Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Diagnose

Angstlidelser - fobier og panikkangst

Angstlidelser er en samlebetegnelse for tilstander hvor hovedsymptomet er angst (irrasjonell frykt). Angst kan enten være knyttet til bestemte objekter eller situasjoner, eller være en mer ubestemt tilstand preget av vedvarende uro og bekymring.
Noen former for angst er forbundet med bestemte objekter eller situasjoner. Andre former for angst er ikke knyttet til bestemte ting, og du vet ikke hva du er redd for. Tilstanden kan være preget av vedvarende bekymringer, rastløshet, uro og irritabilitet, eller komme som plutselige anfall.

Et sentralt trekk ved angstlidelser er utvikling av unngåelsesatferd – at du aktivt unngår steder eller situasjoner som du tror vil fremkalle angsten. Denne atferden er en sentral årsak til at angsten opprettholdes, og kan være det største problemet for deg i det daglige.

Tvangstanker og tvangshandlinger kan opptre sammen med angst.


 

Alle henvisninger bør inneholde:         

  • Aktuell sykehistorie
  • Relevante tidligere og nåværende sykdommer
  • Kliniske funn
  • Resultater av relevante tilleggsundersøkelser
  • Oppdatert medikamentoversikt

(Ved bruk av malen «den gode henvisning» som er integrert i de fleste elektroniske pasientjournalsystemene er overnevnte punkter dekket)        

  • Beskrivelse av den aktuelle sykehistorien og forløp hittil: debut, årsaksforhold, symptomer, aktuell behandling, forløp
  • Funksjonsbeskrivelse, arbeidssituasjon, livskvalitet og par-/familiefungering, omsorg for barn 
  • Rusproblematikk?
  • Suicidalitet?
  • Resultater av eventuelle tester (BAI/ BDI, MADRS)

Vurdering:         

  • Tentativ diagnose, selvmordsrisiko, problemforståelse, prognose.

Husk        

  • Ved henvisning av barn eller av pasienter uten samtykkekompetanse - kontaktinformasjon til foresatte
  • Eventuelt tolkebehov

For mer informasjon og veiledning om henvisninger til spesialisthelsetjenesten: Nasjonal veileder for henvisninger til spesialisthelsetjenesten, Helsedirektoratet.        
 


 

Henvisningen bør også inneholde informasjon om tidligere/aktuelle belastende livshendelser.

Utredning

Vanligvis vil det i de første timene bli lagt vekt på å forstå dine utfordringer. Dette kalles utredning. Etter utredning vurderes det sammen med deg hvilken type behandling som kan være aktuell.

Behandler i sykehuset vil, tidlig i forløpet, ha fokus på å kartlegge hvordan angsten påvirker deg og hvordan den har utviklet seg over tid. For å få innblikk i dette vil behandleren være opptatt av å få svar på:

  • Hvordan påvirker angsten hverdagsfungeringen?
  • Hvilke situasjoner unngår du som følge av dine angstplager?
  • Hvor lenge har du vært plaget med angst? 
  • Er det spesielle hendelser som har utløst angstplagene?
  • Om du også har andre samtidige psykiske plager
  • Er angsten isolert til enkelte situasjoner, eller ting?
  • Hvordan er livssituasjonen ellers?
  • Om du kjenner til andre i familien som har samme type plager

Utredningen omfatter blant annet:


  • Din personlige historie 
  • Sykdomshistorie (anamnese)
  • Bruk av rusmidler
  • Strukturert klinisk intervju 
  • Eksempler på aktuelle kartleggingsverktøy 
    • Becks angstskala (BAI)
    • Becks depresjonsskala (BDI-II)

Psykisk helse og fysisk aktivitet

Effekten av regelmessig fysisk aktivitet som forebyggings- og behandlingsmetode er vitenskapelig godt dokumentert generelt, og for enkelte former for psykiske plager og lidelser spesielt. Voksne og eldre anbefales å være fysisk aktive minimum 30 minutter hver dag. Aktiviteten bør være av en slik intensitet at du blir varm og litt andpusten. Klarer du å ta i enda mer, blir utbyttet større.
Les mer om fordelene ved å være fysisk aktiv:
Løping

Behandling

Det er mulig å få hjelp for dine angstproblemer. I all behandling er det viktig at du sammen med behandler blir enig om mål for behandlingen. En god relasjon til behandler er viktig for å få god hjelp, og det finnes mange ulike behandlingsmetoder. Du oppfordres til å ta opp uenighet eller usikkerhet med din behandler slik at dere sammen kan finne gode løsninger som er tilpasset dine behov.

