Har vi endret måten vi jobber på under koronautbruddet, og vil det vare?

UNN-direktøren ville kartlegge endringer som skjedde i perioden etter at koronapandemien nådde oss. Hva besto endringer i, og hvilke konsekvenser har de fått? Jobber vi på nye måter?

«Det viktigste med store kriser er ikke nødvendigvis at de skaper noe helt nytt. Langt oftere akselererer store kriser utviklingstrekk som var der før krisen» sier Jonas Gahr Støre i et intervju med Aftenposten 2. mai. Han har rett i at kriser setter fart på endringsarbeid, og at kriser dermed gir muligheter for å jobbe på nye måter, også i sykehus. Men hva består disse endringene i? Er alle til det gode for pasienter og ansatte? Og vil de vare også i «den nye normalen»?

Kortfattet spørreundersøkelse


UNNs administrerende direktør, Anita Schumacher, inviterte alle ansatte til å delta i en kortfattet spørreundersøkelse som kunne gi svar på noen av disse spørsmålene. Vi ønsker å vite mer om hvilke endringer de ansatte var berørt av, og hvorvidt disse var betraktet som varige forbedringer eller midlertidige tiltak. Hadde disse endringene påvirket arbeidsmiljø og pasientsikkerhet, og i så fall, i positiv eller negativ retning? I tillegg spurte vi om samarbeidet, innad og på tvers, hadde styrket seg. Medarbeiderne ble også gitt en anledning til å si noe om ledelsens håndtering av krisen. Alt dette kunne vi lære av og bruke i forbedringsarbeidet ved UNN.  

-  UNN måtte balansere covid-beredskap og ordinær drift i lang tid framover. En egen covid-linje i akuttmottak, avklaringspost, intensivkapasitet og prøvetakingsenhet måtte bemannes slik at de hadde den nødvendige kapasitet. I tillegg skulle vi håndtere elektiv aktivitet, og et betydelig etterslep innen polikliniske konsultasjoner. Vi måtte ha planer, sikre opplæringen og vi måtte leve med en usikkerhete over tid, sa Anita Schumacher.


Denne balansen mellom økt beredskap og ordinær drift kalles ofte «den nye normalen». For å sikre et fortsatt godt arbeidsmiljø, pasientsikkerhet og kvalitet på tjenesten må vi ta lærdom av de erfaringer vi har gjort så langt. Denne kartleggingen bidro til innsikt i endringer som var gjort, den påvirkning de hadde på arbeidsmiljø og kvalitet, samt gav råd om hvilke nye arbeidsmåter som kunne bidra til bærekraftig drift også framover.
Spørreundersøkelsen var en viktig del av en større kartlegging bestående av:
  • En tidslinje som beskrev beslutningslinjer og -prosesser i perioden.
  • Spørreundersøkelser.
  • Lovverk, reguleringer og forskrifter ifmb Covid 19 sin påvirkning på fravær, overtid, innleie.
  • Nye organisasjonsenheter, arbeidsformer og oppgaveglidning som fulgte i kjølvannet

Det grunnleggende målet for kartleggingen var å kunne dokumentere og lære av de erfaringer vi gjorde oss, slik at endringer som er forbedringer kan styrkes og bidra til et robust UNN. I forlengelsen av å beskrive hva disse endringene består i, kan vi, på litt lengre sikt også studere hvor disse endringene er initiert, hvordan de ble gjort, og analysere hva som fester seg og hva som «går over», sett i relasjon til effektfulle endringer.

Forskningsgruppe innen organisasjon og ledelse, Institutt for samfunnsvitenskap ved UiT, bidro i dette arbeidet. 
Les også: Hvordan lære bedre av hverandre? 
(blogginnlegg fra psykologispesialist Else-Marie Molund)


Fant du det du lette etter?