Rehabilitering etter benamputasjon - Tromsø

Rehabiliteringspost, Tromsø

Målgruppen er barn, unge og voksne som etter en benamputasjon trenger kompleks rehabilitering og kan nyttiggjøre seg tilbudet vårt gjennom aktiv deltakelse. Målet med rehabiliteringen er at du tilegner deg kunnskap om skaden og dens følgevirkninger, mestrer din nye livssituasjon og oppnår størst mulig grad av selvstendighet i daglige aktiviteter. 

Innledning

Rehabiliteringen kan vare opp til ett år. Dette er avhengig av sårtilheling, smerter, allmenntilstand og hvordan man lykkes med tilpasning av protesen. Det går omtrent fire til åtte uker fra amputasjonen til du kan begynne å bruke protesen i hverdagen, så lenge det ikke oppstår komplikasjoner eller problemer med sårtilheling.

Henvisning og vurdering

Akuttsykehus, fastlege eller spesialist kan henvise til rehabiliteringen. Vi tilbyr også en poliklinisk timeavtale for å vurdere rehabiliteringspotensial og veien videre sammen med deg. Ved poliklinisk vurdering betales en egenandel.

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Henvisningen skal inneholde:

  1. Pasientens navn, fødselsnummer, korrekt adresse og telefonnummer, navn og telefonnummer til nærmeste pårørende.
  2. Legens navn, adresse og telefonnummer.
  3. Pasientens diagnose og beskrivelse av hvordan plagene påvirker daglig funksjon knyttet til arbeid, utdanning og fritid (fysisk, psykisk, sosialt).
  4. Oppdatert oversikt over legemidler i bruk.
  5. Opplysninger om trygd- og arbeidsstatus.
  6. Vurder hvorvidt pasienten har behov for tolk.
  7. Hvis aktuelt, gi opplysninger om smittestatus som krever isolasjon på sykehus (f.eks. MRSA, ESBL).
  8. Konkretiser problemstillingen som er bakgrunn for henvisning. Hva er pasientens konkrete mål/motivasjon for rehabilitering. Bestilling om opptrening/rehabilitering er ikke tilstrekkelig.
  9. Hvilke tiltak er prøvd ut lokalt i 1. linjetjenesten?
    Hvilken effekt hadde tiltakene?
    Hvilken egenaktivitet/egentrening gjør pasienten i det daglige?
  10. Har pasienten en individuell plan?
  11. Er pasienten vurdert av spesialist? I så fall vedlegges epikrisen.
  12. Har pasienten tidligere mottatt rehabiliteringsopphold/poliklinikk/dagtilbud i spesialisthelsetjenestene (offentlig / privat) for samme tilstand/diagnose? Dersom ja:
    Hva har lokale oppfølgingsopplegg bestått av i etterkant av rehabiliteringsoppholdet? Hva har tilkommet av nytt funksjonstap?

Epikrise fra siste opphold vedlegges.


Før

Følsesmessige reaksjoner

Å miste et ben gir ofte en opplevelse av tap. Det er normalt å få en følelsesmessig reaksjon på dette. Personer reagerer på ulike måter og med ulike følelser. Sorg, sinne, skyldfølelse, lettelse og bitterhet er alle naturlige følelser i etterkant av en amputasjon. Det er viktig at du snakker om følelsene dine med dine nærmeste, personalet på sykehuset, rehabiliteringsavdelingen eller fastlege. De ansatte på avdelingen har erfaring med slike reaksjoner og hjelper deg gjerne med å sortere tankene og følelsene dine.

Noen har god erfaring med å snakke med en likemann. En likemann er en som selv har gått gjennom amputasjon, og som har tatt kurs for å kunne dele sine erfaringer med andre amputerte på en konstruktiv måte. De ansatte på avdelingen kan bistå med å formidle kontakt med en likemann.

Det kan hende du får en reaksjon når du kommer hjem til hverdagen. Det som var greit å få til på sykehuset og under opptrening kan være mer utfordrende å få til hjemme. Da bør du snakke med dine pårørende om hvordan du har det og/eller ta kontakt med din fastlege.

Smerter

Det er to typer smerter som er vanlige etter amputasjon, fantomsmerter og smerter i amputasjonsstumpen.

Fantomsmerter

Fantomsmerter er smerter fra benet som er amputert. Hvordan disse smertene oppleves kan variere fra person til person. Det kan for eksempel føles som prikking, stikking eller verking. Smertene kan komme og gå, og varierer i opplevelse og intensitet.

