HELSENORGE
Ortopedisk-kirurgisk sengepost, Narvik

Ankelbrudd - behandling med gips - Narvik

Stabile ankelbrudd kan behandles med gips. Gipsbehandlingen varer totalt i 6 uker.

Innledning

Ankelbrudd er et vanlig brudd og oppstår gjerne ved uhell hvor det oppstår ankelvridning. Om bruddet er stabilt eller ustabilt bestemmes ut i fra røntgenbilde og skademekanisme. Dersom bruddet vurderes som stabilt kan det legges på en gips og gipsbehandlingen starter.

Henvisning og vurdering

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Helsepersonell

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Før

Gipsen blir lagt på så snart du har fått bekreftet diagnosen ankelbrudd. Dette skjer vanligvis etter røntgenundersøkelse.

Under

Det legges på en «halv» gips (laske) med støttebandasje i første omgang. Dermed kan ankelen hovne opp ytterligere uten at det blir for trangt inni gipsen. Hevelse i ankelen er forventet etter ankelbrudd. Det kan hjelpe å holde foten høyt, ha på gips med støttebandasje og legge på is for å få ned hevelsen. Du må bruke krykker fram til neste kontroll.

Etter 7-12 dager tas det et kontroll-røntgenbilde. Her ser vi om alt ser greit ut og legger på ny gips som går rundt hele foten (sirkulær gips). Denne gipsen er ofte laget av syntetisk materiale. Du må bruke krykker videre frem til neste kontroll. Dersom bruddet er av en spesielt stabil type kan du få gågips eller støttebandasje i stedet for sirkulær gips. Da kan du gå på foten uten å bruke krykker.

Etter

Etter omtrent 6 uker tar man nytt røntgenbilde. Hvis dette ser greit ut, kan gipsen fjernes og du kan starte opptrening med fysioterapeut. Belastningen kan økes gradvis. Til slutt kan du belaste foten fullt, og du trenger ikke lenger krykker. 

Informasjon fra fysioterapeut

Restriksjon første 6 uker

Ikke stå på foten eller bær vekt på den på annen måte. Du kan hvile foten på underlaget når du sitter.

Daglige aktiviteter

Når du står kan du støtte kneet på en krakk. Krakken hjelper deg til å stå lenger, for eksempel på badet eller kjøkkenet. Ryggsekk, mageveske eller trillebord kan være til hjelp for å få med seg varer.

Få ned hevelse

Det er vanlig med hevelse etter et brudd. Hevelsen er en kilde til ubehag og smerte. For å få ned hevelsen, gjelder følgende prinsipper:

  • Beveg tærne. Når du vekselsvis bøyer og strekker alle tærne, aktiverer du vene-muskelpumpen. På denne måten pumper du hevelsen ut av foten. Når hevelsen går ned blir det lettere å bevege, og da skaper du en god sirkel. Vene-muskelpumpen er kroppens viktigste måte å transportere væske ut fra bena. 

  • Hold foten høyt. For mest effektiv drenasje legger du deg med foten høyere enn hjertet, og med åpne vinkler i kne og hofte. For eksempel kan du ligge på sofaen med foten hvilende oppå sofaens ryggstøtte. 

  • Begrens gangdistansen. Når du kjenner at det sprenger for mye i foten, tar du pause. Ha to stoler tilgjengelig, så du sitter på den ene og legger foten på den andre.

  • Hvis du har gått langt, eller på annen måte hatt foten lenge nede, får du bort sprenget raskest på denne måten: Legg deg på ryggen og sykle med benet i luften. På den måten får du både tyngdens hjelp og aktivert vene-muskelpumpe.

Bruk resten av kroppen

For å vedlikeholde mest mulig normal funksjon i resten av kroppen, kan du gjøre følgende:

  • Bøy og strekk kneet. 

  • Beveg hoften i alle retninger. 

  • Strekk hoften helt. Stå med kneet støttet på en krakk og tøy hofteleddet. 

  • Stram lårmuskulaturen og setemuskulaturen med full kraft.

  • Tøy fingrene og håndleddene for å få avspenning, hvis du blir sliten i hendene av å gå med krykker.

