Korona i arbeidslivet

illustrasjon
 

Her vil vi samle relevante lenker til hvordan man kan håndtere korona i arbeidslivet, og kanskje først og fremst helsevesenet og smittevernutstyr. 

Hensikten er å samle det vi synes er relevant for det vi jobber med, og dele/komme med faglige vurderinger og dokumenter som kan være nyttig for andre.

Folkehelseinstituttet (FHI) har samlet mye informasjon om koronavirus på en egen temaside. Det som er relevant for helsepersonell med hensyn til smitte er samlet i en veileder, bl.a. personlig beskyttelsesutstyr ved covid-19, inkludert råd om utvidet bruk og gjenbruk.

Arbeidstilsynet har også oppdatert sin koronaside om tiltak i arbeidslivet med hva slags åndedrettsvern man bør bruke.

Når det gjelder personlig verneutstyr (PVU, PPE på engelsk) er det også viktig å presisere at det skal brukes når tilfredsstillende vern av arbeidstakerens sikkerhet, helse og velferd ikke kan oppnås ved tekniske installasjoner på arbeidsplassen eller ved endringer av arbeidsmetoder eller arbeidsprosesser.

Verneutstyr - åndedrettsvern

Åndedrettsvern er definert som personlig verneutstyr i hht arbeidsmiljølovgivningen. Munnbind er ikke definert som personlig verneutstyr, dvs. munnbind beskytter ikke mot forurensninger i luften som kan innåndes, men kan beskytte mot dråper og sprut.

Tilpasningstest av FFP-masker

Åndedrettsvern kan bare gi forventet beskyttelse når maskekroppen sitter helt tett inntil ansiktet slik at det blir minimalt med lekkasjer mellom ansikt og maskekropp. Hver masketype har sin egen bruksanvisning med instruksjon om hvordan man skal ta på masken, og hvordan denne skal tilpasses bruker. 3M har laget en illustrerende video og faktaark for en av deres masker. Disse instruksjonene gjelder for akkurat denne type maske, men kan i store trekk også overføres til andre typer. Eksempel på maske som er tilpasset helsesektoren er 3M Aura 1883+, denne beskytter mot smitte begge veier.

Skjegg og åndedrettsvern

Dersom man har skjegg og bruker åndedrettsvern vil man ikke kunne oppnå forventet beskyttelse. Skjegg lager lekkasjer, mange lekkasjer, i kant mellom maske og ansikt.

CDC angir følgende om skjegg: In fact, some studies have shown that even a day or two of stubble can begin to reduce protection.  Research tells us that the presence of facial hair under the sealing surface causes 20 to 1000 times more leakage compared to clean-shaven individuals.


Tetthetstest

Det er slik at noen masker passer mange ansikt, andre masker passer få ansikt. Når arbeidstakere skal bruke åndedrettsvern er det viktig at alle vet hvilket åndedrettsvern som passer dem. Dette finner man ut med en tetthetstest, utført i forkant av behovet for å bruke åndedrettsvern, på hver arbeidstaker. Når man har passert testen vet man at masken vil gi tilstrekkelig beskyttelse. 

Tetthetstest må gjøres med spesielt utstyr, fortrinnsvis objektiv/kvantitativ metode. Tetthetstest bør ideelt sett gjøres for hver ansatt annet hvert år. Vi har lang erfaring i å bruke TSI PortaCount for denne typen test. Objektiv metode er ikke tilrådelig å bruke ved mangel på åndedrettsvern av typen FFP3/2, da masken må perforeres for å gjennomgøre test. 

Alternativet til kvantitativ metode er en subjektiv/kvalitativ metode som også er validert. 3M leverer utstyr for kvalitativ test, og eksempel på gjennomføring finnes her.

Eksempel på resultater av at flere personer tester mange masker er vist i en studie fra DeMaskUs., se brosjyre her.

Utvidet bruk og gjenbruk av FFP3

Centers for Disease Control and Prevention (CDC) og The National Institute for Occupational Safety and Health (NIOSH) har laget retningslinjer for utvidet bruk og gjenbruk av filtrerende åndedretsvern (FFP2/FFP3) eller N95 som de kaller det. N95 (95%) filtrerer litt flere partikler enn FFP2 (94%). De har også laget en instruksjonsvideo hvordan gjenbruk gjøres i praksis. Vi har laget en oppsummering på norsk.

Filtermasker (FFP) - desinfeksjon

Det undersøkes og forskes mye på dekontaminering og desinfeksjon av filtrerende halvmasker (FFP) for tiden pga. stor knapphet i leveranser. Det er ikke nytt at dette undersøkes, men man har fortsatt ikke kommet frem til en optimal løsning for desinfeksjon av FFP. CDC har gått gjennom en del litteratur, og antyder at enkelte metoder kan fungere. 3M har også tatt en gjennomgang på mye av den samme litteraturen, men velger å ikke anbefale noen av de beskrevne metodene for sine masker. Det som kan skje når man desinfiserer filtrerende masker er at evnen til å filtrere reduseres, at passform endres og at strikk, nesebøyle, ventil etc. skades. Ulike metoder for desinfeksjon kan gi ulike utslag på kvaliteten.

