Covid-19, hurtigtester er ikke bare hurtigtester!

Hurtigtesten til sykehusene i Troms og Finnmark

Det finnes ulike metoder for å påvise covid-19 hos en person. Den beste metoden vi har er påvisning av virus-arvestoff (RNA) ved en teknikk som heter PCR (polymerase kjedereaksjon). Ved denne metoden oppformeres virus-RNA i prøven mange ganger og prøven er derfor svært følsom, det vil si at den kan identifisere nesten alle som bærer virus. Denne testen bruker mikrobiologisk laboratorium på UNN. Svar på prøven får man vanligvis samme dag som prøven ankommer laboratoriet, ev. dagen etter. Med transport inn til laboratoriet kan det bli en dag ekstra å vente på svar.

Lokalsykehusene i Troms og Finnmark har PCR-baserte maskiner som gir svar i løpet av 1 time, såkalte PCR-hurtigtester. Følsomheten til disse tester er like god som PCR-testen som brukes på mikrobiologisk laboratorium på UNN. Det er dessverre svært begrenset tilgang til test-utstyr for PCR-hurtigtest og den brukes bare i spesielle tilfeller på lokalsykehusene.

Hurtigtester i kommunene

I november/desember 2020 har mange kommuner tatt i bruk såkalte «antigen-hurtigtester». Dette er tester som kan analyseres på testsenteret eller legekontoret i kommunen. Testen reagerer med overflateproteiner (antigen) på virus i prøven fra pasienten. Man avleser testen med det blotte øyet i løpet av ca. 15 minutter som ved en graviditetstest.

Denne testen har vesentlig lavere følsomhet enn PCR-testene, det vil si at den er ikke like god til å identifisere alle som bærer virus. Noen smitteførende personer vil dermed få det som kalles falsk negativ prøve. Den har også litt lavere spesifisitet enn PCR-testen, det vil si den kan være positiv hos noen som ikke bærer virus, dette kalles falsk positiv prøve. Testen fungerer best for de mest smittsomme personene som skiller ut store mengder virus, og egner seg derfor spesielt ved typiske covid-19 symptomer hvor et raskt svar er viktig.

Bruker man testen til screening av friske personer eller personer med svake symptomer vil det være mange falske negative, men man kan også i mindre grad stole på et positivt svar. Dette skyldes at når man tester mange flere friske enn syke vil en relativt stor del av de som tester positivt ha falsk positiv prøve

Ingen av testene skiller mellom smittsomt virus og rester av virus som ikke gir smitte.

Hvilken test bruker man når, og hvor?

I kommunene vil man i noen tilfeller, for eksempel ved et utbrudd, benytte antigen-hurtigtesten for å få et raskt svar for de mest smitteførende personene slik at man kan isolere dem og starte smittesporing rask. Antigen-hurtigtesten bør kontrolleres med en PCR-test, som tas samtidig og sendes til laboratoriet på UNN for analyse. Hvis PCR-testen på samme pasient gir annet resultat enn kommunens antigen-hurtigtest må kommunelegen vurdere om man skal fortsette/igangsette isolering og smittesporing eller avblåse det.

I sykehus vil vi alltid bruke PCR-test.

To pinner i nesen

Man kan dessverre ikke bruke samme testpinne til begge prøver, så dersom kommunen vil ta antigen-hurtigtest, vil man oppleve at det tas prøver med to pinner; én for antigen-test og én for sende til laboratoriet på UNN for PCR- analyse. 

Referanser 

Lenkene fører til nettsidearkivet Wayback machine.

• Folkehelseinstituttet om PCR
• Folkehelseinstituttet om Hurtigtester