DeMaskUs

Forskningsprosjekt
 
DeMaskUs er et tverrfaglig forskningsprosjekt som startet i juni 2015 og avsluttes i 2019. Prosjektet har vært finansiert av Norges Forskningsråd gjennom programmet NANO2021 sammen med Ferrolegeringsindustriens forskningsforening (FFF) og silisiumkarbidprodusentene Washington Mills AS og Saint Gobain.  Forskningsgruppa har bestått av prosessmetallurger fra SINTEF og NTNU, forskere fra Statens Arbeidsmiljøinstitutt og psykologer, arbeidsmedisinere, toksikologer og yrkeshygienikere fra Arbeids- og miljømedisinsk avdeling på Universitetssykehuset Nord-Norge og St. Olavs hospital. To PhD-kandidater, 1 MSc og en Post Doc. har vært tilknyttet prosjektet, hvorav 1 PhD-kandidat har vært tilknyttet UNN og UiT. 

Gruppebilde DeMaskUs
Gruppebilde DeMaskUs

DeMaskUs-prosjektet har hatt fokus på ultrafint støv i norsk smelteverksindustri. Støv, røyk og gass har lenge vært en kjent arbeidsmedisinsk og metallurgisk problemstilling i denne bransjen, og senere tids måleutstyr har gjort det mulig å kartlegge også den ultrafine fraksjonen av støvet. Ultrafine partikler (UFP) er partikler i nanostørrelse, og byr på helsemessige utfordringer på lik linje med tilvirkede nanomaterialer som en kjenner fra andre sammenhenger. Både partikkelfysikk, opptaksmekanismer og helsekonsekvenser skiller seg fra større partikler og UFP representerer derfor et annet risikobilde enn det man er vant til å forbinde med grovere støvpartikler. Det er derfor viktig å få mer kunnskap om UFP. Termiske prosesser på smelteverk generer UFP og var derfor fokus for DeMaskUs. 

Vi ønsket å finne ut mer om egenskaper ved ultrafine partikler, hvordan de dannes og effekt av støvreduserende tiltak, vi ønsket å undersøke om hjerneceller dyrket i laboratoriet tok skade av eksponering for UFP og vi ønsket å finne måter å forbedre bruken av åndedrettsvern for de som jobber i miljøer hvor eksponering for UFP er en risiko.


Prosjektet har vært delt i 3 arbeidspakker:

1: Dannelse av- og egenskaper ved ultrafine partikler. 

Denne arbeidspakken har vært styrt fra Sintef Industri og NTNU, Institutt for materialteknologi ved hhv Forsker Ida Kero og Professor Gabriella Tranell sammen med PhD-kandidat Yan Ma og MSc Franco Gates. 

Gjennom laboratorie-smelteforsøk kunne de dokumenteres at UFP dannes på ulik måte avhengig av legering, og at mengden UFP og utseende på partiklene som dannes avhenger av temperaturen i smelten. Typisk sett økte antallet partikler som ble dannet med økende temperatur. Det ble vist at produksjonsprosessen har stor betydning for hvilket støv som dannes, hvor mye og hva som er i støvet. I tillegg viste forsøk på å redusere støving at å bruke en vanngardin ved siden av smelten under utstøping hadde betydelig effekt på noen metaller, men det var store forskjeller mellom legeringene. Kort oppsummert viser funnene kompleksiteten i disse prosessene, og at et tiltak som fungerer på et smelteverk ikke nødvendigvis gir samme effekt på et annet. Skreddersydde løsninger må til, og dette krever god kunnskap og store ressurser. Arbeidet har resultert i flere publikasjoner, hvor de som er interesserte kan finne mer om dette. 

Gruppebilde WP1
Gruppebilde arbeidspakke 1

Noen av publikasjonene kan du finne nedenfor:


2. Helseeffekter av eksponering for UFP fra smelteverksindustrien: Effekter på hjerneceller

Denne arbeidspakken har vært styrt av Statens Arbeidsmiljøinstitutt, STAMI, ved forsker Shanbeh Zienolddiny og Post Doc Yke Arnoldussen i samarbeid med Vidar Skaug og Balazs Berlinger. 