Fantomsmertene vil som regel avta gradvis over tid. For å lindre smertene kan det hjelpe å bevege seg litt eller å skifte stilling på amputasjonsstumpen. Noen opplever at smertene forsvinner når de begynner å bruke protese. Dersom smertene er meget plagsomme kan du snakke med lege eller sykepleier om eventuelle smertestillende du kan ta.

Smerter i amputasjonsstumpen

En amputasjon er et kirurgisk inngrep som berører mange ulike strukturer i beinet. Det er mye som skal tilhele og gro, og dette gir ofte smerter. Disse smertene avtar etter hvert som såret på amputasjonsstumpen gror.

Ta kontakt med pleiepersonell eller fastlege dersom du har smerter i amputasjonsstumpen som du er usikker på eller bekymret for. Stingene fjernes etter omtrent tre uker.


Forberedelser til rehabiliteringsoppholdet:

Vi ønsker at du tar med deg

  • dokumentasjon fra tidligere utredning eller vurderinger
  • individuell plan, individuell opplæringsplan eller rehabiliteringsplan, dersom du har dette
  • nødvendig medisinsk utstyr (eventuelt kateter, stomiutstyr)
  • treningstøy, gode sko til aktivitet inne og ute, badetøy og yttertøy tilpasset årstiden
  • nødvendige hjelpemidler

Vi trenger informasjon om

  • du har behov for spesialkost eller tolk. Da må du si ifra om dette i god tid og senest en uke før innleggelse
  • du har behov for spesielle hjelpemidler, som for eksempel spesialmadrass eller dusjstol

Medisiner

Oppdatert medisinliste skal medbringes ved innleggelse. Kontakt fastlegen din i forkant av oppholdet slik at han/hun sender deg din medisinliste.

Ta med de medisinene du bruker i dag, i originalforpakning, slik at vi får en oversikt over din nåværende behandling og sikrer kontinuitet. Medisinene leveres sykepleier ved innleggelse. Under oppholdet dekkes legemidler av sykehuset og administreres av lege og sykepleier.

Skole

  • Før innleggelsen får barn/ungdom og pårørende tilsendt søknadsskjema for opplæringstiltak under sykehusoppholdet. Skoletimer er en del av barnets/ungdommens timeplan.
  • I henhold til Opplæringsloven § 13-2 har fylkeskommunen plikt til å sørge for grunnskoleopplæring, spesialpedagogisk hjelp og videregående opplæring i institusjoner etter barnevernloven.
  • Skolen for sosialmedisinske institusjoner (SMI-skolen) ivaretar fylkeskommunens ansvar for å gi undervisning til elever i institusjon.

Under

Et tverrfaglig team samarbeider med deg og dine pårørende i rehabiliteringsprosessen. Teamet blir satt sammen av ulike faggrupper etter dine behov. Sammen med deg definerer vi de kortsiktige og langsiktige målene som er viktige for deg, disse dokumenteres i rehabiliteringsplanen. Det er jevnlig målsettingsmøter for å sikre fremgang i prosessen. Du får en individuelt tilpasset timeplan med terapitimer og aktiviteter/avtaler hver uke. Pårørende kan gjerne delta på møter dersom du ønsker det.

Sentrale mål for rehabiliteringen er at du

  • tilegner deg kunnskap om skaden og dens følgevirkninger, forebygging av komplikasjoner og mulige senskader
  • oppnår størst mulig grad av selvstendighet i daglige aktiviteter
  • ivaretar ernæringsbehov, hud, blære- og tarmfunksjon
  • mottar veiledning/rådgivning om behandling og trening, på kort og lang sikt
  • mestrer ny livssituasjon
  • eventuelt tilpassing, utprøving av protese samt protesetrening

Egeninnsats

Din egeninnsats i rehabiliteringen er svært viktig. Rehabilitering foregår fra du våkner om morgenen til du legger deg om kvelden. Du trener på å gjenvinne funksjoner i dagliglivets aktiviteter som for eksempel personlig hygiene, måltider, påkledning og forflytning. Det kan være en utfordring å finne en balanse mellom aktivitet/trening og hvile. Teamet vil bistå og veilede deg om dette.

