Tvangslidelser hos barn og ungdom
Tvangslidelse eller OCD (Obsessive Compulsive Disorder) er en lidelse som kjennetegnes av tilbakevendende uønskede tvangstanker og/eller tvangshandlinger. Behandlingen er kognitiv terapi inklusiv eksponering med responsprevensjon (ERP), eventuelt supplert med medikamentell behandling.
De fleste med OCD har både tvangstanker og tvangshandlinger
- Tvangstanker er vedvarende tanker, tankebilder, impulser eller fantasier som oppleves meningsløse og beslaglegger mye tid og energi. De er årsak til ubehag, angst og iblant isolasjon og virker i varierende grad funksjonsnedsettende.
- Tvangshandlinger gjøres for å hindre dette ubehaget og/eller unngå at noe fryktelig vil skje. Ofte gjøres de i bestemte mønstre eller ritualer (eks. i form av vasking, kontrollering, telling og symmetri).
Behandlingen er eksponering med responsprevensjon (ERP) sammen med kognitiv terapi. Denne type behandling viser seg å ha effekt på 60-70 % av personer med OCD. Den starter etter en grundig utredning av dine vansker og strekker seg vanligvis over 2-3 måneder.
Henvising og vurdering
For å få utredning og/eller behandling i spesialisthelsetjenesten trenger du henvisning.
Lege, psykolog, helsesykepleier, barne- og familietjeneste, PPT og barnevern er de som kan henvise barn og unge til BUP. Alle henvisninger skal være vurdert og underskrevet av lege, psykolog eller barnevernsleder, og det skal brukes et eget henvisningsskjema som sendes til din lokale allmennpoliklinikk.
Spesialisthelsetjenesten vil da på bakgrunn av prioriteringsveilederen "Psykisk helsevern for barn og unge" avgjøre om du har krav på behandling i spesialisthelsetjenesten. Henvisninger skal vurderes innen 10 virkedager. Maksimumsfrist for inntak er 12 uker.
Utredning
Når tilvisinga er vurdert og det blir gitt rett til naudsynt helsehjelp, vil du bli kalla inn til ein inntakssamtale, eventuelt saman med foreldre/føresette.
Før du startar i behandling for tvangsliding må du igjennom ei utgreiing for å avklare diagnosen nærare. Dette for at behandlaren skal tilpasse behandlinga di best mogleg og kunne sjå bort frå eventuelle andre lidingar (komorbide tilstandar). På bakgrunn av tilvisinga og inntakssamtale vil det bli utarbeidd ein utgreiingssplan som inneheld oversikt over planlagt utgreiing, og den blir lagt fram for deg, evt. saman med føresette.
Utgreiinga vil som oftast vere:
- Relevante testar og intervju, som på fagspråket blir kalla strukturerte diagnostiske intervju.
- Relevante skjema som du og evt. føresette skal fylle ut sjølv (sjølvrapporteringsskjema).
- Informasjon om sjukdomshistoria di (anamnese, inklusiv familieanamnese).
- Observasjonar frå behandlarar (kliniske observasjonar).
Etter at utgreiinga er ferdig vil det bli gjennomført ein diagnostisk vurdering, som inneheld ein kort gjennomgang av utgreiing, konklusjon og forslag til tiltak.
Funn i samband med utgreiinga ved BUP poliklinikken kan føre til ei intern tilvising til vårt OCD-team. Når tilvisinga er vurdert, vil du bli kalla inn til utgreiing og eventuell behandling. Utgreiinga og behandlinga ved OCD-teamet er spesialisert og tidsavgrensa.
Behandling
Vi utarbeider ein behandlingsplan på grunnlag av utgreiinga. Denne inneheld ein kort gjennomgang av utgreiing, konklusjon og foreslåtte tiltak. Planen blir drøfta og justert i samråd med deg, eventuelt saman med foreldre/føresette.
Det finst fleire behandlingsmetodar for OCD. Kva som er best for deg kan du og helsepersonell kome fram til saman. Dette kallast samval. Å vere med og bestemme er ein rettigheit du har.
Samval inneber at du mottek informasjon om fordelar og ulemper ved dei ulike alternativa. Så kan du saman med helsepersonell sjå desse opp mot kvarandre, ut ifrå kva som er viktig for deg.
Her er tre spørsmål du kan stille din behandlar:
- Kva alternativ har eg?
- Kva fordelar og ulemper er moglege ved desse alternativa?
- Kor sannsynleg er det at eg vil oppleve nokre av desse?
Den primære behandlinga skjer med kognitiv terapi saman med eksponeringsterapi med responsprevensjon (ERP). I behandlingstida kan det vere aktuelt å tilby deltaking i gruppe for personar med liknande problematikk/tvangsliding.
Oppfølging
Etter fullført behandlingsforløp blir det gjennomført ny gjennomgang av grunnleggjande kartleggingsintervju for tvangslidingar. Dette blir som regel gjort av ein annan behandlar og skal bidra til å sikre at opplevd behandlingseffekt er reell.
Det blir gjennomført kontrollar av status 3 og 6 månadar etter avslutta behandling. Ved behov blir såkalla booster-timer (repetisjonstimar) utført i samband med kontrollane. Dersom dette ikkje er tilstrekkeleg må ytterlegare behandling bli vurdert. Din eigeninnsats er heilt avgjerande for vellukka behandlingsresultat, men også for å opprettholde fråveret av tvangslidinga.
Behandlingsprogrammet blir avslutta dersom vanskane er borte eller så reduserte at funksjonsnivået har auka tilstrekkeleg.