FNAIT: Føtal/neonatal alloimmun trombocytopeni
Føtal/neonatal alloimmun trombocytopeni (FNAIT) er blodplatemangel hos foster og nyfødte på grunn av antistoffer hos mor. Dette er en sjelden tilstand hvor mangel på blodplater kan øke risikoen for blødninger hos babyen. FNAIT forekommer i omtrent 1 av 1000 svangerskap.
Årsaker
Blodplater er små blodceller. De påvirker blodets evne til å levre seg (koagulere), slik at skader på blodkar ikke fører til blødninger. Alle blodplater har naturlige proteiner på overflaten som kalles humane plateantigener (HPA). Det finnes mange ulike typer HPA, og det er sammensetningen av ulike HPA på blodplatene som definerer hvilken blodplatetype man har.
Babyene arver sin blodplatetype fra både mor og far. I svangerskapet kan noen av babyens blodplater komme over i morens blodsystem. Vanligvis er ikke dette et problem, men ved FNAIT har mors immunsystem reagert på HPA som babyen arvet fra far. Mor vil da lage antistoffer som går over i babyens blod og fester seg til babyens blodplater.
Når blodplatene er dekket med antistoff på denne måten, fjernes de ofte fra barnets sirkulasjon. Det kan føre til blodplatemangel hos babyen og økt risiko for blødning. Hjerneblødning er den mest fryktede komplikasjonen. Dette er veldig sjelden, men kan ha stor betydning for babyens helse.
Antistoffene mor danner kalles anti-HPA antistoffer, og det er en rekke ulike anti-HPA antistoffer som kan føre til FNAIT. I vår del av verden er anti-HPA-1a det vanligste HPA-antistoffet. Hos oss har 2 prosent av gravide en uvanlig blodplatetype (HPA-1bb) og hos disse gravide utvikler omtrent 10 prosent a-HPA-1a antistoffer. Av disse igjen vil kun 10 prosent få babyer med blodplatemangel. Mor selv merker ikke noe til antistoffene, verken i svangerskapet eller senere. Antistoffene vil kun binde seg til HPA på blodplater som er annerledes enn de hun har selv.
Utredning og diagnostisering av FNAIT gjøres ved Nasjonal behandlingstjeneste for avansert trombocyttimmunologi ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN).
Utredning
FNAIT forekommer sjeldent, og per i dag blir ikke gravide screenet for å finne ut om de har risiko for å føde barn med denne tilstanden. Diagnosen FNAIT stilles derfor vanligvis etter fødselen.
Legene kan mistenke FNAIT dersom babyen har:
- utslett som skyldes hudblødninger (petekkier og ekkymoser)
- andre blødninger
- lavt blodplatetall i blodprøve
Diagnosen bekreftes med blodprøver fra mor, far og babyen. Nasjonal behandlingstjeneste ved UNN sammenligner blodplatetypene, og ser etter antistoffer som binder seg til babyens blodplater.
Gravide med kjent risiko for å få baby med FNAIT følges ekstra opp i svangerskapet. Dette gjelder:
- Gravide som tidligere har fått baby med FNAIT
- Gravide som kjenner til at de har en uvanlig blodplatetype (HPA-1bb), for eksempel fordi de er blodgivere eller fordi de har en nær slektning som har født barn med FNAIT
For gravide med risiko for å føde barn med FNAIT anbefaler man i Norge ekstra blodprøver av den gravide i svangerskapsuke 20–23 og 34, og 6 uker etter fødselen. Laboratoriet vil da undersøke om det finnes antistoff mot blodplater (anti-HPA antistoffer) i morens blod. Dersom den gravide har slike anti-HPA antistoffer, måles antistoffnivået hyppigere og den gravide får tilbud om undersøkelse på kvinneklinikk/fødeenhet. Ved denne kontrollen gjøres ultralydundersøkelse og vanlig (klinisk) svangerskapsundersøkelse.
Behandling
I Noreg får gravide som tidlegare har fått eit barn med FNAIT med hjernebløding tilbod om intravenøs behandling med immunglobulin, kvar veke frå svangerskapsveke 20.
Blodplatetalet hos babyen har samanheng med antistoffnivået hos mora. Gravide som har høge nivå av anti-HPA-1a antistoff blir tilbode keisarsnitt rundt svangerskapsveke 38. For gravide med låge nivå av anti-HPA-1a er det likevel anbefalt å føde vaginalt.
