Depresjon hos voksne

Behandlingsprogram, Psykisk helse- og rusklinikken

Depresjon er en av de vanligste psykiske lidelsene. Den har god prognose og de fleste med depresjon blir helt friske. Ved mild og moderat depresjon vil det ofte være aktuelt med samtaleterapi og generell informasjon om vanlige symptomer ved depresjon. Ved alvorlige depresjoner gis det ofte i tillegg tilbud om medikamentell behandling.

Les mer om Depresjon hos voksne
Informasjon fra helsenorge.no

Depresjon hos voksne

En depresjon er ikke det samme som å føle seg litt nedfor. Depresjon er en sykdom som påvirker hverdagen din over uker eller måneder. Det finnes gode behandlinger.

Hva er depresjon?

Det er normalt å være trist fra tid til annen, men depresjon er mer enn å føle seg ulykkelig. Når du er deprimert, varer det lave stemningsleiet mye lenger og påvirker søvn, relasjoner til andre, jobb og appetitt. Det er ikke noe du med letthet kommer deg ut av.

Det finnes ulike typer depresjoner. Denne informasjonen handler om depressive episoder og tilbakevendende, depressive episoder. På fagspråket kalles det klinisk depresjon.

Depresjon er knyttet til endringer i hvordan hjernen fungerer. Hjernen sender signaler mellom nerveendingene ved hjelp av signalstoffer som kalles nevrotransmittere. Hvis du er deprimert, så er disse ute av balanse og virker ikke slik de skal.​

Depresjon kan utløses av stressende hendelser som samlivsbrudd, dødsfall i familien eller økonomiske problemer. Det samme kan sosial isolasjon, som mangel på venner eller familie i nærheten. En vanskelig barndom kan gjøre deg sårbar for episoder med depresjon.

Depresjon kan også være arvelig (genetisk betinget). Hormonendringer kan også bidra til depresjon, spesielt hos kvinner. Har du hatt hjerneslag eller hjerteinfarkt, eller har annen fysisk sykdom, øker risikoen for å bli deprimert.

Les mer om Depresjon hos voksne (helsenorge.no)

Innledning

Helsetjenesten skal tilby kunnskapsbasert behandling. Valg av behandlingsmetode skjer i samarbeid mellom pasient og behandler.

Vi gir denne behandlingen i alle enhetene i Psykisk helse- og rusklinikken i UNN.

Se ventetider på Velg behandlingssted (helsenorge.no)

Henvisning og vurdering

For å få behandling i spesialisthelsetjenesten trenger du henvisning. Fastlegen er den som oftest henviser til utredning og behandling i spesialisthelsetjenesten, men det er også annet helsepersonell som kan henvise.


Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Alle henvisninger blir vurdert i inntaksteam fortløpende. Pasientens helsetilstand blir primært vurdert ut fra opplysninger i henvisningen og det er derfor viktig at denne inneholder relevante opplysninger om sykehistorie, symptom, og forsøk på behandling. 

Vurdering av henvisning og utsendelse av brev til pasienten med informasjon om rettighetsvurderingen og eventuelt tidspunkt for oppstart av behandling skal skje innen 10 virkedager fra henvisning mottas.

Sjekkliste for henvisning:


  • Aktuelle symptomer 
  • Aktuell funksjonsbeskrivelse 
  • Aktuelle kartlegginger/tester (eksempelvis MADRS)
  • Hvilken behandling/oppfølging er gitt frem til nå, og effekt så langt? 
  • Tidligere psykiske helseplager
  • Kjente psykiske helseplager i nær familie
  • Somatisk status 
  • Medisiner (dato for sist endringer, og serumspeil)
  • Eventuell rusmiddel/legemiddelavhengighet 
  • Cave 
  • Omsorg for barn
  • Nettverk 
  • Pasientens motivasjon for behandling


1. Utredning

Det er glidende overganger mellom det vi kjenner på når vi trist eller sliten, og det vi opplever når symptomene vedvarer og fremstår som en depresjon. Det er ulike grader av depresjon, vi snakker gjerne om milde, moderate og alvorlige depresjoner. De fleste med mild/moderat depresjon vil få god behandling fra sin fastlege eller andre i kommunehelsetjenesten. 

