Informasjon for nye og etablerte blodgivere

Unngå å komme forgjeves! Her finner du en oversikt over de vanligste hendelsene som gjør at du må vente med å gi blod. Listen er ikke fullstendig, og det kan være mange problemstillinger som gjør at du ikke kan gi. Ta gjerne kontakt med oss hvis det er noe du lurer på.

Akupunktur

Hvis årsaken til at du har fått akupunktur ikke har betydning for blodgivingen, gjelder følgende regel: Akupunktur utført med sterilt engangsutstyr av autorisert helsepersonell i Norge godkjennes.

Akupunktører og homeopater er ikke omfattet av den norske autorisasjonsordningen, og har du vært til behandling hos noen av disse yrkesgruppene, må du vente i seks måneder før du kan gi blod.

Antibiotika

Bruker du antibiotika, kan du ikke gi blod. Du må vente minst 14 dager etter avsluttet behandling og etter at du er frisk og symptomfri.​

Feber

Hvis du har feber må du vente 14 dager etter at du er frisk og symptomfri før du kan gi blod.

Flåttbitt

Flåttbitt gir karantene i fire uker om det er uten komplikasjoner. Har du fått utslett eller andre reaksjoner er karantenetiden seks måneder.

Forkjølelse
Hvis du har vært forkjølet, må du vente syv dager etter at du er frisk og symptomfri før du kan gi blod.

Gravide

Gravide skal ikke gi blod.

Etter fødsel skal kvinnen vente minst 12 måneder med å gi blod.

Etter abort skal kvinnen vente 6 måneder med å gi blod.

Hull i ørene

Har du tatt hull i ørene må du vente i seks måneders før du kan gi blod.

Infeksjoner

Visse infeksjoner eller eksponering for infeksjonssmitte kan gjøre at du for kortere eller lengre tid ikke kan gi blod. I noen tilfeller må du helt slutte som blodgiver.

Malaria

Personer som har eller har hatt malaria utelukkes permanent. Personer som har oppholdt seg i malariaendemisk område kortere enn seks måneder får tolv måneders karantene, men malariatesting kan forkorte karantenetiden. Malariatest kan tidligst gjennomføres fire måneder etter siste opphold i område der malaria er endemisk. Ta kontakt med blodbanken for nærmere vurdering.

Medisinbruk

Medisinbruk kan utelukke deg fra å gi blod, permanent eller for en periode, avhengig av årsak og type medisin.

Munnsår

Hvis du har munnsår, skal du ikke gi blod. Du må vente 14 dager etter at såret har grodd.

Narkotiske midler

Personer som har hatt sporadisk/engangsbruk av narkotiske midler som ikke injiseres får som hovedregel ett års karantene. Bruk av slike midler til injisering eller til jevnlig bruk tillates ikke og gir permanent utelukkelse.

Omgangssyke eller diaré

Dersom du hatt omgangssyke eller diaré, må du vente 14 dager etter at du er frisk og symptomfri før du kan gi blod.

Piercing eller tatovering

Har du tatt piercing eller tatovering må du vente i seks måneder før du kan gi blod. Dersom det er satt hull i slimhinner som nese, tunge, leppe, kinn eller kjønnsorgan kan du ikke gi blod før en måned etter at nålen er tatt ut.

Seksualpartner

Ny partner gir seks måneders karantene.

Sår eller gnagsår

Dersom du har sår eller gnagsår må du vente til du har hel hud som er grodd eller skorpebelagt før du kan gi blod. Åpne sår godkjennes ikke.

Zikavirus

Hvis du har oppholdt deg i et område med utbrudd eller økende forekomst av zikafeber kan du ikke gi blod før det har gått minst 28 dager etter at du har forlatt området.

Hvis seksualpartneren din har v​ært i et zikaområde, må du vente minst fire måneder hvis du har mannlig seksualpartner og minst tre måneder hvis du har kvinnelig seksualpartner etter at partneren din forlot området, før du kan gi blod igjen.​​​​

Blod er et biologisk aktivt materiale som ikke kan fremstilles kunstig og må derfor gis. Blodet brukes til mange typer pasienter, for eksempel ved kreftbehandling og ved blødninger i forbindelse med operasjoner, ulykker og fødsler. Mange pasienter er derfor helt avhengig av at noen gir blod, og siden tappet blod har begrenset holdbarhet er det konstant behov for nye forsyninger.

