Regionalt senter for spiseforstyrrelser, Tromsø (RSS)

Alle familier er forskjellige, så det er ikke sikkert det vi skriver om her gjelder for alle.

Spiseforstyrrelse er ofte beskrevet som en ubuden gjest i huset. Noe som har forandret seg i hjemmet, noe som ingen har bedt om, men som preger hverdagen på mange ulike måter. Likevel er det viktig å vite at det ikke er noen sin skyld at noen får en spiseforstyrrelse. Det er ikke den sykes skyld eller noen andre i familien sin skyld.

Det kan være at den som er syk har forandret seg, og at dette gjør at de andre i familien også endrer seg.

• Et eksempel på dette kan være at humøret på den som er syk endrer seg. Mange syke oppleves som mer sint, irritabel eller hissig, noe som kan virke skremmende hvis man aldri før har sett vedkommende oppføre seg på denne måten.
• Det kan hjelpe å tenke at dette er det sykdommen som gjør, ikke egentlig den syke. I starten kan det føles litt rart å tenke sånn, men for noen kan dette hjelpe de som er rundt den syke å forstå at dette ikke er noe som hun/han vil.
• Den syke kan bli mer innesluttet, ville være mer for seg selv og ikke ville finne på ting med søsken eller foreldrene som før.
• At det er vanskelig å gjøre noe så normalt som å spise, kan være vanskelig de rundt å forstå og kanskje føre til konflikt eller krangling i familien. Det kan også hende at noen i familien blir mer trist, eller usikker på hva man kan si eller gjøre rundt den som er syk.  
• Slike reaksjoner er vanlig og forståelig. Det er slitsomt å hele tiden tenke på mat, både for den syke og for de rundt.
• Det er ikke uvanlig at eventuelle søsken kan bli irritert, frustrert eller sint på den som er syk. Ofte er dette knyttet til at den syke kan være en av kildene til at ting er vanskelig i familien for tiden, og man har kanskje ikke like mye tid til andre søsken som man hadde før.
• Sykdommen fører til at foreldrene eller andre pårørende kanskje ikke kan finne gjøre de tingene som de er vant til, noe som i lengden kan være en ekstra byrde.
• Selv om mye kan være annerledes i familien, er det viktig at du gjør ting som gjør deg glad – møt venner, dra på aktiviteter og gjør det du vanligvis ville gjort, så langt det lar seg gjøre.

Til søsken

Det er ikke så rart om du blir bekymret for ditt søsken, og om du tenker på hvordan det blir å gå med hun/henne. Snakk med foreldrene dine og spør om det du lurer på. Hvis foreldrene dine ikke vet helt hvordan de skal svare på spørsmålene dine, så kan de snakke med noen av oss som jobber med dette. Det kan noen ganger være lettere å forstå hvis man får en forklaring på hvorfor ting er som de er.

Til de voksne

Behandlingen av spiseforstyrrelser krever mye av dere som foreldre, men på tross av dette er det viktig å holde på daglige rutiner for søsken. Dette trenger de for å føle seg inkludert i behandlingen, og for å slippe å føle seg oversett.

Gode råd:

• Barn og ungdom trenger å forstå hva som skjer med den som er syk
• Barn og ungdom trenger å forstå hva som kan skje med seg selv og familien.
• De trenger ikke å vite alt, men det de får vite må være sant. Tilpass informasjonen etter alder, personlighet og modenhet. La barna ta del i det som skjer og la de delta på sine premisser.

Yngre søsken er ekstremt sårbare når de opplever at søsken reagerer med utagering og fortvilelse, og de fleste søsken i alle aldre bekymrer seg mye for den som er syk. En atferd har alltid en forklaring, og vår jobb er å finne ut hva det er barnet egentlig uttrykker. Mye endres i familien – i alle fall for en periode, og det er ekstra viktig at vi holder så mye som mulig av det normale rundt barnet stabilt.

Noen barn bekymrer seg også for foreldrene sine når de ser hvor fortvilte de kan bli i møte med spiseforstyrrelsesadferd, og kan bli bekymret for foreldrenes helse.

Ungdom med erfaring med sykdom i familien sier selv at det er vanskelig å se søsken lide, at både søskenet og foreldre mangler/ har mindre kapasitet og at man i den forbindelsen som pårørende kan kjenne på tap av for eksempel sosiale aktiviteter sammen med familien. Man må kanskje også i stor grad klare seg mere selv, og tror man må håndtere egne følelser alene. En del kjenner også på skyld for at søskenet har blitt syk.

