Angstlidelser
Angst er i utgangspunktet en normal kroppsreaksjon som skal gjøre oss i stand til å møte trusler. Angstlidelse er når angsten blir så sterk og hyppig at den hemmer fungering i hverdagen. Det finnes behandling som har gode resultater.
Symptomer
Angstlidelser er en samlebetegnelse for en psykisk lidelse preget av angst eller frykt. Noen angstlidelser er forbundet med bestemte objekter eller situasjoner (fobisk angst), for å bli kritisk vurdert av andre (sosial angst) eller for å bli syk (helseangst). Angstlidelsen kan preges av vedvarende bekymringer, rastløshet, uro og irritabilitet (generalisert angst). Angst kan også komme som plutselige anfall med sterke kroppslige reaksjoner (panikkangst).
Ulike angstlidelser
Ulike angstlidelser har mange fellestrekk, men også noen særtrekk:
- Ved sosial angstlidelse frykter man situasjoner hvor man risikerer å bli utsatt for andre menneskers kritiske blikk og å bli bedømt som nervøs, svak eller dum.
- Panikklidelse preges av plutselige anfall av intens følelse av frykt for at det vil skje noe forferdelig, og med et sterkt kroppslig ubehag samt vedvarende redsel for at nye anfall skal oppstå.
- Noen utvikler også agorafobi, med sterk frykt for å forlate hjemmet og være på offentlige steder, for eksempel kinoer, kjøpesentre, buss og tog, hvor det er vanskelig å komme seg raskt vekk.
- Generalisert angstlidelse preges ved at man er mye engstelig, bekymrer seg konstant for vonde ting som kan hende, og er urolig og rastløs.
- Helseangst eller hypokondri er en vedvarende og invalidiserende frykt for å ha, eller kunne få, en alvorlig sykdom.
- Posttraumatisk stresslidelse oppstår som en ettervirkning av ekstremt skremmende hendelser, som katastrofer, alvorlige ulykker, mishandling og voldtekt. Trusselen gjenoppleves som påtrengende og ubehagelige minner og sterk kroppslig aktivering.
Et sentralt trekk ved angstlidelser er utvikling av unnvikelsesatferd, hvor man unngår steder eller situasjoner som man tror vil fremkalle angsten. Unnvikelsen er en årsak til at angsten opprettholdes, og det største problemet for personens daglige fungering.
Typiske kjennetegn
Angst kjennetegnes ved bestemte kroppsreaksjoner og tankemønstre.
- Kroppsreaksjoner: Høyere puls, hjertebank, anspenthet, skjelving, svette og rask pust. Et angstanfall kan være ledsaget av svimmelhet, prikking for øynene, kvalme, uvirkelighetsfølelse, nummenhet og smerter i brystet. Alt dette er ufarlige, men skremmende reaksjoner.
- Tankemønstre: Det er en sammenheng mellom tankene, den kroppslige aktiveringen og følelsen av angst. Tanker kan skape angst, føre til at angsten øker og bidra til å holde den ved like. En strøm av bekymringstanker kan opprettholde stress i kroppen og en følelse av fare og av ikke å ha kontroll. Katastrofetanker er skremmende tanker om ikke å mestre en situasjon eller at det er noe alvorlig galt med kroppen, for eksempel «Jeg besvimer!» eller «Jeg dummer meg ut!».
Henvisning og vurdering
For å få et behandlingstilbud i spesialisthelsetjenesten trenger du en henvisning. Det er som oftest fastlegen som henviser til utredning og behandling, men annet helsepersonell kan også henvise. Med utgangspunkt i henvisningen og prioriteringsveilederen "Psykisk helsevern for voksne", vil vi vurdere om du har krav på behandling i spesialisthelsetjenesten.
Utredning
For å kunne gi et godt behandlingstilbud er det viktig å gjøre en utredning av de problemer og plager du søker hjelp for. Utredningen skjer i form av samtale og bruk av ulike kartleggingsverktøy. Dine tanker og meninger om hvilke tiltak som passer best for deg, skal tillegges stor vekt. Behandleren din skal lytte til det du har å si og dine oppfatninger skal bli tatt på alvor.