Stort sett kan alle friske mennesker mellom 18 og 65 år gi blod, og dette kan man fortsette med til man har fylt 70 år. Det tar kun en halv time å gi blod fra du kommer til du går. Den halve literen du gir kan deles i tre ulike blodkomponenter og i så måte anvendes i behandling av tre pasienter. Som blodgiver gjør du en svært viktig samfunnsinnsats. Du gir liv når du gir blod!​​

Blodgivingen skal ikke være til skade for giveren og heller ikke skadelig for  mottakeren av blodet.

Derfor foretar vi en grundig vurdering av hver giver.

Minimumskravene for å bli blodgiver er:

• Veie minimum 50 kg
• Være minst 18 og høyst 60 år gammel
• Beherske norsk skriftlig og muntlig
• Ha norsk personnummer (11 siffer) eller D-nummer
• Være frisk og i hovedregel ikke ha kroniske sykdommer, kreft eller blødningstendens.
• Ikke være i risikogruppe for HIV, hepatitt eller andre sykdommer som smitter med blod

​Hvem kan ikke bli blodgiver?

Utvelgelseskriterier for blodgivere er ett av mange tiltak som skal bidra til et høyt beskyttelsesnivå for både blodgivere og pasienter. Trygghet og sikkerhet til de som mottar blod ligger til grunn for flere av kriteriene. De som har en risikofylt atferd med tanke på infeksjoner som kan smitte med blodoverføring, skal ikke være blodgivere.

Vårt spørreskjema hjelper til å identifisere slik atferd. Skjemaet gjelder for både nye og etablerte blodgivere. Spørsmålene må derfor være mest mulig heldekkende.

Du kan ikke gi blod hvis du:

• Er under 18 år.
• Etter fylte 60 år kan du ikke melde deg som ny blodgiver. Øvre aldersgrense for å kunne gi blod er 70 år (årlig vurdering etter fylte 65 år av blodbanklege).
• Veier under 50 kg – eller over 150 kg
• Har piercing i slimhinner (nese, munn eller kjønnsorganer)
• Har alvorlig allergi
• Har vært i situasjoner som kan gi økt fare for smitte med HIV eller hepatitt
• Har kronisk sykdom som for eksempel diabetes type 1, epilepsi eller hjertekarsykdom eller kreft. Dette er hovedregelen, og unntak kan gjøres etter en samlet vurdering.
• Har oppholdt deg i Storbritannia i mer enn 1 år til sammen i perioden mellom 1980 og 1996, dette har sammenheng med risiko for Creutzfelds Jakobs sykdom
• Har oppholdt deg i land i Afrika (unntatt Marokko, Algerie, Tunisia, Libya eller Egypt) i mer enn 5 år

​​I tillegg til kriteriene som er nevnt ovenfor finnes det mange andre kriterier som utelukker for blodgivning, enten permanent eller midlertidig. Blodbanken gir ytterlige informasjon om dette ved fremmøte. Du kan også ta kontakt med oss hvis du lurer på noe.​​​

Meld deg som blodgiver på giblod.no

På rodekors.no ​velger du giversted Tromsø, Harstad eller Narvik

Når blodbanken har fått melding om at du har meldt deg som blodgiver, vil du få tilsendt en epost med informasjonsmateriale. Vi ønsker at alle som melder seg til blodgivning leser gjennom all tilsendt informasjon og ser informasjonsfilmen på nettsiden snarest mulig. Når dette er utført kan du besvare eposten med at du bekrefter informasjonen er lest og at du ønsker/ikke ønsker å gi blod.

Deretter får du tildelt time, på sms, til en godkjenningssamtale hos oss. Du skal ikke gi blod ved dette første besøket. Husk å ta med deg norsk gyldig legitimasjon med bilde og personnummer, har du ikke dette må du kunne framvise opplysninger i det norske folkeregisteret i tillegg til din utenlandske legitimasjon (D-nummer).

NB! Hvis timen ikke passer deg kontakter du oss på telefonnummer til din lokale blodbank (se «Innkalling, bestilling eller endring av time»)

Når du ankommer blodbanken, blir du bedt om å fylle ut «skjema for blodgivere». Det er viktig at du svarer ærlig og oppriktig på disse spørsmålene.

I samtalen finner vi ut om du kan bli blodgiver hos oss eller ikke. Vi tar også noen blodprøver av deg og kontrollerer blodtrykket ditt. Samtalen er konfidensiell.

Du blir godkjent som blodgiver og kan du gi blod for første gang etter at helsevurderingen og blodprøvene er ferdig undersøkt og godkjent Du vil bli kontaktet enten på sms eller per telefon for å avtale tid for blodgivning. Dersom det oppdages avvikende resultater i blodprøvene, tar vi kontakt med deg.

Ved gjentatte innkallinger uten tilbakemelding eller oppmøte vil du ikke bli innkalt til oss mer. Meld deg på nytt hvis det fortsatt er ønskelig å bli blodgiver.

