Mekaniske hørselstap
Årsaken til mekaniske hørselstap sitter i ytre del av øret og/eller mellomøret. Mekaniske hørselstap blir aldri større enn ca. 60 dB.
Ytre øret
Det ytre øret består av øremuslingen og øregangen inn til trommehinnen.
Medfødte misdannelser:
- Mikroti – deformert øremusling, ofte liten uten typisk skjellform, mange varianter. Dette kan opereres i løpet av barndommen.
- Atresi – Manglende ørekanal. Atresi kan fremkomme isolert eller i kombinasjon med mikroti, eventuelt deformasjon av mellomørets benkjede og/eller deformert indre øre (cochlea).
Voks/fremmedlegeme i ytre øre
- Ørevoks eller et fremmedlegeme i øregangen.
Mellomøret
Mellomøret består av trommehinnen og ørebenskjeden, som igjen består av hammeren, ambolten og stigbøylen som er små ben som er festet til hverandre.
Betennelser i mellomøret gir ofte varierende/fluktuerende hørsel.
- Hull eller arrdannelser i trommehinnen kan ha ulike årsaker, for eksempel:
- spiss gjenstand fra utsiden
- arr som følge av mellomørebetennelse
- Akutt mellomørebetennelse. Mellomørebetennelse er en infeksjon i slimhinnen i mellomøret. Det kan gi store smerter, men vil hos de aller fleste gå over av seg selv eller med enkel behandling. Tilstanden forekommer spesielt hos barn og ofte i forbindelse med en forkjølelse.
- Kronisk mellomørebetennelse. Samme som akutt mellomørebetennelse, men mer langvarig (over tre måneder) og ofte med hyppige tilbakefall. Tilstanden kan gi varig nedsatt hørsel, fordi væske i mellomøret over lengre tid tærer på ørebenskjeden.
- Forkalkninger i ørebenskjeden (otosklerose). Ørebenskjeden fikseres/stivner slik at lyd ikke bringes effektivt videre inn i det indre øret.
- Brudd i ørebenskjeden. Dette kan forekomme etter slag direkte mot øret; kan medføre dårligere lydoverføring.
- Svulst. Dette forekommer sjelden, men kan oppstå både i ytre, mellom og indre øre, samt på hørselsnerven.
Sensorinevrale/nevrogene hørselstap
Det indre øret består av balanseorganet og sneglehuset. De er formet som labyrintliknende systemer av væskefylte kanaler og hulrom.
Hørselstap i den indre delen av øret helt opp til hjernen kalles sensorinevrale eller nevrogene hørselstap.
Indre øret
Årsaken kan være skade eller sykdom i sneglehuset (cochlea). Dette er varige hørselstap og kan variere fra lettere tap til døvhet. Et hørselstap i det indre øre kan også være økende (progredierende).
Årsaker til nedsatt hørsel i indre øret kan være:
- Aldersbetinget hørselstap (presbyacusis).
- Støyskader. For høy lyd kan gi støyskader, enten det er et engangstilfelle eller over tid. Sansecellene (hårcellene) i sneglehuset kan skades og vil ikke vokse ut på nytt. Det gjør at en skade på hårcellene medfører et varig hørselstap.
- Prematuritet/lav fødselsvekt. Barn som er født veldig tidlig har høyere forekomst av nedsatt hørsel.
- Skader under svangerskap og komplikasjoner ved fødsel.
- Sykdom/infeksjoner. Infeksjoner hos mor under svangerskapet kan gi skader i barnets indre øre. Infeksjoner i det indre øret etter fødsel kan skade hårcellene i det indre øret.
- Syndromer. Det er definert en liste over syndromer hvor nedsatt hørsel er en del av syndromet.
- Medikamenter/forgiftning. Behandling med medikamenter under svangerskapet kan forårsake hørselsskade hos fosteret. Barn kan også få nedsatt hørsel etter medisinsk behandling.
- Slag mot bakhodet kan forårsake skade i det indre øret.
Skader i hørselsbanene og hørselssentrene
Årsaker til nedsatt hørsel i hørselsbanene og hørselssentrene kan være:
- Svulster. Disse kan oppstå i balansenerven og klemme på hørselsnerven slik at den blir skadet. Dette kan også være årsak til for eksempel svimmelhet, tinnitus og hodepine.
- Auditiv nevropati (AN), også kalt Auditory Neuropathy Spectrum Disorder (ANSD). En samlebetegnelse på tilstander hvor hørselen tilsynelatende er normal, men der man i varierende grad har problemer med å forstå og oppfatte tale.
- Auditive prosesseringsvansker (APD). Lyden blir brakt inn til hørselssentrene, men bearbeidingen av lydinntrykkene fungerer ikke bra nok til å gi god forståelse.
Arvelige årsaker
Hørselsnedsettelse og døvhet kan være arvelig. Mor og/eller far kan selv ha et hørselstap eller være bærere av en genfeil (mutasjon), som kan gi hørselstap hos barnet.
Arvegangen kan være dominant, recessiv (vikende) eller bundet til X-kromosomet. Det er identifisert en rekke gener som medfører hørselstap.
Arvelige årsaker kan medføre mekaniske hørselstap (på grunn av forhold i det ytre øret og/eller mellomøret) eller sensorinevrale/nevrogene hørselstap (på grunn av forhold i det indre øret og hørselsbanene). Det kan også være en kombinasjon av begge.
Kombinasjonstap
Ulike hørselstap kan oppstå alene eller i kombinasjon. Noen hørselstap er kroniske, mens andre forekommer i perioder.
Eksempel på det siste er varig nevrogen hørselsskade i det indre øret kombinert med akutt mellomørebetennelse.
Hørselsrelaterte vansker
Det finnes ulike hørselsrelaterte vansker. De vanligste er:
- Misofoni – ubehag i forhold til bestemte lyder.
- Fonofobi – angst for eller aversjon mot bestemte lyder.
- Distortion – forvregning av lydbilde.
- Hyperacusis – overfølsomhet for lyd.
- Recruitment – forbundet med et nevrogent hørselstap (som skyldes en skade i det indre øret) og kan medføre redusert nytte av forsterkning.
- Tinnitus – opplevelse av lyd som ikke har sin opprinnelse i noen ytre lydkilde. Lyden produseres i ens eget hørselssystem og kan høres i ørene eller i hodet.
Hørselssimulator
I hørselstapssimulatoren kan du høre hvordan det kan oppfattes å ha nedsatt hørsel.