HELSENORGE
Hjerte-, lunge- og karkirurgisk avdeling

Nedsatt blodtilførsel til beina - Tromsø

Nedsatt blodtilførsel til beina (ischemi i underekstremitetene) kan være akutt eller kronisk. Akutt nedsatt blodtilførsel må vanligvis behandles i løpet av noen timer. Pasienter med kronisk nedsatt blodtilførsel, som kun har smerter når de går, gjennomgår vanligvis en treningsperiode før de eventuelt blir utredet videre med tanke på annen behandling. Pasienter med kritisk nedsatt blodtilførsel og hvilesmerter eller sår trenger utredning og behandling i løpet av noen dager.

Innledning

Henvisning og vurdering

Fra du har vært til fastlege eller lokalsykehus kan det ta inntil 12 uker til du blir utredet. Ved akutte tilfeller blir du bli henvist til undersøkelse og behandling umiddelbart.

Utredning

Ved første undersøkelse kjenner vi etter puls i beina og måler blodtrykket ved ankelen.  Dersom du kun har smerter ved gange, konsentrerer vi oss om behandling av risikofaktorer (stoppe røyking, kontrollere blodtrykk) og gir deg medikamenter som beskytter blodårene mot ytterligere forsnevringer.

Les mer om Blodtrykksmåling

Blodtrykksmåling

Blodtrykket ditt blir som regel målt når du blir innlagt på sykehus. Hvilken sykdom du har og hva du skal behandles for påvirker hvor ofte blodtrykket ditt blir målt.

Når blodtrykket blir målt, blir resultatet oppgitt ved to tall. Måleenheten er mm Hg (millimeter kvikksølv). For eksempel kan blodtrykket ditt være 120/80 (120 over 80 mm Hg).

Det første og høyeste tallet (systoliske blodtrykk/«overtrykket») er er trykket i blodårene (arteriene) når hjertet pumper ut blod. Det andre og lavere tallet (diastolisk blodtrykk/«undertrykket») er trykket når hjertet slapper av og blir fylt opp med blod før neste slag.

  1. Før

    Vi vil måle blodtrykket ditt når du er avslappet. Derfor bør du helst ikke være i fysisk aktivitet, spise, drikke, røyke eller innta koffein de siste 15 minuttene før blodtrykket skal måles.

  2. Under

    Riktig måleteknikk er avgjørende for at det målte blodtrykket skal bli mest mulig korrekt.

    Du skal sitte eller ligge stille uten å ha beina i kors. Hvil armen din på et bord eller annen støtte, slik at midten av overarmen er i hjertehøyde, samtidig som armen hviler inntil kroppen.

    Hverken du eller den som måler blodtrykket skal snakke under blodtrykksmålingen.

    En blodtrykksmansjett blir plassert midt på overarmen. Mansjetten blåses opp slik at den strammer rundt overarmen før luften gradvis blir sluppet ut.

    Blodtrykksmansjetten er koblet til et blodtrykksapparat som leser av blodtrykket. Ofte må vi gjenta målingen flere ganger for å få et riktig resultat.

  3. Etter

    Resultatet av blodtrykksmålingen får du med en gang. Resultatet kan ha betydning for videre undersøkelser og behandling.

Gå til Blodtrykksmåling

Du blir oppfordret til å gå så mye du orker, og til å presse deg selv om du får smerter i beina.  Etter en treningsperiode på tre til seks måneder skal du vanligvis inn til ny vurdering.  Da vurderer vi om du trenger en røntgenundersøkelse av blodårene, enten ved CT- eller MR angiografi.

Les mer om Angiografi - Tromsø

Angiografi - Tromsø

 

Angiografi er en røntgenundersøkelse hvor vi framstiller kroppens blodårer ved hjelp av kontrastmiddel. Intervensjon er den delen av undersøkelsen hvor vi via blodårene behandler pasienten.

 

Undersøkelsen gjør det mulig å påvise skader, forsnevringer, blokkeringer, og utposninger (aneurismer) i årene. Angiografi viser også blodtilførselen til de organene eller områdene blodårene forsyner. Oftest har du i forkant vært til utredning på CT, MR eller ultralyd. Disse undersøkelsene har påvist endringer som gjør det nødvendig med videre utredning og/eller behandling.