  • Rull skuldrene og tøy nakken hvis det er der du kjenner krykkebelastningen.

  • Du kan fritt trene overkroppen og det uskadde benet så mye du vil.

Gange

Du må bruke krykker, gåstativ eller underarmsrollator.

Trapper

Du kan hinke i trappen med støtte til krykker eller gelender.

Oppover: Plassér krykkene på det trinnet du står på, og hink opp ett trinn med frisk fot. Gjenta for neste trinn.
Nedover: Plassér krykkene ett trinn ned, sammen med skadd fot. Hink deretter ned med frisk fot. Gjenta for neste trinn.

Hvis det er for tungt å hinke, kan du sette deg i trappen og ake baken trinn for trinn. Du kan plassere en stødig stol i toppen av trappen, og støtte deg til den når du skal reise deg opp igjen fra gulvet.

Det er også en mulighet å organisere hverdagssituasjonen slik at du slipper trappen.

Etter gipsfjerning om 6 uker

Bruddtilhelingen tar oftest 6-8 uker, og gipsen fjernes da. Øk belastningen gradvis.

Slutt først med krykkene innendørs. Behold begge krykkene ved utendørs gange i 1-2 ukers tid etter gipsfjerningen. Slutt først med den ene krykken, men behold den andre krykken til du kan gå uten halte. Når du går med bare en krykke, holder du den i motsatt hånd av skadd side.

Det er normalt at ankelen føles stiv etter gipsbehandlingen. Beveg ankelen og tærne mange ganger daglig for å gjenvinne normal bevegelse.

Her er eksempler på øvelser som du kan gjøre med for eksempel 5-15 repetisjoner, 5 ganger daglig:

  1. Bøy ankelen opp og ned.

  2. Beveg ankelen i sirkler begge veier. 

  3. Bøy og strekk tærne.

  4. Bruk tærne til å plukke opp håndkle fra gulvet.

  5. Stå med bena i hoftebreddes avstand. Forflytt kroppsvekten fra side til side. Vektoverføringen gir gradvis økende vektbæring på skadd fot.

  6. Stå på tå. Støtt deg til noe for balansens skyld, fram til du er trygg uten.

  7. Stå på hæl og løft tærne opp fra gulvet. Støtt deg til noe for balansens skyld, fram til du er trygg uten.

  8. Stå på skadd fot alene. Støtt deg til noe for balansens skyld, fram til du er trygg uten. Bruk 10 min daglig på denne øvelsen.

  9. Stå på skadd fot alene, samtidig som du gjør noe annet med resten av kroppen: Kle på sokk og benklær på den friske foten. Puss tennene. Sving frisk fot fram og tilbake. Skriv alfabetet i luften med frisk fot. Dette trener balansen og leddsansen i skadd ankel. Denne øvelsen erstatter øvelse 8 når du er klar for det. Bruk 10 min daglig på øvelsen.

  10. Stå med forfoten i en trapp og senk hælen ned utenfor trappetrinnet. Dette tøyer ankelbevegelsen. Hvis det er vanskelig å tøye opp bevegeligheten kan du kontakte en fysioterapeut på institutt. 

Det er ikke uvanlig å ha noe smerter og hevelse i foten ved anstrengelse i flere måneder etter skaden, for eksempel i trapper, bakker og ulendt terreng.

Vær oppmerksom

Kontaktinformasjon

Adkomst

Sykehuset i Narvik ligger i Sykehusveien 3 på Frydenlund, omtrent en kilometer fra sentrum. Det tar rundt 10 minutter å gå fra rundkjøringa i sentrum over til sykehuset.

Om du kommer med bil kjører du fra rundkjøringa ved torget, opp Brugata i retning mot Frydenlund, før du svinger til venstre inn Villaveien og deretter til høyre opp Stadionbakken. Da ligger sykehuset på høyre hånd.

