HELSENORGE
Velg språk
Voksenpsykiatrisk poliklinikk Tromsø

Depresjon hos voksne - Tromsø

Depresjon er en vanlig psykisk lidelse preget av senket stemningsleie, mangel på interesse og glede, tretthet og nedsatt energi. Det finnes behandling som hjelper, og de fleste blir helt friske.



Ventetider

Innledning

Kjennetegn på depresjon:

  • Senket stemningsleie, mangel på interesse og glede
  • Tretthet og nedsatt energi
  • Svekket konsentrasjon og oppmerksomhet
  • Redusert selvfølelse og selvtillit
  • Skyldfølelse og mindreverdighetsfølelse
  • Negative og pessimistiske tanker om fremtiden
  • Initiativløshet og beslutningsvegring
  • Tanker og planer om selvmord
  • Søvnproblemer
  • Redusert eller økt appetitt
  • Nedsatt seksuell interesse
  • Angst, rastløshet og uro
Mange vil kunne oppleve ulike kombinasjoner av disse plagene. Det vil også variere hvor mange slike plager den enkelte har. Det er store variasjoner i hvordan depresjonen arter seg. Depresjon forekommer i ulike alvorlighetsgrader, fra mild depresjon til alvorlig depresjon, noe som har betydning for valg av behandling. 

Vi opplever alle perioder i livet hvor vi føler oss nedfor og energiløse. Det er helt naturlig. En depressiv lidelse er derimot preget av en type nedstemthet som kan sette et lokk på både positive og negative følelser, både glede og sorg. En deprimert person opplever ofte seg selv som følelsesmessig tom og flat, og kan føle at ingenting lenger betyr noe. Du blir gjerne selvkritisk og grubler over nederlag og egen utilstrekkelighet. Passivitet og ubesluttsomhet, kroppslige smerter og ubehag er også vanlig.

De aller fleste depresjoner varer en begrenset periode, og man vil vanligvis føle seg bedre etter fire til seks måneder. Gjennom behandling kan bedringen skje enda raskere. Et flertall av de som har vært deprimert vil imidlertid oppleve en eller flere nye episoder med depresjon i løpet av livet. Derfor er det viktig med tiltak som forebygger ny depresjon.

Det er lurt å tidlig begynne å tenke gjennom dine mål for behandlingen. Om du klarer å gjøre noen små endringer i positiv retning i ventetiden er det verdifullt. Det kan for eksempel være å starte med forsiktig fysisk aktivitet eller noe annet behandleren din anbefaler.

Henvisning og vurdering

For å få behandling i spesialisthelsetjenesten trenger du henvisning. Fastlegen er den som oftest henviser, men det er også annet helsepersonell som kan henvise.


Utredning

Depresjon er forskjellig fra person til person, og kan ha mange ulike årsaker. Derfor må behandlingen tilpasses deg. Noen vil ha klart og avgrensede problemer, mens andre kan ha mange forskjellige vansker. For å kunne gi et godt behandlingstilbud, er det viktig å utrede de problemene du søker hjelp for. Dine tanker og meninger om hvilke tiltak som passer best for deg, er viktige. Behandleren din skal lytte til det du har å si, og dine oppfatninger skal bli tatt på alvor. 

I utredningen vil vi snakke om:
  • Kroppslige, psykiske, sosiale og materielle vansker og behov
  • Tidligere og nåværende fysiske og psykiske sykdommer
  • Psykiske lidelser i familien
  • Selvmordsfare 
  • Bruk av rusmidler
  • Barndom og oppvekst
  • Negative hendelser før og nå 
  • Problemer i privatliv og arbeid 
  • Mulighet for støtte fra andre
  • Om du har barn og om de har spesielle behov nå som bør ivaretas

Diagnose

Det er viktig å avklare når depresjonen startet, og hva du mener kan ha bidratt til å utløse problemene. Det er også viktig å finne ut av om du har opplevd episoder med depresjon tidligere. Erfaringer fra disse, som hva som hjalp den gang, kan være nyttige i arbeidet med dine aktuelle problemer. Ettersom depresjon kan være en del av bipolar lidelse, bør dette også bli vurdert.

Vi anbefaler at behandleren benytter seg av spørreskjemaer for å hjelpe til å vurdere alvorlighetsgraden av depresjonen, og for å følge opp behandlingen. Du kan ha nytte av at behandleren gir deg tilbakemelding fra spørreskjemaene, blant annet for å følge med på om behandlingen virker.