Utskrivning

Lengden på rehabiliteringsopphold varierer. Det tverrfaglige teamet ditt vil gi deg en antatt lengde på oppholdet under første målmøte. Den foreslåtte lengden på oppholdet vil vurderes og kan justeres underveis. Teamet samarbeider med oppfølgende instans i din hjemkommune. Når det er medisinsk forsvarlig, oppfordres du til å reise hjem på permisjon. Det er viktig for den videre rehabiliteringen å undersøke hvordan du fungerer hjemme.

I løpet av oppholdet forberedes utskrivning og oppfølging. Dette innebærer blant annet:

  • møte med pårørende
  • ved behov for individuell plan (IP) vil vi varsle kommunens koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering
  • samarbeidsmøte med oppfølgende instans ved behov
  • eventuelle tilpasninger i hjemmet i samarbeid med hjemkommune
  • videre rehabilitering i annen institusjon eller kommunal oppfølging avklares
  • utskrivningsmøte med lege og andre sentrale personer i det tverrfaglige teamet

Involvering av pårørende

Pårørende er velkomne til å delta aktivt i rehabiliteringsprosessen, der pasienten ønsker det. Deltakelse kan bestå av nettverksmøter, samtaler underveis, tilretteleggingstiltak i hjemmet samt ev deltakelse/involvering i spesifikke rehabiliteringstiltak.

For pårørende som ønsker å overnatte finnes det rom til utleie ved sykehuset.

Pårørende kan ved behov og etter kapasitet få tilbud om individuelle støttesamtaler ved klinikken og/eller bistand til å finne egnet tilbud lokalt. Det er også mulighet for samtale med likeperson for pårørende.

Oppholdets lengde

Oppholdets varighet tilpasses individuelt etter skadens omfang og følgevirkninger og er omtrent 2-4 uker.

Praktisk informasjon om liner, amputasjonsstump, trening, trykksår og protese:

Hvordan bruke liner (silikonstrømpe)

Liner er en silikonstrømpe som brukes til å redusere hevelse, forme amputasjonsstumpen og for å feste protesen. Den første tiden etter operasjon er amputasjonsstumpen hoven. Kompresjonsbehandling bidrar til å redusere hevelsen.

Den femte dagen etter operasjon kan du begynne behandling med liner. Først bruker du liner til å forme amputasjonsstumpen. Når stumpen er ferdig formet bruker du liner for å feste protesen.

Du begynner med å bruke liner en time to ganger om dagen, og øker gradvis til fire timer to ganger om dagen. Du får et skjema der du og personalet kan registrere når og hvor lenge du bruker lineren. Du får ny og mindre liner etter hvert som hevelsen går ned og stumpen formes.

Hvordan ta på liner

Hvis det er skrift på lineren, skal denne være opp (oversiden av låret).

Bilde av en som tar på liner

Lineren vrenges med innsiden ut.

 

Bilde av hvordan man tar på liner

Ta tak i lineren og press ut bunnen så flat som mulig.

Bilde av hvordan man tar på liner

Sett lineren på amputasjonsstumpen når bunnen er helt presset ut. Det er viktig at det ikke kommer luft mellom amputasjonsstumpen og lineren.

Bilde av hvordan man tar på liner

Rull lineren oppover benet og pass på at lineren ikke blir krøllete.

Bilde av hvordan man tar på liner

Slik skal lineren se ut når du har tatt den på.

Hvordan ta av liner

  • Lineren rulles forsiktig nedover benet.
  • Ikke riv eller dra i lineren.

Hvordan vaske liner

  • Lineren skal vaskes med såpe hver kveld. Skyll den godt med lunkent vann. Rester av såpe kan gi utslett og sår. Sett lineren til tørk på et stativ eller legg et håndkle inni lineren. Lineren skal ikke legges med vrangen ut.
  • Noen linere kan vaskes i vaskemaskin. Undersøk med din ortopediingeniør om din liner tåler dette.

Stell av amputasjonsstump

God hygiene og godt stell av amputasjonsstumpen er viktig for å minimere risikoen for sår og skader. Når du har fått liner eller protese er dette ekstra viktig. Hvis du fortsatt har sting eller sår skal du følge prosedyre fra sykehus eller sykepleier.

