Diagnose
Systemisk lupus erytematosus (SLE)
SLE er en kronisk autoimmun betennelsessykdom der kroppen sitt immunforsvar danner antistoff som er rettet mot kroppen sitt eget vev. Sykdommen hører inn under revmatiske sykdommer kalt bindevevssykdommer. SLE kan ramme nærmest alle vev i kroppen. Det vanligste er hud, ledd, nyrer og blodceller.
Utbredelse og årsak
SLE debuterer oftest i alderen 16 til 55 år og er mye vanligere blant kvinner enn menn. Sykdommen forekommer hos mellom 1 og 25 av 100.000 i Europa, men er vanligere blant afroamerikanere og folk fra Asia.
Årsaken til SLE er ukjent. Mye tyder på at både arv, hormon, immunologiske årsaker og miljøfaktorer spiller en rolle.
Symptom og sykdomstegn
SLE kan gi symptomer fra alle organer i kroppen. Ofte ser man hudutslett, særlig på lysutsatte områder. Muskel- og leddverk er vanlig, og det samme er nyrebetennelse. Mange kan oppleve sår i munnhulen, og noen opplever også håravfall. I tillegg kan man kjenne seg trøtt og utmattet og noen kan ha feber uten å ha infeksjon.
Utredning
Fastsetting av diagnose
Diagnosen blir satt på grunnlag av samtale om typiske symptomer, klinisk undersøkelse, blodprøver, og eventuelt tilleggsundersøkelser av enkeltorganer. Legen spør gjerne om symptomer som hudutslett, munnsår, hårtap, likfingre, leddsmerter og smerter når man puster.
Det blir tatt en rekke blodprøver som for eksempel kan vise funn av antistoff, høy senkningsreaksjon og lavt antall hvite blodceller og blodplater. Urinprøve er en del av rutineundersøkelsen. I tillegg kan det være nødvendig med røntgenbilde og vevsprøver fra affiserte organer, som for eksempel hud eller nyre. Det er også vanlig å kartlegge medisinbruk da enkelte medisiner i sjeldne tilfeller kan være en medvirkende årsak til SLE.
Behandling
SLE kan auke risiko for komplikasjonar under graviditet, derfor er det viktig at graviditet blir planlagd i ei roleg fase av sjukdommen, og i samråd med legespesialist.
Medikamentell behandling
Den medikamentelle behandlinga varierer frå person til person avhengig av kva organ som er hardast ramma av sjukdommen. Dei aller fleste som er sjuke med symptom frå hud, ledd og slimhinner blir satt på behandling med antimalaria-medisinen Plaquenil. Mange bruker i tillegg prednisolon i varierande doser. Om sjukdommen rammar indre organ, som for eksempel nyrer, kan fleire ulike immundempande medisinar og cellegift vere aktuelle.
Kliniske studier
1 klinisk studie er åpen for rekruttering. Sammen med legen din kan du vurdere om en klinisk studie er aktuell for deg.
Se flere kliniske studierOppfølging
Pasienter med SLE blir fulgt ved revmatologisk avdeling, eventuelt i samarbeid med nyreavdeling. Intervallene mellom kontroller varierer ut i fra hvor aktiv sykdommen er.
Kontakt
Kurs
- SLE / Lupus. Lærings- og mestringskurs3 dagers lærings- og mestringskurs for personer med systemisk lupus erytematosus (SLE) og deres pårørende. Arrangeres én gang i året.SLE / Lupus. Lærings- og mestringskursDato kommer