Pasienten blir oftest henvist fra spesialist, som for eksempel karkirurg eller nevrolog. Dersom behandling er påkrevd blir dette gjort for eksempel ved utblokking av forsnevringer i blodåren, og/eller innleggelse av en stent (et rør av metallnetting) for å holde blodforsyningen åpen. Det er mange typer behandling å velge i. Hva vi gjør avhenger av de funn vi observerer og hvilke symptomer pasienten har.

På UNN får du utført denne behandlinga poliklinisk og blir som regel ikke innlagt på sykehuset.

  1. Før

    Ved graviditet, redusert nyrefunksjon eller kjent allergi mot røntgenkontrast må røntgenavdelingen få beskjed om dette fra deg eller legen/avdelingen som har henvist deg.

    Dersom du bruker blodfortynnende medikamenter, har nedsatt nyrefunksjon eller har andre kjente risikofaktorer, vil det på forhånd bli tatt en blodprøve.

    Faste

    Ved enklere karintervensjonsinngrep, trenger du ikke faste før undersøkelsen.

    Ved inngrep som forventes å kunne gi smerter eller kvalme, for eksempel ved tetting av blodårer til faste organer eller svulster, eller hvor komplikasjonsfaren er relativt stor, må du faste før undersøkelsen.

    Ved innkalling eller i avdelingen får du informasjon om hvordan du skal gjennomføre faste. Du må også faste hvis du trenger narkose eller bedøvelse (sedering). Dette avgjør vi i samarbeid mellom henvisende lege/avdeling og angiolaboratoriet.

    De fleste angiografi - og intervensjonsundersøkelser krever innleggelse i avdeling, men selve undersøkelsen foregår på poliklinikk. Det står i innkallingsbrevet om du skal legges inn eller om du skal møte på poliklinikken. Detaljert informasjon om nødvendige forberedelser får du i innkallingsbrevet, eller ved avdelingen du er innlagt.

    Før undersøkelsen får du vanligvis et medikament som gjør deg avslappet.

  2. Under

    Undersøkelsen i seg selv medfører oftest lite ubehag. Har du problemer med å ligge flatt på ryggen over lengre tid, kan du få smertelindring. Dersom du har astma, kols eller annet som gjør det vanskelig å ligge flatt kan vi bygge opp under ryggen med puter og lignende.

    Begge lyskene blir barbert på sengepost. Innstikksted er som regel den store pulsåren (arterien) i lysken, og området blir vasket med et desinfiserende middel før en dekker med sterilt tøy.

    Vi gir lokalbedøvelse før nålen stikkes i arterien og kateteret føres inn. Mange opplever kortvarig lett svie og spreng i forbindelse med bedøvelsen. Et kateter (tynt plastrør), blir ført til aktuelt sted ved hjelp av en ledewire/mandreng. Deretter trekker vi mandrengen ut og vi kan sette kontrast gjennom kateteret. Når vi gir kontrast, vil du kunne føle varme. Dette er helt normalt og går fort over.

    Det er viktig å ligge stille under undersøkelsen. Når vi tar bilder vil du i enkelte tilfeller bli bedt om å holde pusten en kort stund. Mens kateteret ligger på aktuelt sted, blir behandlingen utført. Enkelte av behandlingene kan medføre noe smerte, men dette er forbigående.

    Når undersøkelsen/behandlingen er over trekker vi kateteret ut. Dersom det ligger til rette for det blir det lagt en bindevevsplugg som stopper blødningen. I noen tilfeller komprimerer vi over innstikkstedet for å hindre blødning.

  3. Etter

    Hvis det er brukt bindevevsplugg er det som regel nok med to timers sengeleie. I noen tilfeller kan lengre sengeleie være aktuelt.

    Undersøkelsene kan være langvarige og kan også gi økt fare for blødninger. Røntgenavdelingen gir beskjed om spesiell oppfølging når dette er nødvendig. Undersøkelsesdagen og dagen etterpå bør du unngå kraftige fysiske anstrengelser og tunge løft. Ut over dette er det ingen spesielle forholdsregler.

    Det kan bli nødvendig å starte med nye medikamenter etter endt behandling. Dette får du beskjed om ved utskrivning.

    Etter man har avklart at arterie tilgangen er å anse som lukket kan man få dra hjem hvis man bor innen 4 mil fra sykehuset. Hvis ikke det er tilfelle, må man ligge over på sykehotellet eller privat til neste dag.