I utredning av depresjon er det viktig med en grundig kartlegging. Dette kan skje gjennom samtaler, strukturert intervju og spørreskjema. Formålet er å kartlegge omfang av symptomer, alvorlighetsgrad, funksjonssvikt og mulige årsaker til depresjon, slik at behandlingen kan tilpasses dine behov. 
Det kan også bli aktuelt å innhente informasjon fra andre som kjenner deg godt, kan beskrive hva de kan ha lagt merke til, og som du selv kanskje ikke har festet deg ved. Dette forutsetter ditt samtykke. 

Angst

Mange med depresjon kan også oppleve angstplager. Angst kan være svært ubehagelig. Angsten avtar gjerne når depresjonen behandles. Noen ganger blir likevel ikke angsten helt borte, og det kan da være aktuelt å gi egen behandling rettet mot mestring av angstplagene. 

Manisk eller hypoman

Behandler vil spørre deg om du noen gang har vært oppstemt eller «høyt oppe» på en slik måte at andre har oppfattet deg annerledes enn du er til vanlig. Det kan for eksempel være økt taletrang og tankeflukt, eller redusert søvnbehov. Det kan også være at du f.eks. har brukt uvanlig mye penger og oppført deg mer impulsivt enn vanlig. Disse spørsmålene er for å finne ut om du har hatt en eller flere episoder der stemningsleiet har vært hevet til det vi kaller mani eller hypomani. Dette er viktig for å finne ut om du svinger mellom å være langt oppe og langt nede, det vi kaller en bipolar lidelse. En depresjon som er en del av en bipolar lidelse og kan kreve en annen type behandling enn andre typer depresjoner. 

Selvmordstanker

Når du kjenner deg deprimert er det ikke uvanlig å få tanker om at livet er tungt å leve. Dersom du har tanker om å skade seg selv eller ta ditt eget liv, er det viktig å vite at det ikke er uvanlig å ha slike tanker. Dette er viktig at du snakker med din behandler om selvmordstanker. Din behandler vil fungere som en god støtte i en tung periode. Det kan oppleves som krevende å komme seg ut av en depresjon, men utsiktene for å bli frisk er svært gode. 
Ved akutt behov for hjelp i forbindelse med selvmordstanker kontaktes legevakt eller ambulant akutteam.

2. Behandling

En god relasjon til behandler er viktig for å få god hjelp.  Dere må sammen tilstrebe å bli enige om mål for din behandling. Det finnes mange ulike behandlingsstrategier. 

Som tiltak mot depresjon er det en rekke ting som har effekt. Ved milde og moderate depresjoner har det vist seg at mosjon og fysisk aktivitet har god effekt mot depresjon. Mosjon kan dempe stress og har også ha en god effekt på angst. Å komme i gang med fysisk aktivitet kan oppleves vanskeligere jo dypere depresjonen er, da de kroppslige symptomene ofte er mer framtredende. Du kan føle deg sliten og ha en følelse av lite overskudd. 

Det er vanlig å kjenne det slik når du er deprimert, men det er viktig å starte med en eller annen form for fysisk aktivitet allikevel. Mange vil ha utbytte av å gå turer, alene eller sammen med noen. Sammen kan dere støtte hverandre og øke motivasjonen for fysisk aktivitet.

De mest brukte behandlingsmetodene av depresjon hos voksne er psykoterapi og medikamentell behandling. Under kan du lese om ulike typer samtaleterapi.

Les mer om  Psykodynamisk terapi

Psykodynamisk terapi


Psykodynamisk terapi er en behandlingsmetode som har fokus på tidlige opplevelser av tap og traumer. Det er bevist at slike opplevelser kan bidra til å utvikle psykiske vansker senere i livet, og psykodynamisk terapi er en godt dokumentert terapi i forhold til disse vanskene. 


Psykoanalyse er den opprinnelige metoden som psykodynamisk terapi springer ut av. Det finnes flere varianter av psykodynamisk terapi.

 

I psykodynamisk terapi for depresjon jobber man gjerne med å forstå og gjennomarbeide tapsopplevelser, og forstå den psykologiske bakgrunnen for reaksjonen på tapet. Man tenker gjerne at mye av vårt følelsesliv er på et ubevisst plan, og at f.eks angst ofte er et symptom på at en ikke har kontakt med følelsene, eller kan ha vansker med emosjonell nærhet til andre. Dersom pasienter får hjelp til å møte de ulike følelsene og se hvordan de psykiske symptomene som f.eks angst og depresjon kan øke ved at man unngår følelser, kan man både bli mindre plaget med symptomer, og oppleve å få bearbeidet viktige hendelser i sin livshistorie. På denne måten kan pasienter utvikle en større emosjonell modenhet. Det vil da kunne bli lettere å forholde seg til og takle senere motgang og tap i livet, uten å gå inn i en depresjon.

