Spondyloartritt
Spondyloartritt er en gruppe kroniske leddsykdommer kjennetegnet av betennelse i ledd i ryggsøylen eller bekkenet, ileosakralledd, og/eller betennelse i ledd i armer og ben. I tillegg til leddbetennelse kan det forekomme betennelser i senefester og i øyets regnbuehinne.
Symptomer
Ordet spondyloartritt er satt sammen av spondylitt (betennelse i ryggsøyle) og artritt (leddbetennelse). Diagnosegruppen spondyloartritt består av sykdommene aksial spondyloartritt, psoriasisartritt, reaktiv artritt og artritt ved tarmsykdommene ulcerøs kolitt og Crohns sykdom. Symptomene og behandlingsprinsippene for de ulike spondyloartrittene er i stor grad like, men kan arte seg forskjellig fra person til person. Noen opplever milde symptomer, mens andre har mer alvorlig sykdomsforløp hvor leddskade kan oppstå.
Ved aksial spondyloartritt har man betennelse i rygg og/eller bekkenledd. Hovedsymptomene på det er smerter og stivhet, ofte nattlige smerter. Det vanligste er at bevegelse gir lindring, mens hvile ikke gjør det. Også ledd og senefester utenfor ryggsøyla kan bli betente med hevelse, smerte og stivhet. Ved spondyloartritt har man økt risiko for betennelse i øyets regnbuehinne. Da kan øyet bli rødt og smertefullt og man bør da snarest bli undersøkt av øyelege. Påvirkning av indre organer er sjelden, men sykdommene kan gi økt risiko for å utvikle hjerte-karsykdom, og hos noen beinskjørhet, (osteoporose). Det er ikke uvanlig å oppleve generell tretthet eller utmattelse.
Aksial spondyloartritt oppstår nesten alltid før 40 års alder, oftest allerede i 20-årene.
Les mer om
Henvisning og vurdering
Dersom det er mistanke om at du har spondyloartritt vil du bli henvist av fastlegen din til revmatolog. Opplysningene fra fastlegen gir grunnlag for om og hvor raskt du vil bli innkalt til vurdering.
Utgreiing
Sjukdomsteikn
Revmatologen vil snakke med deg og undersøkje ryggen og ledda dine. Beskrivinga di av plagene gir viktig informasjon. Blodprøvar vil vise om betennelsesmarkørane senking og CRP er forhøgd. Dersom ein har vevstypen HLA-B27 aukar sjansane for diagnosen, men ein kan ha spondyloartritt utan å ha denne vevstypen. Vevstypen er vanleg i Noreg også hos personar utan spondyloartritt.
For å diagnostisere leddbetennelse i ryggen og bekkenet tek vi vanlegvisei MR-undersøking, medan ultralyd blir brukt for å vurdere ledd i armar og bein. Vanlege røntgenbilete kan også vere aktuelt. Biletundersøkingar bidreg til å kartleggje omfanget av artrittar og eventuelle leddskadar.
Omfanget og varigheita av leddbetennelse saman med opplysningane du gir og resultatet av andre undersøkingar avgjer om ein stiller ein spondyloartrittdiagnose. Somme gonger kan diagnosen stillast ved første time, medan det andre gonger kan vere nødvendig med fleire undersøkingar før det blir klart om du har tilstanden eller ikkje.
Behandling
For nokre pasientar kan trening vere tilstrekkeleg behandling for sjukdommen, medan dei fleste vil også ha behov for medisinar, i alle fall i periodar. Ved god effekt av medisinane kan ein saman med behandlar vurdere å trappe ned eller slutte med medisinar.
Medikamentell behandling
Dersom du skal starte med medisinar vil du få informasjon om medisinen og om det er behov for blodprøvekontrollar hos fastlege under behandlinga.
Behandlinga kan delast inn i symptomlindrande medikamentell behandling og sjukdomsreduserande antirevmatiske legemiddel (DMARD).
Symptomlindrande behandling kan vere smertestillande (Paracet) og betennelsesdempande medisinar (NSAIDs som for eksempel Naproxen og Ibux). NSAIDs har ofte god effekt på spondyloartritt.
Dei sjukdomsreduserande medisinane dempar overaktiviteten i immunsystemet og dermed betennelsesprosessen. Dersom det betennelsen hovudsakleg er i ledd utanfor ryggsøyla er dei mest aktuelle sjukdomsreduserande legemiddelet er methotrexate (Methotrexate tablettar eller Metex injeksjonar), eller sulfasalzin (Salazopyrin). Ved betennelse i ryggsøyla utan tilstrekkeleg effekt av trening og NSAIDS vil ein vanlegvis starte med biologisk behandling.
