Utbrudd med OXA-244 karbapenemase-produserende E. coli rundt Bergen
Fra slutten av juli til begynnelsen av september 2020 er det påvist OXA-244 karbapenemase-produserende E. coli fra seks pasienter ved de mikrobiologiske laboratoriene i Haugesund og Bergen.
Det er snakk om fire funn fra kliniske prøver fra fire forskjellige avdelinger på sykehusene, samt to funn i etterfølgende screeningprøver ved én post ved Haukeland Universitetssjukehus. Øvrig screening (en til to runder avhengig av om pasienten har vært poliklinisk eller inneliggende) ved poster og avdelinger ved Haukeland og i Haugesund har vært negative.
Helgenomsekvensering av stammene er utført ved laboratoriet på Haukeland, data er analysert i Bergen og ved K-res i Tromsø. Resultatene av dette har vist at disse stammene er så nært beslektet (samme kjernegenom MLST-profil) at de må anses å ha et felles opphav. En eventuell smittevei er klart for de tre siste tilfellene (har delt rom på sykehuset), mens det ikke er noen klar epidemiologisk link med de øvrige.
Det er tidligere i år beskrevet en økning av E. coli med OXA-244 i Europa, spesielt i Tyskland. Se for øvrig nyhetsbrev fra K-res fra 25.02.2020
Stammene som er funnet i Bergen og Haugesund er E. coli sekvenstype 38, med OXA-244 (OXA-48-variant / ESBLCARBA) og CTX-M-27 (ESBLA). De har også gener som gir resistens mot trimetoprim-sulfametoxazol og streptomycin, men er følsomme for ciprofloxacin, øvrige aminoglykosider, og nitrofurantoin. S/I/R kategorisering for meropenem har vært S eller I (21-23 mm). Stammene vokser godt på våre screeningmedier (både ESBLA- og ESBLCARBA-kromogene skåler), og vil fanges opp ved lappediffusjon med meropenem der man benytter screeningbrytningspunktet.
Dog vil vi gjøre laboratoriene oppmerksom på at isolater med OXA-244 ikke alltid oppfyller NordicAST algoritmen for fenotypisk påvisning av OXA-48. Isolatene viste som forventet ingen synergi mellom meropenem og β-laktamase inhibitorene borsyre, kloksacillin og dipikolinsyre, men mangel på høygradig temocillinresistens (MIC >128 mg/L, sonediameter <12 mm) ble observert hos noen isolater.
Den diagnostiske utfordringen viser viktigheten av å benytte både fenotypiske og genotypiske tester for påvisning av karbapenemaser og at aktuelle isolater sendes til referanselaboratorium for undersøkelse i henhold til gjeldende kriterier.