​

Ved Geriatrisk sengepost i Medisinsk klinikk i Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) var det å melde fra om fall en sentral del av arbeidshverdagen. Fall med skade får ofte alvorlige konsekvenser, og utgjør også store samfunnsøkonomiske kostnader. Tidligere målrettet arbeid med å redusere antall fall hadde ikke hatt ønsket effekt, så et teknologisk innovasjonsprosjekt ble etablert.

Vi startet med å registrere i alle fallene, gjennom hele døgnet, i en «Fallkalender»,

og vi fikk dermed en nullpunktsmåling og en referanse for å ha noe å sammenligne med når vi i neste omgang skulle vurdere gevinster og effekter. Vi kartla hva andre hadde gjort, hva som fantes av teknologi, og ble enige om våre funksjonelle og tekniske krav til teknologien. Vi hadde ikke mye ressurser eller finansiering, så det var naturlig å prøve ut eksisterende hyllevare, sier prosjektleder Tove Normann.

Tverrfaglig samarbeid

Pilotprosjektet ble gjennomført på to lokalisasjoner (Geriatrisk sengepost i UNN Tromsø og Medisinsk avdeling i UNN Narvik), og utprøvingen startet høsten 2019. Prosjektet valgte tre ulike teknologier for utprøving. Digitalt tilsyn ved bruk av RoomMate, som er en multisensor montert på veggen, og som blant annet registrerer bevegelse. Det vil si at de ansatte får varsel før pasienten faller, eksempelvis gjennom anonymiserte bilder fra rommene som sender varsler til smarttelefoner hos sykepleierne på vakt. Disse vil vise om pasienten reiser seg opp fra sengen, forlater sengen eller faller inne på rommet. I tillegg ble sengene utstyrt med sengematter som varsler dersom pasienten setter seg opp. Noen pasienter fikk også tilbud om vandrealarm, som varsler dersom pasienten forlater avdelingen. Sengemattene og vandrealarm ble integrert med eksisterende pasientvarslingssystem fra Ascom.

- Kommunehelsetjenesten i Norge er godt kjent med RoomMate, men så langt vi kjente til, hadde sykehusene lite erfaring med fallforebyggende teknologier, og systemet hadde ikke vært brukt i sykehusene tidligere. Den største problemstillingen i sykehus er at pasientene gjerne ikke har enerom, og ivaretakelse av personvern ble en utfordring på rom med flere pasienter. Vi har fire enerom og kun to RoomMate som vi måtte flytte mellom disse, og det var en lettelse da vi etter hvert fikk egne sensorer til alle enerommene, sier Inger-Lise Olsen Høgtun, seksjonssykepleier ved geriatrisk avdeling UNN.

Dette var det første prosjektet med velferdsteknologi og digitalt tilsyn i sykehus, og tverrfaglig samarbeid var essensielt for å få prosjektet i gang. Det var tekniske utfordringer og flere runder med avklaringer rundt personvern. Prosjektet har vært et pionerarbeid da dette er teknologi som i utgangspunktet ikke er laget for sykehus, men for sykehjem og hjemmetjeneste. Teknologien måtte testes og tilpasses i sengeposter med flersengsstuer, flyttbare senger, mye aktivitet på pasientrommene og stadige omrokkeringer på pasienter og rom.

- Vi hadde fire superbrukere, tre sykepleiere og én helsefagarbeider på avdelingen. Ledelsesinvolvering, godt tverrfaglig samarbeid, god informasjon og opplæring har vært nøkkelfaktorer for å få dette til, sier Normann.

Stor forbedring

Våren 2020 var prøvedriften over og effekten var tydelig for alle. Fra 34 fall hvorav 18 med skade over en periode på tre måneder før prosjektet startet, til 9 fall hvorav 7 med skade. Styringsgruppen var klar i sin tilbakemelding: Dette må implementeres, vi har ikke råd til å la være. En suksessfaktor for å få implementert prosjektet var samarbeidet med teknisk avdeling, og det at vi skrev en avtale om videre drift. Den tekniske forvaltningen skjer nå i samarbeid med leverandøren. Prosjektet har latt seg gjennomføre takket være god hjelp fra teknisk drift ved UNN, sier Høgtun.

Tryggere arbeidshverdag

I dag er alle sengene utstyrt med sengematter, og RoomMate er etablert på alle enerom.

​

​- Vi presenterte prosjektet på den regionale pasientsikkerhetskonferansen i 2020, og fikk mange henvendelser fra andre avdelinger i UNN, men også fra andre sykehus. Etter hvert har det kommet henvendelser fra sykehus i hele landet som ønsker å prøve det samme. En annen viktig effekt vi ser er at de ansatte sier de føler seg tryggere på jobb. De får brukt tiden sin mer effektivt ved at teknologien gir tidlig varsel dersom pasienten av ulike årsaker ikke ringer på etter hjelp, sier Normann.
​

Selv om mye er på plass, jobbes det med å videreutvikle løsningene.

- Våre pasienter trenger mye hjelp, og teknologien er en god støtte. Vi ser muligheter for å utvikle dette, for vi ser jo egentlig bare starten på velferdsteknologien og vi ønsker å ha en tydelig rolle i dette. Det blir ikke mindre geriatri i sykehusene i årene som kommer, så dersom vi som brukere får være med å utvikle de gode løsningene har vi kommet langt, sier Høgtun.

​Nasjonal rapport for forskning og innovaskjon 2021​