    Hvis du blir behandlet og ikke står på blodfortynnende eller kolesterolsenkende medikamenter på forhånd vil du vanligvis starte opp med dette etter undersøkelsen. Dette for å redusere risikoen for at blodårene går tett igjen.

Vær oppmerksom

Angiografi og intervensjon skal kun ordineres av lege der dette er påkrevd. Årsaken til dette er at undersøkelsen og behandlingsdelen i sjeldne tilfeller medfører komplikasjoner. Dette kan for eksempel være blødning fra innstikkstedet i lysken. Andre relevante mulige komplikasjoner og risikofaktorer vil bli gjennomgått av lege i forkant. Pasienten gir deretter sitt samtykke til gjennomføring.

Undersøkelsesdagen og dagen etterpå bør du unngå kraftige fysiske anstrengelser, tunge løft, eller liknende. Ut over dette er det ingen spesielle forhåndsregler.

Gå til Angiografi

 

Dersom du allerede har sår i beina, smerter om natten eller i hvile på dagtid, er det vanligvis grunn for at vi bør ta røntgenbilder allerede etter første konsultasjon.

Etter at bildene er vurdert av røntgenlege og kirurg, vurderer vi videre behandling som operasjon eller blokking av blodårer (endovaskulær intervensjon). I noen tilfeller er slik behandling ikke aktuelt, eller teknisk ikke mulig på grunn av blodårenes tilstand.

Detaljert informasjon om forberedelse til undersøkelse og utredning får du ved innkalling til time ved poliklinikken, eller ved sengeavdelingen når time blir avtalt her.

Behandling

Nedsatt blodtilførsel til beina kan være akutt eller kronisk. Fra du er utredet til du blir behandlet kan det ta inntil 12 uker. Ved akutte tilstander vil behandlingen bli satt i gang i løpet av ett til to døgn.

Ved akutt behandling fjerner vi blodpropper enten med et ballongkateter eller ved å løse dem opp ved hjelp av et kateter (trombolyse). Trombolyse tar vanligvis ett til to døgn. Dersom det er forsnevringer i åresystemet, må vi av og til også foreta en åreblokking i lokalbedøvelse. Etter slik åpning av blodårene legger vi av og til inn en stent (armering).

Les mer om Trange blodårer i beina - trombolysebehandling - Tromsø

Trange blodårer i beina - trombolysebehandling - Tromsø

Trombolyse betyr at vi bryter ned blodpropper ved hjelp av medisiner.

  1. Før

    Før vi starter trombolysebehandlingen undersøker vi om du har blodpropp med røntgen (CT). Vi tar blodprøver av deg, og de fleste får innlagt et blærekateter.

  2. Under

    På røntgenavdelingen legger vi inn et trombolysekateter inntil eller gjennom blodproppen. Dette blir som regel lagt fra lysken, og vi sørger for at du får lokalbedøvelse under behandlingen.
    Du vil være sengeliggende på overvåkningsavdelingen eller intensivavdelingen så lenge trombolysebehandlingen pågår.
    Under trombolysebehandlingen må du faste i hele eller deler av behandlingsforløpet. Du vil likevel kunne få drikke underveis.
    Det er røntgenavdelingen som kontrollerer behandlingsresultatet.

  3. Etter

    Når vi avslutter trombolysebehandlingen, fjerner vi trombolysekateteret og starter prosessen med å lukke såret. Dette gjør vi ved å bruke en lukkemekanisme, eller ved å legge press på innstikkstedet.
    Etter behandlingen blir du etter hvert overført til en sengepost hvor du blir til du kan reise hjem. De fleste kan reise hjem dagen etter behandlingen.

Vær oppmerksom

Det er ikke uvanlig at pasienter som får trombolyse opplever økende smerter i bena under behandlingen. Du vil få smertestillende ved behov.

Gå til Trange blodårer i beina - trombolysebehandling

Ved behandling av kroniske tilfeller blir blodåren enten blokket ut med ballong (eventuelt etterfulgt av stent) for å fjerne åreforkalkning, eller vi legger en ny åre forbi det trange eller tette området (bypass).

Blokking blir gjort ved at vi fører inn et kateter inn i pulsåren din, som regel i lyskeområdet. Som regel er det nødvendig å blokke ut forsnevringer i blodåren, og/eller legge inn armering (metallstent) for å holde blodåren åpen. Denne behandlingen omtales som PTA (Percutan Transluminal Angioplastikk). I sjeldne tilfeller kan det være aktuelt å gjøre trombolyse ved kroniske tilstander også.

