Autismespekterforstyrrelser
Asperger syndrom hos barn og ungdom
Noen mennesker strever fra de er små med å forstå hvordan de skal være sammen med andre. De kan også være veldig opptatt av spesielle ting, og har vansker med endringer i rutiner. Asperger syndrom er en funksjonsnedsettelse forårsaket av en medfødt utviklingsforstyrrelse, og kjennetegnes av vansker med gjensidig kommunikasjon, sårbarhet ved sosialt samspill og organisering av livet.
Symptomer
Asperger syndrom er en form for autisme. Autisme forekommer oftest hos gutter. Nyere studier viser at autisme hos jenter er mer vanlig enn tidligere antatt, men at det ofte arter seg noe annerledes enn hos gutter.
De som har Asperger syndrom har vansker med å forholde seg til andre mennesker, kommunisere med andre mennesker og vansker med å være fleksibel i tanker og atferd. Dette er vanligere hos gutter enn hos jenter. Vanskene kommer særlig til syne i situasjoner med stress, og de fleste med Asperger syndrom har en sårbarhet for stress. Flere har spesielle interesseområder der de viser omfattende kunnskap og ferdigheter. Mennesker med Asperger syndrom har normal intelligens.
Hjernen til mennesker med Asperger syndrom fungerer på en annen måte enn hos de fleste. De kan reagere mer sensitivt eller mindre sensitivt med sansene, noe som gjør at en kan bli mer irritert enn andre ved for eksempel berøring eller ved spesielle lyder.
Mennesker med Asperger syndrom kan være opptatt av detaljer som andre ikke legger merke til, eller de blir opptatt av konkrete betydninger i samtaler, som gjør at meningsinnholdet blir vanskelig å forstå.
Når man har Asperger syndrom er man mer utsatt for stressbelastninger, og mange bruker mye energi når de er sammen med andre. Dette gjør at de er utsatt ved skifte av skolearenaer, skifte av lærere, venner eller ved flyttinger. Mennesker med Asperger syndrom kan også ofte være mer sårbar i puberteten, da det skjer mye med kroppen som de i mindre grad greier å forstå, tolke eller ha samtaler om enn andre ungdommer.
Henvisning og vurdering
Det er fastlegen som henviser til spesialisthelsetjenesten/BUP ved mistanke om Asperger syndrom.
Er du som foreldre/foresatt er bekymret for om ditt barn har en utviklingsforstyrrelse, bør du snakke med din eller barnets fastlege. Det kan også være nyttig å snakke med andre som har daglig kontakt med barnet ditt, slik som fagpersoner i barnehagen eller kontaktlærer på skolen. Ved Asperger syndrom skal barnet ditt ha grunnleggende vansker med å forholde seg til andre, forstå sosiale koder, oppleves som fastlåst i sin atferd eller bli urolig for hverdagslige forandringer. Selv om barnet ditt har alle disse symptomene er det ikke nødvendigvis slik at det automatisk har Asperger syndrom.
Utredning
Syndrom inneber at det er ei samling av ulike symptom som opptrer samtidig. For å ha Asperger syndrom treng du ikkje ha alle symptoma som ligg innafor kvart problemområde, men det er nok at du har nokre av symptoma innafor området.
For å kunne stadfeste eller avkrefte om du har diagnosen, må vurderinga byggje på ei grundig utgreiing. Vi vil ha behov for informasjon om dine ferdigheiter til å kommunisere, korleis du fungerer i sosiale settingar og elles i dagleglivet no og korleis den har vore gjennom oppveksten din. Utgreiinga vil også vere basert på samtalar med deg og dine foreldre/føresette.
Behandling
Dersom du har fått diagnosen Asperger syndrom, vil du få informasjon om kva det vil seie å ha Asperger syndrom, korleis du best taklar utfordringane mange har med dette syndromet og korleis ein best kan kommunisere dine spørsmål og utfordringar til andre. Dette er ofte ein føresetnad for å få god tilrettelegging og hjelp.
Det er viktig at du og dine foreldre/føresette får informasjon om diagnosen og at vi saman utarbeider ein behandlingsplan. Du vil få tilbod om individuelle samtalar, eller møte andre i gruppe, med fokus på det å leve med denne diagnosen. Dersom du ønskjer det, tilbyr vi informasjon og vegleiing også til dine foreldre/føresette og andre nøkkelpersonar (skule, arbeidsgivar, NAV).
Informasjon til pårørande
Når barnet er ferdig utgreia vil foreldre/ føresette få ei orientering om diagnosa til barnet og barnet si fungering, slik det er blitt vurdert. I dei fleste tilhøve vil foreldre få ei tilbakemelding først, og så vil vi saman med foreldre gi ei tilbakemelding saman med dei instansane som har tilvist barnet eller vore ein del av utgreiinga.
Barnet vil også få ei tilbakemelding, med mål om at barnet skal forstå sine funksjonsutfordringar. Vi ønskjer å arbeide med kva barnet kan gjere for å få mestringsstrategiar som hjelp i utfordrande situasjonar, og lære framferd som kan hjelpe barnet til å be om hjelp på eigne premissar. Det å bli meir bevisst på gode spørsmål når ein har Asperger syndrom kan vere ei utfordring for mange. Ofte kan det vere lurt at foreldra er med på denne prosessen.
Når dykk har eit barn eller en ungdom som har fått diagnosen Asperger syndrom er det viktig med god tilbakemelding om kva diagnosen inneber for barnet. Det er også viktig med informasjon som gjer at dykk forstår framferda til barnet betre.