Stell hver kveld (når såret er tilhelet):

  • Inspiser huden på stumpen. Bruk et speil for å se alle sider. Se etter forandringer som rødhet, blemmer, trykkmerker, gnagsår, hevelse og tørrhet.
  • Vask stumpen med mild såpe, helst parfymefri. Skyll godt.
  • Tørk godt med håndkle. Frotter gjerne huden da dette øker blodsirkulasjonen.
  • Smør med mild, helst parfymefri, fuktighetskrem. Ved tørr hud benytter du fet krem. Bruk aldri fuktighetskrem under lineren.

Trening og fysisk aktivitet

Å være selvhjulpen i forflytning er viktig, både med og uten protese. Etter at benet er amputert kommer du til å merke at balansen i kroppen er forandret. Hvor mye balansen er påvirket avhenger av hvor høyt benet er amputert.

Trening

Den første tiden etter en amputasjon kan det være lett å glemme at benet er borte, og det kan være lett å falle. Det kan derfor i starten være lurt å be om hjelp ved forflytning. Når du er på sykehuset eller på rehabilitering kan de vise deg hvordan du enklest og tryggest forflytter deg.

En sterk muskulatur, spesielt i armer, mage, lår og rygg er viktig. Det gir bedre balanse og bedre kontroll over egen
kropp. God balanse er viktig for å være trygg i forflytning, både med og uten protese.

Du vil fremover merke at du har to ulike tyngdepunkt. Et tyngdepunkt uten protese, og et annet tyngdepunkt med protese. Du vil bli oppfordret til å trene, også i tiden før du får protese. Det er tungt å gå med protese, og det krever god styrke og utholdenhet. Høy egeninnsats i treningen er avgjørende for å oppnå god funksjon.

For å fungere godt med protese er det viktig med god bevegelighet og strekk i hofteleddet. Dette gjelder både legg- og låramputerte. For leggamputerte er det også viktig å ivareta funksjon og bevegelighet i kneleddet.

En enkel øvelse for å få god strekk i hoften er mageleie. Prøv å ligge på magen i 20-30 minutter to ganger om dagen. Hvis dette er vanskelig, bør du ligge på ryggen å strekke ut i hofteleddet. Det er viktig å komme ut av rullestolen, minst et par ganger om dagen.

Å bruke protese krever mye energi og mye bruk av ulike muskler. Sett derfor gjerne av noe tid hver dag til litt avspenning.

Ulike aktiviteter

Under oppholdet på rehabiliteringsavdelingen har du mulighet til å prøve ut aktiviteter du kanskje tenker er utfordrende å få til med protese. Personalet kan veilede deg og komme med forslag.

Det er viktig å fortsette med lystbetonte aktiviteter. Etter oppholdet kan du fortsette treningen på ulike måter. Du kan trene med fysioterapeut i kommunen, gå på treningssenter eller drive med variert fysisk aktivitet på egenhånd.

Det er lurt å variere treningen, slik at du ikke går lei. Husk at både kondisjon og styrketrening er viktig.

Forebygging av trykksår

Når du har amputert et ben blir du kanskje noe mer stillesittende enn tidligere. Hud og vev som er utsatt for konstant trykk over lengre tid får dårligere gjennomstrømming av blod og kan utvikle trykksår. Setet er spesielt utsatt.

Råd for å opprettholde en god blodsirkulasjon og motvirke utvikling av trykksår:

  • Reis deg jevnlig opp fra stolen i løpet av dagen
  • Beveg foten på gjenværende ben opp og ned, kjenn etter at du bruker leggmuskulaturen
  • Rulle fotbladet rundt
  • Bøye og strekke i kneleddet
  • Knipe i setemusklene, kjenn at du løftes litt fra underlaget
  • Løfte deg fra stolsetet

Bruk og stell av protese

Tilpasning av protese

Det å få tilpasset og ta i bruk en protese tar tid. Før det kan tas mål til en protese må amputasjonsstumpen ha minst mulig hevelse og være godt formet. Det tar omtrent tre uker.

Protesetilpasningen gjøres av en ortopediingeniør tilknyttet et ortopedisk verksted. Du står fritt til å velge hvilket verksted du vil bruke.

Det er viktig at du bruker lineren rett før måltagningen, slik at målingen blir så reell som mulig. Målet tas enten ved skanning av stumpen eller gipsavstøpning. Ut ifra de mål som er tatt blir det laget en protese. Denne tilpasses og justeres underveis som du prøver den ut.