På bakgrunn av utredningen skal behandleren din kunne stille en diagnose, ut fra antall depressive plager, hvor sterke de er og i hvilken grad de gjør det vanskelig for deg å fungere i hverdagen. Deretter setter du og behandleren i fellesskap opp en plan, der du får god informasjon om ulike former for behandlingstiltak. Dersom du ønsker det, har du krav på en individuell plan for å samordne tjenester som iverksettes. 

Se egen informasjon om individuell plan (helsenorge.no)

Behandling

Vanlige mål for behandlingen er å kunne redusere plagene og forebygge tilbakefall. Vi ønsker også at du skal få innsikt i og kunnskap om forskjellige sammenhenger mellom depresjon og livssituasjon. Du får lære mestringsstrategier som gir økt trygghet og kontroll, og få hjelp til å mestre livsproblemer.

Behandling av depresjon består vanligvis av ulike tiltak. For mange vil samtaleterapi være det viktigste, eventuelt i kombinasjon med medikamentell behandling. Hvis du ønsker, kan pårørende delta i deler av behandlingen. Behandlingen kan bestå av:

  • Informasjon om depresjon
  • Informasjon om fordeler og mulige bivirkninger av medikamenter 
  • Samtaleterapi
  • Tiltak rettet mot arbeid og skole
  • Fysisk aktivitet og andre gjøremål som kan gi deg opplevelse av mestring

Les mer om
Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder
Les mer om
Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder
Les mer om Medikamentell behandling ved depresjon

Medikamentell behandling ved depresjon

Medisiner kan være til god hjelp ved depresjon. Antidepressiver (medisiner mot depresjon) brukes mot en rekke ulike plager. Felles for plagene er at det dreier seg om en følelse av angst eller depresjon. Det finnes ulike typer medisiner som kan benyttes.

Antidepressiver kan bli anbefalt ved moderat til alvorlig depresjon av en viss varighet. Det er små forskjeller i effekt mellom de ulike typene antidepressiver, men enkelte personer kan oppleve bivirkninger med en type preparat, men ikke med en annen. Ikke alle opplever at antidepressiva virker mot depresjon.

Vi gir denne behandlingen i alle enhetene i Psykisk helse- og rusklinikken i UNN.

  1. Før

    Ved oppstart av antidepressiva kan det kan ta 2- 6 uker eller mer før du får god effekt mot depresjon.
    Vi viser også til veiviser fra Helsedirektoratet:

  2. Under

    Det bør jevnlig vurderes om du faktisk blir bedre av medisineringen. Dette gjøres gjennom avtalte kontroller. Lege, enten din fastlege eller din lege i spesialisthelsetjenesten, må vurdere medisineringen relativt hyppig i oppstart av behandlingen. Hvis legen vurderer at det foreligger økt risiko for selvmord skal oppfølging skje med enda hyppigere kontroller.
    Noen ganger kan det være behov for å bytte til et annet preparat, enten på grunn av manglende effekt eller sterke bivirkninger som ikke går over. Dersom du skal slutte med medikamentet er det viktig at dette gjennomføres i samråd med lege. Dette fordi det da er viktig at nedtrappingen foregår gradvis for å unngå potensielt sterke symptomer.

  3. Etter

    Når det er funnet en effektiv medisin mot depresjonssymptomene, bør den gjerne brukes en viss tid.
    Etter tre til seks måneder uten depressive symptomer kan vi begynne å vurdere mulighetene for å slutte med medikamentet. Doseringen bør i så fall gradvis trappes ned. Dette må da skje i samråd med din lege. Noen ganger kan denne nedtrappingen ta opptil flere måneder for å unngå bivirkninger.

Gå til Medikamentell behandling ved depresjon

Les mer om Psykodynamisk terapi - Tromsø

Psykodynamisk terapi - Tromsø

Psykodynamisk terapi for depresjon er en samtalebehandling som har søkelys negative opplevelser tidligere i livet ditt, der vi jobber med å forstå og gjennomarbeide tapsopplevelser, og forstå bakgrunnen for reaksjonen på tapet.  

Vi gir denne behandlingen i alle enhetene i Psykisk helse- og rusklinikken i UNN.

  1. Før

    Det er fint om du klarer å gjøre små endringer i positiv retning i tiden frem til du skal ha din første samtale. Det kan for eksempel dreie seg om å starte med forsiktig fysisk aktivitet eller noe annet behandleren din anbefaler. Det er også fint om du kan gjøre deg opp noen tanker om hva du vil ha ut av behandlingen.

