Clinical Frailty Scale (CFS)

Ta hensyn når dette verktøyet brukes med eldre mennesker, da noen kanskje ikke vil like å bli beskrevet som «skrøpelig», eller «terminalt syk». Spørsmålene er arrangert i synkende rekkefølge etter CFS score. Betegnelsene i denne nettsiden er kliniske uttrykk, og du kan velge å bruke annerledes språk når du kommuniserer med pasienter/pårørende.

Hvorfor?
Formålet er å identifisere pasienter som lever med skrøpelighet og vurdere graden av skrøpelighet ved hjelp av CFS. Dette er til hjelp for å identifisere individer med økt risiko for dårlige utfall.

Hva?
Skrøpelighet er en medisinsk tilstand som beskriver en persons evne til å håndtere akutt sykdom eller ytre belastninger, basert på deres iboende reservekapasitet. Skrøpelighet kan raskt og enkelt kartlegges ved hjelp av clinical frailty scale. Å påvise skrøpelighet bør ikke ta mer enn ett minutt, og jo mer man bruker CFS, jo raskere vil det gå. CFS er en pålitelig prediktor for utfall innen akuttbehandling. Som med alle beslutningsstøtteverktøy er CFS ikke perfekt, og bør ikke brukes alene til å fatte kliniske beslutninger. Det vil gjøre deg mer oppmerksom på sannsynlige utfall i grupper av pasienter, men kliniske beslutninger for individuelle pasienter bør baseres på en bredere og mer helhetlig vurdering.

Hvordan?
CFS kan brukes av alt helsepersonell med riktig opplæring (lege, sykepleier, hjelpepleier, osv). Spør pasienten, deres pårørende/omsorgsperson/ambulansearbeidere/sykehjemsansatte om deres funksjonsnivå for to uker siden for å etablere en grunnlinje. Ikke baser din vurdering på hvordan pasienten fremstår i dag. Beslutningstakere som benytter CFS til å fatte kliniske beslutninger må kontrollere at CFS er scoret riktig for å sikre nøyaktigheten.

Vær forsiktig med å skille mellom CFS 6 og 7:
- CFS 6 (må ha hjelp til alle aktiviteter utendørs og noen aktiviteter innendørs) – dødelighet av alle årsaker ved akuttinnleggelser = 6%.
- CFS 7 (helt avhengige av hjelp til personlig stell) – dødelighet av alle årsaker ved akuttinnleggelser = 11%.

Når?
CFS bør tas med triage i akuttmottaket, eller ved første medisinske kontakt (inkludert ambulansearbeidere), sammen med andre triage-verktøy. Scoren bør gjentas etter to uker dersom klinisk relevant.

Det handler om utgangspunktet
Hvis personen du vurderer er akutt syk, skal du skåre hvordan vedkommende fungerte for 2 uker siden, ikke hvordan personen fungerer nå.

Ta en grundig sykehistorie
CFS er et objektivt klinisk vurderingsverktøy. Skrøpelighet må observeres, beskrives og måles – det er ikke en gjettelek.

Stol på pasienten, men få informasjonen bekreftet
Det personen du vurderer forteller er viktig, men bør sammenholdes med informasjon fra familie/omsorgspersoner. CFS er et vurderingsbasert verktøy, slik at du må kombinere det du blir fortalt med observasjoner og din kliniske erfaring fra arbeid med eldre.

Kun 65+
CFS er ikke validert for personer under 65 år eller for de med stabil sykdom i ett organsystem. Det er likevel viktig å dokumentere hvordan en person beveger seg, fungerer i dagliglivet samt opplever egen helse. Dette kan bidra til en individualisert skrøpelighetsvurdering.

Terminalt syke (CFS 9)
For personer som virker å være nær døden vil nåværende status (det at de er døende) trumfe vurderingen av hvordan de fungerte i utgangspunktet.

Medisinske problemer øker ikke automatisk skåren til CFS 3
Personer som ikke plages av symptomer og der sykdom(mene) ikke påvirker dem i hverdagen, kan være CFS 1 eller 2 om de er aktive og selvhjulpne.

Ikke glem «sårbare» (CFS 4)
Personer i denne kategorien er selvhjulpne (selv om de kan trenge hjelp til tungt husarbeid), men klager ofte over at de er blitt langsomme. De blir stillesittende og har dårlig symptomkontroll.

CFS fungerer også ved demens
Funksjonstapet ved demens følger et lignende mønster som ved skrøpelighet; mild, moderat og alvorlig demens tilsvarer ofte CFS 5, 6 eller 7. Dersom du ikke vet hvor alvorlig demenssykdommen er, skåres CFS som vanlig.

