Ernæring

Regional kompetansetjeneste for lindrende behandling (Lindring i nord)

Personer med kreft eller annen alvorlig livstruende sykdom er i særlig risiko for å utvikle underernæring. For å forebygge eller bremse vekttap hos pasientene er det viktig å tidlig vurdere grad av ernæringsmessig risiko og sette i gang optimale ernæringstiltak tilpasset pasientens totale situasjon. Dokumentasjon av ernæringsstatus, tiltak og videreformidling av denne dokumentasjonen til neste omsorgsnivå, er viktige elementer i god ernæringspraksis.

Les nasjonale anbefalinger for god ernæringspraksis i kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten:

Les spesifikke anbefalinger om ernæring for pasienter i palliativ fase:

Å vurdere ernæringsmessig risiko

Ved alvorlig sykdom kan en rekke forhold påvirke ernæringsstatusen negativt. Dette kan på sikt føre til vekttap. Både selve sykdommen og behandlingen kan påvirke matlysten, samtidig som ernæringsbehovet øker. Andre årsaker til vekttap kan være kvalme, forstoppelse, diaré, munntørrhet, smaksendringer samt komorbiditet.

Ernæringsscreening
Når man vurderer pasientens ernæringsstatus ser man etter noe som ikke nødvendigvis er synlig, derfor er bør det tas i bruk verktøy for å kartlegge. En effektiv og enkel måte å følge vektutviklingen til pasienter på er å veie pasientene regelmessig.

Definisjonen av alvorlig vekttap:
  • Over 2 % vekttap på en uke
  • Over 5 % vekttap på en måned
  • Over 7 % vekttap på 3 måneder
  • Over 10 % vekttap på 6 måneder

Verktøy for å vurdere ernæringsmessig risiko
NRS2002 er anbefalt brukt på sykehus, men kan også brukes i kommunehelsetjenesten.
MNA
 «MUST»

Å gi pasienter i ernæringsmessig risiko målrettet ernæringsbehandling

Det viktigste tiltak for utvikling av vekttap er forebygging. Vekttap kan påvirke pasientens allmenntilstand betraktelig og gi økt risiko for infeksjoner, som igjen kan redusere kroppens evne til å tåle behandling. Ut over dette kan vekttap påvirke pasientens livskvalitet negativt. For å forebygge ytterligere vekttap bør tiltak igangsettes så tidlig som mulig. Når man igangsetter tiltak, bør det samtidig kostregistreres for å vurdere effekten av tiltakene. 

Tiltak
Se Del 6, Individrettede tiltak i Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring.

Ernæringstrappen 

Dokumentasjon og formidling til annet omsorgsledd

Kartlegging, funn og behandling av ernæringsstatusen til pasientene er relevante og nødvendige opplysninger om helsehjelpen, og skal derfor dokumenteres, jf. Helsepersonelloven § 39 og 40.  Dokumentasjonen skal implementeres i gjeldende dokumentasjonssystemer slik at opplysningene er lett tilgjengelige, og videreføres når pasienten overføres til neste omsorgsledd.

Forslag til ernæringsplan som skal følge epikrise og sykepleiesammenfatning/PLO til pasienter med ernæringsmessig risiko:

Kakeksi

Begrepet kakeksi har sin opprinnelse fra ordene Kakos=dårlig og hexis=tilstand. Kakeksi er et komplekst metabolsk syndrom assosiert med underliggende sykdom og preget av ufrivillig vekttap. Kakeksi fører ofte til tap av muskelmasse med eller uten tap av fettmasse, samt nedsatt funksjon og redusert appetitt. Kakeksi sees ofte hos de med avansert kreftsykdom, men forekommer også ved andre sykdommer som kols, hjertesvikt, nyresvikt og ALS. Ved kartlegging av ernæringsstatus bør det tas stilling til grad av kakeksi.

Les om mer om kakesi:

Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av pancreaskreft

Definition and classification of cancer cachexia: an international consensus

UpToDate. Palliative care: Assessment and management of anorexia and cachexia

Informasjonsbrosjyre til pasienter og pårørende om kakeksi

Om kakeksi Norsk legemiddelhåndbok

Væske og ernæring i livets sluttfase

Når døden nærmer seg, vil som regel interessen for mat og drikke svekkes. I denne fasen vil fokuset være best mulig lindring og velvære. Spørsmål angående væske og ernæring i livets sluttfase kan være følelsesladet for familien. Fortløpende informasjon om at ernæringsbehovet endrer seg etter hvert som sykdommen progredierer kan bidra til at de lettere forstår og aksepterer at behovet for mat og drikke endrer seg mot livets sluttfase.

Les mer om væske og ernæring i livets sluttfase:

Nasjonale faglige råd for lindrende behandling i livets sluttfase 

Kontakt klinisk ernæringsfysiolog i ditt område:




Fant du det du lette etter?