Les mer om Trange blodårer i beina - operasjon - Tromsø

Trange blodårer i beina - operasjon - Tromsø

Hensikten med behandlingen er å bedre blodtilførselen til beina. Det finnes flere behandlingsmetoder og metoden velges ut fra hvilken blodåre som er tett, og hvor omfattende fortetningen er.

  1. Før

    Innleggelsesdagen eller dagen ved preoperativ poliklinikk

    Du kan ta med en av dine pårørende når du får informasjon.

    • Legen orienterer om behandlingen under oppholdet.

    • Sykepleier gir deg informasjon om forberedelsene til operasjonen, og forbereder deg på tiden etterpå. Sykepleieren spør om ting knyttet til ernæring, aktivitet, vannlatning/fordøyelse. Hensikten er å vite om vi må ta spesielle hensyn under oppholdet.

    • Kirurgen informerer om selve inngrepet og hvordan situasjonen er vurdert før operasjonen.

    • Anestesilegen informerer om bedøvelsen. Ta gjerne opp dine erfaringer fra eventuelle tidligere operasjoner.

    Prøver og undersøkelser
    • Blodprøver

    • Vekt og høyde

    • Lungerøntgen. Tas hvis nødvendig. En portør kommer da innom avdelingen og følger deg til røntgenavdelingen.

    • EKG/Hjerterytmeprøve. Tas hvis nødvendig. Prøven tas på avdelingen.

    • Urinprøve. Tas om symptomer på urinveisinfeksjon.

    Forberedelser kvelden før operasjonen
    • Dusj og hårvask. Det er ikke nødvendig å bruke noen spesiell såpe. Ta på ren nattskjorte /pyjamas etterpå.

    • Du vil få tilbud om sovemedisin av nattevakten.

    Faste

    Før operasjonen/undersøkelsen må du faste. Hvis du ikke møter fastende, kan det hende vi må avlyse/utsette timen.

    De siste 6 timene før operasjon/undersøkelse skal du ikke spise mat eller drikke melk/melkeprodukter. De siste 2 timene skal du unngå tyggegummi, drops, snus og røyk. Frem til 2 timer før kan du drikke klare væsker: Vann, saft, juice uten fruktkjøtt, brus, te og kaffe uten melk. Du kan svelge medisiner med et lite glass vann inntil 1 time før, og pusse tenner og skylle munnen når som helst.

    Mat og melk/melkeprodukter: Stoppes 6 timer før Klare væsker, tyggegummi, drops, røyk og snus: Stoppes 2 timer førHvis du likevel har spist eller drukket utenom de tidene som står her må personalet få vite det. Før enkelte inngrep skal du drikke en bestemt mengde næringsdrikk. Strengere regler kan være nødvendig for noen. Det får du i så fall beskjed om.

  2. Under

    Forberedelser operasjonsdagen
    • Hvis du er hjemme, møter du på avdelingen nydusjet.

    • Hvis du ligger på avdelingen vil nattevakten vekke deg ca. klokken 06 for at du skal få tid til morgenstell og tannpuss.

    • Vi barberer området hvor du skal opereres. Dette gjør vi for å minske infeksjonsrisikoen.

    • Noen pasienter får ”premedikasjon” før operasjonen. Dette er tabletter som skal få deg til å slappe av og du kan oppleve å bli trøtt. Vi bestemmer om du skal ha dette. Ta med egne medisiner, og om du bruker inhalator/turbohaler tar du også med disse.

    På store pulsårer i magen og bekkenet bruker vi ofte kunstige blodårer av polyester eller teflon til å forbipassere forsnevringen med. På lår eller legg benytter vi vanligvis din egen vene som erstatning for den åren som har gått tett, men av og til legges det kunstige årer nedover bena også. I andre tilfeller kan vi ”skrelle” ut åreforkalkningen.

    Kirurgen vil informere deg om hvilken metode vi skal benytte i ditt tilfelle.

  3. Etter

    Etter operasjonen vil du først ligge på en oppvåkningsavdeling, deretter til sengepost. I denne fasen vil en sykepleier kontinuerlig passe på deg og følge med blodtrykk, hjerterytme, pustefunksjon, eventuelle smerter og annet viktig. Du vil ha innlagt en del utstyr for å kunne måle dette. Vi fjerner utstyret gradvis i løpet av de første dagene. Vanligvis vil du få flytte ut i avdelingen allerede operasjonsdagen.