 

Noen ganger kan depresjonen ha «satt seg fast» i personligheten, som en selvopplevelse. Det vil si at om man ikke har mange depresjons- symptomer, kan tekningen og selvfølelsen i stor grad være preget av depressivitet, f.eks ha en følelse av «at ingenting nytter», eller følelsen av «å aldri være god nok». Et strengt selvbilde der både skyld og skamfølelse sitter dypt, vil naturligvis gi innvirkninger på livskvaliteten til den enkelte. En annen person kan kanskje ha en dyp følelse av å kjenne seg tom, ensom, og med en livshistorie som bærer preg av svært lite opplevd emosjonell bekreftelse og lite følelsesmessig kontakt i nære relasjoner. Å arbeide systematisk med følelser og selvopplevelse i en relasjon til en terapeut vil kunne gi mulighet for å få korrigerende erfaringer, samtidig som en lærer seg å sørge over ting som er over eller en ikke har fått. Da kan man bli istand til å legge ulike tapsopplevelser mer bak seg og også bli bedre istand til å takle nye tap og vanskeligheter.

 

Forskning viser at psykodynamisk terapi er effektiv behandling for komplekse psykiske tilstander. 

Vi gir denne behandlingen i alle enhetene i Psykisk helse- og rusklinikken i UNN.

1. Før

Det er et krav om at spesialisthelsetjenesten skal benytte evidensbaserte metoder, det vil si behandlingsmetoder som har dokumentert effekt. Det kan som pasient være lurt å allerede når du søkes inn begynne å tenke gjennom dine mål for behandlingen. Om du klarer å gjøre noen små endringer i positiv retning i ventetiden er det verdifullt. Det kan for eksempel dreie seg om å starte med forsiktig fysisk aktivitet eller noe annet behandleren din anbefaler.


2. Under

En god relasjon til behandler er viktig for å få god hjelp, og du må sammen med behandler bli enig om målene for din behandling. 


3. Etter

Det er viktig at du bruker det du har lært gjennom behandlingen. Strategier for å hindre tilbakefall vil være et tema mot slutten av behandlingsforløpet.


Psykodynamisk terapi
Les mer om  Kognitiv terapi for voksne

Kognitiv terapi for voksne


Grunntanken i kognitiv terapi er at tanker, følelser og handlinger påvirker hverandre. Fokuset i denne behandlingsmetoden er at du og terapeuten ser nærmere på innholdet i tankene. Teste ut nye måter å tenke om problemet på og hvordan møte det. Forskning har dokumentert at kognitiv terapi har hjulpet mange til å få kontroll over problemene sine.


Kognitiv terapi er en behandlingsmetode hvor vi (terapeuten) har fokus på å jobbe med tankene dine, derav betegnelsen kognisjon som betyr tenkning. Identifisering av negative automatiske tanker knyttet til konkrete situasjoner er sentralt, og vi forsøker å få deg til å se sammenhengen mellom tanker, følelser og handling. Forståelse for hvordan du tenker omkring- og forestiller deg en hendelse blir viktig. Og hvordan den negative tenkningen kan utløse vonde følelser som igjen kan påvirke handlingen på en negativ måte. 

Å oppleve en situasjon der noe gikk galt blir hos mange forklart med tanken om at "jeg er dum". Det kalles også negativ selvattribusjon, og du vil prøve å finne alternative tanker som kan erstatte den negative. Slik kan du få hjelp til å handle mer konstruktivt for deg selv. Det handler om å få hjelp til å finne alternative måter å tenke, føle og handle på, ettersom vi sammen ser nærmere på det logiske grunnlaget for at du tenker slik du gjør.

Det er ulike kognitive metoder som har tilhørighet innen denne tilnærmingen; kognitiv atferdsterapi, metakognitiv terapi og eksponeringsterapi.