At UFP er så små påvirker partiklenes bevegelser i luftstrømmer og i kroppen. Opptak er derfor sannsynligvis annerledes for UFP enn for større partikler. For eksempel er opptak til sentralnervesystemet via luktnerven er rapportert. Risiko for nevrologiske effekter har derfor vært et tema i smelteverksbransjen. 

For å undersøke mekanismene for effekten UFP kunne ha på hjernen, ble astrocytter eksponert for UFP fra smelteverk. Astrocyttene er viktige støtteceller i hjernen. De ble eksponert i opptil 72 timer for lave og høye konsentrasjoner av støv. Ved lave doser var det ingen signifikant effekt på dødelighet, DNA-skade eller inflammatoriske responser. Imidlertid ble biomarkøren amyloid precursor protein, som sees i sammenheng med nevrodegenerative sykdommer, aktivert og celle-cellekommunikasjonen forstyrret ved svært høye doser. Dette viser at sentrale funksjoner i cellene ser ut til å være robuste mot UFP i korttidsforsøk med lave doser, mens at ved urealistisk høye dosere kan støvet ha en effekt. Forebygging av eksponering er derfor viktig. 

Gruppebilde WP2
Gruppebilde arbeidspakke 2

Flere detaljer om disse forsøkene og de spennende resultatene kan finnes i disse publikasjonene:


3. Forbedret bruk av åndedrettsvern 

Dette arbeidet er det Arbeids- og miljømedisinsk avdeling på UNN som har styrt. Det har vært en tverrfaglig gruppe som har jobbet med denne problemstillingen: Toksikolog/yrkeshygieniker PhD Marit Nøst Hegseth (arbeidspakkeleder), Toksikolog/SYH PhD Solveig Føreland (tidligere på arbeidsmedisinsk avdeling på St.Olavs Hospital), PhD i psykologi Hans Christian Vangberg, Spesialist i Arbeidsmedisin Overlege Anna Aminoff og PhD-stipendiat Master i Psykologi Øystein Robertsen. I tillegg har Spesialist i Arbeids- og Organisasjonspsykologi Martin Øien Jenssen, Yrkeshygieniker PhD Marte Thomassen, Vit.ass Simen Oscar Bø Wie, Overlege Gerd Sissel Andorsen og LIS PhD Anje Höper bidratt i planlegging og gjennomføring av prosjektet. 

På 2000-tallet kom studier som viste at smelteverksarbeidere i Norge hadde økt risiko for å utvikle luftveissykdommer som astma, KOLS og lungekreft. Innsatsen fra bedriftene for å redusere eksponering ble følgende intensivert. I dag er støvnivåene på verkene betraktelig redusert, men det er likevel områder og arbeidsoppgaver hvor støvnivåene tidvis er potensielt helseskadelige. Vi har erfart at på tross av både kunnskap om eksponering og helseeffekter er det ikke alltid at åndedrettsvern blir brukt i situasjoner hvor maske bør brukes. Vi lurte på hvorfor det var slik, og om vi kunne gjøre noe med dette. 

Illustrasjon Smelteverksarbeider

Ved hjelp av spørreskjema ble ulike faktorer knyttet til maskebruk kartlagt. Omtrent 75% rapporterte at de ikke alltid brukte maske i påkrevde situasjoner, noe som viste et betydelig forbedringspotensial. 

Årsaken til at maske ikke alltid ble brukt er sammensatt og kan relateres til: 1) Egenskaper med maskene, 2) forhold i organisasjonen og 3) holdninger hos den enkelte bruker. Vi undersøkte om bruk av maske kunne være relatert til 1) egenskaper ved maskene, 2) forhold i organisasjonen og 3) holdningene til den enkelte bruker.

For å si noe om maskene som var i bruk var de best egnede, gjennomførte vi kvantitative masketetthetstester på smelteverksarbeidere. Vi testet 14 ulike maskemodeller som var i bruk på verkene. Hele 37% av de vi testet besto ikke testen med masken de brukte til vanlig. De har da brukt en maske som ikke beskyttet godt nok mot eksponeringen i jobbsammenheng. Det var stor variasjon mellom maskemodellene, noen modeller passet til mange og andre modeller passet til få. Noen personer passet alle maskene de prøvde mens andre passet ingen av de utvalgte modellene. Disse resultatene viste viktigheten av personlig tilpassing av verneutstyr. 