Så snart protesen er klar til bruk, starter gangtrening. Dette betyr balansetrening, gangtrening inne og ute, trening i trapp og trening med forskjellige hjelpemidler. Det er viktig å ta det forsiktig i starten. Amputasjonsstumpen må venne seg til å tåle belastningen. De første gangene holder det med 10-15 minutters gange, slik at du unngår sår og irritasjon på amputasjonsstumpen. Etter hvert skal du bruke protesen lengre stunder av gangen.

Gangmønsteret ditt vil endres etter hvert som du blir trygg med protesen, og det gjør at den får økt belastning og krever justering. Du vil ha jevnlig kontakt med ortopedisk verksted i denne perioden.

Det er også viktig at du blir vant til å bruke protesen når du sitter. Pass på at du alltid har støtte under foten/hælen på protesen. Hvis du bruker rullestol må du passe på at protesen hviler på fotstøtten. Start med å sitte med protesen på i 20-30 minutter og øke gradvis.

Stell av protese

  • Protesehylsen tørkes daglig med en fuktig klut. Dette for å unngå skitt og bakterier.
  • Liner og strømper skal ikke oppbevares i protesehylsen. Det kan føre til vekst av bakterier.
  • Unngå at protesen blir våt. Ikke dusj eller bad med den på. Dersom protesen likevel skulle bli våt så tar du av sko og strømper, og tørker alle tingene hver for seg.

Protese som ikke passer

Protesen skal være passe i størrelse. Den skal ikke være for stor eller for trang, det kan gi sår og blemmer. Amputasjonsstumpen endrer seg i størrelse over tid. Det første året endrer stumpen seg mye, og det er derfor vanlig at du får laget flere proteser.

Størrelsen på stumpen kan også variere noe i løpet av dagen og generelle vektforandringer kan påvirke størrelsen på amputasjonsstumpen. Dersom protesen er for stor kan du prøve med å bruke en tykkere stumpsokk eller bruke to sokker. Hvor mange sokker du har behov for kan variere gjennom dagen. Dersom du trenger mer enn tre tykke stumpsokker er det på tide å justere protesen. Ta da kontakt med ortopedisk verksted.

Dersom protesen er for trang, kan du prøve å ha på kun liner og sitte med benet hevet en stund. Så tar du på protesen igjen. Hvis protesen fortsatt ikke passer skal du ikke bruke den.

Det finnes ulike slags proteser og ulike slags festemetoder. Det finnes også proteser som passer til høyhælte sko. Hva som passer deg og hvilke muligheter som finnes kan du diskutere med en ortopediingeniør.

Skotøy

Vi anbefaler at du velger sko som er stødige og sitter godt på foten. Det er viktig både for bruken av protese og for den gjenværende foten. For myke sko kan føre til at du blir mer ustabil og for harde sko kan gi deg en hakkete gange.

For den gjenværende foten er det viktig at skoene ikke gir deg gnagsår. Dette er spesielt viktig for deg som har diabetes for å unngå fotsår.

Hælhøyden på skoene bør være omtrent den høyden du brukte da du fikk tilpasset protesen.

Etter

Dersom du skal bruke protese vil du trenge oppfølging av ortopedisk verksted resten av livet. De første årene er det vanlig med hyppig justering av protese på grunn av naturlige endringer i vevet i amputasjonsstumpen. Du kan selv ta kontakt med ortopedisk verksted ved behov for justering av protesen.

Brukerorganisasjoner

Momentum, foreningen for arm- og benprotesebrukere.
Tlf. 40 00 43 60
E-post: info@momentum.nu

Landsforeningen for Amputerte (LFA)
Tlf. 24 10 24 00
E-post: erik@lfa.no

Norges Handikapforbund (NHF)
Tlf. 24 10 24 00


Vær oppmerksom

Kontaktinformasjon

Rehabiliteringspost, Tromsø
Besøkstider
mandag - søndag 17-20
Telefon
Vaktrom: 77 62 80 40
E-post
UNN Tromsø
Besøksadresse
Hansine Hansens veg 67(Kart)
Besøkstider
Kontaktinformasjon og informasjon om besøkstider/visittider finner du på de enkelte avdelingssidene.
Telefon
Sentralbord: 77 62 60 00 | medisinsk nødtelefon: 113
E-post

Adkomst/kart over området

Med buss
Hvis du kommer til Breivika fra Tromsø sentrum er det lettest å ta buss nummer 20 eller 21 fra Fredrik Langes gate. Denne bussturen tar omtrent 15 minutter. Hurtigbåtbilletten gir rett til overgang og kan derfor brukes som bussbillett.