Du kan på et hvilket som helst tidspunkt trekke deg, eller avstå fra å gi blod, uten å oppgi årsak.

Du kan gi blod inntil 4 ganger i året med minst 3 måneders pause etter hver givning. Ved blodgivning gir du 450 ml blod og det tas i tillegg enkelte blodprøver. Blodgivning tar vanligvis mellom 6-12 minutter og du blir trygt overvåket under hele prosessen. Etter blodgivning har du gitt 10 – 12% av blodvolumet ditt og volumet vil normalisere seg i løpet av noen timer. For å unngå uheldige reaksjoner som følge av væsketapet, bør du hvile i blodblodbanken i 10-15 minutter etter blodgivning og drikke rikelig før og etter. Det tar vanligvis 30-45 minutter fra du kommer til du kan forlate blodbanken.

Ved aferese, som er en spesiell måte å gi blod på, kan vi ta ut en, eller flere av de blodbestanddeler som pasienter har mest behov for. Dette gjøres bare ved UNN Tromsø som “Plasmaaferese" eller Trombocyttaferese" hvor man donerer hhv. plasma eller blodplater (trombocytter).

Blodgivning skal være frivillig og vederlagsfri. Du vil likevel bli tilbudt en liten, symbolsk gave etter blodgivning.

Du får ikke en grundig helsesjekk ved å gi blod. Det er ikke dokumentert at det gir noen helsegevinst å gi blod, men det er heller ikke dokumenter at blodgivning er helseskadelig

Blodgivning kan hos noen få, føre til jernmangel, som kan gi seg utslag i tretthet og nedsatt yteevne. Ved vanlig blodgivning hvor det tappes 450 ml fullblod, vil man miste ca 200 mg jern. Hvor mye av jernet som opptas når man tar jerntilskudd vil være individuelt. Bruk av jerntilskudd blir derfor vurdert for den enkelte og de som trenger det vil få jerntabletter fra oss.

Vi gjør oppmerksom på at du ved ethvert tidspunkt kan stille spørsmål om blodgivning hvis det er noe du lurer på.

Noen ganske få blodgivere kan merke litt ubehag i forbindelse med blodgivning.

Her er noen tips:

• ​Du skal hvile minst 10 minutter etter tapping og vi anbefaler 15 minutters hvile etter første blodgivning.
• Erstatt væsketapet som blodgivning medfører ved å drikke godt både før - under - og etter givning.
• Bandasjen på stikkstedet bør sitte på et par timer etter givning, og du bør ikke belaste armen i dette tidsrommet. Hvis det begynner å blø fra stikkstedet, skal du heve armen og trykke på stikkstedet og evt. sette på en ny bandasje.
• Ved ubehag etter blodgivning (smerter, blødninger, store blåmerker på stikkstedet, svimmelhet), ta alltid kontakt med Blodbanken, og eventuelt fastlegen din.
• Det kan være lurt å unngå å røyke eller snuse den første halvtimen etter blodgivning.
• Du bør ikke utsette deg for kraftige anstrengelser etter tapping som hard fysisk trening samme dag som du har gitt blod. Normalt tar det noen dager fra blodgivning til du har full fysisk yteevne. Røde blodceller transporterer oksygen og etter tapping vil den totale kapasiteten for oksygentransport være litt redusert inntil benmargen har dannet nye røde blodceller som erstatter tapet.
• Hvis du har et yrke eller en hobby der besvimelse vil sette deg selv eller andre i fare, bør det gå minst 12 timer før du gjenopptar slik aktivitet. Typiske risikoyrker er pilot, bussjåfør, bygningsarbeider og kranfører.  Typiske risikohobbyer er fjellklatring og dykking. I enkelte yrker stiller arbeidsgiver strengere krav enn oss i blodbanken til pause etter givning.

Blodet består av:

• Røde blodlegemer som inneholder hemoglobin. Hemoglobinet transportere oksygen fra lungene. Jern er en viktig del av hemoglobinet
• Hvite blodlegemer som deltar i kroppens forsvar mot infeksjoner
• Blodplater (trombocytter) som medvirker til at blødning stanser
• Plasma som blant annet inneholder vann, salter, proteiner, koagulasjonsfaktorer og immunglobuliner (antistoff mot infeksjoner)

Blodposen blir sentrifugert for å skille de røde blodlegemene, blodplater og plasma slik at det kan lages separate blodkomponenter av disse.

De røde blodlegemene blir deretter filtrert for å fjerne de hvite blodlegemene. Alle blodkomponentene settes i karantene inntil blodbanken har fått svar på alle smittetester.