Illustrasjon tetthetstesting

Faktorer innad i organisasjonen påvirket også den enkeltes maskebruk: 1 av 6 oppga at de ikke alltid hadde maske tilgjengelig når de trengte det. Videre fant man en sammenheng mellom sikkerhetsklima og intensjon om å bruke maske; de som skåret høyt på sikkerhetsklima var også de med høyest intensjon om å bruke maske. Påvirkning fra arbeidskolleger var også en viktig faktor for å forutsi om maske ville bli brukt.

Holdninger til maskebruk hos hver enkelt var avgjørende for om maske ville bli brukt. For å forbedre maskebruken gjorde vi en intervensjon på 6 verk. Teorien bak intervensjonen var å påvirke holdninger og intensjon om bruk gjennom kunnskapsøkning. Resultatene viste at deltakelse i intervensjonen førte til økt intensjon om å bruke maske samt en forbedring i en rekke målte faktorer, og endringene holdt seg over tid. 

Gruppebilde WP3
Gruppebilde arbeidspakke 3




Kurset som ble brukt i intervensjon «Støv og Helse» er åpent tilgjengelig via disse lenkene:



Vi har sammenfattet kort en liste over råd og tips for å forbedre maskebruk, basert på funnene våre:

Maskebruk kan bedres gjennom å iverksette tiltak på flere nivåer:
  • Riktige masker må brukes. 
    • P3-filter mot støv, riktig gassfilter mot gass
    • Maskene må passe hver person. En godt tilpasset maske føles mer behagelig og gir trygghet om at masken gir god nok beskyttelse --> masketetthetsmåling
    • Vite begrensinger i maskenes funksjon (skjegg, filterlevetid, kommunikasjonsvansker mm)
    • Tilby motorassistert overtrykksmasker for de som vil/kan?
  • Organisasjonelle tiltak anbefales
    • Sørge for at maskene som anbefales gjennom tetthetstesting er tilgjengelig for de ansatte
    • Jobbe med sikkerhetsklima (de ansattes følelse av at bedriften tar deres sikkerhet på alvor)
    • Sørge for et kontinuerlig fokus på beskyttelsestiltak
  • Holdningsendringer hos hver enkelt kan bidra
    • Økt kunnskap om maske (tetthetstesting et nyttig verktøy)
    • Økt kunnskap om egen eksponering og tilhørende helserisiko (opplæring, informasjon fra målekampanjer, kurs)
    • Være oppmerksomme på (uformelle) ledere og deres rolle (jfr. effekten av subjective norms)


Illustrasjon åndedrettsvern


En kort film som illustrerer hovedfunnene i denne delen av prosjektet finnes her: 

Funnene våre er beskrevet mer detaljert i vitenskapelige publikasjoner, hvor noen er publiserte allerede og andre er underveis. 

Robertsen et al. "The efficacy of a knowledge based and cognitive intervention on Norwegian smelters…"(submitted) lenke kommer...
Robertsen et al. "Longitudinal effects of an intervention to increase use and attitudes towards respiratory…"(manuscript) lenke kommer...
Føreland et al.  "How do various respirator models fit the workers in the Norwegian smelting industry?”(submitted) lenke kommer...
Robertsen et al. "Predictors of RPE use in the Norwegian Smelter Industry", INFACON 2018 (PDF)


Vi oppdaterer denne siden fortløpende. Oppdatert informasjon, inkludert publikasjoner, finnes også på prosjektets side på Reserach Gate


Vi har også sammenfattet informasjon om DeMaskUs-prosjektet flere fagartikler:

Hvis dere lurer på noe er det bare å ta kontakt!

Logoer_DeMaskUs.jpg



Tilbake til avdelingssiden

Fant du det du lette etter?
(På grunn av personvernet kan du ikke sende personlig informasjon som din epostadresse, telefonnummer eller personnummer)