Utredning av døvblindhet
Døvblindhet er en kombinert syns-, hørsels- og funksjonshemming som er så alvorlig at de nedsatte sansene vanskelig kan kompensere for hverandre. Det gjør døvblindhet til en egen funksjonshemming.
Forekomst
I Norge regnes en diagnose som sjelden når færre enn 1 av 2000 personer har diagnosen. Rundt 350 personer er registrert som døvblinde hos Nasjonal kompetansetjeneste for døvblinde (NKDB), som også står for utredningen av denne tilstanden.

Ta kontakt med NKDB:
Nasjonal kompetansetjeneste for døvblinde (dovblindhet.no)
En rekke sykdommer, syndromer eller kombinasjon av skader og sykdommer, kan være grunnen til at en person blir identifisert og registrert med døvblindhet. De mest kjente av disse er:
- Usher syndrom
- CHARGE-syndrom
- Medfødt rubella syndrom
- Fødselsrelaterte tilstander
- Hjernehinnebetennelse
Medfødt eller ervervet døvblindhet?
Vi snakker om medfødt døvblindhet når det kombinerte sansetapet er medfødt, eller oppstått før tale- eller tegnspråk er etablert.
Ervervet døvblindhet betyr at kombinert syns- og hørselshemming har oppstått etter at språket er etablert. Hos noen oppstår døvblindheten når de er barn, hos andre utvikler det kombinerte sansetapet seg i ungdomsalder eller i voksen alder.
Henvisning og vurdering
Forespørsel om utredning rettes til nærmeste regionsenter for døvblinde. Regionsenteret kan gå videre med saken etter brukers samtykke.
Før
Regionsenteret innhentar medisinske opplysningar om syn og høyrsel av nyare dato, og dessutan andre relevante opplysningar. Regionsenteret sørger for at det er gjort tilstrekkelege utgreiingar av syn, høyrsel og kommunikasjon.
Under
Nasjonal kompetanseteneste for døvblinde (NKDB) gjennomfører utgreiinga i samband med identifisering av døvblindskap. Førespurnad eller tilvising om utgreiing kan gjerast av brukarar, pårørande og fagpersonar eller andre faginstansar til alle einingar i tenesta.
Dokumentasjon frå ulike undersøkingar og vurderinga på regionsenteret blir deretter send til Nasjonalt tverrfagleg team for diagnostisering og identifisering av døvblindskap (NTT) for vurdering og vedtak.
Ved behov for ytterlegare klareringar i enkelte saker, deltar det aktuelle regionsenteret i drøftinga av saka. NTT kan ved behov tilvise saka vidare for ytterlegare utgreiingar, enten funksjonelt eller medisinsk, før den blir ferdigbehandla.
Saka blir konkludert av NTTs faste medlemmer. NTT har heilskapleg ansva for dei vedtaka dei gjer, og at desse er i samsvar med det gitte mandatet. Vedtaket blir sendt til brukar, med kopi til aktuelt regionsenter og brukars fastlege.
Etter
Ei eventuell identifisering i Nasjonalt tverrfagleg team for diagnostisering og identifisering av døvblindskap dannar grunnlaget for den vidare oppfølginga frå dei aktuelle regionsentera. Sidan døvblindskap er ein varig tilstand, handlar behandling av døvblindskap i praksis seg om:
- tilrettelegging av det sosiale og fysiske miljøet rundt pasienten
- tilpassing av tenestetilbodet for kvar enkelt
- utprøving, tilpassing og opplæring i tekniske hjelpemiddel
- habilitering og rehabilitering
- rådgiving og rettleiing
NKDB samarbeider med aktuelle kommunar og gir tenester til brukarar i deira eige miljø.