Når du kommer inn hovedinngangen fra busstoppet er du på fløy A, plan 6. Resepsjonen ligger til høyre. 

Når du går videre innover i sykehuset kommer du til fløy B, C, og til slutt D. Ved heisene står det skilt med hvilken fløy og etasje du er i (for eksempel B6).
 
Med flybuss 
Om du kommer til Tromsø med fly kan du ta flybussen direkte fra flyplassen på Langnes til sykehuset. Om du kommer fra byen eller fra flyplassen går du inn hovedinngangen rett ved busstoppene.​​​

Med taxi
Du kan også ta taxi hvis du har avtalt dette med Pasientreiser. Taxien stopper utenfor hovedinngangen.
Med privatbil
Pasienter og pårørende bruker hovedinngangen. Parkering ovenfor sykehuset eller rett nord for PET-senteret (grønt område på kartet). Legevaktspasienter, fødende, og de som skal til mammografi parkerer rett nord for sykehuset (grønt område på kartet).

Praktisk informasjon

Apotek

​​Sykehusapotek Nord har utsalg vis a vis Narvesen-kiosken på sykehuset i Tromsø. Der får du kjøpt hygieneartikler og medisiner på e-resept. Husk legitimasjon med bilde når du skal hente legemidler på resept.​​​

Apoteket ligger i A-fløya, plan 6. Ta til høyre når du kommer inn hovedinngangen. 

Blomster

Du får kjøpt blomster i Narvesen-kiosken som ligger innenfor hovedinngangen, men husk på at allergikere kan få kraftige reaksjoner på blomster med kraftig duft.

Om du skal besøke noen på en sengepost kan det være lurt om du ringer til avdelinga først og sjekker om de har noen innlagt som er veldig allergiske.

Det kan uansett være lurt å sjekke besøkstidene på den avdelinga du skal til.​

Davvisámegiel dulka (Nordsamisk tolk)

​Pasieanttat geain lea šiehtadus dahje geat sisačálihuvvojit UNN, Nordlándda Buohcciviessu, Helgelándda buohcciviessu dehe Finnmárkku Buohcciviessu ossodagaide, sáhttet oažžut davvisámegieldulkka beaivválaččat gaskal dii. 08.00–22.00.

Davvisámegiel dulka bargiid ja pasieanttaid várás

Frisør

Det er én frisør på sykehuset. Den ligger inn til høyre forbi Narvesen-kiosken når du kommer inn hovedinngangen.

Internett

​Du kan kople deg på vårt åpne trådløse gjestenett ”UNN – gjest”. Det er fri bruk av gjestenettet.​

Kantine/kafe

​Sykehuskaféen Evert ligger rett ved inngangen på plan C3 og er åpent for både pasienter og ansatte fra klokka 09 til 15. Der får du kjøpt varm og kald mat og drikke. Kaféen har godt med sitteplasser.

Ved hovedinngangen i fløy A, plan 6 ligger en Narvesen-kiosk. Ta til høyre når du kommer inn hovedinngangen, eller til venstre i vestibylen hvis du kommer fra en av avdelingene. 

I kiosken får du kjøpt enklere kioskmat, drikke og lesestoff. Kiosken har også tipping. ​

Konserter og kultur

​​Kulturseksjonen i UNN arrangerer jevnlig lunsjkonserter på Pingvinen Scene ved hovedinngangen. Konsertene starter som regel klokka 1130. Informasjon om hvem som spiller henger i heisene. 

Musikk er også helse, og med jevne mellomrom arrangeres det ”musikkvandring” i sykehuset. Ta kontakt med sykepleier på avdelinga dersom du er innlagt hos oss og ønsker besøk av musikerne våre. 

Hvert år før jul arrangerer kulturseksjonen julemesse på plan 6 og 7 ved hovedinngangen.​​

Parkering

Vi har flere gjesteparkeringer. Det er en ved PET-senteret, en overfor PET-senteret, og en rett nedenfor legevakta. Gjesteparkeringene er markert med grønt. ​​​

Parkeringa ved legevakta er for legevaktspasienter, fødende, og de som skal til mammografi.

