Kognitiv terapi hos barn og unge
Grunntanken i kognitiv terapi er at tanker, følelser og handlinger påvirker hverandre. Fokuset i denne behandlingsmetoden er at vi sammen ser nærmere på innholdet i tankene og tester ut nye måter å tenke om og møte problemene på.
Det finnes ulike kognitive metoder: kognitiv atferdsterapi, metakognitiv terapi og ACT (acceptance and commitment therapy).
Ved å gjenkjenne negative tanker som kommer automatisk i ulike situasjoner, kan du lære å se sammenhengen mellom tanker, følelse og handling.
Kognitiv atferdsterapi
Kognitiv atferdsterapi er også ofte kalt bare kognitiv terapi. I kognitiv atferdsterapi hjelper vi deg til å finne en god balanse mellom nødvendige gjøremål og aktiviteter som kan gi en økt opplevelse av mestring og tilfredsstillelse. Du får hjelp til å forberede deg på ulike situasjoner der du kan bruke de metodene og verktøyene du har jobbet med i terapien, som hjelp til selvhjelp etter endt behandling.
Metakognitiv terapi
I metakognitiv terapi er fokuset å se på hvordan pasienten forholder seg til tankene og hvordan han/ hun tenker om tankene (derav metakognitiv). I stedet for et fokus på å endre tankeinnhold, er målet å begrense tiden pasienten bruker til grubling over bekymringstanker. Det sentrale er å øve opp en metakognitiv holdning, slik at du blir sin egen tenkning bevisst og forholder seg til den. Du lærer deg å utsette grubling, og la de negative tankene komme, men uten å la de ta for stor plass.
Aksept- og forpliktelsesterapi (ACT)
I aksept- og forpliktelsesterapi (ACT) mindfulness sentralt. Tanke- og følelsesmessig smerte ses på som en uunngåelig del av livet. ACT dreier seg om at du istedet for å motarbeide skremmende, sinte, angstfylte eller triste tanker, eller de følelsene som settes i gang, lever med dem. Hensikten er å kunne leve et mer meningsfullt liv, styrt av ens indre verdier.
Før
Det er eit krav om at ein i spesialisthelsetenesta skal nytte evidensbaserte metodar. Det er behandling basert på kunnskap om kva som virker og ikkje virker. Innan fagområdet for behandling av moderate til alvorlege psykiske lidingar, er det ikkje alltid at vi har behandlingsformar som vi har nok forskingsmessig grunnlag til å fastslå at er verksamme, og der ein forsatt på nokre område må ty til tiltak som vi erfaringssmessig veit at virker for mange. Kognitiv terapi har vist seg å vera ein virksom behandling ved både psykiske og kroppslege (somatiske) sjukdommar/plager.
Det kan vere lurt å tenkje gjennom kva du ønskjer behandling for, og allereie når du søkjer hit startar å tenkje over mål for behandlinga. Klarer du å gjere nokre små endringar i ventetida, er det verdifullt.
Under
I all behandling er det viktig at du saman med behandlar blir einig om mål for behandlinga. Ein god relasjon til behandlar er viktig for å få god hjelp, og det finst mange ulike behandlingsstrategiar.
I kognitiv terapi er det svært vanleg å få heimeoppgåver mellom behandlingstimane. Pasienten sitt arbeid mellom timane blir sett på som ein viktig faktor for å få betring. Informasjon om tilstanden (psykoedukasjon) og innsikt i korleis plagene heng saman er også eit viktig element som gjer det lettare å kunne endre sine tanke- og åtferdsmønster.
Etter
Det er viktig at du bruker det du har lært i behandlinga. Strategiar for å hindre tilbakefall vil også vere tema på slutten av ein terapi.