HELSENORGE
FACT/ ACT - teamet, Tromsø

FACT - fleksibel aktiv oppsøkende behandling - UNN Tromsø

Hensikten med fleksibel aktiv oppsøkende behandling (FACT) er å gi et samlet og helhetlig behandlings- og oppfølgingstilbud til personer med alvorlig psykisk lidelse og med alvorlig svikt i sosial fungering ofte i kombinasjon med ruslidelse. Tilstanden vil i hovedsak være gjennomgripende og langvarig og behovet for tjenester vil kunne variere fra intensiv daglig oppfølging til oppfølging hver 14. dag eller sjeldnere. Prinsippet i behandling er at oppfølging foregår der personen bor og har sitt nettverk – altså at behandling flyttes ut av kontor og institusjon, til brukerens hjem og nærmiljø.

Innledning

FACT-modellen fokuserer på kombinasjonen av flere elementer:

  • Tilby poliklinisk og oppsøkende behandling og oppfølging etter faglige retningslinjer
  • Følge med på sykdoms- og symptomutvikling
  • Gi praktisk hjelp og veiledning i hverdagen
  • Arbeide med rehabilitering
  • Støtte pasientens bedringsprosesser

Henvisning og vurdering

For å få behandling i spesialisthelsetjenesten trenger du henvisning. Fastlegen er den som oftest henviser til utredning og behandling i spesialisthelsetjenesten, men det finns også andre helsepersonell som kan henvise. Spesialisthelsetjenesten vil da på bakgrunn av Helsedirektoratets prioriteringsveileder "Psykisk helsevern for voksne" avgjøre om du har krav på behandling i spesialisthelsetjenesten.

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Helsepersonell

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Utredning

For å få behandling i FACT-team må du ha fått konstatert en alvorlig psykisk lidelse, og ha alvorlig svikt i sosial fungering ofte i kombinasjon med ruslidelse. Du har prøvd tradisjonell poliklinisk behandling, sykehusopphold eller annen døgnbasert institusjonsbehandling uten at det har vært til hjelp.

Behandling

Behandling i oppsøkende samhandlingsteam bør gis til personer som ikke responderer på tradisjonell poliklinisk behandling, sykehusopphold eller annen døgnbasert institusjonsbehandling.

Behandlingstilbudet blir tilpasset den enkelte pasient. Behandlingsmetodikk skal være evidensbasert og i tråd med krav og anbefalinger i aktuelle retningslinjer. Teamet forener støtte til recovery med evidensbaserte behandlingsmetoder.

Behandlingen vil kunne være en kombinasjon av ulike behandlingsformer:

Les mer om Psykoedukasjon - Tromsø

Psykoedukasjon - Tromsø

Psykoedukasjon innebærer at pasienter og deres pårørende får opplæring og informasjon om en tilstand. Formålet er å gi realistiske forventninger til behandling, bedring og hvilke muligheter vi har for å påvirke tilstanden.

Psykoedukasjon er med andre ord en terapeutisk kunnskapsformidling omkring en diagnose. Hensikt er at du som pasient og dine pårørende skal få kunnskap om hvordan de kan mestre sykdommen på best mulig måte i hverdagen.
Dere lærer blant annet om hvordan de kan gjenkjenne symptomer på lidelsen, slik at eventuelle tilbakefall kan forebygges. Erfaring viser at denne metoden kan bidra til å redusere og forebygge psykisk sykdom.
  1. Før

    Det kan være lurt at du forbereder noen spørsmål i forkant. Skriv gjerne ned spørsmålene på et ark eller på mobiltelefonen.

  2. Under

    Dersom du synes informasjonen vi gir er vanskelig å forstå, så må du gjerne be om en forklaring. Det er viktig at du deler dine erfaringer. Kom gjerne med innspill dersom du opplever at informasjonen du får ikke passer for din tilstand.

  3. Etter

    Det er viktig at du bruker det du har lært i behandlingen. Strategier for å hindre at du får tilbakefall vil også være tema i slutten av en terapi.