Blodkomponentene oppbevares på følgende måte frem til de blir gitt til pasienten:

• De røde blodlegemene oppbevares i kjøleskap i inntil 35 dager
• Blodplatene oppbevares i romtemperatur i inntil 7 dager
• Plasmaet dypfryses og sendes i store partier til utlandet for fremstilling av legemidler som koagulasjonsfaktorer (bløderfaktor), albumin, immunglobuliner m.fl.

Det som avgjør hvilken blodtype du har, er arvelige egenskaper knyttet til molekyler som kalles antigener på overflaten på de røde blodlegemene. Disse antigenene avgjør om du er A, B, AB eller 0 blodtype. I tillegg har man enten RhD (rhesus) positiv eller negativ blodtype. Dette tar vi hensyn til ved blodoverføringer.

I Norge er fordelingen slik at omtrent 49 prosent har blodtype A, 8 prosent har blodtype B, 4 prosent har blodtype AB og 39 prosent har blodtype O. Blodtype RhD+ finnes hos nær 85 prosent av den norske befolkningen og blodtype RhD- finnes hos 15 prosent. Det har ingen helsemessig betydning for deg hvilken blodtype du har, men ved en blodoverføring må blodtype til giver og mottaker passe sammen.

Figur som viser hvordan ulike blodtyper for blodgivere og mottakere er kompatible (Foto: : Shutterstock )

Om du eller en du er glad i rammes av leukemi eller annen alvorlig blodsykdom, kan sjansen for å overleve lengre enn noen få år være liten. Transplantasjon med stamceller høstet fra benmarg eller fra blod til givere er avgjørende for å kunne redde liv. Ettersom donor og givers vevstyper må matche, kan det være vanskelig å finne donorer til alle pasienter. Som registrert benmargsgiver kan du på et senere tidspunkt bli spurt om å gi stamceller til en pasient dersom du matcher pasientens vevstype.

• Det er bare blodgivere som kan stå i benmargsgiverregisteret.
• Du må være mellom 18-40 år for å kunne melde deg. Man står i registeret til det året man fyller 55.
• Som giver blir du først vevstypet gjennom en vanlig blodprøve.
• Når du er vevstypet blir opplysningene dine lagt inn i databasen i Benmargsregisteret.
• Når en pasient trenger transplantasjon søker man først igjennom registeret for å finne en giver som har den samme vevstypen som pasienten.
• Deretter, på et senere tidspunkt i forbindelse med selve transplantasjonsbehandlingen av pasienten innkalles giver og høstes for stamceller som tilføres pasient kort tid etterpå.

Blodgivning er basert på ærlighet.  Skulle du ha unnlatt å gi opplysninger som du forstår medfører at du ikke skulle gitt blod er det viktig at du gir oss tilbakemelding om dette så snart som mulig etter tappingen. Du trenger ikke oppgi årsak.

Hvis du blir syk i løpet av de første syv dagene etter tappingen ønsker vi at du gir oss beskjed snarest mulig slik at vi kan vurdere om blodet kan være til skade om det blir gitt til en pasient.

Du har rett til innsyn i de opplysninger som er registrert på deg. Du har også rett til å kreve retting og sletting av opplysninger. Når du signerer på blodgiverskjemaet betyr det at du samtykker til bruk av blodet til pasientbehandling, og at opplysninger som er relevante for blodgivning, registreres i blodbankdatasystemet.

På skjemaet kan du godta at Blodbanken bruker blodet ditt til annet formål.

Det aller meste av blodet som gis til blodbanken brukes i pasientbehandling. I noen tilfeller benyttes ikke alle blodkomponentene, enten fordi blodproduktet utdateres eller fordi at produktet ikke holder våre kvalitetsmål etter tapping og fraksjonering. Da kan blodet benyttes til andre formål enn pasientbehandling f. eks i analysearbeid eller forskning.

Andre ganger blir blod tappet spesifikt med tanke på alternativt bruk (tekniske blodgivere). Giverne som gir teknisk blod, er innforstått med dette og har gitt samtykke til dette.

Hvis blod skal brukes til andre formål enn pasientbehandling, blir all identifikasjon fjernet. Blodet blir anonymisert, slik at det ikke er mulig å spore det tilbake til blodgiver.

Hvis blodet brukes til forskning, er prosjektet vurder og godkjent av Regional etisk komité for medisinsk forskningsetikk.

På det siste spørsmålet på blodgiverskjemaet ber vi deg om å ta stilling til om du godtar at anonymisert blod fra deg kan brukes til formål som beskrevet ovenfor. Du vil ikke kunne få vite noe om resultatene og vil ikke bli kontaktet i ettertid.