  2. Under

    Du vil møte en terapeut på sykehuset som du vil få gjentatte samtaler med. Antallet samtaler vil du og din terapeut vurdere sammen. I psykodynamisk terapi for depresjon arbeider du og terapeuten din sammen om de negative opplevelsene du bærer på. Sammen med terapeuten din bør dere bli enig om målene for din behandling.

    Mye av vårt følelsesliv er på et ubevisst plan. Depresjon kan være ofte er et symptom på at vi ikke har kontakt med følelsene våre, eller at vi kan ha vansker med følelsesmessig emosjonell nærhet til andre.

    Noen ganger kan depresjonen ha «satt seg fast» i deg. Kanskje sitter du med en følelse av at "ingenting nytter", eller en følelse av å "aldri være god nok". Et strengt selvbilde der både skyld- og skamfølelse sitter dypt, vil gi innvirkninger på livskvaliteten din. Kanskje kan det være aktuelt å snakke om tomhet, ensomhet, lite opplevd følelsesmessig bekreftelse og kontakt med menneskende som har stått, og står nær deg idag.

    Det er viktig at du har et godt, åpent og tillitsfullt forhold til din terapeut. Føler du ikke at kontakten dere imellom er god og trygg har du lov til å si fra om dette.

  3. Etter

    Det er viktig at du bruker det du har lært gjennom behandlingen. Strategier for å hindre tilbakefall vil være tema mot slutten av behandlingsforløpet.

Gå til Psykodynamisk terapi

Les mer om Kognitiv terapi for voksne - Tromsø

Kognitiv terapi for voksne - Tromsø

Grunntanken i kognitiv terapi er at tanker, følelser og handlinger påvirker hverandre. I denne behandlingsmetoden ser du og terapeuten nærmere på innholdet i tankene, og tester ut nye måter å tenke om problemet på og hvordan møte det. Forskning har dokumentert at kognitiv terapi har hjulpet mange til å få kontroll over problemene sine.

Kognitiv terapi er en behandlingsmetode hvor vi (terapeuten) har fokus på å jobbe med tankene dine, derav betegnelsen kognisjon som betyr tenkning. Identifisering av negative automatiske tanker knyttet til konkrete situasjoner er sentralt, og vi forsøker å få deg til å se sammenhengen mellom tanker, følelser og handling. Forståelse for hvordan du tenker omkring- og forestiller deg en hendelse blir viktig. Og hvordan den negative tenkningen kan utløse vonde følelser som igjen kan påvirke handlingen på en negativ måte.

Å oppleve en situasjon der noe gikk galt blir hos mange forklart med tanken om at "jeg er dum". Det kalles også negativ selvattribusjon, og du vil prøve å finne alternative tanker som kan erstatte den negative. Slik kan du få hjelp til å handle mer konstruktivt for deg selv. Det handler om å få hjelp til å finne alternative måter å tenke, føle og handle på, ettersom vi sammen ser nærmere på det logiske grunnlaget for at du tenker slik du gjør.

Det er ulike kognitive metoder som har tilhørighet innen denne tilnærmingen; kognitiv atferdsterapi, metakognitiv terapi og eksponeringsterapi.

Kognitiv atferdsterapi

Kognitiv atferdsterapi er også ofte kalt bare kognitiv terapi. I kognitiv atferdsterapi legger vi også vekt på å hjelpe deg til å finne en god balanse mellom nødvendige gjøremål og aktiviteter som kan gi en økt opplevelse av mestring og tilfredsstillelse. Vi legger vekt på å jobbe med risiko for tilbakefall. I kognitiv terapi jobber vi med å forberede deg på å kunne bruke metodene og verktøyet vi har jobbet med i terapien, som hjelp til selvhjelp etter endt behandling.

Metakognitiv terapi

Metakognitiv terapi er en nyere kognitive tilnærminger der fokuset ikke er først og fremst på å endre innholdet i tankene, men å se på hvordan du forholder deg til tankene og hvordan du tenker om tankene (derav metakognitiv). Denne terapien er mindre konfronterende enn tradisjonell kognitiv terapi (som stiller spørsmål ved innholdet i tankene og hva som er irrasjonelt). I stedet for å fokusere på å endre tankeinnhold, er målet å begrense tiden du bruker på grubling/ ruminering over bekymringstanker. Det sentrale er å øve opp til en metakognitiv holdning, og at du blir din egen tenkning bevisst og forholder deg til den. Det er sentralt hvordan du tenker om og forholder deg til dine indre så vel som dine ytre opplevelser. Eksempelvis så er deprimerte ofte mer bekymret og grubler mer enn en som ikke er deprimert. Du lærer deg å utsette grubling, og la de negative tankene komme, men uten å la de ta for stor plass.