Kognitiv atferdsterapi er en behandlingsmetode som har god effekt ved behandling av og fobisk angst og panikkangst. Psykoedukasjon og eksponeringsbehandling inngår i denne behandlingen. Medikamentell behandling kan også være aktuelt. 

Behandlingen kan gis individuelt eller i gruppe. Vi forsøker å bryte uhensiktsmessige måter å handle på. Ved hjelp og veiledning fra en behandler lærer du deg til gradvis å nærme deg det som gir deg angst, og angsten vil da gradvis reduseres. Denne behandlingsformen kan være krevende, men gir god effekt.


Eksponeringsterapi 

Eksponeringsterapi er vitenskapelig dokumentert og gir ofte god og relativt rask symptomlettelse. Den overordnede ideen ved denne terapiformen er at man gjennom ulike pedagogiske teknikker og treningsprogram forsøker å redusere plagsom angst. 

Ved hjelp og veiledning fra en behandler lærer du deg til gradvis å nærme deg det som gir deg angst, og angsten vil da gradvis reduseres. Denne behandlingsformen kan være krevende, men gir god effekt.

Psykoedukasjon 

Psykoedukasjon omfatter opplæring om hvordan angsten kan komme til uttrykk gjennom kroppen, følelsene, tankene og overfor andre mennesker. Opplæringen vil også omfatte informasjon om hvordan dine handlinger som unngåelse kan være med på å opprettholde angsten. 

Ved at du får en forståelse for hva som skjer i kroppen og i tankene under et angstanfall, kan angsten oppleves som langt mindre plagsom. Kunnskap og informasjon om angst kan også gjøre det lettere å oppsøke behandling, og øke forståelsen av hvorfor behandlingen er som den er. 

Medikamentell behandling

Medikamentell behandling gir ofte gode resultater i løpet av kort tid. Enkelte medisiner kan gi avhengighet. En ulempe ved slik behandling er at behandlingen bare virker så lenge du tar medisinen, i motsetning til de ovennevnte behandlingene der det er mulig å få en varig effekt.

Oppfølging

Det er viktig at du bruker det du har lært i behandlingen. Strategier for å hindre tilbakefall vil også være tema i slutten av en terapi. Målet med terapi er å bli bedre på å mestre angsten, slik at du ikke unngår situasjoner som er viktig i hverdagen. Det betyr nødvendigvis ikke at alle bekymringer blir borte. 

Ofte er det slik at andre plager knyttet til angsten (for eksempel hodepine eller søvnvansker) også blir bedre etter behandling.

Kontakt

Rusbehandling ung, Tromsø Psykisk helse- og rusklinikken

Kontakt Psykisk helse- og rusklinikken

Rusbehandling ung, Tromsø

Åsgårdveien 18, Tromsø

Russeksjon Narvik, Håkvik (Nordlandsklinikken)

Buveien 75, Håkvik

Senter for psykisk helse og rusbehandling Midt-Troms, Silsand

Hallveien 4

Senter for psykisk helse og rusbehandling Midt-Troms, Sjøvegan

Senter for psykisk helse og rusbehandling Nord-Troms, Storslett

Sonjatunveien 11

Senter for psykisk helse og rusbehandling Ofoten, Håkvik

Buveien 62

Senter for psykisk helse og rusbehandling Sør-Troms, Harstad

Sykehusstien 8

Senter for psykisk helse og rusbehandling Tromsø, Storsteinnes

Arnulv Eide veien 6

UNN Åsgård

Åsgårdvegen 40

Praktisk informasjon

Etter henvisning til psykisk helsevern og avtale med behandler kan du få tilgang til kartleggingsverktøyet Checkwar​e. Skjemaet er ment å kvalitetssikre utredningen av psykiske helseplager. I tillegg til dine beskrivelser og behandlers vurdering, skal kartleggingen bidra til å sikre bred forståelse av dine aktuelle plager eller lidelser.

Hvis du får problemer med å logge inn kan du ta kontakt med ekspedisjonen på den avdelingen der du skal til behandling, slik at de kan sjekke tilgangen din.

Kartleggingsverk​tøyet​