Nyretransplantasjon

For transplantasjoner hvor nyre doneres av levende giver møter begge på Rikshospitalets transplantasjonskirurgisk sengepost to–fire dager før den planlagte operasjonen. Dette for å gjøre de siste forberedelsene før operasjonen.

For transplantasjoner med nyre fra avdød donor, gjennomføres de samme undersøkelsene, men med mye kortere varsel.

Transplantasjonen blir gjennomført på Oslo universitetssykehus Rikshospitalet.

Når du kjem til Rikshospitalet, blir du teken imot av sjukepleiar og lege og blir deretter gjord klar til operasjon. Ved planlagde transplantasjonar med nyre frå kjend donor, kan dette planleggjast litt meir og ta litt lengre tid enn ved transplantasjon av nyre frå ukjend donor.

Innkomstsamtale

Det er viktig at du fortel om det har skjedd noko den siste tida, som til dømes om du har vore forkjølt eller hatt svie ved vasslating. I innkomstsamtalen med sjukepleiar vil vi ta utgangspunkt i ønska og behova dine under opphaldet hos oss. Du har høve til å stille spørsmål om du lurer på noko. I tillegg vil vi informere deg om det som er aktuelt for det du har framfor deg, og be deg om opplysningar som er relevante for at du skal få det best mogleg før og etter operasjonen.

Prøvar

Under opphaldet vil det bli teke blodprøvar.

Dialyse

For deg som går i dialyse kan det bli aktuelt med ein kort dialyse for å redusere ein høg kaliumverdi, eventuelt trekkje væske før narkosen. Dette gjeld særleg dersom det er dialysedagen din.

Anestesi og medisinar

Anestesilegen vil ha ein samtale med deg om narkosen før operasjonen viss det er tid til det.

For å hindre at det nye organet blir støytt bort, må du bruke fleire immundempande medikament resten av livet. Du startar med medisinane før operasjonen. Du bør ha med deg ei liste over medisinane du bruker når du kjem til transplantasjon.

Transplantasjonen tek cirka fire timar, og du får full narkose. Den nye nyra blir operert inn i bekkenet på høgre eller venstre side gjennom det som blir kalla eit transplantasjonssnitt.

Ved å plassere nyra her blir sjølve operasjonen enklare og operasjonssåra ganske lite. Det blir også lettare å undersøkje og eventuelt ta prøvar av nyra seinare. Blodårane på den nye nyra blir kopla til blodårane i bekkenet, og urinleiaren blir kopla til urinblæra.

Dersom du har dialysekateter i bukhòla, blir dette teke bort under operasjonen.

Sentralt venekateter (SVK)

Under operasjonen har du fått innlagt eit SVK. Det er eit tynt kateter som ligg i ei stor blodåre på halsen eller øvst på brystet. Det beheld du til du reiser frå avdelinga. I tillegg får du eit kateter til urinblæra. Ein del pasientar kjenner ein sterk trong til å tisse dei første timane etter operasjonen. Dette kan vere ubehageleg, men er heilt ufarleg. Urinen kjem av seg sjølv i kateteret. Etter cirka 2–5 dagar blir kateteret tatt ut, og du tissar som vanleg.

Dren

Under operasjonen har du fått eit sårdren som ligg ved det nye organet og kjem ut på magen. Dette er ein slange som drenerer sårvæske. Det blir fjerna etter nokre dagar. Narkosen set ned rørsla i mage- og tarmsystemet ditt og du må derfor vere varsam med å drikke for mykje operasjonsdagen.

Dagen etter kan du både ete og drikke dersom du ønskjer det. I tillegg får du det kroppen treng av væske og næring i SVK. For deg som får transplantert både nyre og pankreas vil det vere individuelle tilpassingar.

Det er legevisitt med transplantasjonskirurgane dagleg.