    Fysisk aktivitet og opptrening

    Det er viktig å starte med opptrening så raskt som mulig etter operasjonen. De første dagene vil du kanskje kjenne at du blir fort sliten og ikke orker så mye. Men det er likevel viktig å komme i gang. Aktivitet bedrer blodsirkulasjonen og er med på å forebygge blodpropp. Enkel, men viktig forebygging er å bevege litt på føttene mens du ligger i senga. Trening virker også positivt inn på lungene og er med på å få fordøyelsen fortere i gang.

    Allerede dagen etter operasjonen vil en fysioterapeut eller en sykepleier hjelpe deg i gang med øvelser og aktivisering. Etter hvert vil du få prøve å sitte på sengekanten, deretter i stol og gradvis spasere i avdelingen. Du får også veiledning om hvordan du lettest kan hoste opp slim fra lungene.

    Etter hvert er det viktig at du selv tar initiativ til å komme deg opp av senga og trene. Du kan bevege deg som vanlig inntil smertegrensen. Å gå i trapp er fin trening. Personalet vil være din støttespiller i denne fasen, men din egen motivasjon har stor betydning for fremgangen.

    Dersom du er blitt by-passoperert, bør du unngå å sitte med for stor bøy/”knekk” i lyske og knær (mindre enn 90). Slik kan du forhindre at blodforsyningen til beinet klemmes av.

    Vi oppfordrer deg til å fortsette å trene etter at du har kommet hjem. Ta utgangspunkt i de øvelsene du lærte på sykehuset. Turgåing er glimrende mosjon. Start forsiktig og øk tempoet og lengden etter hvert. Lytt til kroppens signaler. Det er normalt at det tar noen uker før du føler deg helt i form igjen etter en slik operasjon.

    Kosthold

    Du kan begynne å spise og drikke samme kveld som du er operert. I starten kan det være vanlig med dårlig matlyst. Da er det bedre å spise små, men hyppige måltider. Vi kan tilby deg næringsdrikker og alternativ meny fra kjøkkenet. Det er viktig å drikke rikelig, helst 2 liter daglig.

    Dersom du får problemer med treg avføring, har vi ulike tiltak og tips som kan hjelpe deg. Matvarer som svisker, yoghurt, grovt brød og frukt kan anbefales.

    Generelle kostråd

    Kostholdet har stor betydning for hjerte og blodårer. Gjennom kostholdet kan du påvirke både fettstoffene i blodet, blodtrykket, blodsukkeret og vekten.

    • Spis variert og allsidig kost med mer stivelse og fiber. Potet, frukt, grønnsaker, grovt brød og kornprodukter.
    • Begrens fettinnholdet i kosten - spis mindre margarin, smør, fete melkeprodukter og kjøttvarer.
    • Spis lite sukkerholdig kost.
    • Bruk lite salt i kosten, spesielt hvis du har høyt blodtrykk.
    Smerter

    Det er vanlig med sårsmerter etter en slik operasjon. Du vil derfor få epidural smertelindring gjennom et kateter som er innlagt i ryggen. I tillegg vil vi gi deg andre smertestillende medikamenter til faste tider, og etter behov.

    Disse sårsmertene vil avta etter hvert. Det er viktig at du sier ifra dersom du har vondt. God smertelindring gjør at du lettere kan være i aktivitet, hoste opp slim, hvile og få god nattesøvn.

    Operasjonssåret

    Såret er lukket med små metallstifter eller sting. Stiftene/stingene skal fjernes ca.12- 14 dager etter operasjonen hos din fastlege. Såret bør være tildekket med bandasjer til stingene er tatt ut.Du kan dusje to til fire dager etter operasjonen. Dusj med bandasjene på, og legg på nye bandasjer etterpå. Vent med karbad til det er gått tre til fire uker.

    På avdelingen vil vi følge med operasjonssåret ditt og skifte bandasjer ved behov. Etter hjemkomst bør du være oppmerksom dersom såret blir rødt, hovent, siver eller du får feber. Dette kan være tegn på betennelse. Ta kontakt med lege for å få en vurdering.

