi Narvesen-kiosken når du kommer inn hovedinngangen.

Internett

​Du kan kople deg på vårt åpne trådløse gjestenett ”UNN – gjest”. Det er fri bruk av gjestenettet.​

Kantine/kafe

​Sykehuskaféen Evert ligger rett ved inngangen på plan C3 og er åpent for både pasienter og ansatte fra klokka 09 til 15. Der får du kjøpt varm og kald mat og drikke. Kaféen har godt med sitteplasser.

Ved hovedinngangen i fløy A, plan 6 ligger en Narvesen-kiosk. Ta til høyre når du kommer inn hovedinngangen, eller til venstre i vestibylen hvis du kommer fra en av avdelingene. 

I kiosken får du kjøpt enklere kioskmat, drikke og lesestoff. Kiosken har også tipping. ​

Konserter og kultur

​​Kulturseksjonen i UNN arrangerer jevnlig lunsjkonserter på Pingvinen Scene ved hovedinngangen. Konsertene starter som regel klokka 1130. Informasjon om hvem som spiller henger i heisene. 

Musikk er også helse, og med jevne mellomrom arrangeres det ”musikkvandring” i sykehuset. Ta kontakt med sykepleier på avdelinga dersom du er innlagt hos oss og ønsker besøk av musikerne våre. 

Hvert år før jul arrangerer kulturseksjonen julemesse på plan 6 og 7 ved hovedinngangen.​​

Pasienthotell Tromsø

​Inngang til Pingvinhotellet ved UNN Tromsø er gjennom sykehusets hovedinngang i A6. Du kan henvende deg i hotellets resepsjon når du kommer. Der er det alltid noen som tar imot deg. 

Barselhotellet er en del av Pingvinhotellet. Rommene har stellebord med utstyr. Barselhotellet har jordmødre tilgjengelig for økt trygghet for den nye familien.

Bestilling av rom gjør du gjennom pasienthotellets felles bestillingssystem: bookingbooking.pingvinhotellet@unn.no

Pingvinhotellet har en hjemmeside med utfyllende informasjon hvor du også kan bestille rom: www.pingvinhotellet.no​

Frokost er inkludert i rompris.  Lunsj, middag og kveldsmat er til salgs i hotellets restaurant i henhold til gjeldende åpningstider for deg som ikke har alle måltider inkludert.

Det finnes også et enklere mattilbud til salgs i hotellets resepsjon hele døgnet.

Det er TV og tilgjengelig Internett på alle hotellrom.
Narvesen har kiosk vis a vis hotellets resepsjon.

Hotellet er døgnåpent. 

Parkeringsplasser mot avgiftsbetaling på oppmerkede områder utenfor sykehuset. Vi har få parkeringsplasser tilgjengelig og oppfordrer de som kan om å bruke kollektivtransport. Bussrute 20 går fra Tromsø sentrum til UNN og turen tar 10-15 minutter.

Priser ved Pingvinhotellet, Tromsø


Innlagte pasienter i Tromsø
  • Betaler ikke for opphold på hotellet
  • Alle måltider inkludert
  • Rommet må bestilles skriftlig fra avdelingen pasienten tilhører
Ledsagere/foresatte til barn under 18 år som er innlagt
  • Betaler ikke for opphold på hotellet
  • Alle måltider inkludert
  • Rommet må bestilles skriftlig fra avdelingen pasienten tilhører
Strålepasienter - Langtidsboende (over 5 døgn)
  • Pasienten betaler ikke selv for overnatting inklusive frokost
  • Rommet må bestilles skriftlig fra den avdelingen som behandler pasienten
Polikliniske pasienter og dagpasienter
  • Pris 995,- inkludert frokost
  • Tillegg på 450,- for dobbeltrom inkludert frokost
  • Dagrom 500,- (1 person), 600,- (2 personer)
  • Barn under 6 år bor gratis
  • Familiepris 1120,- når barnet er mellom 6-12 år med foresatte
  • Betaling direkte til pasienthotellet
  • Rommet bestilles via pasienthotellets felles booking
  • Refusjon fra Pasientreiser
Pårørende og andre
Mer utfyllende informasjon om det å bo på pasienthotellene i UNN, finner du i brosjyen: Praktisk informasjon til deg som skal bo på pasienthotellene i UNN HF​

Kontakt

UNN Tromsø
Besøksadresse
Hansine Hansensvei 61 Google maps
9019 Tromsø

Telefon
777 55 100 (hele døgnet)

Bestilling av rom

(samme bookingadresse for alle pasienthotell i UNN)

Vardesenteret

Vardesenteret er et samarbeid mellom UNN og Kreftforeningen. Har treffer du ansatte fra Kreftforeningen og UNN, samt frivillige og likemenn. Senteret har åpent for sosialt samvær og du får servert kaffe og te. Noen onsdager arrangerer senteret aktiviteter som:

Vardesenteret holder til i fløy E1 i Breivika. Gå til D-fløya (i retning Tromsøsundet) og ta heisen ned til plan 2. Derfra kan du gå gjennom branndørene og over en liten gjennomgang til det gamle, blå pasienthotellet.