Fokusér på endring i funksjon
Når du vurderer mer komplekse aktiviteter i dagliglivet (som matlaging, håndtering av økonomi og hushold) bør du fokusere på om det er endringer i funksjon. En person som aldri har utført en spesifikk oppgave, men basert seg på at noen andre gjør det, kan ikke beskrives som hjelpetrengende siden vedkommende ikke vet hvordan oppgaven utføres.

DO remember that the CFS has only been validated in older people; it has not been widely validated in younger populations (below 65 year of age), or in those with learning disability.

It may not perform as well in people with stable long term disability such as cerebral palsy, whose outcomes might be very different compared to older people with progressive disability. We would advise that the CFS is not used in these groups.

However, the guidance on holistic assessment to determine the likely risks and benefits of critical care support, and seeking critical care advice where there is uncertainty, is still relevant.

Ask the patient, their carer/next of kin/paramedics/care home staff what the patients capability was TWO weeks ago. The assessment should NOT be based on how the patient appears before you today - it is intended to describe their baseline, which in turn informs treatment goals.

Decision makers using the CFS to inform clinical management MUST check the score to ensure that it is accurate.

Please note the CFS score is an aide memoir for clinicians and does not replace clinical judgment. The questions have been devised to help staff calculate a CFS score with patients/carers.

The Clinical Frailty Scale (CFS) was developed in 2005 and is now used in more than 20 countries. It is employed both in routine clinical care and in research.

The key idea behind the CFS is that as people age they are more likely to have things wrong with them. Those things they have wrong with them begin to impact on their function.

The CFS is derived from the Canadian Study of Health and Aging Frailty Index.

Following assessment of a patient, a clinician can grade the degree of frailty present using the brief descriptions given on the tool (in addition to what they have ascertained from their overall assessment).

The CFS is a nine-point scale based on clinical evaluation of mobility, energy, physical activity, and function. It is a quick and easy way to assess a persons level of frailty.

The CFS is a well-validated scale that evolved from the Canadian Study of Health and Aging and is frequently used in clinical settings. It provides a summary tool for clinicians to assess frailty and fitness based on their clinical judgment and evaluation of a patient.

It was initially created with a scale from 1 (very fit) to 7 (severely frail) upon initial publication in 2005. In 2007, however, the CFS was modified to a 9-point scale to include very severely frail and terminally ill as separate entities, which initially were lumped together. The CFS was updated again in 2020 with clarifying edits to the description and labels of the various levels of frailty. The severity of frailty increases with each numbered level, and there is a visual chart to assist with the frailty classification.

Kilde: Clinical Frailty Scale

Kilder til rådene:

• Gode råd til deg som bruker Clinical Frailty Scale - Legeforeningen (pdf) 
• Clinical Frailty Scale Norwegian  - Legeforeningen (pdf)
• The Clinical Frailty Scale (CFS) - A Quick Reference Guide (pdf)

Oversatt av Rostoft S, Engstad TT, Ahmed M, Sjøbø B og Flaatten H. - Clinical Frailty Scale - Utviklet av Kenneth Rockwood

Denne nettsiden er ikke et medisinsk utstyr/verktøy. Den inneholder informasjon om Clinical Frailty Scale, og er ment for å hjelpe klinikere i beslutningsprosesser basert på deres eksisterende kunnskap og dømmekraft.

Klinikere må alltid gjøre en individuell faglig vurdering av hver pasient, selv om denne nettsiden gir veiledning i prosessen.

Eierne/utviklerne av denne nettsiden er ikke ansvarlig for kliniske beslutninger. 

Clinical frailty scale ble utviklet av professor Kenneth Rockwood, MD, FRCPC, FRCP ved Dalhousie University i Halifax, Nova Scotia Canada.

CFS er oversatt til norsk av Siri Rostoft, Tora Torgersten Engstad, Britt Sjøbø og Hans Flaatten.

Den engelske app-versjonen er utviklet av Acute Frailty Network.

Den norske versjonen som du nå er inne på, er utviklet av UNN - med tillatelse fra forskningsgruppen til Kenneth Rockwood.

Resultat: 9
Terminalt syk.

Nærmer seg livets slutt. I denne kategorien inngår personer med en forventet levetid < 6 måneder uten at de lever med alvorlig skrøpelighet. (Mange terminalt syke pasienter kan være fysisk aktive inntil de er svært nær døden).

Tiltak CFS 7-9: Alvorlig skrøpelighet – vurder støttende/palliativ behandling versus kurativ, og forhåndssamtaler om videre behandling. Anerkjenn at palliativ behandling i seg selv er en aktiv intervensjon som kan bedre livskvalitet og noen ganger levetid. Det må gjøres bred geriatrisk vurdering.

Resultat: 8
Lever med svært alvorlig skrøpelighet.