Dersom det likevel er ønskelig å lære mer om dette finnes det informasjon på nett. Bl.a. har NETEC lagt ut et webinar, N95 Filtering Facepiece Respirators Ultraviolet Germicidal Irradiation (UVGI) Process for Decontamination and Reuse, om bruk av UV, samt utvidet bruk og gjenbruk som nevnt ovenfor. NETEC står for National Emerging Special Pathogens Training and Education Center. Inntil nylig sto den første Een for Ebola.

Et annet webinar, COVID-19: Protecting Health Care Workers - Reuse and Decontamination of Respirators, i regi av American College of Occupational and Environmental Medicine (ACOEM), trekker også frem hvordan filtermasker kan desinfiseres for å drøye bruken av de.

Halvmasker - desinfeksjon

Desinfeksjon av halvmasker brukt som filtermasker for smittevern, beskrivelse og video fra Vestteknikk. Her bruker de Sundström SR 100. De har også laget en video med forklaring på hvilke masker og filtre som kan desinfiseres.

3M har testet ulike desinfeksjonsmetoder på sine masker, og har laget noen faktaark om dette.

CDC har laget dette webinaret, Elastomeric Respirators for U.S. Healthcare Delivery. Her får vi en oversikt over åndedrettsvern og strategier for å spare på filtermaskene, i tillegg til informasjon og tips om hvordan man kan bruke vanlige halvmasker (elastiske) i helsevesenet, med god logistikk og rutiner for desinfeksjon.

Munnbind - smittevernutstyr

Munnbind er smittevernutstyr, men er ikke definert som personlig verneutstyr på samme måte som åndedrettsvern, da det opprinnelig er ment å beskytte omgivelsene for smitte fra den som bruker munnbind, samt ta i mot sprut og dråpesmitte fra pasient. Krav til utforming av munnbind er definert i NS-EN 14683:2019+AC:2019.

NIOSH har også laget et fint infoark hvor de sammenligner munnbind, filtrerende masker og halvmasker. 

Det folk lurer på om munnbind - en film fra Oslo universitetssykehus HF med avdelingsoverlege smittevern Egil Lingaas. Lingaas er også referert i Dagbladet 18. april 2020 med litt forklaringer på munnbind.

Sykeusinnkjøp HF samarbeider med Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) om kvalitetssikring av smittevernutstyr.

Sammenligning av munnbind og filtermasker

Det finnes flere oppfatninger om hva som er munnbind og hva som er maske, og hva disse beskytter mot. En av hovedgrunnene til at begrepene blandes er at man blander engelsk og norsk, og oversetter man direkte fra engelsk til norsk får begrepene en annen mening enn hva som er vanlig å bruke. "Face mask" blir til "ansiktsmaske", mens "munnbind" er vanligst å bruke. Og for å forvirre helt så ser jeg at nederlenderne kaller filtermasker for "face mask". Her finner dere en sammenstilling av norske og engelske uttrykk for munnbind og filtermasker.

munnbind og maske

Health & Safety Laboratory har gjort en studie for Health and Safety Executive (det britiske arbeidstilsynet) hvor de fant følgende, gjengitt i RR619 Evaluating the protection afforded by surgical masks against influenza bioaerosols :

  • Levende virus ble funnet på innsiden av alle testede kirurgiske munnbind.
  • Kirurgiske munnbind ga i gjennomsnitt rundt seks ganger reduksjon i eksponering for levende aerosolisert virus.
  • Beskyttelsesnivået varierte avhengig av utforming og konstruksjon av munnbindet og mange av de munnbindene listen til NHS som ble testet ga mindre beskyttelse enn dette.
  • Filtermasker som er godt tilpasset kan gi minst 100 ganger reduksjon i eksponering for virus som innåndes.

Verneutstyr - hansker

Det finnes mange typer hansker man kan benytte som beskyttelse. Noen er klassifisert for å beskytte mot kjemikalier og mikroorganismer, og noen er også klassifisert til medisinsk bruk. Sistnevnte testes spesielt mot gjennomtrengning av mikroorganismer.

Folkehelseinstituttet har et eget kapittel om hansker i deres Håndhygieneveileder.


Standarder for smittevernutstyr

Relevante standarder for smittevernutstyr som beskriver krav til produktene er nå gjort tilgjengelig kostnadsfritt på standard.no.


Covid-19 som yrkessykdom

Forskrift om yrkessykdom mm. er endret til også å inkludere covid-19 med alvorlige komplikasjoner. Endringen gis virkning fra 1. mars 2020. Les mer på regjeringen.no.


Ivaretakelse av helsepersonell

AMA har laget en Veileder for ivaretakelse av helsepersonell (ppt). 
Helse-Nord har samlet denne og annen informasjon innenfor samme tema på siden om Ivaretakelse av hjelpere.
Webinar 28. mai kl 12.00, "Hvordan hjelpe våre hjelpere på intensiv i en krisesituasjon?", med bl.a. Hans Christian Vangberg fra AMA.


Skrevet av yrkeshygieniker Ann-Helen Olsen.

Tilbake til avdelingssiden.