    Det er vanlig med hevelse i beinet som er operert, spesielt i legg og fotblad. Dette skyldes økt blodsirkulasjon. Hevelsen vil avta etter hvert, men det kan ta opptil flere uker. Det er viktig at du er i aktivitet og at du hever benet ved hvile, for eksempel på en fotskammel.

    Røyking

    Røyking er uheldig for kroppens blodårer både på kort og lang sikt. Nikotin stimulerer blodårene til å trekke seg sammen. Årene vil etter hvert bli trangere og stivere. Stoffer i røyken gjør blodet mer klebrig. Dette øker risikoen for utvikling av blodpropper i hjertets, hjernens og beinas blodårer.

    Hvis du fortsetter å røyke etter operasjonen er det betydelig økt risiko for at blodåren(e) kan gå tett(e) igjen.

    Dersom du røyker, har du nå en gylden anledning til å stumpe røyken. Benytt sjansen til å bli en eks-røyker nå som du er nyoperert! Start mens du er hos oss. Vi vil gjerne hjelpe og støtte deg i denne prosessen. Ved vår avdeling har vi et tilbud om oppfølging av røyestopp. Om du ønsker kontakter vi deg etter utskrivelse for å høre hvordan det går.

    Du kan få tilbud om å prøve røykeplaster mens du er innlagt. Det finnes en rekke produkter å få kjøpt på apoteket som kanskje kan være til hjelp: plaster, tyggegummi, inhalator og spray.

    Hjemreise

    Tidspunkt for hjemreise er vanligvis to til tre dager etter operasjonen.

    • Før du reiser, vil du få snakke med en lege

    • Vi måler blodtrykket på begge beina dine for å kontrollere blodsirkulasjonen før du reiser fra avdelingen.

    • Vi ordner med resepter og eventuelt sykemelding.

    • Du skal til kontroll etter cirka fire uker.

    • Vi formidler kontakt med hjemmesykepleien før du reiser hjem ved behov.

Vær oppmerksom

Kontakt avdelingen dersom du får noen av disse plagene:
  • Tung pust
  • Blødning i såret
  • Væsking fra såret
  • Økende hevelse, rødhet eller smerte fra såret
  • Økende hevelse i ett eller begge beina
  • Sykdomsfølelse/nedsatt allmenntilstand
  • Svimmelhet eller besvimelse
  • Feber
Blir du akutt syk, ring 113.

Gå til Trange blodårer i beina - operasjon

Oppfølging

Det er ikke nødvendig med kontroll hos oss, men du bør kontakte fastlegen dersom du får nye plager eller hvis du får sår som ikke gror. Ta umiddelbart kontakt med legevakt ved akutt forverring som ikke går over når du hviler.

Eventuelt behov for rehabilitering

Etter operasjon er det viktig å komme opp av sengen og bevege seg så snart som mulig. Aktivitet bedrer blodsirkulasjonen og er med på å forebygge blodpropp.

Fysioterapeut eller sykepleier vil hjelpe deg i gang med øvelser og aktivisering. Din egen motivasjon har stor betydning for fremgangen.

Forventet egeninnsats

Det er viktig at du fortsetter treningen når du er kommet hjem. Ta utgangspunkt i de øvelsene du lærte på sykehuset.

Turgåing er glimrende mosjon. Start forsiktig og øk tempoet og lengden etter hvert. Lytt til kroppens signaler. Det er normalt at det tar noen uker før du føler deg helt i form igjen etter en slik operasjon.

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Apotek

​​Sykehusapotek Nord har utsalg vis a vis Narvesen-kiosken på sykehuset i Tromsø. Der får du kjøpt hygieneartikler og medisiner på e-resept. Husk legitimasjon med bilde når du skal hente legemidler på resept.​​​

Apoteket ligger i A-fløya, plan 6. Ta til høyre når du kommer inn hovedinngangen. 

Blomster

Du får kjøpt blomster i Narvesen-kiosken som ligger innenfor hovedinngangen, men husk på at allergikere kan få kraftige reaksjoner på blomster med kraftig duft.

Om du skal besøke noen på en sengepost kan det være lurt om du ringer til avdelinga først og sjekker om de har noen innlagt som er veldig allergiske.