Kognitiv atferdsterapi

Kognitiv atferdsterapi er også ofte kalt bare kognitiv terapi. I kognitiv atferdsterapi legger vi også vekt på å hjelpe deg til å finne en god balanse mellom nødvendige gjøremål og aktiviteter som kan gi en økt opplevelse av mestring og tilfredsstillelse. Vi legger vekt på å jobbe med risiko for tilbakefall. I kognitiv terapi jobber vi med å forberede deg på å kunne bruke metodene og verktøyet vi har jobbet med i terapien, som hjelp til selvhjelp etter endt behandling.

Metakognitiv terapi

Metakognitiv terapi er en nyere kognitive tilnærminger der fokuset ikke er først og fremst på å endre innholdet i tankene, men å se på hvordan du forholder deg til tankene og hvordan du tenker om tankene (derav metakognitiv). Denne terapien er mindre konfronterende enn tradisjonell kognitiv terapi (som stiller spørsmål ved innholdet i tankene og hva som er irrasjonelt). I stedet for å fokusere på å endre tankeinnhold, er målet å begrense tiden du bruker på grubling/ ruminering over bekymringstanker. Det sentrale er å øve opp til en metakognitiv holdning, og at du blir din egen tenkning bevisst og forholder deg til den. Det er sentralt hvordan du tenker om og forholder deg til dine indre så vel som dine ytre opplevelser. Eksempelvis så er deprimerte ofte mer bekymret og grubler mer enn en som ikke er deprimert. Du lærer deg å utsette grubling, og la de negative tankene komme, men uten å la de ta for stor plass.

Eksponeringsterapi 

Eksponeringsterapi er en annen retning innen kognitiv terapi. Den er godt vitenskapelig dokumentert og gir ofte god og relativt rask symptomlindring. Den overordnede ideen ved denne terapiformen er at vi gjennom ulike pedagogiske teknikker og treningsprogram forsøker å bryte dysfunksjonelle atferdsmønster. Ved hjelp og veiledning fra en kompetent behandler lærer du deg til gradvis å nærme deg det som gir deg angst, og angsten vil da gradvis reduseres. Denne behandlingsformen kan være krevende, men gir god effekt.

 
Vi gir denne behandlingen i alle enhetene i Psykisk helse- og rusklinikken i UNN.

1. Før

Det er et krav om at spesialisthelsetjenesten skal benytte evidensbaserte metoder, det vil si behandlingsmetoder som har dokumentert effekt.

Før behandlingen kan det være lurt å tenke igjennom hva du ønsker med behandlingen, og hva målet ditt er. Om du klarer å gjøre noen små endringer i positiv retning i ventetiden er det verdifullt. Det kan for eksempel dreie seg om å starte med forsiktig fysisk aktivitet eller noe annet behandleren din anbefaler.


2. Under

En god relasjon til behandler er viktig for å få god hjelp, og du må sammen med behandler bli enig om målene for  behandlingen din.

I kognitiv terapi er det veldig vanlig å få hjemmeoppgaver mellom behandlingstimene.  Arbeidstimene dine mellom behandlingstimene anses som en viktig faktor av mange for bedring. Psykoedukasjon og innsikt i hvordan plagene dine henger sammen er også et viktig element som gjør det lettere å kunne endre tanke- og atferdsmønsteret ditt.

Psykoedukasjon vil være en naturlig del av behandlingen av ulike diagnoser.


3. Etter

Det er viktig at du bruker det du har lært gjennom behandlingen. Strategier for å hindre tilbakefall vil være et tema mot slutten av behandlingen.


Les mer om  Medikamentell behandling ved depresjon

Medikamentell behandling ved depresjon

Medisiner kan være til god hjelp ved depresjon. Antidepressiver (medisiner mot depresjon) brukes mot en rekke ulike plager. Felles for plagene er at det dreier seg om en følelse av angst eller depresjon. Det finnes ulike typer medisiner som kan benyttes.

Antidepressiver kan bli anbefalt ved moderat til alvorlig depresjon av en viss varighet. Det er små forskjeller i effekt mellom de ulike typene antidepressiver, men enkelte personer kan oppleve bivirkninger med en type preparat, men ikke med en annen. Ikke alle opplever at antidepressiva virker mot depresjon.

Vi gir denne behandlingen i alle enhetene i Psykisk helse- og rusklinikken i UNN.