Blodplatetalet til babyen blir målt like etter fødsel. Ved låge blodplatetal eller teikn til bløding, får babyen overføring med blodplater. Tilførte blodplater førebygger bløding, og dei hjelper også til med å stoppe eventuelle blødingar. Etter ei slik blodplateoverføring vil blodplatetalet til babyen oftast bli normalt. I nokre tilfelle er det aktuelt å behandle babyen med immunglobulin. Legane vurderer også om det skal gjerast ei ultralydundersøking av hovudet for å sjå etter hjernebløding.
Mor kan amme babyen om ho ønsker det.
Oppfølging
Barn med FNAIT uten alvorlig blødning blir helt friske, og trenger ikke videre oppfølging. Antistoffene i babyens sirkulasjon forsvinner av seg selv etter fødselen. Ved komplikasjoner som hjerneblødning, vil barnet få behandling ved barneavdeling.
Alle kvinner med den uvanlige blodplatetypen (HPA-1bb) anbefales å ta blodprøve 6 uker etter fødselen, for å undersøke om det er dannet antistoffer. Disse kvinnene skal også følges opp i neste svangerskap.
Blodplateantistoffene er også av betydning dersom mor selv skulle trenge blodoverføring i fremtiden. Det vil da være best effekt av blodoverføring dersom blodgiveren har samme blodplatetype. Skulle det haste med blodoverføring, er det imidlertid ikke farlig å få blod fra blodgiver med annen blodplatetype. Kvinner med blodplateantistoffer kan heller ikke være blodgivere. Det kan være uheldig å overføre slike antistoffer til pasienter.
For mer informasjon, ta kontakt med Nasjonal behandlingstjeneste for avansert trombocyttimmunologi på 77 62 80 86 eller blodplatelab@unn.no.
Kontakt
UNN Tromsø
Laboratoriemedisin, Tromsø
Oppmøtested
Fløy A, plan 10
UNN Tromsø
Hansine Hansens veg 67
Transport
Med buss
Hvis du kommer til Breivika fra Tromsø sentrum er det lettest å ta buss nummer 20 eller 21 fra Fredrik Langes gate. Denne bussturen tar omtrent 15 minutter.
Når du kommer inn hovedinngangen fra busstoppet er du på fløy A, plan 6. Resepsjonen ligger til høyre.
Kommer du fra Narvik?
Fra Narvik til Tromsø går Helseekspressen. Personer som har fått rekvirert reise av helsemessige årsaker kan reise med Helseekspressen.
Ellers går det vanlig rutebuss. Ta regionbuss 100. Det anbefales å bruke reiseplanlegger til Troms fylkestrafikk (Svipper).
Kommer du med hurtigbåten?
Det går buss fra havneterminalen. Buss nr 21 går ca 1018.
Fra flyplassen
Det anbefales å bruke reiseplanlegger til Troms fylkestrafikk (Svipper). Søk på Tromsø lufthavn og UNN for å få opp reiseforslag.
Om du reiser fra Tromsø er det enklest å kjøpe billett via Svipper
Laste ned appen Svipper?
Svipper kan lastes ned via Google play eller App store
Med taxi
Du kan også ta taxi hvis du har avtalt dette med Pasientreiser. Taxien stopper utenfor hovedinngangen.
Med privatbil
Pasienter og pårørende bruker hovedinngangen. Parkering ovenfor sykehuset eller rett nord for PET-senteret (grønt område på kartet). Legevaktspasienter, fødende, og de som skal til mammografi parkerer rett nord for sykehuset (grønt område på kartet).
Når du er ved hovedinngangen
Når du går videre innover i sykehuset kommer du til fløy B, C, og til slutt D. Ved heisene står det skilt med hvilken fløy og etasje du er i (for eksempel B6).
Praktisk informasjon
Vi har flere gjesteparkeringer. Det er en ved PET-senteret, en overfor PET-senteret, og en rett nedenfor legevakta. Gjesteparkeringene er markert med grønt.
Parkeringa ved legevakta er for legevaktspasienter, fødende, og de som skal til mammografi.
På grunn av miljøhensyn, stor trafikkmengde og begrenset med parkeringsplasser anbefaler vi kollektivtrafikk der du har mulighet til å bruke dette.
Kl. 07-21: kr 30.- pr time
App: Apcoa Flow er appen som bør brukes.Finnes i app-store og google store (google play). Easy park app kan brukes, men da får du 15 % påslag i avgiften.
Motorsykler:
UNN har ikke per i dag egen tilrettelagt parkering for motorsykler for besøkende eller gjester.
Sykkelparkering:
Besøkende kan bruke all sykkelparkering rundt sykehuset.
Om du vil ha parkering nær hovedinngangen er det mest praktisk å bruke:
Plassene på sykkelstativ mellom PET-senteret og universitetet
Sykkelkontainer rett nord for PET-senteret