For at foreldre/føresette skal få ei god forståing for kva det vil seie at barnet deira har Asperger syndrom, bør dykk få opplæring i kva som er vanleg framferd og kjenslemessige reaksjonar ved dette syndromet. Det er viktig med informasjon om korleis ein best møter vanlege utfordringar heime, i fritida, skule og skulearbeid. Det å ha forståing for at sosiale relasjonar er ei utfordring for barn og unge med Asperger syndrom er vesentleg. Det er viktig å hjelpe til med og legge til rette for gode mestringsløysingar.
Oppfølging
Asperger syndrom er ei utviklingsforstyrring som varer over tid. Då vil det vere naudsynt å ha eit langsiktig perspektiv på oppfølgingsarbeidet. I tillegg til grunnskule vil dette involvere vidaregåande skule, fritidstilbod og tilpassing i arbeidssituasjonar. Grad og omfang av oppfølging vil vere avhengig av funksjonsnivå, og mange personar med diagnostisert Asperger vil klare seg godt både i ungdomstid og vaksen alder.
Personar med Asperger syndrom kan ha behov for, og rett til individuell plan (IP). IP inneheld målsettingar og satsingsområde for hjelp, støtte og tiltak. Dersom du ønskjer ein slik plan, kan vi saman med deg og din heimkommune utarbeide den.
Vær oppmerksom
Dersom barnet eller ungdomen etter at utgreiing og opplæring er gjennomført, får tilleggsproblematikk eller eit raskt funksjonstap, som aukande isolering, forvirringstilstandar, aukande aggresjon, redusert matinntak eller søvn, samt tap av initiativ til å delta på sosiale arenaer, er det grunn til å vurdere om barnet skal tilvisast på nytt frå fastlegen.
Kontakt
UNN Tromsø
Habilitering for barn og unge, Tromsø
Oppmøtested
Gimleveien 70, Tromsø
UNN Tromsø
Hansine Hansens veg 67
Transport
Med buss
Hvis du kommer til Breivika fra Tromsø sentrum er det lettest å ta buss nummer 20 eller 21 fra Fredrik Langes gate. Denne bussturen tar omtrent 15 minutter.
Når du kommer inn hovedinngangen fra busstoppet er du på fløy A, plan 6. Resepsjonen ligger til høyre.
Kommer du fra Narvik?
Fra Narvik til Tromsø går Helseekspressen. Personer som har fått rekvirert reise av helsemessige årsaker kan reise med Helseekspressen.
Ellers går det vanlig rutebuss. Ta regionbuss 100. Det anbefales å bruke reiseplanlegger til Troms fylkestrafikk (Svipper).
Kommer du med hurtigbåten?
Det går buss fra havneterminalen. Buss nr 21 går ca 1018.
Fra flyplassen
Det anbefales å bruke reiseplanlegger til Troms fylkestrafikk (Svipper). Søk på Tromsø lufthavn og UNN for å få opp reiseforslag.
Om du reiser fra Tromsø er det enklest å kjøpe billett via Svipper
Laste ned appen Svipper?
Svipper kan lastes ned via Google play eller App store
Med taxi
Du kan også ta taxi hvis du har avtalt dette med Pasientreiser. Taxien stopper utenfor hovedinngangen.
Med privatbil
Pasienter og pårørende bruker hovedinngangen. Parkering ovenfor sykehuset eller rett nord for PET-senteret (grønt område på kartet). Legevaktspasienter, fødende, og de som skal til mammografi parkerer rett nord for sykehuset (grønt område på kartet).
Pasientreiser
Har du vært til behandling, kan du søke om å få pengestøtte til reisen. Trenger du tilrettelagt transport for å komme til behandling, kan du ha rett til å få en rekvirert reise.
Når du er ved hovedinngangen
Når du går videre innover i sykehuset kommer du til fløy B, C, og til slutt D. Ved heisene står det skilt med hvilken fløy og etasje du er i (for eksempel B6).
Praktisk informasjon
Vi har flere gjesteparkeringer. Det er en ved PET-senteret, en overfor PET-senteret, og en rett nedenfor legevakta. Gjesteparkeringene er markert med grønt.
Parkeringa ved legevakta er for legevaktspasienter, fødende, og de som skal til mammografi.
På grunn av miljøhensyn, stor trafikkmengde og begrenset med parkeringsplasser anbefaler vi kollektivtrafikk der du har mulighet til å bruke dette.
Parkeringsavgift:
Kl. 07-21: kr 31.- pr time
Kl. 21-07: kr 6 pr time
Langtidsparkering gjesteparkering:
For å oppnå denne prisen må det betales/ reserveres beløp for perioden parkering planlegges på parkeringsautomat.
Maks døgnpris kr 242,-
Pris fra og med det 4. døgnet maks kr 158,-
Pris fra og med det 8. døgnet maks kr 109,-
Parkering for bevegelseshemmede er gratis både på reserverte HC-plasser og på vanlige parkeringsplasser for gjester.
App
Apcoa Flow er appen som bør brukes.Finnes i app-store og google store (google play). Easy park app kan brukes, men da får du 15 % påslag i avgiften.
El-bil
Oversikt (fra ladestasjoner.no)
Motorsykler
UNN har ikke per i dag egen tilrettelagt parkering for motorsykler for besøkende eller gjester.
Sykkelparkering:
Besøkende kan bruke all sykkelparkering rundt sykehuset.
Om du vil ha parkering nær hovedinngangen er det mest praktisk å bruke:
Plassene på sykkelstativ mellom PET-senteret og universitetet
Sykkelkontainer rett nord for PET-senteret