Det kan uansett være lurt å sjekke besøkstidene på den avdelinga du skal til.​

Davvisámegiel dulka (nordsamisk tolk)

​Pasieanttat geain lea šiehtadus dahje geat sisačálihuvvojit UNN, Nordlándda Buohcciviessu, Helgelándda buohcciviessu dehe Finnmárkku Buohcciviessu ossodagaide, sáhttet oažžut davvisámegieldulkka beaivválaččat gaskal dii. 08.00–22.00.

Davvisámegiel dulka bargiid ja pasieanttaid várás

Frisør

Det er én frisør på sykehuset. Den ligger inn til høyre forbi Narvesen-kiosken når du kommer inn hovedinngangen.

Internett

​Du kan kople deg på vårt åpne trådløse gjestenett ”UNN – gjest”. Det er fri bruk av gjestenettet.​

Kantine/kafe

​Sykehuskaféen Evert ligger i fløy C plan 3. Du kan også gå til fløy D og ta heisen til plan 3.Sykehuskaféen Evert er åpent for både pasienter og ansatte fra klokka 09 til 15. Der får du kjøpt varm og kald mat og drikke. Kaféen har godt med sitteplasser. Sjekk gjerne Facebook-sida vår.

Ved hovedinngangen i fløy A, plan 6 ligger en Narvesen-kiosk. Ta til høyre når du kommer inn hovedinngangen, eller til venstre i vestibylen hvis du kommer fra en av avdelingene.

I kiosken får du kjøpt enklere kioskmat, drikke og lesestoff. Kiosken har også tipping. ​

Åpningstider Narvesen

Forbehold om avvik på høytidsdager

Ordinære åpningstider :

Mandag-Torsdag: 07:00 - 22:00
Fredag: 07:00 - 21:00
Lørdag: 09:00 - 20:00
Søndag: 10:00 - 21:00

Høytidsdager:

1. Nyttårsdag: Stengt
Skjærtorsdag: 12:00 - 18:00
Langfredag: 12:00 - 18:00
Påskeaften: 09:00 - 15:00
1. Påskedag: 12:00 - 18:00
2. Påskedag: 11:00 - 20:00
1. mai: 11:00 - 20:00
17.mai: 09:00 - 20:00
Kr. Himmelfartsdag: 11:00 - 20:00
Pinseaften: 09:00 - 18:00
1. Pinsedag: 11:00 - 20:00
2. Pinsedag: 11:00 - 20:00
Julaften: 09:00 - 13:00
1. Juledag: Stengt
2. Juledag: 12:00 - 18:00
Nyttårsaften: 09:00 - 15:00

Konserter og kultur

​​Kulturseksjonen i UNN arrangerer jevnlig lunsjkonserter på Pingvinen Scene ved hovedinngangen. Konsertene starter som regel klokka 1130. Informasjon om hvem som spiller henger i heisene. 

Musikk er også helse, og med jevne mellomrom arrangeres det ”musikkvandring” i sykehuset. Ta kontakt med sykepleier på avdelinga dersom du er innlagt hos oss og ønsker besøk av musikerne våre. 

Hvert år før jul arrangerer kulturseksjonen julemesse på plan 6 og 7 ved hovedinngangen.​​

Parkering

Vi har flere gjesteparkeringer. Det er en ved PET-senteret, en overfor PET-senteret, og en rett nedenfor legevakta. Gjesteparkeringene er markert med grønt. ​​​

Parkeringa ved legevakta er for legevaktspasienter, fødende, og de som skal til mammografi.

På grunn av miljøhensyn, stor trafikkmengde og begrenset med parkeringsplasser anbefaler vi kollektivtrafikk der du har mulighet til å bruke dette. ​

Parkeringsavgift: 
Kl. 07-21: kr 28.- pr time 
Kl. 21-07: kr 6 pr time
 
Langtidsparkering gjesteparkering:
For å oppnå denne prisen må det betales/ reserveres beløp for perioden parkering planlegges på parkeringsautomat. 

Maks døgnpris kr 200,-
Pris fra og med det 4. døgnet maks kr 130,-
Pris fra og med det 8. døgnet maks kr 90,-
 
Parkering for bevegelseshemmede er gratis både på reserverte HC-plasser og på vanlige parkeringsplasser for gjester. 

 

App: Apcoa Flow er appen som bør brukes.Finnes i app-store og google store (google play). Easy park app kan brukes, men da får du 15 % påslag i avgiften.