Eksponeringsterapi

Eksponeringsterapi er en annen retning innen kognitiv terapi. Den er godt vitenskapelig dokumentert og gir ofte god og relativt rask symptomlindring. Den overordnede ideen ved denne terapiformen er at vi gjennom ulike pedagogiske teknikker og treningsprogram forsøker å bryte dysfunksjonelle atferdsmønster. Ved hjelp og veiledning fra en kompetent behandler lærer du deg til gradvis å nærme deg det som gir deg angst, og angsten vil da gradvis reduseres. Denne behandlingsformen kan være krevende, men gir god effekt.

Vi gir denne behandlingen i alle enhetene i Psykisk helse- og rusklinikken i UNN.

  1. Før

    Før behandlingen kan det være lurt å tenke igjennom hva du ønsker med behandlingen, og hva målet ditt er. Om du klarer å gjøre noen små endringer i positiv retning i ventetiden er det verdifullt. Det kan for eksempel dreie seg om å starte med forsiktig fysisk aktivitet eller noe annet behandleren din anbefaler.

  2. Under

    En god relasjon til behandler er viktig for å få god hjelp, og du må sammen med behandler bli enig om målene for behandlingen din.

    I kognitiv terapi er det veldig vanlig å få hjemmeoppgaver mellom behandlingstimene. Arbeidstimene dine mellom behandlingstimene anses som en viktig faktor av mange for bedring. Psykoedukasjon og innsikt i hvordan plagene dine henger sammen er også et viktig element som gjør det lettere å kunne endre tanke- og atferdsmønsteret ditt.

    Psykoedukasjon vil være en naturlig del av behandlingen av ulike diagnoser.

  3. Etter

    Det er viktig at du bruker det du har lært gjennom behandlingen. Strategier for å hindre tilbakefall vil være et tema mot slutten av behandlingen.

Gå til Kognitiv terapi for voksne

Der verken medisiner eller psykologisk behandling har hjulpet, vil man noen ganger også forsøke elektrokonvulsiv terapi, kalt ECT- behandling.

Les mer om Elektrokonvulsiv terapi (ECT)

Elektrokonvulsiv terapi (ECT)

Elektrokonvulsiv terapi (også kalt ECT) et etablert behandling som tilbys ved alvorlige psykiske lidelser. Effekten er dokumentert for alvorlige depresjoner, men også for andre psykiske lidelser som mani og noen former for schizofreni.

Ved alvorlig depresjon som kan være preget av næringsvegring, selvmordsfare og vrangforestilling, kan ECT være aktuelt. Dette gjelder også depresjoner ved høy alder.
Elektrokonvulsiv behandling brukes fordi den virker raskt og er effektiv når behandling med legemidler ikke har vært tilstrekkelig, eller der behandling med medikamenter ikke er anbefalt (for eksempel på grunn av bivirkninger).
Vi gir denne behandlingen i Tromsø, ved enhetene i UNN Åsgård.

  1. Før

    ECT utføres i narkose. Før behandlingen må du derfor gjennom en generell medisinsk undersøkelse. Hvis du har andre sykdommer som for eksempel hjerte-/lungesykdom, kan det være aktuelt å ta ekstra prøver og røntgenundersøkelser. Undersøkelsene kan gjøres poliklinisk, eller mens du er innlagt i sykehuset.

    Faste

    Før ECT må du faste. Du betyr at du skal ikke spise fast føde eller drikke melk i 6 timer før behandlingen. Du kan gjerne drikke klare væsker (vann, saft, juice uten fruktkjøtt, brus, te, kaffe uten melk/fløte) inntil 2 timer før. Unngå røyk, snus, tyggegummi og sukkertøy i 2 timer før behandlingen. Inntil 1 time før ECT kan du svelge medisiner med et glass vann (maks. 150 ml).

  2. Under

    Selve behandlingen varer i noen minutter imens du er i narkose, og skjer ved at vi utløser et kontrollert epileptisk anfall ved å påføre elektrisitet mot hodet ditt. Du blir fulgt av helsepersonell før, under og etter behandlingen.