Gå til Psykoedukasjon

Les mer om Individuell jobbstøtte

Individuell jobbstøtte

IPS (Individual Placement and Support) eller individuell jobbstøtte på norsk, er en kunnskapsbasert tilnærming til arbeidsrehabilitering for mennesker med alvorlige psykiske lidelser. Tilnærmingen er systematisk og integrert med behandlingstilbudet som gis fra helsetjenesten. Målsetningen er å finne vanlig lønnet arbeid. De som mottar IPS omtales videre i teksten som jobbsøker.

 

IPS bygger på åtte grunnleggende prinsipper:

• Målet er ordinært, lønnet arbeid.

• Deltagelse på bakgrunn av jobbsøkers ønske.

• Individuell jobbstøtte er en integrert del av behandlingen.

• Jobbsøk skjer ut fra interesser og ferdigheter.

• Individuelt tilpasset rådgivning om økonomiske ytelser.

• Aktivt jobbsøk starter med en gang og senest etter 1 måned.

• Systematisk jobbutvikling.

• Oppfølging er ubegrenset i tid og individuelt tilpasset jobbsøker.

  1. Før

    For å få tilbud om IPS må du ha et ønske om å komme i lønnet arbeid og du må være i behandling for en psykisk lidelse eller rus-/og avhengighetsproblematikk ved sykehuset.

  2. Under

    Ved oppstart av behandling blir alle pasienter spurt om nåværende status for jobb eller utdanning, og om eventuelle ønsker om bistand til det. Dersom individuell jobbstøtte er en del av den behandlingen du ønsker, vil du bli satt i kontakt med en jobbspesialist. Sammen jobber dere med eksempelvis:

    • En-til en kontakt for å tilpasse til ditt behov

    • Fokus på dine ønsker i forhold til arbeid

    • Bistand til å utforme CV, søknadsbrev, trene på intervjusituasjoner og så videre

    • Bistand til å finne egnede jobber og oppsøke arbeidsgivere om dette er ønskelig

    • Skape godt samarbeid med NAV

    • Jobbe med en handlingsplan for å finne jobb

    • Åpenhet og ærlighet når vi jobber med tema knyttet til jobb

    Varighet av behandlingen

    I denne behandlingen jobbes det direkte ut mot ordinært arbeid, så snart dette er ønskelig. Samarbeidet med en jobbspesialist kan vare like lenge som du har oppfølging fra din behandler.

  3. Etter

    Oppfølging fra jobbspesialist skal tilpasses ditt behov og være integrert i behandlingsplan. Oppfølgingen etter utskrivelse avtales mellom deg og jobbspesialist, behandler, arbeidsgiver og NAV.Dersom dette høres interessant ut for deg, ta kontakt med din behandler for mer informasjon. Du kan også se nettsidene til NAPHA for mer informasjon.

Gå til Individuell jobbstøtte

Les mer om Kognitiv terapi for voksne - Tromsø

Kognitiv terapi for voksne - Tromsø

Grunntanken i kognitiv terapi er at tanker, følelser og handlinger påvirker hverandre. I denne behandlingsmetoden ser du og terapeuten nærmere på innholdet i tankene, og tester ut nye måter å tenke om problemet på og hvordan møte det. Forskning har dokumentert at kognitiv terapi har hjulpet mange til å få kontroll over problemene sine.

Kognitiv terapi er en behandlingsmetode hvor vi (terapeuten) har fokus på å jobbe med tankene dine, derav betegnelsen kognisjon som betyr tenkning. Identifisering av negative automatiske tanker knyttet til konkrete situasjoner er sentralt, og vi forsøker å få deg til å se sammenhengen mellom tanker, følelser og handling. Forståelse for hvordan du tenker omkring- og forestiller deg en hendelse blir viktig. Og hvordan den negative tenkningen kan utløse vonde følelser som igjen kan påvirke handlingen på en negativ måte.

Å oppleve en situasjon der noe gikk galt blir hos mange forklart med tanken om at "jeg er dum". Det kalles også negativ selvattribusjon, og du vil prøve å finne alternative tanker som kan erstatte den negative. Slik kan du få hjelp til å handle mer konstruktivt for deg selv. Det handler om å få hjelp til å finne alternative måter å tenke, føle og handle på, ettersom vi sammen ser nærmere på det logiske grunnlaget for at du tenker slik du gjør.

