We recommend that you upgrade to the latest version of your browser.
Kostråd til deg som har fjernet hele eller deler av magesekken
Her finner du generelle råd etter operasjon, praktiske eksempler på måltider og råd dersom du opplever plager etter inntak av mat og drikke.
Foto: Colourbox.com
Magesekken lagrer maten vi spiser i opptil 3-4 timer etter et vanlig måltid. I magesekken starter fordøyelsen, maten eltes og føres så videre ut i tynntarmen i små porsjoner. Når magesekken er fjernet, helt eller delvis, blir det mindre plass til maten. Dette kan føre til at du blir fortere mett, og det er derfor sannsynlig at du spiser og drikker mindre enn før operasjon. Dersom du ikke får nok energi fra mat og drikke, vil du gå ned i vekt.
Dersom du går raskt ned i vekt, vil du miste muskelmasse selv om du eventuelt er overvektig eller har fedme. Vekttap kan gi redusert livskvalitet og mindre motstandsdyktighet mot sykdommer.
Generelle råd
Energiinnhold i mat måles i kalorier/kcal. Behovet for energi er individuelt og avhenger av blant annet av vekt, høyde, alder og aktivitetsnivå. For å dekke ditt behov for energi og næringsstoffer, og begrense plager i forbindelse med matinntak anbefaler vi disse rådene:
Bruk minst 15 minutter per måltid. Maten skal være findelt og godt blandet med spytt før du svelger. Hvil gjerne etter måltidene.
Etter operasjon vil du bli fort mett, og en normal porsjon kan være 1 knekkebrød eller ½ brødskive, 2 dl drikke, en frukt eller ett beger yoghurt. Små måltider gir mindre energi. Derfor må du kompensere med å spise oftere eller velge mat med mer energi og næring. Etter hvert vil du kunne klare å spise større porsjoner. Dersom du synes 6 måltider høres mye ut, anbefales du å lage en plan over når du skal spise. Mange syns det er nyttig å ha en alarm som påminner, fordi det ikke er naturlig å bli sulten så ofte.
Da kan du unngå rask metthetsfølelse og rask passasje gjennom mage og tarm. Du kan drikke litt under måltidet for å fukte munnen/maten. Drikk fortrinnsvis væske med energi (melkedrikker, plantedrikker, juice, saft med mer) de første tre måneder fremfor drikke uten energi (te, kaffe, saft med kunstig søtning, vann).
Ved utilstrekkelig inntak av proteiner vil du tape mer muskelmasse enn nødvendig. Gode proteinkilder: melk, melkeprodukter, soyaprodukter, ost, egg, kjøtt - og kjøttpålegg, fugl, fisk- og fiskepålegg, nøtter, erter, bønner, linser og proteinrike næringsdrikker.
Fiberrike brød, knekkebrød og frokostblandinger gir mer nyttige næringsstoffer enn fine varianter. Se gjerne etter nøkkelhullet og >50% grovt på brødskalaen. Spis grønnsaker, frukt og bær, men de første 3 månedene bør det ikke utgjøre mer enn 1/3 av måltidet fordi det gir lite energi.
Dette for å sikre at dine behov dekkes når du spiser mindre mat eller mer ensidig. Klinisk ernæringsfysiolog eller lege kan hjelpe deg å vurdere om skal fortsette med dette etter 3 måneder. Det er også nødvendig med tilskudd av vitamin B12 resten av livet (injeksjon eller tabletter). Tilskudd av jern og kalsium kan være nødvendig.
De første månedene er det ofte nødvendig å bruke næringsdrikk (hjemmelaget eller fra apotek) for at du skal få i deg nok energi og protein. Vi anbefaler at du velger en variant med > 15 gram protein per flaske. Næringsdrikke kan brukes som måltid eller du kan dele den opp i mindre porsjoner á 30 ml minst 4 ganger om dagen. Næringsdrikker smaker ofte best kalde.
Praktiske eksempler på måltider
I gjennomsnitt trenger en kvinne ca. 2000 kcal og en mann ca. 2500 kcal per dag. En klinisk ernæringsfysiolog kan beregne ditt behov. Jo mer energi du trenger, jo mer energi bør et måltid inneholde. Vi anbefaler at du hver dag spiser minst 6 måltider, drikker energiholdig drikke og minst 1 næringsdrikke.