  3. Etter

    De fleste pasienter ønsker å sove et par timer etter at det har fått ECT-behandling. Dette vil du få utfyllende informasjon om underveis.
    Etter endt behandling, som ofte består av i alt 9 - 12 behandlinger, planlegges vedlikeholdsbehandling og forebyggende tiltak for å hindre at du får tilbakefall av symptomer. Vedlikeholdsbehandlingen kan bestå av samtaleterapi, medikamentell behandling, og/eller vedlikeholdsbehandling med ECT.
    ECT kan gi hukommelsesvansker i tiden under og etter behandlingen. Det er individuelle forskjeller i graden av bivirkninger av ECT. I noen tilfeller kan det forekomme langvarige hukommelsesproblemer. Dette gjelder særlig minner fra ukene og månedene før ECT-behandling, samt under ECT-behandlingen.

Gå til Elektrokonvulsiv terapi (ECT)

Oppfølging

Etter at du har avsluttet behandlingen hos oss i spesialisthelsetjenesten kan du ha utbytte av oppfølging fra din fastlege og annet helsepersonell i primærhelsetjenesten. Et nyttig redskap her er en plan for forebygging av tilbakefall, med punkter for konkrete ting du kan gjøre, bygget på dine erfaringer om hva som hjelper. Din behandler i primærhelsetjenesten kan ved behov søke faglige råd hos oss. Dere kan også drøfte muligheten for en ny henvisning dersom det blir aktuelt.

Veiviser i møte med helsepersonell: Informasjon til brukere og pårørende om anbefalt behandling av depresjon (Helsedirektoratet)

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Biblioteket på Åsgård

Åpningstid:

Mandag og torsdag fra kl. 12.00 til 15.30
Tirsdag, onsdag og fredag fra kl. 8.30 til 12.00
Les mer om biblioteket

Davvisámegiel dulka (nordsamisk tolk)

​Pasieanttat geain lea šiehtadus dahje geat sisačálihuvvojit UNN, Nordlándda Buohcciviessu, Helgelándda buohcciviessu dehe Finnmárkku Buohcciviessu ossodagaide, sáhttet oažžut davvisámegieldulkka beaivválaččat gaskal dii. 08.00–22.00.

Davvisámegiel dulka bargiid ja pasieanttaid várás

Internett

​Over store deler av Åsgård-området kan du kople deg på vårt åpne trådløse gjestenett ”UNN – gjest”. Det er fri bruk av gjestenettet.​

Kantine/kafe

​Det ligger kafé i bygg 8. Gå inn hovedinngangen, ned trappa, og rett fram gjennom glassgangen. Ved enden av gangen går du til høyre.

Kaféen er åpen mandag til fredag fra klokka 08.30 til 14.30​.

Kartleggingsskjema Checkware- for deg som skal til behandling

Etter henvisning til psykisk helsevern og avtale med behandler kan du få tilgang til kartleggingsverktøyet Checkwar​e. Skjemaet er ment å kvalitetssikre utredningen av psykiske helseplager. I tillegg til dine beskrivelser og behandlers vurdering, skal kartleggingen bidra til å sikre bred forståelse av dine aktuelle plager eller lidelser.

Hvis du får problemer med å logge inn kan du ta kontakt med ekspedisjonen på den avdelingen der du skal til behandling, slik at de kan sjekke tilgangen din.

Kartleggingsverk​tøyet​

Konserter og kultur

Det blir blant annet arrangert quiz eller lunsjkonserter på Åsgård hver uke, som regel på onsdager eller torsdager. Alle arrangementer annonseres på kulturkalenderen som henger ute på avdelingene og på informasjonstavle ved resepsjonen i hovedinngangen.

Arrangementene starter klokka 13 og varer en halv time hver gang.

Ta gjerne kontakt med kulturavdelinga på rom B11.103 i bygg 11. Gå ned trappa ved resepsjonen og ta inn til venstre.​

Tannklinikken Åsgård sykehus

​Kontaktinformasjon, åpningstider med mer.



Verdisaker

Vi gjør oppmerksom på at sykehuset ikke kan ta ansvar for klær og andre personlige gjenstander eiendeler du tar med deg til sykehusoppholdet. 

Vi anbefaler at du har minst mulig med deg og lar verdisaker ligge hjemme.​

Dersom du likevel har med deg verdisaker, kan du avtale med avdelingen hvordan dette skal oppbevares. 

Sist oppdatert 02.12.2022
Fant du det du lette etter?