Har vi endret måten vi jobber på under koronautbruddet, og vil det vare?

UNN-direktøren vil kartlegge endringer som har skjedd i perioden etter at koronapandemien nådde oss. Hva består endringer i, og hvilke konsekvenser har de fått? Jobber vi på nye måter? 

 
«Det viktigste med store kriser er ikke nødvendigvis at de skaper noe helt nytt. Langt oftere akselererer store kriser utviklingstrekk som var der før krisen» sier Jonas Gahr Støre i et intervju med Aftenposten 2. mai. Han har rett i at kriser setter fart på endringsarbeid, og at kriser dermed gir muligheter for å jobbe på nye måter, også i sykehus. Men hva består disse endringene i? Er alle til det gode for pasienter og ansatte? Og vil de vare også i «den nye normalen»?

Kortfattet spørreundersøkelse


UNNs administrerende direktør, Anita Schumacher, inviterer nå alle ansatte til å delta i en kortfattet spørreundersøkelse som kan gi svar på noen av disse spørsmålene. Vi ønsker å vite mer om hvilke endringer de ansatte er berørt av, og hvorvidt disse betraktes som varige forbedringer eller midlertidige tiltak. Har disse endringene påvirket arbeidsmiljø og pasientsikkerhet, og i så fall, i positiv eller negativ retning? I tillegg spør vi om samarbeidet, innad og på tvers, har styrket seg. Medarbeiderne gis også en anledning til å si noe om ledelsens håndtering av krisen. Alt dette kan vi lære av og bruke i forbedringsarbeidet ved UNN. 

- UNN må balansere covid-beredskap og ordinær drift i lang tid framover. En egen covid-linje i akuttmottak, avklaringspost, intensivkapasitet og prøvetakingsenhet må bemannes slik at de har den nødvendige kapasitet. I tillegg skal vi håndtere elektiv aktivitet, og et betydelig etterslep innen polikliniske konsultasjoner. Vi må ha planer, sikre opplæringen og vi må leve med denne usikkerheten over tid, sier Anita Schumacher. 

Denne balansen mellom økt beredskap og ordinær drift kalles ofte «den nye normalen». For å sikre et fortsatt godt arbeidsmiljø, pasientsikkerhet og kvalitet på tjenesten må vi ta lærdom av de erfaringer vi har gjort så langt. Denne kartleggingen vil bidra til innsikt i endringer som er gjort, den påvirkning de har hatt på arbeidsmiljø og kvalitet, samt gi råd om hvilke nye arbeidsmåter som kan bidra til bærekraftig drift også framover. 

Spørreundersøkelsen er en viktig del av en større kartlegging bestående av: 
  • En tidslinje som beskriver beslutningslinjer og -prosesser i perioden.
  • Spørreundersøkelser.
  • Lovverk, reguleringer og forskrifter ifmb Covid 19 sin påvirkning på fravær, overtid, innleie.
  • Nye organisasjonsenheter, arbeidsformer og oppgaveglidning som har fulgt i kjølvannet

Det grunnleggende målet for kartleggingen er å kunne dokumentere og lære av de erfaringer vi har gjort oss, slik at endringer som er forbedringer kan styrkes og bidra til et robust UNN. I forlengelsen av å beskrive hva disse endringene består i, kan vi, på litt lengre sikt også studere hvor disse endringene er initiert, hvordan de ble gjort, og analysere hva som fester seg og hva som «går over», sett i relasjon til effektfulle endringer.

Distribueres på e-post


Forskningsgruppe innen organisasjon og ledelse, Institutt for samfunnsvitenskap ved UiT, bidrar i dette arbeidet. 

- Jeg vil oppfordre alle medarbeidere som kan, til å svare på denne undersøkelsen. Jo flere som bidrar, desto breiere innsikt får vi i hva som fungerer godt i den utfordrende situasjonen vi skal stå i, også en god stund videre, sier direktøren.

Undersøkelsen distribueres på e-post til alle ansatte onsdag 20. mai, og tar om lag fem minutter å svare på. Respondentene anonymiseres, og data lagres forsvarlig etter personvernombudets  anmodning. Svarfrist er satt til 3. juni.

Les også: Hvordan lære bedre av hverandre? 
(blogginnlegg fra psykologispesialist Else-Marie Molund)


Fant du det du lette etter?