Folkemøte i Tromsø om reaktordrevne fartøyer

Grøtsund havn ved Tønsnes i Tromsø er valgt som havn for anløp av allierte, reaktordrevne fartøyer. Mandag 3. mai kl. 18.00 blir det folkemøte med informasjon til innbyggerne i Tromsø, Karlsøy, Lyngen og Skjervøy kommuner om saken.

Det er Forsvarsdepartementet som inviterer til folkemøtet i samarbeid med regionale
Grøtsund havn ved Tønsnes i Tromsø er valgt som havn for anløp av allierte, reaktordrevne fartøyer.  Foto: Kjetil Robertsen.

Grøtsund havn ved Tønsnes i Tromsø er valgt som havn for anløp av allierte, reaktordrevne fartøyer. Foto: Kjetil Robertsen.

aktører.

Formålet med folkemøtet er å gi informasjon til innbyggerne om anløp med reaktordrevne fartøyer, og at innbyggere kan stille spørsmål til panelet for å få svar på det de lurer på.

Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) har to representanter i panelet som skal svare på spørsmål fra befolkningen under møtet. Det er viseadministrerende direktør, Marit Lind og avdelingsoverlege i ambulanseavdelingen, Lars-Jøran Andersson. De skal kun svare på spørsmål om UNNs beredskap (Lind) og medisinske spørsmål knyttet til ivaretakelse av pasienter og ansatte i UNN.
 

Program

Under folkemøtet blir det innledninger fra forsvarsminister Frank Bakke-Jensen og representanter fra Statsforvalteren i Troms og Finnmark, Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA), Tromsø kommune og Forsvaret. Deretter blir det anledning til å stille spørsmål til panelet.

Av smittevernhensyn blir folkemøtet i hovedsak digitalt, men det legges også til rette for noe fysisk deltakelse.

Delta fysisk (personlig oppmøte)


Du kan følge folkemøtet fra konferanserom på to hoteller i Tromsø; Clarion Hotel The Edge og Scandic Ishavshotell.

Av smittevernhensyn er det et begrenset antall seter tilgjengelig. Om du ønsker å delta fysisk, må du derfor melde deg på ved å sende e-post til servicetorget@tromso.kommune.no innen 3. mai klokken 9.

Oppgi navn og telefonnummer ved påmelding.

Dersom det fortsatt er ledige seter etter at påmeldingsfristen er utløpt, åpnes det for påmelding i døra også. Oppmøte for ikke-forhåndspåmeldte er 15 minutter før møtestart.  Vi gjør oppmerksom på at forhåndspåmeldte har prioritert plass.

Det vil bli satt opp busstransport for deltakere fra Tønsvika til møtet. Avgang 16.30 fra Skittenelv. Retur fra sentrum ca. 20.30. Oppgi i påmeldingen om du ønsker busstransport.

Dersom du tar deg til et av folkemøtelokalene ved egen transport: Møt opp ved inngangen 40-60 minutter før møtestart.

Det er nummererte sitteplasser i møtelokalene. Du vil få utdelt et setenummer for hvor du skal sitte. Nummeret får du oppgitt enten ved påmelding eller ved ankomst i møtelokalet. Det er viktig at du sitter på din nummererte plass i salen.

Det er av smittevernhensyn dessverre ikke kaffe- eller tetilbud i folkemøtelokalene, verken ved ankomst eller mens møtet pågår. Det plasseres imidlertid vannflaske og én-gangs-munnbind på hver sitteplass.

Delta digitalt


Du kan også følge folkemøtet på nett, altså gjerne hjemmefra i din egen stue. Mer informasjon om hvordan kommer senere.

De som skal følge sendingen digitalt kan sende inn spørsmål på forhånd til SFTFgrotsund@statsforvalteren.no

Frist for innsending av spørsmål: 2. mai klokken 12:00.

Møteleder vil stille skriftlig innsendte spørsmål til panelet under møtet så langt det er tid.

Om å stille spørsmål


Fordi møtet gjennomføres som en kombinasjon av fysisk og digitalt møte, gir det noen tekniske begrensninger knyttet til muligheten for å stille spørsmål direkte i møtet.

Man kan i utgangspunktet bare stille spørsmål til paneldeltakerne dersom man møter fysisk på et av hotellene eller sender inn spørsmål på forhånd. 

Man kan stille spørsmål i feeden i den digitale delen av møtet. Dersom det er rom for det, vil spørsmål herfra bli stilt av møteleder til paneldeltakerne i møtet. Om det ikke blir tid til dette vil spørsmål som stilles i den digitale feeden så langt det er mulig bli besvart i ettertid og publisert på blant annet Tromsø kommunes nettside i løpet av de påfølgende dagene.

For pressen

Det vil bli lagt opp til at paneldeltakerne er tilgjengelige for spørsmål fra presse etter møtet. Se særskilt informasjon for pressen her: Presseinvitasjon: Folkemøte om reaktordrevne fartøyer til havn i Tromsø – Regjeringen.no  

Mer informasjon:

Ofte stilte spørsmål og svar

Beredskapen ved UNN

Svarene er utformet av klinikksjef i Akuttmedisinsk klinikk i UNN, Jon Mathisen.

Hvordan har UNN forberedt seg til en ulykke med en reaktordrevet ubåt i nærheten av Tromsø?


UNNs beredskapsledelse har deltatt i møter med relevante samarbeidspartnere i Tromsø for å samkjøre planer og få mer kunnskap om det aktuelle skadepotensialet ved en hendelse.
I tillegg har UNN gjennomgått eget planverk, også for mindre ulykker med stråling. Det innebærer blant annet gjennomgang av forhåndslagret materiell, oppdatering av tiltakskort for varsling, kriseledelse, mottak av pasienter og prehospital innsats.

