Diagnose
Astma
Astma er en kronisk sykdom med overømfintlige eller betente luftveier som kan forekomme både hos barn og voksne. Tilstanden behandles oftest med ulike typer inhalasjonsmedisiner, og i noen tilfeller tabletter. Med riktig behandling, trening og forebygging, kan de fleste astmatikere leve et helt normalt liv med lite plager.
Hva skjer i kroppen?
Luftveiene er dekket av glatt muskulatur og slimhinne på innsiden. Når slimhinnen blir betent, hovner den opp og det dannes mer slim enn normalt. Hevelsen og slimet tar da opp plass i luftveiene slik at de blir trangere. Musklene trekker seg også sammen. Da klemmes luftveiene sammen til trangere rør og det blir tyngre å puste.
Symptomer
Karakteristiske symptomer er tung pust, hoste, tetthet og pipelyder i brystet, og slim som ofte er blankt. Symptomene varierer ofte mye, fra anfall med svært trange luftveier til helt normal pust.
Akutt astma/astmaanfall: Mange har perioder med tyngre pust for eksempel i forbindelse med luftveisinfeksjoner, i kald luft eller ved kontakt med stoffer som man er allergisk mot (allergener).
Årsak
Oftest vet vi ikke hvorfor en person får astma, men forskning tyder på at både arv og miljø spiller en rolle. Faktorer som kan bidra til at man utvikler astma er blant annet:
- Yrkebelastning av luftveiene (metallarbeidere, sveisere, bønder, bakere og malere er særlig utsatt)
- Tobakksrøyk (også passiv røyking)
- Luftforurensning
- Virusinfeksjoner
Utredning
Diagnosen stilles ut i fra symptomer og resultat på pusteprøver eller provokasjonstester, der vi aktivt prøver å frembringe symptomer på astma.
PEF-måling
Røntgen av lungene
Lungefunksjonsmåling
EIB-test
Behandling
Målet med astmabehandling er
- minst mogleg symptom
- minst mogleg svingingar i lungefunksjonen
- ingen eller sjeldne forverringar
- ingen avgrensingar i dagleg aktivitet
- minimalt behov for anfallsmedisin (opnarmedisin)
Inhalasjonssteroid (kortison til inhalasjon)
Denne behandlinga blir teken som inhalasjon. Den dempar betennelse i luftvegane, og er grunnbehandlinga av astma.
«Beta2-stimulerande inhalasjonsmedisin»
Løyser opp krampar i musklane rundt luftvegane. Inhalasjonsmedisinar finst både som førebyggjande, som skal takast dagleg, og som anfallsmedisin (opnarmedisin) som blir teken ved tettleik/astmaanfall eller før du har anstrengt deg.
Inhalasjonssteroid og beta2-stimulerande medisin kan givast som kombinasjonspreparat.
Kortison i tablettform
Ved svært alvorleg astma må enkelte pasientar gå fast på ein liten dose kortison i tablettform.
Anna astmabehandling
Singulair er ein tablett som hos ein del astmapasientar kan gi betring av astmasymptom. Ein kan gjere eit behandlingsforsøk for så å slutte med tablettane etter 1-3 md. dersom pasienten ikkje blir betre.
Ved alvorleg astma som ikkje responderer godt på vanleg behandling kan spesialist vurdere behandling med biologiske middel.
Oppfølging
Det er viktig at du blir kjent med dine egne reaksjoner og vet hva som gir deg anfall eller tung pust. I tillegg bør du få utarbeidet en individuelt tilpasset egenmedisineringsplan i samarbeid med lege og lære å justere din egen medisinering ut ifra symptomer. Lege vurderer individuelt oppfølgingsbehov.
Vær oppmerksom
Ring 113 hvis du får alvorlige pusteproblemer.
Kurs
- Astma og kols. Lærings- og mestringskursBehandling-/opplæringstilbud for deg med astma eller kols. I Harstad går kurset over fire uker med to dager per uke. I Narvik arrangeres to dagers kurs for deg med kols.Astma og kols. Lærings- og mestringskursDato kommer