Å møte folk med varsomhet

Somby har to voksne barn, et barnebarn og hjemmeadresse i Kautokeino. Etter mange år i skole, barnehage og PP-tjeneste tok hun sjansen på å hoppe i det og søke ny jobb i Tromsø.

– Jeg tenkte: «Nå er jeg 62 år, nå kanskje jeg skal prøve den der stillinga!», forteller hun.

Og jobb ble det. 1. juli tiltrådte Josefine som samisk tolk i UNN, med kontorplass i Tromsø og mulighet for tolkeoppdrag i hele Helse Nord.

Pedagogikk, kommunikasjon – og taxi

Josefine er utdannet pedagog og spesialpedagog, og har også jobbet som tolk og oversetter i Kautokeino kommune. En sterk interesse for mennesker har hun hatt med seg hele livet.

– Jeg har alltid jobbet med folk. Pappa kjørte taxi i Kautokeino, og den gangen var det ingen drosjesentral, så folk kom hjem til oss. Vi måtte også trø til og kjøre iblant. På den måten har jeg lært å kommunisere med allslags folk, sier hun.

Hjemme lærte hun også tidlig verdien av å være lydhør.

– Mamma var veldig streng på dette at du må tenke over hva du sier, ikke bare buse ut med ting. Du vet ikke hvem du møter, det kan være folk som ikke tåler spøk. Så jeg har liksom fått det inn med morsmelka, det å være litt varsom i møtet med andre, forklarer hun.

– En grei inngang til jobben som tolk, kanskje?

– Ja, jeg tror det. Vi møter alle mulige slags folk, som kan være både sårbare, redde og usikre. Da er det viktig at man ser det også, sier Josefine.

Birget – å klare seg selv

Somby er tydelig på at jobben som tolk ikke bare handler om språk og oversettelse, men også om kulturforståelse. Kulturforskjellene kan innebære andre måter å vise følelser og meninger på enn det man kanskje forventer. Også holdningen til sykdom og livsmestring kan være annerledes hos samiske pasienter enn i majoritetsbefolkningen, forklarer hun.

– Samiske folk snakker som oftest ikke direkte om sykdom. Vi har et ord på samisk: birget – å klare seg sjøl, å finne et alternativ. Vi er vokst opp med det. I samisk barneoppdragelse legger vi for eksempel vekt på at ungene skal finne løsninger selv, i stedet for at en voksen skal springe etter og fortelle dem alt.

Dette er det viktig at behandlere er oppmerksomme på. I tolkearbeidet er det også avgjørende at Josefine har kulturkunnskap, slik at hun klarer å plukke opp de små tegnene på at pasienten trenger henne.

Ka det va han sa?

– «Den som tier samtykker», det er noe annet med samiske pasienter. Hvis en samisk pasient for eksempel viser tydelig taushet, så er vedkommende ikke enig i det legen sier. Og pasienten kan svare «ja ja» – men det er ikke sikkert det betyr ja. Jeg har også opplevd at hvis de ikke er enige så ser de på meg og så sier de på samisk «Mmm. Jeg vet ikke det der… det der vet jeg ikke…», forteller Somby, og utdyper:

– Jeg husker spesielt et tilfelle der vi hadde avtalt at pasienten bare skulle gi meg et blikk hvis hun ikke forsto. Hun og behandleren kommuniserte veldig bra, og jeg tenkte at dette gikk fint. Men idet legen er ferdig, snur hun seg mot meg og spør: «Ka det va han sa?»

– Hun hadde ikke gitt noe tegn underveis. Det er jo her den kulturbiten kommer inn. At man har respekt for legen og øvrigheten, slik at man kanskje ikke tør å spørre, forklarer Somby.

Taushetsplikt

Selv om hun er relativt fersk, har Josefine allerede rukket å bli kjent med flere avdelinger og gjøre seg noen erfaringer.

– De fleste kjenner til tjenesten, men jeg skulle ønske at den ble brukt enda hyppigere. Alle vet heller ikke at samisk tolking er gratis, forteller hun.

Tolken får lite informasjon før et oppdrag, og kan derfor ha behov for å kontakte avdelingen for å forberede seg og finne rette ord og begreper. Som tolk har Somby taushetsplikt på lik linje med andre i helsetjenesten.

– Det er også viktig at behandlere og kontorpersonale er påpasselige med å registrere tolkebehov i pasientjournalen, slik at behandlere vet at de går til en konsultasjon der det skal brukes tolk. Det tar jo ofte mer tid, forklarer hun.

Skrev bok om mamma

På fritida henter Josefine Somby krefter i naturen, aller helst sammen med den lille Shiba Inu-hunden Chairo, som dessverre ikke får bo med henne i Tromsø foreløpig. Men hun liker også å skrive. I 2022 ga Somby ut boka Bojena-Risten – livet til en samisk åttebarnsmor.

– Den handler om mammas levde liv, hennes oppvekst og familieliv, evakuering, språk og identitet, forteller hun.

Og i UNN Tromsø finnes faktisk flere slektninger: På venteværelset i vestibylen henger nemlig et portrett av Josefines oldemor Brita Olsdatter Nango Somby.