• Rådfør dere gjerne også med oss. Sammen kan vi finne ut hvilke ord som er lurt å bruke, hva som er lurt å informere om og på hvilken måte vi kan møte barnets følelser og behov.
• Be om hjelp hos familie og venner hvis mulig. Kanskje noen kan kjøre på trening? Handle for dere? Små bidrag kan være til stor hjelp, og de fleste er glade for å få lov til å hjelpe til med noe konkret.
• Vi ønsker gjerne å snakke med søsken i alle aldre. Det er også mulighet for søsken å komme hit på besøk og for omvisning.

• Rådgivning om spiseforstyrrelser ( ROS) er et nettsted hvor  man bestille mye gratis informasjonsmateriale. Deriblant heftet «Å være nær".
• Nyttig film om kroppen og følelser:

Når du og dine foreldre ankommer RSS for innleggelse, blir dere tatt imot av våre ansatte, fortrinnsvis noen av de som skal være i teamet ditt.

Du og foreldrene dine vil få et innkomstprogram med en oversikt over hva som skjer de første dagene av ditt opphold.

Vanligvis er foreldre med under innleggelsen, og de deltar både i samtaler, måltider og aktiviteter. Foreldre sover som oftest på pasienthotellet, som ligger i nærheten av avdelingen, eller i gjesteseng på pasientrommet dersom de ønsker det.

Alle som er innlagt ved RSS får et eget team som møtes hver uke. Teamet består av barnet/ungdommen, foreldre og fagpersoner ved seksjonen. Det kan være psykiater/lege, psykolog/psykologspesialist, familieterapeut, musikkterapeut, kontaktlærer og miljøterapeuter.  I teamet blir vi sammen enig om målene for behandling og hvordan de skal oppnås. Dette formulerer vi i behandlingsplanen din. 

Når du er innlagt får du gå på skole. Skolen (SMI-skolen (Sosialmedisinsk institusjonsskole) ligger i første etasje i samme bygg som RSS. Du får en kontaktlærer som også er med i temaet ditt på RSS. SMI-skolen samarbeider med hjemmeskolen for tilpasning av ditt faglige opplegg, og de gir undervisning både til grunnskole- og videregående elever. Husk å ta med skolebøker/ PC/ skolemateriell.

Ungdom som er innlagt ved RSS har som regel permisjon til hjemmet annenhver helg. Permisjonen er viktig både for deg og foreldrene dine, slik at dere kan ta med erfaringer og det dere har lært på RSS til livet hjemme. Permisjoner er også viktig for å holde kontakt med hjemmemiljøet, venner og skole. Permisjonene planlegges i teamet ditt. Avtaler rundt permisjon kan variere ut fra ulike behov hos den enkelte ungdom og familie. Sammen med teamet evaluerer du og foreldrene dine erfaringen fra permisjonen, og bestemmer hva som blir viktig å jobbe med videre. Hovedregelen ved permisjon er å følge samme matplan og behandling hjemme som på RSS.

RSS har fire faste måltider hver dag og maten består av vanlig kost. Det er stor variasjon i hvilken mat vi har på avdelingen, men vi har ikke alle typer mat. Det er ikke anledning til å ha med medbragt mat.

Både ungdom og foreldre som har matallergier eller andre allergier, bes opplyse om dette før innleggelse, slik at sengeposten kan legge til rette for dette. Opplysninger gis til henviser, som kan være fastlege eller Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk.

08:15 Frokost

Dagen starter med frokost kl 08:15. Under alle måltidene sitter alle familiene sammen på spisestua, hver familie sitter rundt et eget bord. Måltidene pleier å vare i 30 minutter.

09:00 Skole

Etter hvert pleier de fleste ungdommene å gå på skolen som er i samme bygg. Den heter SMI-skolen (Skolen for sosiale og medisinske institusjoner), og her kan ungdommene følge skoleopplegget som de ville hatt om de var på sin vanlige skole. Noen ungdommer er noen timer på skolen og noen har fulle skoledager. Alt dette avhenger av hvilken form ungdommen er i.

11:20: Lunsj

Alle ungdommene og familiene spiser på spisestua

Samtaler

Hver av ungdommene har sitt eget team, som består av lege, psykolog, og en eller flere sykepleiere/miljøterapeuter. I løpet av en uke har ungdommen flere samtaler, noen ganger med legen og andre ganger med hele teamet.

16:00 Middag

Alle ungdommene og familiene spiser på spisestua

Avslapping på egne rom eller aktiviteter på stua/drømmefabrikken

På ettermiddagen er det ingen samtaler eller møter. Da kan ungdommen være sammen med sine foreldre, eller være på rommet å holde på med lekser eller andre ting. Noen ganger i uka gjør vi som jobber her aktiviteter sammen med ungdommene, som f.eks. spille Nintendo, spille brettspill, klatring, minigolf, kino osv.

20:00 Kveldsmat

Alle ungdommene og familiene spiser på spisestua

Ved ankomst får ungdommen tildelt et rom på RSS. Det kan hende at du må bytte rom underveis i oppholdet.

Bilder av rommene våre