Hva ser UNN på som den største trussel ved en ulykke/hendelse med en reaktordrevet ubåt i nærheten av Tromsø?


UNN har fått forsikringer om at en ulykke med en reaktordrevet ubåt ikke vil utgjøre en umiddelbar strålefare for andre enn de som er om bord eller nær ubåten. En hendelse som også medfører radioaktivt nedfall og utslipp til luft vil i første omgang ramme sykehusdriften ved at ventilasjonen må stenges ned.  Dernest vil det bli vanskelig å få kritisk helsepersonell på jobb hvis det ikke er mulig/ønskelig å oppholde seg utendørs.  

Har dere planer for å evakuere sykehuset i Breivika hvis det skulle bli behov for det?


Nei. UNN har ingen planer om å stenge eller evakuere sykehuset i Breivika. Men det er lagt planer for å redusere eller stenge ned planlagt drift (ikke øyeblikkelig hjelp).

Hva er hovedinnholdet i UNNs beredskapsplaner knyttet til en hendelse?


Varsling, kriseledelse, kommunikasjon, prehospital innsats, mottak og behandling av skadde, samt opprettholdelse av øvrig drift.

Har dere utstyr og personell nok til å kunne behandle mennesker som utsettes for radioaktiv stråling?


UNN har tilstrekkelig beskyttelsesutstyr for å kunne inngå i innsats ved rensestasjon i trygg avstand til strålekilde. Vi har også mulighet for å «vaske» personer som kommer direkte til mottak.

Har dere en spesialavdeling hvor pasienter som er utsatt for radioaktiv stråling blir tatt hånd om, eller blandes disse pasientene med andre pasienter?


Når en pasient som har vært utsatt for radioaktiv stråling, har fått fjernet alle klær og er «vasket», kan pasienten i prinsippet behandles som en ordinær pasient ved alle avdelinger. I denne sammenheng vil vi nok samle pasienter som har vært utsatt for en hendelse med radioaktiv stråling. Svært få sykehus har erfaring med akutt strålesyndrom. Vi vil måtte innhente hjelp både nasjonalt og internasjonalt.

Hva er det verste som kan skje, sett fra UNNs ståsted, hvis mange mennesker blir utsatt for helsefarlig, radioaktiv stråling fra en ubåt?

Det verst tenkelige for UNN og for befolkningen må være at UNN i tiden etter en større ulykke likevel må stenge ned hele virksomheten. Det er svært liten risiko for at det skal skje.

Vil en større ulykke med en reaktordrevet ubåt ramme den vanlige driften på UNN? Eventuelt hvordan?

Mottak av et større antall pasienter fra atomubåten vil være en kapasitetsutfordring på kort sikt. Dersom det innføres «inneråd» vil det innebære at regionpasienter må sendes til andre sykehus.
 

Medisinske forhold

Svarene er utformet av avdelingsoverlege ved ambulanseavdelingen i UNN, Lars- Jøran Andersson.

Hvordan behandles pasienter som har vært utsatt for skadelige radioaktiv stråling?

Først må pasientene fjernes fra kilden til radioaktiv stråling. De må dekontamineres. Det innebærer at klær fjernes og at de vaskes med såpe og vann. Dersom de har fått høye doser kan de få akutt strålesyndrom. Ved akutt strålesyndrom kan pasienten få svikt i flere organer og det blir gitt organstøttende behandling. Disse pasientene blir behandlet på intensivavdeling. 

Hvor stor strålingsdose må man utsettes for - hvis det skal være helseskadelig?

Dersom man utsettes for små stråledoser kan det gi økt risiko for kreft.
Dersom man utsettes for store doser kan man få akutt strålesyndrom.
Hvor helseskadelig det er, avhenger av hva slags type radioaktiv stråling man har vært utsatt for, hvor nær strålingskilden man har vært og hvor lenge man har vært i nærheten det radioaktive materialet. 

Hvilke skader får en pasient som blir utsatt for store strålingsdoser?

Hele kroppen skades. Første fase er med kvalme, oppkast hodepine og feber. Etter dette kan det være en fase uten symptomer før man får organsvikt. Det første organet som svikter vil ofte være benmargen. Det betyr at pasienter kan få blødninger og vil være utsatt for infeksjoner. Deretter kan man få symptomer fra mage-tarm, hjerte, hjerne og lunger.

Vil en person utsatt for stråling kunne være en strålefare for andre, f.eks pårørende eller innsatspersonell?

Bare dersom personen har radioaktivt materiale på seg, for eksempel radioaktivt støv. En pasient som er bestrålt utgjør ingen strålefare for andre.

Er det farlig å transportere personer som har fått store strålingsdoser til UNN?

Dersom vi fjerner klær og vasker pasientene med såpe og vann kan transport foregå som normalt.

Har dere god nok kompetanse på UNN til å kunne behandle pasienter som er utsatt for store strålingsdoser?

Disse pasientene vil ha behov for organstøttende behandling, altså intensivbehandling som UNN har god kompetanse på. Det er veldig få i Norge som har erfaring med akutt strålesyndrom. Dersom det oppstår en situasjon der vi får inn pasienter som er utsatt for store stråledoser er det naturlig at vi innhenter råd fra nasjonale og internasjonale eksperter.

 Hvilket personell fra UNN er opplært til innsats på skadested?

Vi har et team bestående av paramedisiner, spesialsykepleier og anestesilege som har spesialkompetanse på hendelser med farlige stoffer (CBRNE-hendelser.) Dette teamet er klar til å rykke ut.

 Har personellet fra UNN tilstrekkelig beskyttelsesutstyr?

 Vi har drakter som vil beskytte oss mot de fleste typer av radioaktiv stråling.