Praktisk palliasjon

Nyttige verktøy og skjema for deg som jobber med alvorlig syke og døende og deres pårørende.




Sympt​omkar​tlegging

ESAS-r

Edmonton Symptom Assement System (ESAS-r) er anbefalt som standard kartleggingsverktøy for pasienter som får lindrende behandling. Skjemaet brukes i kommunehelsetjenesten og på sykehus. ESAS-r inneholder de vanligste symptomene og plagene kreftpasienter ofte opplever. Pasientens egen vurdering av plagene er viktig for å kunne gi best mulig behandling og pleie.



Sekundær observasjonsskjema

Dersom pasienten ikke kan fylle ut skjema eller medvirke til intervju kansekundær observasjonsskjema benyttes.


Personer med demens

Det er utviklet eget kartleggingsverktøy for smertekartlegging av personer med demens


"Lindrende skrin"

"Lindrende skrin" er medikamentskrin for symptomlindring i livets sluttfase for voksne. Hensikten er å ha tilgang på viktige medikamenter til å lindre de vanligste symptomene som kan oppstå i livets sluttfase.

Medikamentskrin for barn, Helse Bergen 

Prosedyrer

Kontinuerlig subcutan medikamenttilførsel:
Dette punktet er under revidering.

Medikamentene må kunne administreres subcutant, dvs. ikke gi lokal irritasjon, og medikamentene må ikke forårsake utfellinger.

CADD-Legacy

Produsent av CADD pumper har egen opplæringsvideo på nett. Den viser teknisk bruk og fylling av kassett.
http://www.smiths-medical.com/education-resources/videos/index.html
http://www.smiths-medical.com/brands/cadd/

Graseby MS26
Hastighet/døgn. Sprøyter med luer-lock 2-35 ml anvendes. Infusjonssett med slange og butterfly brukes til.
Graseby. Bruk av subcutan «smertepumpe» PDF
Graseby. Brukermanual engelsk PDF


Prosedyre for tunnelert epidural- eller spinalkateter:
Kunnskapsbasert fagprosedyre om håndtering av spinal (intratekal)- og epiduralkateter til smertebehandling av palliative pasienter. Prosedyren er utarbeidet av en tverrfaglig arbeidsgruppe fra Haraldsplass Diakonale Sykehus og Haukeland universitetssjukehus. Det er utarbeidet videoer til prosedyren. 

Prosedyren og videosnuttene finner du på hjemmesiden til Kompetansesenter i lindrande behandling.



PleurX™ dren – for tapping av pleuravæske og ascites:

Ernæring

Personer med kreft eller annen alvorlig livstruende sykdom er i særlig risiko for å utvikle underernæring. For å forebygge eller bremse vekttap hos pasientene er det viktig å tidlig vurdere grad av ernæringsmessig risiko og sette i gang optimale ernæringstiltak tilpasset pasientens totale situasjon. Dokumentasjon av ernæringsstatus, tiltak og videreformidling av denne dokumentasjonen til neste omsorgsnivå, er viktige elementer i god ernæringspraksis.

Les mer om ernæring

Lindrende behandling i livets sluttfase

Når døden nærmer seg, ser en ofte en del typiske endringer hos pasienten:

  • økt søvnbehov
  • tiltagende fysisk svekkelse, økende behov for sengeleie
  • avtagende interesse for omgivelsene, mindre respons til de nærmeste
  • svekket orienteringsevne, ofte periodevis forvirring
  • tiltagende redusert interesse for å ta til seg mat og drikke
  • problemer med å ta tabletter
Tiltaksplan for ivaretakelse av den døende

En tiltaksplan for døende pasienter bør inneholde følgende delmål (3-4):

  • Pasient og pårørende er forberedt på at pasienten er døende og forstår innholdet i tiltaksplanen.
  • Seponering av uhensiktsmessig behandling
  • Optimal lindring av plagsomme symptomer
  • Pasientens eksistensielle og åndelige behov er ivaretatt
  • Pårørende er inkludert og ivaretatt

Planen bør også inneholde klare retningslinjer i forhold til forventet utvikling og mulige komplikasjoner.

Ref.: Nasjonalt handlingsprogram for palliasjon i kreftomsorgen (2015) s.35-36

Livets siste dager - Plan for lindring i livets sluttfase er eksempel på en slik tiltaksplan.

Livets siste dager er en videreutvikling av Liverpool Care Pathway (LCP), tilpasset for bruk i Norge. Kompetansesenter i lindrande behandling, Helse Vest har nasjonalt koordineringsansvar for Livets siste dager.


Pårørende

Pårørende er ofte pasientens viktigste støtte og de har behov for informasjon om sykdommen, behandlingen og forventet utvikling. Mange pårørende utøver betydelige ansvars- og omsorgsoppgaver overfor sine nærmeste og utgjør på denne måten en sentral del av vårt samfunns totale omsorgsressurs.

Pårørende

Barn som pårørende




Fant du det du lette etter?
(På grunn av personvernet kan du ikke sende personlig informasjon som din epostadresse, telefonnummer eller personnummer)