Dersom du kommer til Narvik med bussekspressen eller flybussen fra Evenes, kan du gå eller ta taxi opp til sykehuset. Husk at reiseutgifter må avtales på forhånd med Pasientreiser.​

Ruteoversikt over busser til Narvik (177nordland)

Kart over området

Praktisk informasjon

Davvisámegiel dulka (nordsamisk tolk)

​Pasieanttat geain lea šiehtadus dahje geat sisačálihuvvojit UNN, Nordlándda Buohcciviessu, Helgelándda buohcciviessu dehe Finnmárkku Buohcciviessu ossodagaide, sáhttet oažžut davvisámegieldulkka beaivválaččat gaskal dii. 08.00–22.00.

Davvisámegiel dulka bargiid ja pasieanttaid várás

Internett

​Du kan kople deg på vårt åpne trådløse gjestenett ”hhf portal”. Det er fri bruk av gjestenettet.​​

Kantine/kafe

Kafé Pingvin ligger i fjerde etasje på sykehuset, med utsikt over hele Narvik og den innerste delen av Ofotfjorden. Ved lunsjtider får du kjøpt varm mat, og i resten av åpningstida har vi salat, baguetter, aviser og kioskvarer til salgs.

Åpningstider 08-14​​​

Parkering

​Pasienter og pårørende som kommer med bil kan parkere i nærheten av hovedinngangen, ved skogkanten ned mot Stadionbakken, ved legevakta, ved fysikalsk rehabilitering langs sykehusveien, eller ved søsterveien 3 på baksiden av sykehuset. Det er parkeringsautomater på alle stedene.
 
Vi har handicap-parkering​ ved hovedinngangen og ved legevakta på baksida av sykehuset. Husk å legge blå parkeringstillatelse godt synlig i frontruta. 
 

Gjesteparkering (kommunal parkering):
Her kan Way to park app brukes.
Parkeringsavgift:
mandag-fredag 09.00-17.00
Lørdag  09.00-14.00 .

Gjesteparkering har kommunetakster: 28 kroner per time.

Særskilt parkering:
Det finnes også parkeringsplasser som er merket med «særskilt parkering». Dette er kun for ansatte eller samarbeidspartnere eller pasienter / pårørende med parkeringstillatelse.​

Ansatte kan velge mellom dagskort eller månedskort.
Mnd.kort koster 452,- pr mnd som (blir trekt av lønn fra ansatte).
Dagskort koster 45,- pr dag, også lørdag og søndag.

Pasienthotell Narvik

Pasienthotellet i Narvik er i sykehusets 2. etasje. ​

Bestillling av rom gjør du gjennom pasienthotellets felles bookingsystem

 
Pasienthotellet er bemannet alle ukedager mellom 07.30-14.30.
Innsjekk utenom hotellets åpningstider er ved 

 
Fødeavdelingen/Gynekologisk avdelings sengepost i 4. etasje i sykehuset.

 
Frokost og kveldsmat er inkludert i rompris og serveres i pasienthotellets spisesal. Lunsj og middag kan kjøpes i sykehusets personalkantine i 4. etasje frem til kl. 14.00. 

 
Det er TV og tilgjengelig Internett på alle hotellrom.
Parkeringsplasser mot avgiftsbetaling på oppmerkede områder utenfor sykehuset.

Mer utfyllende informasjon om det å bo på pasienthotellene i UNN, finner du i brosjyen:
 
Praktisk informasjon til deg som skal bo​ på pasienthotellene i UNN HF
​​

Kontakt

UNN Narvik
Besøksadresse
Sykehusveien 3Google maps
8516 Narvik

 
Telefon
769 68 720 (ukedager fra 07.30 til 14.30)

 

Bestilling av rom

(samme bookingadresse for alle pasienthotell i UNN)

 

Verdisaker

Vi gjør oppmerksom på at sykehuset ikke kan ta ansvar for klær og andre personlige eiendeler du tar med deg til sykehusoppholdet. 

Vi anbefaler at du har minst mulig med deg og lar verdisaker ligge hjemme.​

Dersom du likevel har med deg verdisaker, kan du avtale med avdelingen hvordan dette skal oppbevares. 

Visittider/besøkstider

Sengepostene våre har ulike visittider eller besøkstider. Informasjon om disse tidene står på de ulike avdelingssidene. Ta gjerne kontakt med avdelingen hvis du er usikker.

Fant du det du lette etter?