Helt avhengig av hjelp til personlig stell og nærmer seg livets slutt. Vanligvis vil de ikke komme seg igjen selv etter mild sykdom.

Tiltak CFS 7-9: Alvorlig skrøpelighet – vurder støttende/palliativ behandling versus kurativ, og forhåndssamtaler om videre behandling. Anerkjenn at palliativ behandling i seg selv er en aktiv intervensjon som kan bedre livskvalitet og noen ganger levetid. Det må gjøres bred geriatrisk vurdering.

Resultat: 7
Lever med alvorlig skrøpelighet.

Helt avhengig av hjelp til personlig stell uansett årsak (fysisk eller kognitiv). Likevel fremstår de som stabile og uten høy risiko for å dø (innen ~6 måneder).

Tiltak CFS 7-9: Alvorlig skrøpelighet – vurder støttende/palliativ behandling versus kurativ, og forhåndssamtaler om videre behandling. Anerkjenn at palliativ behandling i seg selv er en aktiv intervensjon som kan bedre livskvalitet og noen ganger levetid. Det må gjøres bred geriatrisk vurdering.

Resultat: 6
Lever med moderat skrøpelighet.

Personer som må ha hjelp til alle aktiviteter utendørs og med å stelle hjemmet. Innendørs har de ofte problemer med trapper, trenger hjelp til bading/dusj og kan trenge litt hjelp til å kle på seg (veiledning, tilsyn).

Tiltak CFS 6: Moderat skrøpelighet - let aktivt etter og sett i gang tiltak ved skrøpelighetssyndromer som falltendens, lavenergibrudd, kognitiv svikt, inkontinens, sarkopeni, underernæring og/eller polyfarmasi. Bruk 4AT for å screene for delir hos pasienter med kjent demenssykdom og/eller delir. Tilstedeværelse av en eller flere skrøpelighetssyndromer bør utløse en bred geriatrisk vurdering.

Resultat: 5
Lever med mild skrøpelighet.

Disse er mer tydelig langsomme, og trenger hjelp til komplekse aktiviteter i dagliglivet (personlig økonomi, transport, tungt husarbeid). Vanligvis vil mild skrøpelighet i økende grad føre til problemer med å handle eller gå utenfor hjemmet alene, lage mat, håndtere medisiner, og begynner å begrense lett husarbeid.

Tiltak CFS 1-5: Sprek/mild skrøpelighet – behandling som vanlig, men ta tak i reversible tilstander som sarkopeni og underernæring. Vurder sosiale tiltak, og hvis relevant lag en plan for «prehabilitering» (for eksempel elektive pasienter).

Resultat: 4
Lever med svært mild skrøpelighet.

Tidligere «sårbar». Denne kategorien markerer en overgang fra å være helt selvhjulpen. Selv om de ikke er avhengige av daglig hjelp fra andre, vil symptomer begrense aktivitet. De klager ofte over at de er «langsomme» og/eller blir slitne/trøtte ila dagen.

Tiltak CFS 1-5: Sprek/mild skrøpelighet – behandling som vanlig, men ta tak i reversible tilstander som sarkopeni og underernæring. Vurder sosiale tiltak, og hvis relevant lag en plan for «prehabilitering» (for eksempel elektive pasienter).

Resultat: 3
Klarer seg bra.

Personer med velkontrollerte medisinske problemer, selv om de kan ha symptomer av og til. De er ikke regelmessig aktive utover vanlige gåturer.

Tiltak CFS 1-5: Sprek/mild skrøpelighet – behandling som vanlig, men ta tak i reversible tilstander som sarkopeni og underernæring. Vurder sosiale tiltak, og hvis relevant lag en plan for "prehabilitering" (for eksempel elektive pasienter).

Resultat: 2
Sprek.

Personer som ikke har aktive sykdomssymptomer, men er mindre spreke enn kategori 1. De kan ofte trene eller være veldig aktive av og til, f.eks. sesongbasert.

Tiltak CFS 1-5: Sprek/mild skrøpelighet – behandling som vanlig, men ta tak i reversible tilstander som sarkopeni og underernæring. Vurder sosiale tiltak, og hvis relevant lag en plan for «prehabilitering» (for eksempel elektive pasienter).

Resultat: 1
Veldig sprek.

Personer som er robuste, aktive, energiske og motiverte. De trener gjerne regelmessig, og er blant de sprekeste i sin aldersgruppe.

Tiltak CFS 1-5: Sprek/mild skrøpelighet – behandling som vanlig, men ta tak i reversible tilstander som sarkopeni og underernæring. Vurder sosiale tiltak, og hvis relevant lag en plan for «prehabilitering» (for eksempel elektive pasienter).