Det er ulike kognitive metoder som har tilhørighet innen denne tilnærmingen; kognitiv atferdsterapi, metakognitiv terapi og eksponeringsterapi.

Kognitiv atferdsterapi

Kognitiv atferdsterapi er også ofte kalt bare kognitiv terapi. I kognitiv atferdsterapi legger vi også vekt på å hjelpe deg til å finne en god balanse mellom nødvendige gjøremål og aktiviteter som kan gi en økt opplevelse av mestring og tilfredsstillelse. Vi legger vekt på å jobbe med risiko for tilbakefall. I kognitiv terapi jobber vi med å forberede deg på å kunne bruke metodene og verktøyet vi har jobbet med i terapien, som hjelp til selvhjelp etter endt behandling.

Metakognitiv terapi

Metakognitiv terapi er en nyere kognitive tilnærminger der fokuset ikke er først og fremst på å endre innholdet i tankene, men å se på hvordan du forholder deg til tankene og hvordan du tenker om tankene (derav metakognitiv). Denne terapien er mindre konfronterende enn tradisjonell kognitiv terapi (som stiller spørsmål ved innholdet i tankene og hva som er irrasjonelt). I stedet for å fokusere på å endre tankeinnhold, er målet å begrense tiden du bruker på grubling/ ruminering over bekymringstanker. Det sentrale er å øve opp til en metakognitiv holdning, og at du blir din egen tenkning bevisst og forholder deg til den. Det er sentralt hvordan du tenker om og forholder deg til dine indre så vel som dine ytre opplevelser. Eksempelvis så er deprimerte ofte mer bekymret og grubler mer enn en som ikke er deprimert. Du lærer deg å utsette grubling, og la de negative tankene komme, men uten å la de ta for stor plass.

Eksponeringsterapi

Eksponeringsterapi er en annen retning innen kognitiv terapi. Den er godt vitenskapelig dokumentert og gir ofte god og relativt rask symptomlindring. Den overordnede ideen ved denne terapiformen er at vi gjennom ulike pedagogiske teknikker og treningsprogram forsøker å bryte dysfunksjonelle atferdsmønster. Ved hjelp og veiledning fra en kompetent behandler lærer du deg til gradvis å nærme deg det som gir deg angst, og angsten vil da gradvis reduseres. Denne behandlingsformen kan være krevende, men gir god effekt.

Vi gir denne behandlingen i alle enhetene i Psykisk helse- og rusklinikken i UNN.
  1. Før

    Før behandlingen kan det være lurt å tenke igjennom hva du ønsker med behandlingen, og hva målet ditt er. Om du klarer å gjøre noen små endringer i positiv retning i ventetiden er det verdifullt. Det kan for eksempel dreie seg om å starte med forsiktig fysisk aktivitet eller noe annet behandleren din anbefaler.

  2. Under

    En god relasjon til behandler er viktig for å få god hjelp, og du må sammen med behandler bli enig om målene for behandlingen din.

    I kognitiv terapi er det veldig vanlig å få hjemmeoppgaver mellom behandlingstimene. Arbeidstimene dine mellom behandlingstimene anses som en viktig faktor av mange for bedring. Psykoedukasjon og innsikt i hvordan plagene dine henger sammen er også et viktig element som gjør det lettere å kunne endre tanke- og atferdsmønsteret ditt.

    Psykoedukasjon vil være en naturlig del av behandlingen av ulike diagnoser.

  3. Etter

    Det er viktig at du bruker det du har lært gjennom behandlingen. Strategier for å hindre tilbakefall vil være et tema mot slutten av behandlingen.

Gå til Kognitiv terapi for voksne

Les mer om
Les mer om

Oppfølging

FACT-teamet gir et ambulant behandlings- og oppfølgingstilbud. Tjenesteytelser finner i hovedsak sted på pasientens arena: Hjemme, på arbeidsplassen, på aktivitetssenteret etc.

FACT kombinerer to metoder for ambulant oppfølging. Intensiv teambasert oppfølging i kriser og ustabile perioder og regelmessig oppfølging fra behandler i teamet i stabile perioder.

Faresignaler

Kontaktinformasjon

Fant du det du lette etter?