Måltid
Energi
Protein
Brødmåltid av 1 knekkebrød, ½ brødskive eller 1 lompe med margarin eller majones og 2 lag proteinrikt pålegg (egg, fiskepålegg, ost, kjøttpålegg, pålegg av belgvekster) og litt grønnsakspynt eller en halv frukt.
150-200 kcal
5-10 gram
Yoghurtmåltid av 1 dl yoghurt/kesam med litt havregryn, nøtter, frukt eller bær, og syltetøy eller honning
200 kcal
5-10 gram
Havregrøt av 1 dl havregryn, 2 dl lettmelk, 1 ss rapsolje, sukker, kanel og smørøye
300-350 kcal
10 gram
Omelett/eggerøre av 1 egg, 1 skive ost, 1 skive skinke og litt grønnsaker
200 kcal
15 gram
Middagsmåltid a 1 liten porsjon middag av 1 potet eller 1 ss ris eller pasta, 1 fiskekake/kjøttkake, litt grønnsaker og 1-2 ss margarin eller saus
200 kcal
10-15 gram
Næringsdrikk 1 stk
300 kcal
10-20 gram
Energiholdig drikke a 1 dl, f.eks. melk, sjokolademelk, biola, kefir, kulturmelk, soyamelk, smoothie mm.
50 kcal
3 gram
Dersom du legger til noe ekstra i måltidet, for eksempel ekstra smør, majones, kesam, rømme, creme fraiche, olje, ost, egg, avokado, nøtter eller annet, vil du kunne øke energimengden med ca. 100-300 kcal per måltid.
Problemer som kan oppstå i forbindelse med inntak av mat og drikke
Tidlig dumping: Symptomer som kvalme, ubehag, magesmerter, hjertebank, svimmelhet, oppkast, slapphet og diare som oppstår 15-60 minutter etter måltid kan skyldes at maten passerer raskt fra spiserør/magesekk til tynntarm.
Sen dumping: Symptomer som slapphet, svimmelhet, kaldsvetting, skjelving og urolighet som oppstår 1-3 timer etter måltid kan skyldes at blodtrykk og blodsukker faller som følge av at kroppen frigjorde for mye insulin i forbindelse med måltidet. Både tidlig og sen dumping kan oppstå fordi du har inntatt for mye sukkerholdig mat eller drikke, har drukket for mye væske samtidig som du spiste eller spiste en for stor porsjon. Noen får også slike reaksjoner av varm eller fettrik mat.
For å forebygge dumpingsyndrom bør du følge de generelle anbefalingene (punkt 1-5). Dersom du blir plaget ved inntak av sukkerholdig mat eller drikke kan du erstatte denne med matvarer som inneholder mer protein og fiber.
Ved vedvarende dumpingplager, snakk med en klinisk ernæringsfysiolog eller lege.
Oppblåsthet, ubehag eller metthetsfølelse som varer i flere timer kan skyldes at eventuell gjenværende del av magesekk ikke tømmer seg som før, og mat blir dermed liggende i magesekken. Da kan flytende eller fettredusert kost hjelpe. Snakk med klinisk ernæringsfysiolog eller lege dersom dette gjelder deg.
Dette kan skyldes inntak av for mye mat eller drikke for raskt. Reduser porsjonsstørrelse og bruk lengre tid på måltidet.
Disse plagene kan skyldes:
Dumpingsyndrom, se over.
Laktoseintoleranse (nedsatt evne til å fordøye melkesukker). Plagene oppstår ved inntak av melk eller andre melkeprodukter som inneholder laktose (brunost, yoghurt, melkedrikker). Dette er ofte forbigående. Velg laktosefrie eller laktosereduserte produkter. De fleste typer næringsdrikk inneholder svært lite laktose.
Dårligere fordøyelse av fett: dette vil vises med fett i avføringen. Da kan du ha behov for enzymtilskudd for å fordøye fett, snakk med en lege eller klinisk ernæringsfysiolog.
Kaffe og koffeinholdig drikke, fordi koffein stimulerer tarmtømming. Da kan du redusere inntaket av koffein.
Dersom du ikke greier å innta nok mat og drikke, går ned i vekt eller har vedvarende fordøyelsesplager, ta kontakt med klinisk ernæringsfysiolog. Din lege kan henvise deg om du ikke allerede har oppfølging av klinisk ernæringsfysiolog.