Legen din skal på forhånd ha undersøkt om angstplagene skyldes en kroppslig sykdom eller bivirkninger av medisiner. Utredningen består av samtale med behandler hvor følgende punkter er sentrale:
- Angstplagenes varighet, styrke, omfang og i hvilke situasjoner de oppstår
- Mulige sammenhenger mellom angstplager og livssituasjon
- Tidligere angstplager og behandling
- Tidligere belastninger og traumatiske hendelser
- Bruk av medikamenter
- Katastrofetanker, følelser og handlingsmønstre i angstsituasjoner
- Symptomer på annen psykisk lidelse, for eksempel depresjon
- Bruk av rusmidler
- Grad av fysisk aktivitet
- Problemer i privatliv, studier eller arbeid
- Personlige ressurser og mulighet for støtte fra andre
- Om du har barn og om de har spesielle behov nå som bør ivaretas
På bakgrunn av utredningen skal behandleren din kunne stille en diagnose. Ut ifra type angst, omfang, utløsende årsaker og forhold som holder problemene ved like, blir dere i fellesskap enige om en behandlingsplan.
Behandling
Behandling av angst består vanligvis av en kombinasjon av ulike tiltak. Et viktig prinsipp i angstbehandling er at du gradvis lærer å utsette deg for og håndtere angstfylte situasjoner. Det innebærer at du deltar aktivt i planlegging og gjennomføring av din egen behandling.
Behandlingen skjer individuelt eller i gruppe, eller via nettbasert behandling. Pårørende kan ved behov være med i deler av behandlingen.
De vanligste elementene i behandlingen er:
- Informasjon om angst: Hva skjer i kroppen og hvorfor skjer det? Sammenhenger mellom angst og tankemønstre, for eksempel vedvarende bekymring eller katastrofetenkning. Handlinger som kan være med på å opprettholde angst, for eksempel unngåelse. Forholdet mellom tidligere og pågående livsbelastninger og angstlidelser.
- Råd om håndtering av vedvarende og påtrengende bekymring, med økt toleranse for usikkerhet og utvikling av ferdigheter for problemløsning.
- Hjelp til planlegging og gjennomføring av angsttrening, og innføring i konkrete mestringsstrategier.
- Samtaler om forståelse og håndtering av stressbelastninger og problemer i hverdagen.
- Bearbeiding av eventuelle belastninger og traumer som kan ha bidratt til angstlidelsen, for eksempel det å ha vært utsatt for mobbing.
- Vurdering av medikamentell behandling, med god informasjon om medikamentet du får tilbud om.
- Eventuelt tilbud om angstmestringskurs, internettbehandling eller 4 dagers behandling.
Deltakelse i arbeidslivet gir hverdagen innhold og struktur og mindre rom for passivitet, bekymring og grubling. Langvarig sykmelding kan derfor være uheldig både ved angstlidelser og depresjon.
Kliniske studier
1 klinisk studie er åpen for rekruttering. Sammen med legen din kan du vurdere om en klinisk studie er aktuell for deg.
Se flere kliniske studierOppfølging
Etter at du har avsluttet behandlingen hos oss i spesialisthelsetjenesten kan du ha utbytte av oppfølging fra fastlegen din og annet helsepersonell i primærhelsetjenesten. Et nyttig redskap her er en plan for forebygging av tilbakefall, med punkter for konkrete ting du kan gjøre, bygget på dine erfaringer om hva som hjelper.
Behandleren din i primærhelsetjenesten kan ved behov søke faglige råd hos oss. Dere kan også drøfte muligheten for en ny henvisning dersom det blir aktuelt.
Kontakt
Rusbehandling ung, Tromsø
Psykisk helse- og rusklinikken
Rusbehandling ung, Tromsø
Psykisk helse- og rusklinikken
Kontakt Psykisk helse- og rusklinikken
Rusbehandling ung, Tromsø
Åsgårdveien 18, Tromsø
Senter for psykisk helse og rusbehandling Midt-Troms, Silsand
Hallveien 4
Senter for psykisk helse og rusbehandling Midt-Troms, Sjøvegan
Senter for psykisk helse og rusbehandling Nord-Troms, Storslett
Sonjatunveien 11
Senter for psykisk helse og rusbehandling Sør-Troms, Harstad
Sykehusstien 8
Senter for psykisk helse og rusbehandling Tromsø, Storsteinnes
Arnulv Eide veien 6
UNN Åsgård
Åsgårdvegen 40
UNN Narvik
Stasjonsveien 61