På grunn av miljøhensyn, stor trafikkmengde og begrenset med parkeringsplasser anbefaler vi kollektivtrafikk der du har mulighet til å bruke dette. ​

Parkeringsavgift: 
Kl. 07-21: kr 25.- pr time 
Kl. 21-07: kr 5 pr time
 
Langtidsparkering gjesteparkering:
Maks døgnpris kr 200,-
Pris fra og med det 4. døgnet maks kr 130,-
Pris fra og med det 8. døgnet maks kr 90,-
 
Parkering for bevegelseshemmede er gratis både på reserverte HC-plasser og på vanlige parkeringsplasser for gjester. 

 

App: Easy Park er appen som kan brukes. Finnes i app-store og google store (google play).



Pingvinhotellet - pasienthotellet i Tromsø

Inngang til Pingvinhotellet ved UNN Tromsø er gjennom sykehusets hovedinngang i A6. Du kan henvende deg i hotellets resepsjon når du kommer. Der er det alltid noen som tar imot deg. 

Barselhotellet er en del av Pingvinhotellet. Rommene har stellebord med utstyr. Barselhotellet har jordmødre tilgjengelig for økt trygghet for den nye familien.

Booking
Bestilling av rom gjør du gjennom pasienthotellets felles bestillingssystem: booking.pingvinhotellet@unn.no

Pingvinhotellet har en hjemmeside med utfyllende informasjon hvor du også kan bestille rom: www.pingvinhotellet.no​

Måltider
Frokost er inkludert i rompris.  Lunsj, middag og kveldsmat er til salgs i hotellets restaurant i henhold til gjeldende åpningstider for deg som ikke har alle måltider inkludert.

Det finnes også et enklere mattilbud til salgs i hotellets resepsjon hele døgnet.

Det er TV og tilgjengelig Internett på alle hotellrom.
Narvesen har kiosk vis a vis hotellets resepsjon.

Hotellet er døgnåpent. 

Parkeringsplasser mot avgiftsbetaling på oppmerkede områder utenfor sykehuset. Vi har få parkeringsplasser tilgjengelig og oppfordrer de som kan om å bruke kollektivtransport. Bussrute 20 går fra Tromsø sentrum til UNN og turen tar 10-15 minutter.

Priser ved Pingvinhotellet, Tromsø


Innlagte pasienter i Tromsø

  • Betaler ikke for opphold på hotellet
  • Alle måltider inkludert
  • Rommet må bestilles skriftlig fra avdelingen pasienten tilhører
Ledsagere/foresatte til barn under 18 år som er innlagt

  • Betaler ikke for opphold på hotellet
  • Alle måltider inkludert
  • Rommet må bestilles skriftlig fra avdelingen pasienten tilhører
Strålepasienter - Langtidsboende (over 5 døgn)

  • Pasienten betaler ikke selv for overnatting inklusive frokost
  • Rommet må bestilles skriftlig fra den avdelingen som behandler pasienten
Polikliniske pasienter og dagpasienter

  • Barn under 6 år bor gratis
  • Betaling direkte til pasienthotellet
  • Rommet bestilles via pasienthotellets felles booking
  • Refusjon fra Pasientreiser
Pårørende og andre

Mer utfyllende informasjon om det å bo på pasienthotellene i UNN, finner du i brosjyen: Praktisk informasjon til deg som skal bo på pasienthotellene i UNN HF​

Kontakt

UNN Tromsø
Besøksadresse
Hansine Hansensvei 61 Google maps
9019 Tromsø

Telefon
777 55 100 (hele døgnet)

Bestilling av rom

(samme bookingadresse for alle pasienthotell i UNN)

Vardesenteret

Vardesenteret er et samarbeid mellom UNN og Kreftforeningen. Har treffer du ansatte fra Kreftforeningen og UNN, samt frivillige og likemenn. Senteret har åpent for sosialt samvær og du får servert kaffe og te. Noen onsdager arrangerer senteret aktiviteter som:

Vardesenteret holder til i fløy E1 i Breivika. Gå til D-fløya (i retning Tromsøsundet) og ta heisen ned til plan 2. Derfra kan du gå gjennom branndørene og over en liten gjennomgang til det gamle, blå pasienthotellet.

Visittider/besøkstider

Sengepostene våre har ulike visittider eller besøkstider. Informasjon om disse tidene står på de ulike avdelingssidene. Ta gjerne kontakt med avdelingen hvis du er usikker.

Fant du det du lette etter?