Du som blir nyretransplantert, får vanlegvis smertelindring via PCA (pasientkontrollert smertelindring). Du vil ha ei lita pumpe hengande på intravenøsstativet ved senga. Slangen frå pumpa er kopla til eit venekateter i ei blodåre på armen og du har ein knapp som du kan trykkje på når du har vondt. Då vil pumpa gi deg ein dose smertestillande som verkar i løpet av eit par minutt. I tillegg får du smertestillande tablettar. Rett etter operasjonen trykkjer sjukepleiaren for deg. Når du er ordentleg vaken, trykkjar du sjølv.

Du som får transplantert både nyre og pankreas får vanlegvis smertelindring via to kateter på magen der sjukepleiaren gir smertestillande legemiddel ved faste tider (blokade). Du vil også få smertestillande tablettar og/eller intravenøst. I nokre tilfelle vel ein å gi smertelindring via EDA (epidural smertelindring). Då vil du også ha ei lita pumpe hengande på intravenøsstativet ved senga. Slangen frå pumpa er kopla til eit tynt kateter som går inn i ryggen mellom to ryggvirvlar og pumpa sørgjer for at du får smertestillande kontinuerleg. I tillegg har du ein knapp som du kan trykkje på når du treng ekstra smertestillande, til dømes før du skal stå opp. I tillegg får du smertestillande tablettar jamleg fordelt på døgnet.

Etter operasjonen er det ein fordel å ha laust og ledig tøy som ikkje strammar over operasjonssåra. Joggedress er behageleg, og du kan bruke det når du trener hos fysioterapeutane. Fysisk aktivitet er viktig for å førebyggje komplikasjonar. Vi hjelper deg opp av senga allereie dagen etter operasjonen, og minst 2–3 gonger om dagen til du klarer deg sjølv. I tillegg vil fysioterapeuten komme dagleg for å trene med deg.

Fysisk aktivitet førebyggjer

• blodpropp
• lungebetennelse
• svekking av muskulatur
• forstopping

Nokre pasientar får lagt inn ein JJ‐stent i urinleiaren under transplantasjonen, for å sikre god passasje av urin frå nyra til urinblæra. Ein JJ‐stent er eit lite plastrøyr som sørgjer for at urinvegane blir haldne opne. Denne stenten ligg som regel inne i 6–8 veker, og du må sjukehus for å fjerne han igjen.

Drikk rikeleg med væske før du skal fjerne stenten. Det er lettast å fjerne JJ‐stenten når urinblæra di er full. Du treng ikkje å faste før prosedyren.

Når du kjem til sjukehuset vil ein sjukepleiar skanne blæren din for å sjå at han inneheld meir enn 150 ml urin.

Ved fjerning av JJ‐stenten blir det brukt ein magnetisk sonde som blir ført opp i urinblæra via urinrøyret. Sidan JJ‐stenten også er ein magnet, klikkar denne seg på sonden og JJ‐stenten kan førast lett ut igjen. Prosedyren kan minne om innlegging av urinkateter, men sonden er tynnare.

Heile prosedyren tek berre få minutt, og du kan reise heim/tilbake til hotellet straks etter at prosedyren er avslutta. Du kan tisse straks etter at prosedyren er utført. Det blir tilrådd at du drikk rikeleg minst 2,5 liter etter fjerning av JJ‐stenten. På denne måten vil du skylje ut eventuelle bakteriar som kan komme inn i urinvegane under prosedyren.

For å forhindre avstøtning av det nye organet må du bruke flere immundempende medikamenter resten av livet. Du starter med disse før operasjonen. Det blir ditt ansvar å ta riktig dose til riktig tid, og dette vil du få undervisning om i løpet av oppholdet. Den første tida etter transplantasjonen er dosene høye og så reduseres de etterhvert. Det er viktig å huske at medisiner er avgjørende for å beholde det nye organet. Alle medikamenter har bivirkninger. Ingen kan si om du kommer til å få bivirkninger, hvilke du eventuelt får og i hvilken grad du kan få dem, fordi det varierer veldig fra person til person. Bivirkninger avtar i takt med at dosen reduseres.