Sykkelparkering:
Besøkende kan bruke all sykkelparkering rundt sykehuset.
Om du vil ha parkering nær hovedinngangen er det mest praktisk å bruke:
Plassene på sykkelstativ mellom PET-senteret og universitetet
Sykkelkontainer rett nord for PET-senteret



Pingvinhotellet - pasienthotellet i Tromsø

Inngang til Pingvinhotellet ved UNN Tromsø er gjennom sykehusets hovedinngang i A6. Du kan henvende deg i hotellets resepsjon når du kommer. Der er det alltid noen som tar imot deg. 

Barselhotellet er en del av Pingvinhotellet. Rommene har stellebord med utstyr. Barselhotellet har jordmødre tilgjengelig for økt trygghet for den nye familien.

Booking
Bestilling av rom gjør du gjennom pasienthotellets felles bestillingssystem: booking.pingvinhotellet@unn.no

Pingvinhotellet har en hjemmeside med utfyllende informasjon hvor du også kan bestille rom: www.pingvinhotellet.no​

Måltider
Frokost er inkludert i rompris.  Lunsj, middag og kveldsmat er til salgs i hotellets restaurant i henhold til gjeldende åpningstider for deg som ikke har alle måltider inkludert.

Det finnes også et enklere mattilbud til salgs i hotellets resepsjon hele døgnet.

Det er TV og tilgjengelig Internett på alle hotellrom.
Narvesen har kiosk vis a vis hotellets resepsjon.

Hotellet er døgnåpent. 

Parkeringsplasser mot avgiftsbetaling på oppmerkede områder utenfor sykehuset. Vi har få parkeringsplasser tilgjengelig og oppfordrer de som kan om å bruke kollektivtransport. Bussrute 20 går fra Tromsø sentrum til UNN og turen tar 10-15 minutter.

Priser ved Pingvinhotellet, Tromsø


Innlagte pasienter i Tromsø

  • Betaler ikke for opphold på hotellet
  • Alle måltider inkludert
  • Rommet må bestilles skriftlig fra avdelingen pasienten tilhører
Ledsagere/foresatte til barn under 18 år som er innlagt

  • Betaler ikke for opphold på hotellet
  • Alle måltider inkludert
  • Rommet må bestilles skriftlig fra avdelingen pasienten tilhører
Strålepasienter - Langtidsboende (over 5 døgn)

  • Pasienten betaler ikke selv for overnatting inklusive frokost
  • Rommet må bestilles skriftlig fra den avdelingen som behandler pasienten
Polikliniske pasienter og dagpasienter

  • Barn under 6 år bor gratis
  • Betaling direkte til pasienthotellet
  • Rommet bestilles via pasienthotellets felles booking
  • Refusjon fra Pasientreiser
Pårørende og andre

Mer utfyllende informasjon om det å bo på pasienthotellene i UNN, finner du i brosjyen: Praktisk informasjon til deg som skal bo på pasienthotellene i UNN HF​

Kontakt

UNN Tromsø
Besøksadresse
Hansine Hansensvei 61 Google maps
9019 Tromsø

Telefon
777 55 100 (hele døgnet)

Bestilling av rom

(samme bookingadresse for alle pasienthotell i UNN)

Vardesenteret

Vardesenteret er et samarbeid mellom UNN og Kreftforeningen, og er en møteplass for kreftsyke, pårørende og etterlatte. Her treffer du ansatte fra Kreftforeningen og UNN, samt frivillige og likemenn. 

Vardesenteret er tilknyttet UNN i Breivika og befinner seg i E-fløya. For å komme dit må du først til plan 2, fløy D. Følg skiltene derfra. Er du usikker kan du spørre en frivillig sykehustvert som er kledd i rød vest.        

Les mer om Vardesenteret på UNN (Kreftforeningen.no) 

Verdisaker

Vi gjør oppmerksom på at sykehuset ikke kan ta ansvar for klær og andre personlige eiendeler du tar med deg til sykehusoppholdet. 

Vi anbefaler at du har minst mulig med deg og lar verdisaker ligge hjemme.​

Dersom du likevel har med deg verdisaker, kan du avtale med avdelingen hvordan dette skal oppbevares. 

Visittider/besøkstider

Sengepostene våre har ulike visittider eller besøkstider. Informasjon om disse tidene står på de ulike avdelingssidene. Ta gjerne kontakt med avdelingen hvis du er usikker.

Fant du det du lette etter?