Bipolar lidelse

Behandlingsprogram, Psykisk helse- og rusklinikken

Bipolar lidelse er en psykisk lidelse som gjør at humøret og aktiviteten svinger mer enn det andre mennesker opplever. Behandlingen kan være omfattende og ofte langvarig. Både medikamentell behandling og psykologisk behandling er nødvendig for å gi best mulig livskvalitet.

Innledning

De klassiske bipolare lidelsene deles inn i to typer - type 1 og type 2. Den alvorligste formen for bipolar lidelse kalles type 1 og arter seg ved vekselvis klare og tydelige depressive og maniske episoder. Ved bipolar type 2 er ofte de depressive periodene tydelige, men periodene med oppstemthet er mindre tydelige enn ved mani.

Henvisning og vurdering

Store svingninger i stemningsleie kan utløse behov for utredning og behandling i spesialisthelsetjenesten. Fastlegen vil da sende henvisning til sykehuset. Ved akutte, alvorlige sykdomsutbrudd kan du blir innlagt direkte etter undersøkelse hos fastlege eller legevakt.

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

  • I allmennpraksis bør man mistenke bipolar lidelse når pasienten kommer med symptomer både på hevet og senket stemningsleie. Videre kan uvanlig høyt aktivitetsnivå være indikasjon på mani/hypomani
  • Pasienter med mistenkt bipolar lidelse bør henvises til spesialisthelsetjenesten for diagnostikk
  • Når pasienten er mindreårig, skal diagnosen stilles etter et klinisk intervju med pasienten og familien. Man bør vurdere å bruke strukturerte intervju og/eller diagnostiske skjema i tillegg
  • Kartlegging av bipolare lidelser bør omfatte sosiale forhold, tidligere lidelser, somatisk helse, bruk av medikament og rusmidler, psykiske hendelser i slekta, funksjonsnivå, aktuelle hendelser i livet, tidligere traumatiske hendelser i livet, personlighet, ressurser og støtte fra andre. Man bør skaffe informasjon fra andre i tillegg til pasienten
  • Når det er mistanke om bipolar lidelse, må andre problemer, som selvmordsfare, samsykelighet og rusmiddelproblemer vurderea
  • Symptomer ved bipolare lidelser kan også være resultat av somatiske sykdommer, medikamentbruk og rusmiddelbruk. Slike forhold må undersøkes
  • Selvmordsrisiko må kartlegges i tråd med nasjonale retningslinjer

1. Utredning

Utredningen omfatter kartlegging av når symptomene oppsto, hvordan disse har utviklet seg og hvilke konsekvenser plagene har hatt for hvordan du fungerer sosialt og i dagliglivet. Vi har særlig fokus på identifisering av episoder med oppstemthet (mani) og tilfeller med nedstemthet (depresjon). 

Videre vil det være aktuelt å utelukke andre type tilstander som kan medføre humørsvingninger, for eksempel stoffskiftesykdommer. 

Noen pasienter trenger å være innlagt under utredningsfasen og/eller behandlingsfasen. Det er alvorlighetsgraden som avgjør dette. Ved maniske tilstander kan det være aktuelt at du må legges inn.

2. Behandling

Hva slags behandling du trenger er avhengig av: 

  • hvilken type bipolar lidelse du lider av 
  • hva slag fase du er inne i
  • hvor alvorlig denne fasen er 

De to viktigste behandlingsformene for bipolar lidelse er medikamentell behandling og psykologisk behandling, der en plan for hvordan du kan mestre og forebygge nye episoder er vesentlig.

Medikamentell behandling ved bipolar lidelse

Formålet med den medikamentelle behandlingen er å stabilisere stemningen din. Det er flere typer medisiner som har god effekt. Ved bipolar lidelse vil ofte stemningsstabiliserende medikamenter være mest effektive. 

Etter at vi har behandlet den akutte fasen, finner vi frem til det vi kaller en vedlikeholdsbehandling. Denne behandlingen skal hjelpe deg å unngå nye faser av mani eller depresjon i fremtiden.

3. Oppfølging

Bipolar lidelse er en genetisk og biologisk betinget tilstand. Tilstanden kan være langvarig, og vi må ofte følge opp medisineringen over lang tid. Når vi har funnet en effektiv medisinering er det viktig at fastlegen din følger deg opp. 

I tillegg til å sørge for at du alltid har tilgang til medisinene du trenger, bør fastlegen din jevnlig ta blodprøver, blant annet for å se om konsentrasjon av medisin i blodet er tilfredsstillende. 

Hvis du mot legens anbefaling velger å slutte med medisinene er det svært viktig at du samarbeider med legen om en nedtrappingsplan. Hvis du slutter med medisinene kan du få tilbakefall av mani eller depresjon.

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

Endringer i stemningsleiet kan være tegn på at du er i ferd med å utvikle en manisk eller depressiv episode. Dette kan kreve rask behandling.

En viktig del av behandlingen av bipolar lidelse er å gjøre både pasienten og omgivelsene i stand til å fange opp slike endringer. Blant annet setter vi opp en kriseplan.

En kriseplan skal hjelpe deg å:

  • oppdage tegn på forandring
  • planlegge hvordan du kan stoppe en negativ utvikling
  • fortelle deg hvordan du på best mulig måte kan søke hjelp

Planen skal være skriftlig og blir utarbeidet i samarbeid med hjelpeapparatet og dine nærmeste. Hjelpeapparatet forplikter seg til å følge denne planen.

Kontakt

Psykisk helse- og rusklinikken
Kontaktinformasjon
Alle enhetene i Psykisk helse- og rusklinikken gir denne behandlingen.

E-post
Fant du det du lette etter?
(På grunn av personvernet kan du ikke sende personlig informasjon som din epostadresse, telefonnummer eller personnummer)