Multisensorisk design for inkludering
Hvordan tilrettelegge det offentlige rom for personer med døvblindhet? Til tross for økt fokus på universell utforming, blir denne gruppen ofte oversett i denne viktige diskusjonen.
Foto: Sigve Nedredal
Universell utforming kalles alt fra inkluderende design, design for alle, innovasjon for alle og tilgjengelighet. Felles for alle er målsetningen å gjøre produkter, omgivelser og tjenester brukervennlige og tilgjengelige for ulike brukergrupper, uavhengig av evne, alder eller bakgrunn.
Disse tilnærmingene har ulike innfallsvinkler til å skape inkluderende løsninger, men hvorfor inkluderes ikke personer med døvblindhet oftere i dette arbeidet?
Inkluderende arkitektur for alle
Dette spørsmålet er sentralt for forsker Rolf Lund ved Eikholt Nasjonalt senter for døvblinde og hans nederlandske samarbeidspartner, arkitekt Severine Kas, som selv har døvblindhet.
De samarbeider om et prosjekt der de har som mål å utvikle en veileder for arkitekter og beslutningstakere med mål om å skape inkluderende arkitektur som gjør offentlige rom tilgjengelige for personer med ulike sansetap.
- I dag er det vanligere at folk med syns- eller hørselsnedsettelser og rullestolbrukere blir tatt med i diskusjonene om universell utforming, mens personer med kombinerte sansetap ofte ikke blir det, sier Lund.
Han understreker viktigheten at personer med døvblindhet som har to sansetap også tas med i diskusjonene og arbeidet.
Foto: Sigve Nedredal
Flere sanselige elementer
Han får støtte av sin kollega Severine Kas. Hun jobber til vanlig som konsulent innen tilgjengelighet i Nederland. Hun jobber blant annet med å samle og spre kunnskap om inkluderende design. Hun trekker frem at ideene til multisensorisk design kan forbedre offentlige rom, både innendørs og utendørs.
- Ved å integrere flere sanselige elementer som lyd, taktile markeringer i overflater og strategisk bruk av lys som landemerker kan vi gjøre navigasjonen enklere og tryggere, sier hun.
Under konferansen Universal Design 2024 i Oslo utforsket hun byen og trakk frem flere av Oslos gode løsninger i bruk av taktile ledelinjer og markeringer, gode lydsignaler og utforming av bygninger som gode eksempler på trygg og sikker orientering og forflytning.
Foto: Sigve Nedredal
Foto: Sigve Nedredal
Skape god multisensorisk design
- Multisensorisk design trenger en helhetlig tilnærming som tar hensyn til hvordan vi opplever miljøet og navigerer i det. Dette kan inspirere arkitekter til å skape vakre og funksjonelle omgivelser, sier hun.
Severine sier at en annen viktig del av diskusjonen om multisensorisk design er hvordan balansere kreativitet og brukervennlighet på best mulig måte.
- Vi må også huske at elementene må fungere i både dagslys og når det er mørkt. Taktile elementer som legges til i ettertid i eksisterende miljøer fungerer ikke alltid like godt som tenkt. Det beste er om man har kompetansen til å tenke gode løsninger allerede i planleggingen.
Rolf Lund trekker fram at dagens retningslinjer for utendørs tilgjengelighet ofte ikke er gode nok. Derfor mener han at en veileder i multisensorisk design vil være et nyttig verktøy.
- For å få til best mulig universelt utformede omgivelser, så må vi lytte til de som er avhengige av at omgivelsene er universelt utformede. Det er de som vet hvor skoen trykker.
Severine Kas legger til at kombinasjonen av brukernes erfaringer og ekspertenes kompetanse skaper en unik mulighet for å forbedre tilgjengelighet.
Invitasjon til å tenke på nye måter
Rolf Lund og Severine Kas sier at deres prosjekt med å lage en veileder som fremhever multisensorisk design, kan hjelpe arkitekter og designere til å tenke nytt både ved å tilgjengeliggjøre eksisterende omgivelser og i bygging av nye områder.
De har som mål at det skal bli et europeisk prosjekt for at flest mulig kan bruke kunnskapen og at flest mulig får nytte av multisensorisk design.
- Multisensorisk design handler om å bruke sanseinntrykk for å skape bedre orienteringspunkter. Det kan være alt fra farger og teksturer til dufter inspirert av naturen. Dette er ikke bare nyttig, men også morsomt og inspirerende, avslutter de.
Foto: Sigve Nedredal