1. Før

Ved oppstart av antidepressiva kan det kan ta 2- 6 uker eller mer før du får god effekt mot depresjon.

Vi viser også til veiviser fra Helsedirektoratet:

2. Under

Det bør jevnlig vurderes om du faktisk blir bedre av medisineringen. Dette gjøres gjennom avtalte kontroller. Lege, enten din fastlege eller din lege i spesialisthelsetjenesten, må vurdere medisineringen relativt hyppig i oppstart av behandlingen. Hvis legen vurderer at det foreligger økt risiko for selvmord skal oppfølging skje med enda hyppigere kontroller.

Noen ganger kan det være behov for å bytte til et annet preparat, enten på grunn av manglende effekt eller sterke bivirkninger som ikke går over. Dersom du skal slutte med medikamentet er det viktig at dette gjennomføres i samråd med lege. Dette fordi det da er viktig at nedtrappingen foregår gradvis for å unngå potensielt sterke symptomer.

3. Etter

Når det er funnet en effektiv medisin mot depresjonssymptomene, bør den gjerne brukes en viss tid. 

Etter tre til seks måneder uten depressive symptomer kan vi begynne å vurdere mulighetene for å slutte med medikamentet. Doseringen bør i så fall gradvis trappes ned.  Dette må da skje i samråd med din lege. Noen ganger kan denne nedtrappingen ta opptil flere måneder for å unngå bivirkninger.
Les mer om  Elektrokonvulsiv terapi (ECT)

Elektrokonvulsiv terapi (ECT)

Elektrokonvulsiv terapi (også kalt ECT) et etablert behandling som tilbys ved alvorlige psykiske lidelser. Effekten er dokumentert for alvorlige depresjoner, men også for andre psykiske lidelser som mani og noen former for schizofreni.

Ved alvorlig depresjon som kan være preget av næringsvegring, selvmordsfare og vrangforestilling, kan ECT være aktuelt. Dette gjelder også depresjoner ved høy alder.

Elektrokonvulsiv behandling brukes fordi den virker raskt og er effektiv når behandling med legemidler ikke har vært tilstrekkelig, eller der behandling med medikamenter ikke er anbefalt (for eksempel på grunn av bivirkninger).

Vi gir denne behandlingen i alle enhetene i Psykisk helse- og rusklinikken i UNN.

1. Før

Behandlingen krever noen forberedelser og undersøkelser som kan gjøres poliklinisk, eller mens du er innlagt i sykehuset.  Sykehuset legger vekt på grundig informasjon om ECT som en viktig del av forberedelsene, gjerne sammen med pårørende. Behandlingen er frivillig og du må gi et skriftlig samtykke til at behandlingen gjennomføres. 

Du må faste før du skal til behandling.


2. Under

Selve behandlingen varer i noen minutter, og skjer ved at vi utløser et kontrollert epileptisk anfall ved hjelp av elektrisitet påført mot hode ditt. Behandlingen skjer i narkose og utføres av lege og sykepleier under trygge forhold. Du blir fulgt av helsepersonell før, under og etter behandlingen, som vanligvis skjer om morgenen.


3. Etter

De fleste pasienter ønsker å sove et par timer etter at det har fått ECT-behandling. Dette vil du få utfyllende informasjon om underveis.

Etter endt behandling, som ofte består av i alt 9 - 12 behandlinger, planlegges vedlikeholdsbehandling og forebyggende tiltak for å hindre at du får tilbakefall av symptomer. Vedlikeholdsbehandlingen kan bestå av samtaleterapi, medikamentell behandling, og/eller vedlikeholdsbehandling med ECT.

ECT kan gi hukommelsesvansker i tiden under og etter behandlingen. Det er individuelle forskjeller i graden av bivirkninger av ECT. I noen tilfeller kan det forekomme langvarige hukommelsesproblemer. Dette gjelder særlig minner fra ukene og månedene før ECT-behandling, samt under ECT-behandlingen.

3. Oppfølging

Selv om behandlingen mot depresjon har vært vellykket og du føler deg helt frisk, betyr ikke det at du er immun mot depresjon resten av livet. Det er mange som blir helt friske av depresjon, men noen vil bli deprimerte på nytt. Dersom du skulle oppleve at depresjonssymptomene kommer tilbake, er det viktig at du søker hjelp og blir vurdert for ny behandling.


fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Kontakt