Dette er medisinar som er laga for å verke på spesifikke delar av betennelsesprosessen. Dei biologiske legemidla blir gitt direkte i blodet (intravenøs infusjon) eller som sprøyte/penn som blir sett under huda. Det tek ofte 3 – 4 månader før desse medikamenta har effekt. Kortison er viktig for å dempe betennelsen i ledda i denne tida før DMARDS har effekt. Av og til vil kortisoninjeksjonar i ledda vere nødvendig og effektivt.
Anna behandling
Trening og øvingar kan gjere at du blir mindre stiv, får betre funksjon og kan halde ved like rørsle, i tillegg til å gi allmenne helseeffektar. Mange med spondyloartritt får rettleiing frå fysioterapeut om dette i starten av diagnosen, i periodar kan det også vere nyttig med behandling hos fysioterapeut. Ergoterapeut kan gi råd og rettleiing, særleg ved funksjonstap i hender.
Svangerskap
Ein kan få barn sjølv om ein har spondyloartritt, men det er ønskjeleg at svangerskapa blir planlagde til ein periode der spondyloartritt er lite aktiv. Det er viktig at ein tek opp ønske om barn på kontrollar fordi det kan vere behov for å endre behandling, eller ta røntgenbilete før svangerskap blir planlagt. Det er ikkje auka førekomst av misdanningar hos barnet til kvinner med spondyloartritt.
Oppfølging
Oppfølginga vil vere eit samarbeid mellom deg, fastlegen din og revmatologisk avdeling.
Det vil vere tette kontrollar når du får diagnosen og ved periodar med aktivitet i sjukdommen. Mange sjukehus har laga pasientforløp der det inngår kontrollar hos sjukepleiar, ergoterapeut og fysioterapeut i tillegg til lege det første året. I periodar med låg sjukdomsaktivitet vil det vere sjeldnare kontrollar og i nokre tilfelle vil oppfølginga vere hos fastlegen, og berre kontakt med revmatolog dersom sjukdommen skulle blusse opp igjen.
Du må sjølv avtale kontrollar hos fastlegen:
- Du bør ha éin kontrolltime i året hos fastlege der blant anna risiko for hjarte- og karsjukdom og beinskjørheit blir vurdert.
- Dersom du bruker DMARDS må du avtale blodprøvetaking regelmessig, vanlegvis 4 gonger i året. Dette er for å sjekke at behandlinga ikkje har utilsikta biverknader.
- Dersom du bruker DMARDS og/eller er >65 år bør du vaksinere deg mot influensa- og koronavirus om hausten og pneumokokkvaksine kvart 6. år. Ved nokre DMARDS er det tilrådd vaksine om herpes zoster (Shingrix) i tillegg.
DMARDs dempar immunsystemet noko. Dersom du bruker biologisk DMARD og får infeksjon som gjer at du treng antibiotika eller må leggjast inn på sjukehus, bør du ta pause frå biologisk behandling til infeksjonen er under kontroll. Dersom du skal opererast er det viktig at du seier frå på førehand dersom du bruker biologisk behandling, det vil ofte bli tilrådd å ta pause frå biologisk behandling i forkant og dei første 2 vekene etter ein operasjon.
Å leve godt med spondyloartritt
Målet er at det ikkje skal vere teikn til betennelse i ledda, og at ein skal kunne delta i arbeidslivet og i sosiale aktivitetar på linje med friske personar.
God kunnskap om sjukdommen er viktig. Det gir deg grunnlag for å meistre din situasjon, og å ta gode val for deg og helsa di. Mange erfarer at det er nyttig å møte andre som har liknande helseutfordringar. Mange sjukehus arrangerer lærings- og meistringskurs med tanke på dette.
Livsstilen ein har kan påverke sjukdomsforløpet ved spondyloartritt. Det blir tilrådd å ha eit sunt kosthald, unngå tobakk og å trene regelmessig, både styrke og kondisjonstrening. Tilrådingane for fysisk aktivitet og kosthald for menneske med spondyloartritt er i prinsippet lik tilrådingane for heile befolkninga.
Tilrådingar om fysisk aktivitet til vaksne og eldre (helsenoreg.no)
Dersom du har utfordringar med fysisk aktivitet eller utføring av aktivitetar i kvardagen kan vurdering hos fysioterapeut og ergoterapeut vere nyttig. Dette kan du snakke med behandlaren din om.