Immunforsvaret trenger litt tid for å reagere på det nye organet. Flest avstøtninger oppstår derfor fra en til tre uker etter transplantasjonen. Etter to til tre uker avtar risikoen for avstøtning, og etter tre måneder skjer det relativt sjelden. 20–30 prosent av de som får transplantert pankreas og/eller nyre vil oppleve å få en avstøtning i løpet av det første året. Det vil si at en avstøtning må regnes som en relativt naturlig del av prosessen. Har du avstøtning av nyre kan du trenge dialyse mens du får behandling mot avstøtning. Har du transplantert pankreas får du alltid insulin når en avstøtning behandles.

Noen opplever at de får høyt blodsukker etter transplantasjonen. Dette er på grunn av de immundempende medisinene og det gjelder særlig personer som fra før har anlegg for dette. Én av ti vil utvikle diabetes som vil vedvare. Dette er en slags diabetes type 2 som kontrolleres og behandles med tilpasning av kost og mosjon, og eventuelt medikamenter.

Pasienter som er operert i magen kan oppleve å få brokk i operasjonsarret. Dette kan skje når lagene i bukveggen ikke gror skikkelig sammen igjen etter operasjonen. Arrbrokk kan gi smerter og ubehag ved bruk av magemusklene. Brokk er i tillegg ofte kosmetisk skjemmende for pasienten. I noen tilfeller kan brokk føre til inneklemming av for eksempel tarm med fare for tarmslyng.

Behandlingen er utelukkende kirurgisk og kan utføres både med kikkhullskirurgi og med åpen kirurgi, som oftest i full narkose. Små brokk kan opereres med lokalbedøvelse. Operasjonstiden varierer, men kan ta mellom 1 til 3 timer, alt avhengig av brokkets størrelse og karakter.

Du må være fastende minst seks timer før operasjonen for å fjerne brokket. Du kan ta dine faste medisiner helt inntil innleggelsesdagen. Hvis du bruker blodfortynnende, må du høre med legen din om du må ta en pause før operasjonen.

Hos de fleste pasienter som bruker Sirolimus/Everolimus kan det være aktuelt med et midlertidig bytte av medikament for å forbedre sårtilhelingen. Dette bør skje cirka 1 måned før operasjonen og du vil ikke gå tilbake til Sirolimus/Everolimus før cirka 3 måneder etter operasjonen. Snakk med legen din om dette.

Under og etter operasjonen vil du få smertestillende i form av tabletter, intravenøst eller gjennom et tynt kateter som legges inn i ryggen (epidural). Dette vurderes i forhold til hvor stort brokk du opereres for. Fortsatt god smertelindring etter operasjonen er også viktig for at du skal kunne være i aktivitet, kunne hoste opp slim, puste ubesværet, hvile og få god nattesøvn.

Hvis det ikke oppstår komplikasjoner, blir du skrevet ut fra transplantasjon sengepost 7–10 dager etter transplantasjonen.

Etter transplantasjon med nyre eller nyre-pankreas går de fleste til kontroll ved medisinsk poliklinikk på Rikshospitalet til det er gått 8–10 uker etter transplantasjonen. Dette er fordi risikoen for å få avstøtning og/eller infeksjon er størst i denne perioden.

Hvis du bor så nær at du kan reise til Rikshospitalet tre ganger i uken, kan du bo hjemme. Hvis du bor for langt unna og klarer deg selv, får du bo på pasienthotell. Her får du enerom og måltider serveres i restauranten. Det er mulighet for å ha pårørende boende hos deg. Disse må selv dekke reise og opphold. Hvis du blir innlagt mens du og pårørende bor på hotellet, må pårørende dekke alle utgifter til hotellet selv mens du er innlagt.

Når du reiser hjem, blir det kontroll hos den faste nyrespesialisten på hjemstedet i starten 2 ganger i uken, og så sjeldnere etterhvert. Etter 1–2 år er det vanlig med kontroll hver eller annenhver måned. En vellykket transplantasjon vil bety mange av de plagene du har hatt, på grunn av at sykdommen blir borte. Det er ingen hinder for at transplanterte kan studere eller være i arbeid.